Hvordan få de til å forstå?

[AnonymBruker]

Jeg har et voksent barn med diagnose innenfor autismespekteret.  Hun er høytfungerende, uten psykisk utviklingshemming, men behøver blant annet litt ekstra tid til å sortere tanker, vurdere situasjoner, og har på den måten litt problemer sosialt.

Familien vet dette, og selv om vi har prøvd å forklare, forstår de ikke konsekvensene av diagnosen hennes.
De lar henne ikke snakke ferdig, gir henne ikke tid til å prossessere tanker og hendelser, og overkjører henne på alle mulige måter.
De mener ingenting vondt med det, men som sagt forstår de ikke.
Det fører til at hun trekker seg mer og mer tilbake fra familien, hun vil ikke lenger møte dem, eller være sammen med dem.

Selv mener de at vi foreldre holder henne tilbake fordi vi ikke presser henne mer.  De forstår ikke at om vi presser henne vil vi ikke oppnå noe som helst annet enn at hun trekker seg inn i seg selv, og låser seg helt.
Vi har brukt mye tid, og det har krevd mye tålmodighet å gjøre henne så selvstendig som hun er i dag, men siden de ikke forstår hva diagnosen medfører, forstår de heller ikke dette.

Så hva skal vi gjøre for å få de til å forstå?
Noen tips?

 

Anonymkode: 0a715...79b

[AnonymBruker]

Nå har det kommet frem at de ikke tror på diagnosen hennes.  Det blir som å ikke tro på allergi, eller et brukket bein, men det er sikkert fordi de ikke gidder sette seg inn i hva diagnosen innebærer.

Siden de mener at diagnosen er feil, ser de også bare det negative ved å ha en slik diagnose, og de vil at vi skal jobbe for å få fjernet diagnosen.

Jeg ser at en slik diagnose kan være et hinder i enkelte sammenhenger, men jeg ser også at diagnosen gjør det lettere for henne på skolen.  Hun får også rettigheter som kan gjøre det lettere for henne å få en jobb hun fungerer i, hjelp til botrening  når hun er klar til å flytte hjemmefra, og en del andre ting.

Så lenge de er overbevist om at hun ikke er autist, fortsetter de å overkjøre henne, og i dag nektet hun helt å møte dem.

Anonymkode: 0a715...79b

[peppermyntete]

Tror ikke på? Si meg, har de levd under en stein de siste årene? Autisme har da vitterlig blitt nokså "utbredt" og snakket om mye i media. Hvordan kan de unngå å tro på det? De er vel ikke leger eller eksperter på noen verdens ting som har med helse å gjøre, men tror de kanskje at dette er en diagnose som bare slenge etter en..? Tror det er snakk om uvitenhet og ignoranse her jeg. 

Endret 29. desember 2015 av peppermyntete
Postet for tidlig fordi denne j*** nye mobilversjonen er helt på jordet

[Frida]

Kanskje de lever i total fornektelse? "Det ER ikke noe galt med barnebarnet vårt, basta!"

Uansett grunn er det tåpelig av dem og det får store konsekvenser når datteren din nekter å møte dem, noe jeg godt kan forstå. Hun blir jo ikke sett og hørt som den hun er!

Kanskje du kan få legen til å skrive en generell liten sak om diagnosen og konsekvensene og hvordan hun bør møtes av sine medmennesker?  

Håper det ordner seg, det skulle være helt unødvendig å møte sånt i familien nå for tiden, det er lett tilgang til opplysninger om alt om man bare vil. Men hvis ikke viljen til å forstå er der, så er det vel lite som nytter. 

 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, peppermyntete skrev:

Tror ikke på? Si meg, har de levd under en stein de siste årene? Autisme har da vitterlig blitt nokså "utbredt" og snakket om mye i media. Hvordan kan de unngå å tro på det? De er vel ikke leger eller eksperter på noen verdens ting som har med helse å gjøre, men tror de kanskje at dette er en diagnose som bare slenge etter en..? Tror det er snakk om uvitenhet og ignoranse her jeg. 

Det er akkurat det jeg tror de tror.
De snakker hele tiden om motediagnoser, som matvareintoleranse, ADHD, fibromyalgi, og nå også autisme.

19 minutter siden, Frida skrev:

Kanskje de lever i total fornektelse? "Det ER ikke noe galt med barnebarnet vårt, basta!"

Uansett grunn er det tåpelig av dem og det får store konsekvenser når datteren din nekter å møte dem, noe jeg godt kan forstå. Hun blir jo ikke sett og hørt som den hun er!

Kanskje du kan få legen til å skrive en generell liten sak om diagnosen og konsekvensene og hvordan hun bør møtes av sine medmennesker?  

Håper det ordner seg, det skulle være helt unødvendig å møte sånt i familien nå for tiden, det er lett tilgang til opplysninger om alt om man bare vil. Men hvis ikke viljen til å forstå er der, så er det vel lite som nytter. 

 

Det er akkurat dette.

