Menn som får barn sent i livet - moralsk forkastelig

[AnonymBruker]

Hvor skal grensen gå for når det er ok for en mann å få barn? Selv synes jeg egentlig både menn og kvinner ikke burde få barn etter rundt 45-års alderen, og til og med dette er ganske sent. Nå tenker jeg selvfølgelig på konsekvensene dette har for barnet. For det første er jo barn med gamle fedre mer utsatt for å få utviklingshemninger. Ei venninde av meg fikk en bror når faren hennes var 53. Broren ble senere diagnostisert med autisme. I tillegg frarøver man jo barnet verdifulle år med foreldrene. F. eks. en som får barn som 55-åring, og dør som 75-åring. Da er ungen akkurat 20 år, og det er rimelig tidlig å ha en forelder som dør av alderdom da. Det kunne vært besteforelderen liksom. I tillegg er det kanskje ikke så kult å komme på klasseavslutning på ungdomsskolen med en forelder på 70 år. Faren vil jo også orke mye mindre, og kanskje ikke delta i oppveksten til barnet så mye pga. ulike plager. Er det moralsk forkastelig å få barn som gammel?

Anonymkode: 4e6bc...608

[Trimsi]

Grensen for når en mann skal få barn er det bare han og partneren som kan sette. Man har ett liv og sevfølgelig har omsorgsevne, økonomi, livssituasjonen, og ikke minst at barnet er ønsket mye mere å si enn om barnet blir flau i 14-års alderen for at faren er noen år eldre enn fedrene til venninnene, eller den lille økningen av risiko for autisme.

En 20 år gammel far har en større sjanse for å dø i en ulykke enn en 50 åring har. En 25-åring som spiser usunt, drikker og røyker, vil ha større sjanse for å dø av hjertesykdom eller kreft tidligere enn det en 50 år gammel sprek mann med "gode" gener har. En 50 år gammel far har kanskje en stabil livsituasjon, god økonomi og vil kunne bidra mer med tid og engasjement i forhold til en ung mann som er midt i en utdannelse, som kanskje sliter økonomisk og må jobbe mye, eller som har et større behov for å feste å være sammen med kompiser...

Jeg har gode venner som ble foreldre veldig unge, og jeg har gode venner som ble foreldre sent i livet. Jeg har aldri følt at alderen har hatt noe betydning for forelderevnen eller for hvordan barna har fått det., Det helt andre ting som betyr noe. Da snakker jeg ikke om 13-åringer eller 70-åringer som får barn da... 

[AnonymBruker]

Min mann satt selv grensen for å få barn på 35 år, etter det var det helt uaktuelt for ham, og han mente at han da var for gammel. Jeg synes selv at dette er en fornuftig grense, vi fikk vårt andre barn da vi var 33.

Anonymkode: 20176...fe6

[Gjest Balian de Ibelin]

Hva har dette med moral å gjøre ?

[AnonymBruker]

Å ha unge foreldre er slett ingen garanti for å beholde dem lenge. Min mor og far var henholdsvis 21 og 25 da jeg ble født. Begge døde tidlig og jeg har som 30-åring verken foreldre eller besteforeldre igjen.

Anonymkode: fa948...63d

[Barenzrotta]

I dag har alder liten betydning.

 Svært mange førstegangsfødende har rundet 40. Vi er friske, spreke er etablert og lever lenger enn våre forfedre.

Så de mytene er gammeldagse.

[Nefarian]

Den 12/27/2015 at 0.58, AnonymBruker skrev:

Hvor skal grensen gå for når det er ok for en mann å få barn? Selv synes jeg egentlig både menn og kvinner ikke burde få barn etter rundt 45-års alderen, og til og med dette er ganske sent. Nå tenker jeg selvfølgelig på konsekvensene dette har for barnet. For det første er jo barn med gamle fedre mer utsatt for å få utviklingshemninger. Ei venninde av meg fikk en bror når faren hennes var 53. Broren ble senere diagnostisert med autisme. I tillegg frarøver man jo barnet verdifulle år med foreldrene. F. eks. en som får barn som 55-åring, og dør som 75-åring. Da er ungen akkurat 20 år, og det er rimelig tidlig å ha en forelder som dør av alderdom da. Det kunne vært besteforelderen liksom. I tillegg er det kanskje ikke så kult å komme på klasseavslutning på ungdomsskolen med en forelder på 70 år. Faren vil jo også orke mye mindre, og kanskje ikke delta i oppveksten til barnet så mye pga. ulike plager. Er det moralsk forkastelig å få barn som gammel?

Anonymkode: 4e6bc...608

Det at du vet om en 53 år gammel mann som fikk en sønn som har blitt dianosert med autisme sier ingen verdens ting om hvor store sjansene er. Jeg kjenner til flere barn (og voksne) med utviklingsforstyrrelser som feks autisme, og foreldrene er selvfølgelig i alle aldre.

