Tips og råd - (ste)barn og nytt søsken

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er stemor til en herlig gutt på 9 år, og gravid med vår første felles barn. Gutten gleder seg veldig til å få søsken. 

Men i dag så fikk jeg vondt inni meg. Jeg og barnet var alene hjemme, og han spurte meg om hvor rar baby kom til å bli. Forsto ikke helt hva han mente, så jeg sa på tull at baby kom til å bli like rar som broren sin. Men det var ikke det han mente forklarte han, baby kom jo til å ha faren sin rundt seg hele tiden, mens han selv hadde faren bare i helgene og feriene. Da er det bra baby får en så bra storebror, sa jeg, i mangel på noe annet lurt å si. Forsto det etterpå at dette var guttens måte å "spøke vekk" et alvorlig tema for ham. Det siste jeg vil er at gutten skal føle seg mindre verdt/viktig og uvelkommen. Han har en like stor plass hos oss og er like viktig selv om vi får en baby.

Så, har dere mødre, stemødre, fedre, stefedre noen tips og råd angående "søskensjalusi" for søsken som ikke har samme mor eller far? Eller det er kanskje ikke søskensjalusi, men en sårhet fra guttens side over å ikke vokse opp med begge foreldrene.

Eventuelt linker til gode artikler som handler om dette? Jeg har googlet og googlet, men finner stort sett bare artikler om helsøsken og små barn. Eller gjelder det samme for (halv)søsken også? Ønsker å gripe dette an på en så god måte som mulig, så gutten slipper å føle seg tilsidesatt i det minste.

Anonymkode: dcf68...a3c

[minister-mio]

Er det du og faren til niåringen som skal ha barn?

kan det være niåringen ønsker å være mer hjemme hos dere? Å bare se pappaen sin i helger og ferier er lite.

[Gjest SykkelJenny]

Jeg støtter meg til mini-mio som sier at det kanskje hjelper om sønnen får være mer sammen med faren sin. 

[AnonymBruker]

Støtter de andre, hvorfor kan ikke gutten være mer hos dere?  

Anonymkode: 02eaf...ef3

[AnonymBruker]

Meg over her. Kan legge til hvordan det ble her  Far og stemor fikk barn her også. Ville anbefalt at far var tilgjengelig for sønnen sin når han er så lite hos dere, at fokuset er på han, feks at de gjør noe alene. Vår sønn var annenhver uke, men likevel følte han at den lille tok mye plass, og at han mistet tid med pappa. Han var sjalu i ganske mange år egentlig, ikke slem eller noe, men han var liksom ikke så interessert i lillebror, han var bare plagsom. 

Nå som lillebror er i skolealder har det blitt mer stas å være storebror og forbilde  7 år mellom guttene. 

Anonymkode: 02eaf...ef3

[Ulrikke]

Her gikk det egentlig ganske fint, men jeg vet ikke om det var fordi de var flere i samme "båt"? Altså, stebarna var tre stk, så det var altså flere av dem som ikke så pappaen sin på fulltid... De var 5, 6 og 10 da fellesbarnet kom....

Jeg vil tippe han reflekterer over at fellesbarnet ser både mamma og pappa hele tiden, mens han må "bytte".... At far er tilgjengelig osv for ham er selvsagt lurt. Å sette ord på det kan også være lurt. Å være åpen for at han er der mer i perioder er også lurt. Si at det er helt greit om han synes det er både rart og trist at babyen har begge der hele tiden. Jeg sa at jeg også nok ville synes at det var dumt hvis det var meg. Satte meg altså litt inn i deres situasjon....

Når det er sagt, så ble det ikke noen sak her, egentlig... De fikk lov til å drive med/hjelpe til/være med babyen så mye de ville, innenfor rimelighetens grenser så klart. De gjorde ting uten babyen med faren sin. Men disse var som sagt vant til å være søsken fra før, og de var jo flere i samme situasjon....

Det høres ut som dere ønsker det beste for alle parter, og det er et godt utgangspunkt. Sett ord på litt ting for ham, og la ham vite at det er ok å synes at det er fint og dumt på samme tid. Det går nok bra! Her er fellesbarnet nå 10 år, og ting har gått så å si knirkefritt hele veien! Hun har verdens fineste storesøsken!

[AnonymBruker]

Mor bosatte seg 20 mil unna, så det går dessverre ikke å ha gutten mer utenom eventuelle ferier. Men faren er flink til å møte opp på cup, kamper eller andre ting som skjer på hjemstedet hans. Ellers finner far og sønn på masse sammen når han er hos oss, uten at jeg er med på alt.

Det er jeg og faren hans som skal ha barn, ja.

Det kan godt være at jeg tar problemet på forskudd, at det ikke er et problem i det hele tatt, men fikk så vondt av ham når han reflekterte over at søskenet hans får ha begge foreldrene rundt seg og ikke han. 

Han prater masse om baby, kommenterer magen min, spør om hva baby skal hete, hvor han eller hun skal gå i bhg osv. Har tenkt at jeg ikke skal prate så mye om babyen selv, sånn at ikke alt rundt gutten bare handler om baby, men det blir ofte til at han prater om han/henne selv, siden han gleder seg sånn. Han har heller ingen søsken hos mor.

Takk for at dere deler erfaringer  Ts

Anonymkode: dcf68...a3c

[AnonymBruker]

Her hjalp det at stebarnet mitt (10 år når fellesbarn kom) fikk arve en tlf fra far med kontantkort på. Da kunne han sende mld og ringe til far når han følte for det (fast bosted hos mor, 6 timer unna). Og far gjorde sitt beste på å svare så fort som mulig :-) tlf lå fast hos mor og gutten fikk råde over den om ettermiddagen etter skole og lekser. Var en gammel nokia, så ingen spilling som tok overhånd. 

ellers hjalp det å dele opp familien litt, slik at både jeg og stebarn, far og stebarn, far+stebarn+baby osv. Fikk tid alene ilag. I tillegg til familieaktiviteter. 

Kanskje tlf (gammel, ikke dyr spilltelefon) hadde vært en ide?

Anonymkode: c6f4b...75e