"Jammen, hun er jo så normal.  Litt eksentrisk og original er hun jo, men det er bare morsomt" sa de da jeg forklarte dem at hun ikke ville møte dem i dag, og hvorfor.
Det hjalp ikke at jeg prøvde forklare dem for ørtende gang at hun ikke skjønner ironi og sarkasme, at hun ikke leser ansiktsuttrykk og kroppsspråk som de fleste andre, og at de må gi henne tid til å la henne uttrykke seg.

Det hadde vært fint om fastlegen kunne hjelpe, men jeg tror ikke det er løsningen.
De har fått brosjyrer om tilstanden,  de har fått lenker til nettsider, jeg har forklart og forklart, men så lenge de er overbeviste om at hun ikke feiler noe, går det ikke inn.

Det gikk greit da hun var yngre, for da behandlet de henne som de ville behandlet ethvert barn, men problemet har kommet nå når hun er voksen, og de forventer mer av henne.

 

Anonymkode: 0a715...79b

[AnonymBruker]

Når de har fått for seg at autisme ikke er en reell tilstand er det lite håp for at de skal forstå seg på sykdommen. Da bør dere nok heller prøve å bli mer vant til at det er slik det kommer til å bli fremover og forklare til datteren deres at det ikke er hun som er problemet. Jeg forstår godt at hun trekker seg unna, og det er verken hun eller dere som foreldre som er problemet. Det er uvitenhet og ignoranse fra familien deres, men man kan nesten ikke tvinge andre til å forstå noe de ikke ønsker å forstå. Det viktigste er uansett at dere som foreldre har kunnskap og forståelse om tilstanden hennes, noe det later til at dere gjør.  

Anonymkode: 10b4a...ad0

[Frida]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat det jeg tror de tror.
De snakker hele tiden om motediagnoser, som matvareintoleranse, ADHD, fibromyalgi, og nå også autisme.

Det er akkurat dette.

"Jammen, hun er jo så normal.  Litt eksentrisk og original er hun jo, men det er bare morsomt" sa de da jeg forklarte dem at hun ikke ville møte dem i dag, og hvorfor.
Det hjalp ikke at jeg prøvde forklare dem for ørtende gang at hun ikke skjønner ironi og sarkasme, at hun ikke leser ansiktsuttrykk og kroppsspråk som de fleste andre, og at de må gi henne tid til å la henne uttrykke seg.

Det hadde vært fint om fastlegen kunne hjelpe, men jeg tror ikke det er løsningen.
De har fått brosjyrer om tilstanden,  de har fått lenker til nettsider, jeg har forklart og forklart, men så lenge de er overbeviste om at hun ikke feiler noe, går det ikke inn.

Det gikk greit da hun var yngre, for da behandlet de henne som de ville behandlet ethvert barn, men problemet har kommet nå når hun er voksen, og de forventer mer av henne.

 

Anonymkode: 0a715...79b

Huff, trist å høre! Jeg føler virkelig med deg, vi vil jo at barna våre skal ha det best mulig og når noen i familien nekter å forstå så er det mer enn vondt. 

Hun "mister" besteforeldre og de "mister" barnebarnet, og det helt unødvendig. 

[AnonymBruker]

Hun har diagnosen ikke sant? Og ikke bare mistenkt?
Da jeg fikk vite at en i min familie hadde asbergersyndrom fant jeg er par dokumentarer om det, det hjalp meg veldig mye med å forstå og vite hvordan jeg skulle forholde meg til henne. Kanskje noe å foreslå for dine familiemedlemmer også? Eventuelt ta en felles kveld (uten den syke) til stede hvor dere sammen kan se dokumentar og trekke parallerer til jenta i deres familie, lufte tanker og erfaringer og tips og "strategier"?

Anonymkode: 37172...7d2

[AnonymBruker]

2 timer siden, Frida skrev:

Huff, trist å høre! Jeg føler virkelig med deg, vi vil jo at barna våre skal ha det best mulig og når noen i familien nekter å forstå så er det mer enn vondt. 

Hun "mister" besteforeldre og de "mister" barnebarnet, og det helt unødvendig. 

Det er den yngre generasjonen som er verst på. 
Besteforelderen har ingen problemer med å se at hun har er spesielt barnebarn, og tar hensyn til det. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har diagnosen ikke sant? Og ikke bare mistenkt?
Da jeg fikk vite at en i min familie hadde asbergersyndrom fant jeg er par dokumentarer om det, det hjalp meg veldig mye med å forstå og vite hvordan jeg skulle forholde meg til henne. Kanskje noe å foreslå for dine familiemedlemmer også? Eventuelt ta en felles kveld (uten den syke) til stede hvor dere sammen kan se dokumentar og trekke parallerer til jenta i deres familie, lufte tanker og erfaringer og tips og "strategier"?

Anonymkode: 37172...7d2

Hun har diagnosen ja.  Den har hun hatt i 15 år, men det er nå når hun har blitt voksen, og de forventer mer av henne, at det har blitt et problem.
De har fått all mulig informasjon, og samtaler har vi hatt mange av, men det ender alltid med at de forteller meg alt hva vi foreldre gjør galt, og at vi er overbeskyttende.