Forskning forteller oss at barn av eldre fedre har en liten forhøyet risiko for autisme, en noe større risiko for ADHD og en høyere risiko (enn barn med yngre fedre) for å få bipolar lidelse. Men siden barn av eldre fedre generelt lever i et sosialt bedre miljø, ofte har bedre utdannelse og at eldre fedre gir barnet bedre gener enn yngre  http://www.tv2.no/a/3804469 har ikke den økte risikoen for DNA forandringer så stor betydning allikevel.

Mener du at mennesker med opphopning av kreft i familien burde revurdere å få barn? At de med nær familie som har dødd av hjerte og kar sykdommer, har diabetes eller andre sykdommer som man ofte er arvelig disponert for, bør revurdere å få barn?

En mann på 50 år kan "gjennomsnittelig" forvente å bli 80 år. Det betyr at barnet han får som 50-åring er 30 år gammelt. Foresten dør ingen av alderdom som 75 åring. Men risikoen for å dø av kreft, hjertesykdom eller slag er selvfølgelig høyere enn den er for en 35 åring.

Endret 29. desember 2015 av Nefarian

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Nefarian skrev:

Det at du vet om en 53 år gammel mann som fikk en sønn som har blitt dianosert med autisme sier ingen verdens ting om hvor store sjansene er. Jeg kjenner til flere barn (og voksne) med utviklingsforstyrrelser som feks autisme, og foreldrene er selvfølgelig i alle aldre.

Forskning forteller oss at barn av eldre fedre har en liten forhøyet risiko for autisme, en noe større risiko for ADHD og en høyere risiko (enn barn med yngre fedre) for å få bipolar lidelse. Men siden barn av eldre fedre generelt lever i et sosialt bedre miljø, ofte har bedre utdannelse og at eldre fedre gir barnet bedre gener enn yngre  http://www.tv2.no/a/3804469 har ikke den økte risikoen for DNA forandringer så stor betydning allikevel.

Mener du at mennesker med opphopning av kreft i familien burde revurdere å få barn? At de med nær familie som har dødd av hjerte og kar sykdommer, har diabetes eller andre sykdommer som man ofte er arvelig disponert for, bør revurdere å få barn?

En mann på 50 år kan "gjennomsnittelig" forvente å bli 80 år. Det betyr at barnet han får som 50-åring er 30 år gammelt. Foresten dør ingen av alderdom som 75 åring. Men risikoen for å dø av kreft, hjertesykdom eller slag er selvfølgelig høyere enn den er for en 35 åring.

Morfaren min døde av demens-relatert sykdom som 76-åring. Han hadde også vært veldig ufør hele min levetid, så nesten ingen ting pga dårlig syn, og hallusinerte pga. en variant av demens. Så jo, man kan dø så "ung" av alderdom. Dessuten er det ikke alle som lever til de er 80. 

Anonymkode: 4e6bc...608

[AnonymBruker]

Om mannen er over 40 øker risikoen for schizofreni hos barnet. 

Anonymkode: c08bc...cb7

[AnonymBruker]

Den Sunday, December 27, 2015 at 0.58, AnonymBruker skrev:

Hvor skal grensen gå for når det er ok for en mann å få barn? Selv synes jeg egentlig både menn og kvinner ikke burde få barn etter rundt 45-års alderen, og til og med dette er ganske sent. Nå tenker jeg selvfølgelig på konsekvensene dette har for barnet. For det første er jo barn med gamle fedre mer utsatt for å få utviklingshemninger. Ei venninde av meg fikk en bror når faren hennes var 53. Broren ble senere diagnostisert med autisme. I tillegg frarøver man jo barnet verdifulle år med foreldrene. F. eks. en som får barn som 55-åring, og dør som 75-åring. Da er ungen akkurat 20 år, og det er rimelig tidlig å ha en forelder som dør av alderdom da. Det kunne vært besteforelderen liksom. I tillegg er det kanskje ikke så kult å komme på klasseavslutning på ungdomsskolen med en forelder på 70 år. Faren vil jo også orke mye mindre, og kanskje ikke delta i oppveksten til barnet så mye pga. ulike plager. Er det moralsk forkastelig å få barn som gammel?

Anonymkode: 4e6bc...608

Mange som får barn sent i livet. Menn på 50 et stort sett spreke. Det er de yngste som får barn med mest lidelser, da det er de som får flest barn.

Nå skiller folk seg, finner ny partner osv. De er ofte sent ut med kull nr 2.

