Psykisk nedbrutt etter jul med utrivelig familie

[AnonymBruker]

da har jeg pint meg gjennom enda ei jul med min utrivelige familie. Gruer meg allerede til påske.

Alltid dårlig stemning, passiv aggessivitet, kritikk og ubehageligheter. Jeg bor 5 timer unna, så vi bruker alltid å komme lille julaften, og være der i noen dager... Min mors nye mann reiser mye i forbindelse med jobben, så hun er mye alene. Hun er frekk, bitter og et utrivelig menneske , men hun har ikke mange venner/lite familie så vi har ikke samvittighet til å la henne feire alene. Har prøvd å snakket med henne noen ganger om det, men blir da utrolig fornærmet og hevder at det er VI som er for hårsåre/overdriver og at hun ikke skjønner hva vi snakker om når vi konfronteree henne med oppførselen hennes. I tillegg har hennes nye mann to vokse barn som er helt ufyselige. De er to narsisistiske/egoister som krangler, syter,  og ødelegger stemningen enda mer.

 

Men det er forventet av oss av alle vi kjenner at vi skal komme hjem til jul/sommer/påske . Men hver gang sitter jeg igjen tom , deprimert og nedbrutt....

hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 63334...e1c

[Testosteron]

Jeg hadde redusert på tiden jeg var hos henne

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst til at mine to barn skal ha et godt forhold til sin bestemor, men er livredd for at den destruktive og negative oppførselen/energien skal smitte over på barna.... Samtidig synes jeg synd på henne som er ensom....

Anonymkode: 63334...e1c

[Gjest Sunflower-Delight]

Du må gjøre det du mener er best for deg og din egen familie. Det er veldig snilt og omsorgsfult av deg å tenke på moren din, men hvis du alltid føler deg ulykkelig av å besøke henne og gruer deg til hver gang dere skal dit, så er jo heller ikke dette bra. Jeg er da enig med han over der om å redusere tiden dere er hos henne, siden jeg tenker at dere ikke drar dit så ofte hvis dere bor 5 timer unna?

[ops2]

Bestill sydentur neste jul. Jeg vet det er dyrt, men verd det. Om ikke annet så kan du booke tur fra 1. juledag, så det bare blir et kort opphold hos familien.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

da har jeg pint meg gjennom enda ei jul med min utrivelige familie. Gruer meg allerede til påske.

Alltid dårlig stemning, passiv aggessivitet, kritikk og ubehageligheter. Jeg bor 5 timer unna, så vi bruker alltid å komme lille julaften, og være der i noen dager... Min mors nye mann reiser mye i forbindelse med jobben, så hun er mye alene. Hun er frekk, bitter og et utrivelig menneske , men hun har ikke mange venner/lite familie så vi har ikke samvittighet til å la henne feire alene. Har prøvd å snakket med henne noen ganger om det, men blir da utrolig fornærmet og hevder at det er VI som er for hårsåre/overdriver og at hun ikke skjønner hva vi snakker om når vi konfronteree henne med oppførselen hennes. I tillegg har hennes nye mann to vokse barn som er helt ufyselige. De er to narsisistiske/egoister som krangler, syter,  og ødelegger stemningen enda mer.

 

Men det er forventet av oss av alle vi kjenner at vi skal komme hjem til jul/sommer/påske . Men hver gang sitter jeg igjen tom , deprimert og nedbrutt....

hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 63334...e1c

For meg hadde du virket mer troverdig om du ikke hadde dratt med deg barna til mannen og gitt de diagnose og til de grader rakket ned på dem.
Her er det altså alle andre som er helt håpløse. 

Anonymkode: 1e5d0...51e

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har veldig lyst til at mine to barn skal ha et godt forhold til sin bestemor, men er livredd for at den destruktive og negative oppførselen/energien skal smitte over på barna.... Samtidig synes jeg synd på henne som er ensom....

Anonymkode: 63334...e1c

Det er vel det hun vil, sånne folk elsker medlidenhet. 

Når du sier du er livredd for at negativiteten skal smitte over på ungene, er det din forbannede plikt å holde dem borte fra henne. Du må faktisk velge her - skal du tekkes din mor og danse etter hennes pipe, eller skal du være en god mor for dine egne barn?

Anonymkode: 642a3...699

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke at man skal lide seg gjennom samvær med noen, og akseptere å bli behandlet dårlig av noen bare fordi man er i familie. "Nei mamma, vi vil ikke komme til deg, det er ikke noe hyggelig!"

Anonymkode: 0d44f...4e5

[Gjest Sunflower-Delight]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke at man skal lide seg gjennom samvær med noen, og akseptere å bli behandlet dårlig av noen bare fordi man er i familie. "Nei mamma, vi vil ikke komme til deg, det er ikke noe hyggelig!"

Anonymkode: 0d44f...4e5

Hvis du ikke er oppvokst i et vanskelig hjem så forventes det heller ikke at du forstår dette. 

[AnonymBruker]

Hvorfor i helvete fortsetter du å dra dit? Jeg hadde aldri giddet det. Forstår samvittigheten din ovenfor moren din, men kutt henne litt ut og du vll nok få det mye bedre.

 

Hilsen en som har vært gjennom det selv. 

Anonymkode: b0cc0...f29

[AnonymBruker]

Føler med deg

Har en svigemor som er sånn, hun kom til oss hvær jul før. Dukket bare opp ble i flere uker. Måtte gå på nåler, alt jeg gjorde var galt og hun var utrolig ubehagelig. Siden mannen er en sånn tøffel så ente det med en kjempekrangel i fjor mellom oss. Ikke bra, men gud så deilig julen har vært uten henne 

Har du ikke noen andre slektninger du kan være hos i stede? Gjør det som føles riktig for deg. Kanskje hun har godt av å få en jul uten deg til å tenke seg om?

Anonymkode: 97da7...3b5