Fy flate så urettferdig livet kan være..

[AnonymBruker]

Tenker dere ofte over det? Er kanskje mest oss som får føle det på kroppen, som tenker over det..?

Jeg tenker hovedsaklig på de som aldri får oppleve kjærlighet i livet.. Vi som mangler et eller annet fundamentalt for å kunne komme i forhold. Ingen ser verdien i oss som partnere. Mens andre får seg kjæreste så fort et forhold tar slutt.

Personlig har jeg bare mottatt uheldige kort i livet. Jeg har angst, har mista en forelder som barn, har problemer med å ta utdannelse, har høyere risiko for kreft i tillegg til at jeg har stort behov for å spise usunt og drikke alkohol. Prøver å spise sunt i perioder, men klarer ikke over lenger tid.

Hvorfor skal det være slik at noen bare får utdelt uheldige kort i livet? Jeg er en slik, og veldig lite av det har jeg skyld i selv. Det er ting som har vært utenfor min kontroll.

I tillegg er jeg er svak person som ikke klarer ta tak i problemene som ER egen skyld.

Ofte tenker jeg ikke over dette, men noen ganger syns jeg synd på meg selv.

 

Anonymkode: 1c847...f31

[Gjest haze]

Alle opplever oppturer og nedturer. Alle takler også disse på forskjellige måter. Man har også lov til å synes synd i seg selv, eller glede seg over sine egne seiere i livet. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker dere ofte over det? Er kanskje mest oss som får føle det på kroppen, som tenker over det..?

Jeg tenker hovedsaklig på de som aldri får oppleve kjærlighet i livet.. Vi som mangler et eller annet fundamentalt for å kunne komme i forhold. Ingen ser verdien i oss som partnere. Mens andre får seg kjæreste så fort et forhold tar slutt.

Personlig har jeg bare mottatt uheldige kort i livet. Jeg har angst, har mista en forelder som barn, har problemer med å ta utdannelse, har høyere risiko for kreft i tillegg til at jeg har stort behov for å spise usunt og drikke alkohol. Prøver å spise sunt i perioder, men klarer ikke over lenger tid.

Hvorfor skal det være slik at noen bare får utdelt uheldige kort i livet? Jeg er en slik, og veldig lite av det har jeg skyld i selv. Det er ting som har vært utenfor min kontroll.

I tillegg er jeg er svak person som ikke klarer ta tak i problemene som ER egen skyld.

Ofte tenker jeg ikke over dette, men noen ganger syns jeg synd på meg selv.

 

Anonymkode: 1c847...f31

Fordi at noen av oss ligger ikke å velter oss i medlidenhet. Ser vi noe med livet vårt vi vil forandre på så jobber vi med det til det er forandret. Man kan ikke sette seg ned å vente på at lykken banker på døra, man må oppsøke den.

Anonymkode: 57a81...bbb

[AnonymBruker]

Men heldigvis bor du i Norge så du får hjelp mot angsten og alkoholismen, jevnlige kontroller hos lege for å oppdage eventuell kreft tidlig, hjelp fra er ernæringsfysiolog og kommunens storkjøkken til å spise sunt og hjelp til å fullføre utdannelse! Er ikke det ganske fantastisk! 

Anonymkode: 086ef...be8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker dere ofte over det? Er kanskje mest oss som får føle det på kroppen, som tenker over det..?

Jeg tenker hovedsaklig på de som aldri får oppleve kjærlighet i livet.. Vi som mangler et eller annet fundamentalt for å kunne komme i forhold. Ingen ser verdien i oss som partnere. Mens andre får seg kjæreste så fort et forhold tar slutt.

Personlig har jeg bare mottatt uheldige kort i livet. Jeg har angst, har mista en forelder som barn, har problemer med å ta utdannelse, har høyere risiko for kreft i tillegg til at jeg har stort behov for å spise usunt og drikke alkohol. Prøver å spise sunt i perioder, men klarer ikke over lenger tid.

Hvorfor skal det være slik at noen bare får utdelt uheldige kort i livet? Jeg er en slik, og veldig lite av det har jeg skyld i selv. Det er ting som har vært utenfor min kontroll.

I tillegg er jeg er svak person som ikke klarer ta tak i problemene som ER egen skyld.

Ofte tenker jeg ikke over dette, men noen ganger syns jeg synd på meg selv.

 

Anonymkode: 1c847...f31

Sånn som jeg leser det virker det som om du bruker "uheldighetskortet" som en unnskyldning. Det at du har et stort behov for å spise usunt/drikke alkohol sliter de aller fleste med. En må rett og slett ta seg selv i nakken. 
Er det noe jeg har lært de siste årene er det at en har ansvar for sin egen lykke, det hjelper ikke å komme med unnskyldninger. Ja, du har angst, ja du har mista en foreldre, men vet du hva, det er ganske mange andre der ute som har også.
Hva med å snu på det?
Du har i det minste en forelder igjen? Det er ikke alle som er så heldig og har det? 
Du har ikke kreft, ja, du har en større sjanse for å få det, men foreløbig er du kreftfri. 
Du har problemer med å ta høyere utdanning, hva vil det si? Jeg har ingen utdanning, jeg klarer meg helt fint.
Det at du har et stort behov for å spise usunt tror jeg ingenting på. Du har lav viljestyrke, i likhet med mange andre. 
Du har angst, men igjen du er kreftfri. Jeg kan love deg, om du en gang får kreft så kommer du til å angre på at du var så tiltaksløs og gjemte deg bak disse unnskyldningene. 

Det er ikke mer synd på deg enn hva det er på mange andre. 