Å ha unge foreldre betyr ikke at de er sprekeste,  kan være med på ting osv. Det er jo 30 åringer som ikke orker en skitur. Om du leser her på kg så kan du lese om sutring til mødre. Hvor sliten de er. De er mellom 20 og 30...syter for at de må være alene med et barn. Alene i helger...de klarer ikke husarbeide osv. Ta deg en bolle..

Anonymkode: d845b...b61

[AnonymBruker]

De som er eldre har gjerne bedre økonomi enn unge foreldre og har mer tid til barnet. De har gjerne au pair eller vaskehjelp hjemme, noe som betyr mer tid med barna. Det er hvertfall vanlig her i mitt nye nabolag. 

Selv var min far 59, da han fikk meg og det ble da noe ut av meg også. Far ble ble nesten 90 da han døde av kreft, men før det holdt han seg aktiv og var sprekere enn andre unge pappaer. 

Anonymkode: be7de...457

[AnonymBruker]

Hva skal så gamle skrukketroll med barn, burde vært i besteforeldrealderen. Gjelder damene også.

Anonymkode: 9c8ce...70c

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

De som er eldre har gjerne bedre økonomi enn unge foreldre og har mer tid til barnet. De har gjerne au pair eller vaskehjelp hjemme, noe som betyr mer tid med barna. Det er hvertfall vanlig her i mitt nye nabolag. 

Selv var min far 59, da han fikk meg og det ble da noe ut av meg også. Far ble ble nesten 90 da han døde av kreft, men før det holdt han seg aktiv og var sprekere enn andre unge pappaer. 

Anonymkode: be7de...457

Det er da ikke vanlig ned au pair for normale folk uansett 

 

Anonymkode: 9c8ce...70c

[FruN]

Min mann har satt en egen grense for flere barn ved ca 40 år, da han synes det er hans grense. 

Dette med økt mulighet for autisme hos barn grunnet høy alder på far skjønner jeg ikke. Min mann er autist, riktignok høytfungerende, men like herlig autist. Hans foreldre var i første halvdel av 20-årene da han ble født. Jeg har venner med autistiske barn hvor far har vært godt under 40. 

Det er mange teorier rundt hva som forårsaker autisme, ADHD etc, men det er dessverre alt; teorier. Det er ingen garantier til hvordan unngå diverse diagnoser.

Jeg er derimot enig i at man som oftest frarøver barnet flere år med foreldre pga høy alder da barnet blir født. Men igjen, det er ingen garanti for at man har foreldrene i livet lenge om foreldrene er unge heller. 

[AnonymBruker]

Den 28. desember 2015 at 10.57, Balian de Ibelin skrev:

Hva har dette med moral å gjøre ?

Er det ikke åpenbart altså? Det er umoralsk å med vilje ha sex for å lage barn dersom man er så gammel at man ikke kan tilby barnet et godt nok liv. 

Hva som er et godt nok liv er dog en annen diskusjon. 

Anonymkode: cb848...713

[Nefarian]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Morfaren min døde av demens-relatert sykdom som 76-åring. Han hadde også vært veldig ufør hele min levetid, så nesten ingen ting pga dårlig syn, og hallusinerte pga. en variant av demens. Så jo, man kan dø så "ung" av alderdom. Dessuten er det ikke alle som lever til de er 80. 

Anonymkode: 4e6bc...608

Jeg kjenner dessverre til flere som har fått en demenssykdom i 40-årene, dette har ingenting med "naturlig" aldersdemens å gjøre.

Nei, ikke alle lever til de er 80. Men å beregne forventet alder ut ifra gentester, risiko for arvelige sykdommer, kosthold, levesett og den kjempestore potten som heter uflaks, for å vurdere om man skal få barn eller ikke er for meg helt hinsides. En nabo av meg døde av kreft rett før jul, 33 år gammel og småbarnsmor  Broren min som er sprek og lever sunt fikk helt uventet et hjerneslag i fjor i en alder av 46, det gikk heldigvis veldig bra med han...

Har man en viss livserfaring så har man sett mange, mange eksempler på foreldre som ALDRI skulle hatt med barn å gjøre. Dette har jeg opplevd blant venner av mine barn, og dette har jeg opplevd blant egne venner og bekjente som har hatt en alt for tøff oppvekst. Og nei, det gjennomgående har ikke vært at mor har hatt rynker eller at far har hatt grått hår. Disse foreldrene har vært i alle aldre, men flere har vært ressurssvake unge foreldre som ikke var forberedt på hvor selvutslettende og slitsomt det er å ha barn. 

Jeg blir jo litt nysgjerrig om du mener det er fryktelig feil å velge å være alenemor? Burde man ta abort med tanke på at man er bare en omsorgsperson, og det da er større risiko for at barna blir alene hvis noe skjer med moren.

