AnonymBruker Skrevet 29. desember 2015 #1 Del Skrevet 29. desember 2015 Jeg føler intet behov for sosialisering, ikke med andre enn familie iallefall. Jeg er også glad i barn, men voksne som jeg ikke har noen relasjon til er jeg ikke glad i sosialisere med. Venner er bare en byrde, og det "gir" meg ikke noe. Så jeg er trolig ikke noen god venn. Ifølge samfunnet og dets normer er jeg "sær". Selv om jeg egentlig bare er meg selv. Jeg elsker alenetid, selv om jeg alltid ville prioritert familietid foran det. Men ikke venne-tid, for her blir det bare spørsmål om å feste eller finne på ting jeg ikke har lyst til. Med familie kan jeg være meg selv, og ikke føle noe press på noe som helst. Derfor vurderer jeg å ta "sosialt selvmord". Kutte det meste av kontakt, slette meg på sosiale medier (som forøvrig er latterlige oppfinnelser) osv.. Noen som har gjort det samme? Jeg er egentlig litt sint på samfunnet, og hva som forventes. Har bare lyst til å bryte ut av det.. Man kan jo velge det helt selv. Anonymkode: 1decb...21b 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2015 #2 Del Skrevet 29. desember 2015 Jeg har nok bedrevet sosialt selvmord i hele mitt voksne liv. Jeg har aldri hatt FB, er ikke på noen andre sosiale medier, er dårlig på å pleie eksisterende nettverk og trives best alene eller med partneren min. Når det er sagt føler jeg ikke at jeg går glipp av så veldig mye. Jeg har alltid følt at det meste av sosialiseringen var litt overfladisk og at jeg ofte har en haug bekjente, men få gode venner. Jeg vil heller ha det sånn nå. De vennene jeg har vet jeg at jeg kan stole på, bekjente og kolleger kommer og går, mens de varige båndene med nære venner og familie består. Anonymkode: 0f973...e3a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2015 #3 Del Skrevet 29. desember 2015 Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen din, TS. Anonymkode: 24e34...d52 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2015 #4 Del Skrevet 29. desember 2015 Kjenner meg litt igjen jeg også. Er ikke veldig glad i å henge med venner, men har litt kontakt med et par stykker. Det åpenbare problemet jeg ser er at hvis det skulle bli slutt med partner og familie blir eldre/syke/dør. Da er man jo ganske mutters alene i verden. Det lønner seg nok derfor å ha et par, gode venner. Anonymkode: 8f8a5...72e 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå