Mamma gir meg brosyjrer om rusrehabilitering og jeg bruker ikke dop

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen jente som ikke bor hjemme. Som de aller fleste i min generasjon har jeg prøvd forskjellige rusmidler i tenårene, og blandt enkelte mennesker kanskje skrytt på meg litt mer enn hva som har vært sant. Jeg mistenker at noen av disse har hatt onde hensikter og sagt videre til min mor at jeg bruker dop fortsatt, for i det siste har hun HVER gang hun har vært på besøk hos meg (ca 2 ganger i mnd) lagt igjen brosjyrer om rus problemer og rus rehabilitering. Jeg har ikke sett på brosjyrene før nå og trodd at det har vært noe annet, og sitter med en sjokkert og veldig vond følelse. Tror hun virkelig at jeg har et rusproblem? Jeg har ikke et rusproblem, men vært åpen med min bror om at jeg har røyket hasj i deprimerte perioder av livet. Selv har jeg fått høre av andre at han har prøvd langt værre ting selv, så jeg tror ikke det er han som har sagt noe videre til mamma.

Mamma er en veldig mistenksom og paranoid person, hun har alltid lett etter ting å "ta oss" på, og jeg har merket at hun nistirrer meg i øynene mens hun står 10 cm fra meg , som er veldig ubehagelig og oppleves nesten truende.
Bør jeg late som ingenting, at jeg ikke har sett brosjyrene, eller bør jeg spørre hun direkte om hvorfor i all verden hun mener jeg har behov for å søke hjelp på sånne steder? Jeg syns det er veldig støtene, men samtidig har jeg sterk angst og føler meg mistenkeliggjort i alt jeg gjør , så jeg frykter at om jeg blir sint at hun kanskje får sterkere mistanke?! Min angstparanoia kan muligens oppfattes som rusparanoia, jeg vet ikke. Men en gang vi var på Mc Donalds og vi begge puttet salt og pepper poser i lommene, var det noen andre som lo, jeg holdt på å besvime av angst og måtte se febrilsk og dømmende rundt meg og spørre mamma om hun trodde de lo av oss. Da også stelte hun seg brått HELT oppi ansiktet mitt for å prøve å studere pupillene mine eller noe. Jeg syns det er helt forferdelig at hun tror at jeg har et rusproblem og ikke tør å spørre meg rett ut om det om hun har så stor mistanke som hun tydeligvis har når hun mener jeg bør søke meg inn på rehab! Og enda værre at jeg ikke vet om jeg tør å snakke med hun om det og hva jeg isåfall kan si for at hun skal tro på meg siden hun tydeligvis allerede har dømt meg. Råd????!!
 

Anonymkode: 4bd56...81d

[minister-mio]

Dere bør snakke sammen. Spør om hun mistenker rus og forsikre henne om at du ikke bruker.

tror hun deg ikke får det være hennes problem 

[AnonymBruker]

Men jeg føler meg så offer og mistenkeliggjort uansett hva jeg gjør eller ikke gjør(sterkt depresjon og angst), føler for å unngå hele konfrontasjonen, men det er også vondt å vite at hun tror så ille om meg når alt jeg prøver på er å være snill og bra nok med alt jeg gjør. Er redd for å si feil ting, eller på feil måte, eller forsvare meg for mye så mistanken blir større, eller forsvare meg for lite så samtalen er bortkastet.

Anonymkode: 4bd56...81d

[AnonymBruker]

"Som de aller fleste i min generasjon har jeg prøvd forskjellige rusmidler i tenårene" ? Med unntak av alkohol ser jeg ingen sannhet i dette utsagnet. Antakeligvis var det vanlig i ditt miljø, men dette er ikke noe som de aller fleste har gjort i den alderen. 

Det lureste du kan gjøre er å oppsøke profesjonell hjelp slik at du får sortert tankene dine litt. Dette virker veldig rotete. Har du fått slik hjelp tidligere? Det er viktig å håndtere de problemene du har. Da tenker jeg i hovedsak på angsten og forholdet til moren din. Dersom moren din er slik du beskriver er det nok vanskelig å overbevise henne bare med én samtale. 

Anonymkode: 1052d...4b0

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Som de aller fleste i min generasjon har jeg prøvd forskjellige rusmidler i tenårene" ? Med unntak av alkohol ser jeg ingen sannhet i dette utsagnet. Antakeligvis var det vanlig i ditt miljø, men dette er ikke noe som de aller fleste har gjort i den alderen. 

Det lureste du kan gjøre er å oppsøke profesjonell hjelp slik at du får sortert tankene dine litt. Dette virker veldig rotete. Har du fått slik hjelp tidligere? Det er viktig å håndtere de problemene du har. Da tenker jeg i hovedsak på angsten og forholdet til moren din. Dersom moren din er slik du beskriver er det nok vanskelig å overbevise henne bare med én samtale. 

Anonymkode: 1052d...4b0

Vel på min skole og mine venners skole var det helt normalt ihvertfall. De som ikke hadde prøvd ble sett på som pripne og "unormale".
Det hadde ikke noe med mitt mijø, da jeg stort sett var i et sunt og sportslig miljø, men generelt med skole og ungdomsskulturen slik jeg opplevde det. 

Jeg får psykolog hjelp for depresjonen, men tør ikke snakke så mye om angsten min. Føler meg veldig dømt der også (som jeg gjør av foreldre, venner, fremmede på gaten og alle egentlig)
Forholdet med mor har alltid vært anstrengt, inntill jeg flyttet hjemmefra. Forstår ikke om det er hennes paranoia som innbiller seg mitt rusbruk, eller om noen er ute etter å ødelegge forholdet mitt til mamma og har fortalt hun løgner.

Anonymkode: 4bd56...81d

[QueenOfTheSidewalk]

Ja, snakk med henne. Si du har trodd at det var noe annet hun la igjen og at du ikke har sett det før nå. Ta en lang prat med henne øye til øye.