[Marie90]

Jeg synes det kommer helt an på. Jeg datet en mye eldre fyr (45) som var (er) barnløs og iblant snakket om å "kanskje en dag få barn". Til tross for at han er i førtiårene har han fortsatt alle sin besteforeldre, og alle er over 100. Foreldrene er i god form, og det samme gjelder ham selv. Med andre ord har han fantastiske gener. Han var også i langt bedre fysisk form enn mange menn jeg har datet i tyveårene, bedre seksuell stamina, bedre helse generelt og en mer aktiv livsstil. Det handlet jo også om hans livssyn.

Likevel synes jeg folk skal være realistiske mht. fertilitet, helse osv. Jeg har ingen problemer med at man utsetter å få barn, så lenge man tar konsekvensene av det. Det ER vanskeligere å bli gravid ettersom man blir eldre, uansett hvor fresh du ser ut. Kvinners fertilitet er begrenset utifra det enkle konsept at vi starter med et visst antall egg som faller fra - og du kan ikke trene dem tilbake. Forskning har også vist at de fleste kvinner er naive mht. hvor lett reproduksjon kommer til å være, da vi oftere hører suksesshistorier enn vi hører om alle som måtte gi opp. Det spiller ingen rolle at Eva Mendes eller kollegaen din ble gravid som 40-åring når statistikken er en helt annen.

Men hvis man klarer det - fint for deg. Jeg har ingen problemer med det. Jeg synes derimot ikke vi skal bruke samfunnsressurser på å assistere graviditet over en viss alder. 

 

[Dina86]

Faren min var 48 da de fikk meg, mamma var ti år yngre. Jeg ville aldri byttet dem med noen andre, de har vært fantastiske. Tror det kan ha litt med at vi er adoptert, at de var litt ekstra takknemlig for at de har oss. Det du sier om alder når det kommer an på hvor lenge man får ha begge foreldre er jo sant, faren min døde nå i høst av kreft, 67 år gammel. Før det var han veldig sprek, mye bedre i form enn mange foreldre til venner på min egen alder. Jeg ville ikke forandret på noe, selv om jeg hadde gjort hva som helst for å ha han her noen år til. Foreldrene mine er det beste i livet mitt og det er ikke sikkert jeg hadde vært her nå hvis det ikke var for dem. 

[Gjest Sisti]

Frem til 45 synes jeg er helt uproblematisk, etter det kommer det jo litt an på. Er den ene 35 og den andre 50 er det bedre enn om begge er over 50. Fare for utviklingshemning syns jeg ikke man skal bry seg for mye med, så lenge man anser seg selv som ressurssterk nok til å ta vare på et barn med utfordringer. Men det gjelder jo uansett alder... 

Mannen min er 44, og i tillegg måtte vi ha icsi, så her er det jo flere faktorer som peker på at vi kan få et barn med ulike utfordringer (begge deler er assosiert med høyere risiko fysisk/psykisk "defekt"). Men man har jo ingen garantier for et friskt barn uansett, og jeg tenker at vi er i bedre stand til å ta vare på et sykt barn nå, enn om mannen min hadde vært 25. Hver og en må vurdere hva som skal til for at de kan være gode foreldre. 

[Nefarian]

3 timer siden, FruN skrev:

Min mann har satt en egen grense for flere barn ved ca 40 år, da han synes det er hans grense. 

Dette med økt mulighet for autisme hos barn grunnet høy alder på far skjønner jeg ikke. Min mann er autist, riktignok høytfungerende, men like herlig autist. Hans foreldre var i første halvdel av 20-årene da han ble født. Jeg har venner med autistiske barn hvor far har vært godt under 40. 

Det er mange teorier rundt hva som forårsaker autisme, ADHD etc, men det er dessverre alt; teorier. Det er ingen garantier til hvordan unngå diverse diagnoser.

Jeg er derimot enig i at man som oftest frarøver barnet flere år med foreldre pga høy alder da barnet blir født. Men igjen, det er ingen garanti for at man har foreldrene i livet lenge om foreldrene er unge heller. 

Forskning viser at det finnes en liten økt risiko for å få barn med autisme når far er 45-50 + Men selvfølgelig har de fleste med en autismediagnose foreldre som var yngre da de ble født, det samme har mennesker med down syndrom.

Man har også funnet indikasjoner på at fedme hos far (ikke mor) kan kobles til en større risiko for å få barne med autisme. Faktisk en fordobling i forhold til normalvektige, men ingen snakker vel om "morals forkastelig" at en overvektig mann får barn?

Mysteriet rundt autisme vet man veldig lite om foreløpig, og som du sikkert også har erfart, autismespekteret er bredt og mangfoldig og mange med en diagnose er flotte velfungerende mennesker