Nå vet jeg ikke hva mer jeg kan prøve, for det virker som om det er viljen til å forstå som er problemet deres.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når de har fått for seg at autisme ikke er en reell tilstand er det lite håp for at de skal forstå seg på sykdommen. Da bør dere nok heller prøve å bli mer vant til at det er slik det kommer til å bli fremover og forklare til datteren deres at det ikke er hun som er problemet. Jeg forstår godt at hun trekker seg unna, og det er verken hun eller dere som foreldre som er problemet. Det er uvitenhet og ignoranse fra familien deres, men man kan nesten ikke tvinge andre til å forstå noe de ikke ønsker å forstå. Det viktigste er uansett at dere som foreldre har kunnskap og forståelse om tilstanden hennes, noe det later til at dere gjør.  

Anonymkode: 10b4a...ad0

Det er ikke det at de mener at autisme ikke er en reell tilstand, men jeg tror de ser for seg en autist som en som ikke har kontakt med omgivelsene, som ikke snakker, og som lever i sin egen verden.
 

Vi gjør så godt vi kan, men jeg vet ikke hva mer vi skal gjøre for å opprettholde kontaken mellom henne og familien.

Anonymkode: 0a715...79b

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et voksent barn med diagnose innenfor autismespekteret.  Hun er høytfungerende, uten psykisk utviklingshemming, men behøver blant annet litt ekstra tid til å sortere tanker, vurdere situasjoner, og har på den måten litt problemer sosialt.

Familien vet dette, og selv om vi har prøvd å forklare, forstår de ikke konsekvensene av diagnosen hennes.
De lar henne ikke snakke ferdig, gir henne ikke tid til å prossessere tanker og hendelser, og overkjører henne på alle mulige måter.
De mener ingenting vondt med det, men som sagt forstår de ikke.
Det fører til at hun trekker seg mer og mer tilbake fra familien, hun vil ikke lenger møte dem, eller være sammen med dem.

Selv mener de at vi foreldre holder henne tilbake fordi vi ikke presser henne mer.  De forstår ikke at om vi presser henne vil vi ikke oppnå noe som helst annet enn at hun trekker seg inn i seg selv, og låser seg helt.
Vi har brukt mye tid, og det har krevd mye tålmodighet å gjøre henne så selvstendig som hun er i dag, men siden de ikke forstår hva diagnosen medfører, forstår de heller ikke dette.

Så hva skal vi gjøre for å få de til å forstå?
Noen tips?

 

Anonymkode: 0a715...79b

Alle trenger å bli lyttet til.

Ut av min egen nysgjerrighet, er dette bevist autisme som kan bli sett på mr-skann hvor hjernen ikke er helt på topp?

Så man kan konkludere vekk psykisk stress hvor persjonen kansje ikke har en diagnose tilstand i det heletatt. Ingen ting som gjør meg mer forbanna enn når folk blir medisinert og diskriminert for en tilstand som kan være ett resultat av en barndom. Hvor dette er en tilstand det fatisk kan bli gjort noe med uten medisiner og diskriminering.

Anonymkode: c9961...7cd

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle trenger å bli lyttet til.

Ut av min egen nysgjerrighet, er dette bevist autisme som kan bli sett på mr-skann hvor hjernen ikke er helt på topp?

Så man kan konkludere vekk psykisk stress hvor persjonen kansje ikke har en diagnose tilstand i det heletatt. Ingen ting som gjør meg mer forbanna enn når folk blir medisinert og diskriminert for en tilstand som kan være ett resultat av en barndom. Hvor dette er en tilstand det fatisk kan bli gjort noe med uten medisiner og diskriminering.

Anonymkode: c9961...7cd

Det er påvist en cerebral funksjonsforstyrrelse gjennom nevropsykologiske undersøkelser, som sammen med andre symptomer ga grunnlag for diagnosen. 
Det er ikke tatt mr av hjernen, det er en relativt ny diagnoseform som ikke var tilgjengelig for 15 år siden.

Medisinering har det aldri vært snakk om, her har "behandlingen" vært tålmodighet og tilrettelegging, noe som har medført at hun er høytfungerende i dag, selv om hun har sine utfordringer i hverdagen.

Og tror du ikke at vi foreldre mange ganger har lurt på om vi kunne gjort noe annerledes, og klandret oss selv for problemene hun har? 

Anonymkode: 0a715...79b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er påvist en cerebral funksjonsforstyrrelse gjennom nevropsykologiske undersøkelser, som sammen med andre symptomer ga grunnlag for diagnosen. 
Det er ikke tatt mr av hjernen, det er en relativt ny diagnoseform som ikke var tilgjengelig for 15 år siden.

 

Anonymkode: 0a715...79b

Jeg glemte å ta med EEG, som også påviste en funksjonsforstyrrelse.

Anonymkode: 0a715...79b