Anonymkode: 80859...fbc

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenker ofte på hvor urettferdig livet kan være, og hvor urettferdig verden er.

Men aldri på den måten at JEG opplever det som urettferdig, det går helt motsatt.

Og jeg har slitt med mine perioder med angst og depresjoner, droppet ut av skolen to ganger pga dette, har nå en skikkelig lavtlønnet jobb pga dette, er ikke kommet noen vei i en alder av 30.

Men fytti rakkern så heldig jeg er.

For hadde jeg vært som jeg er, med minde problemer, i et annet land enn norge (evt. vest-europa), så hadde jeg sannsynligvis ikke klart meg til jeg var 20 engang.

Så jeg opplever det som urettferdig, at jeg skal ha det så godt, til tross for mine problemer, bare fordi jeg tilfeldigvis ble født på rett sted, til rett tid.

Jeg blir nesten kvalm av å tenke på hvor jævlig mange andre har det, rundt omkring i verden, som sikkert er mye mer velfungerende, oppegående og smartere enn meg. Men likevel har det 100 ganger verre enn meg. Fordi de tilfeldigvis er født på feil sted, til feil tid.

Så jeg syntes du skal ta deg sammen, og innse at selv om du ikke er blant de som har det enklest her i norge, så har du det sannsynligvis MYE bedre enn 95% av resten av befolkningen her på vår store og grusome jord.

Anonymkode: 79e5e...07a

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker dere ofte over det? Er kanskje mest oss som får føle det på kroppen, som tenker over det..?

Jeg tenker hovedsaklig på de som aldri får oppleve kjærlighet i livet.. Vi som mangler et eller annet fundamentalt for å kunne komme i forhold. Ingen ser verdien i oss som partnere. Mens andre får seg kjæreste så fort et forhold tar slutt.

Personlig har jeg bare mottatt uheldige kort i livet. Jeg har angst, har mista en forelder som barn, har problemer med å ta utdannelse, har høyere risiko for kreft i tillegg til at jeg har stort behov for å spise usunt og drikke alkohol. Prøver å spise sunt i perioder, men klarer ikke over lenger tid.

Hvorfor skal det være slik at noen bare får utdelt uheldige kort i livet? Jeg er en slik, og veldig lite av det har jeg skyld i selv. Det er ting som har vært utenfor min kontroll.

I tillegg er jeg er svak person som ikke klarer ta tak i problemene som ER egen skyld.

Ofte tenker jeg ikke over dette, men noen ganger syns jeg synd på meg selv.

 

Anonymkode: 1c847...f31

Ikke syt uansett hvor jævelig du har det.         Tenk på de fattige barna i Afrika og du føler deg straks bedre.

Anonymkode: 23220...b9a

[Mearrasámi]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker dere ofte over det? Er kanskje mest oss som får føle det på kroppen, som tenker over det..?

Jeg tenker hovedsaklig på de som aldri får oppleve kjærlighet i livet.. Vi som mangler et eller annet fundamentalt for å kunne komme i forhold. Ingen ser verdien i oss som partnere. Mens andre får seg kjæreste så fort et forhold tar slutt.

Personlig har jeg bare mottatt uheldige kort i livet. Jeg har angst, har mista en forelder som barn, har problemer med å ta utdannelse, har høyere risiko for kreft i tillegg til at jeg har stort behov for å spise usunt og drikke alkohol. Prøver å spise sunt i perioder, men klarer ikke over lenger tid.

Hvorfor skal det være slik at noen bare får utdelt uheldige kort i livet? Jeg er en slik, og veldig lite av det har jeg skyld i selv. Det er ting som har vært utenfor min kontroll.

I tillegg er jeg er svak person som ikke klarer ta tak i problemene som ER egen skyld.

Ofte tenker jeg ikke over dette, men noen ganger syns jeg synd på meg selv.

 

Anonymkode: 1c847...f31

For meg høres det mer ut som om sperrene dine sitter i hodet. Selvfølgelig kan du også finne deg en partner, men du bør nok arbeide litt med deg sjøl først. Har du prøvd samtaleterapi, coaching, psykolog? I de fleste tilfeller hjelper det å snakke ut hos en profesjonell. Dessuten så sliter de aller fleste mennesker med ett eller et annet, men de skjuler det som oftest for omverdenen. 

[Gjest Klaveret]

Du har jo vært superheldig som faktisk er født og oppvokst i Norge. Ev. bor du iallefall i Norge. Bare en ørliten promille gjør det. DET er urettferdig det!

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke syt uansett hvor jævelig du har det.         Tenk på de fattige barna i Afrika og du føler deg straks bedre.

Anonymkode: 23220...b9a

Det er ikke slik det virker. Jeg bor i Norge og sammenligner meg med andre nordmenn. Og da er jeg lavest nede på rangstigen. Å sammenlikne seg med hvordan folk i andre land har det, er det ingen motivasjon i.

Dessuten virker det som om de fleste i f.eks Afrika kommer seg i et forhold og får egne barn. I vestlige land er det et større problem at menn blir valgt bort av kvinner.. Og det er det som er kjernen i problemstillingen min også..

Hvorfor tenker ikke kvinner slik når de velger partner? "Selv om han tjener bare 150.000 i året, så tjener han jo mer enn 90 % av verdenes resterende befolkning gjør.." Tenker dere slik, damer? Nei, selvfølgelig ikke.. Dere vil ha det beste, og sammenligner alt med det beste. Slik jeg gjør..

Anonymkode: 1c847...f31

[AnonymBruker]

Husker helt klart at jeg har lest omtrent ordrett dette hovedinnlegget før; har du, ts, skrevet dette en annen gang? Om ikke, så svarer jeg det jeg svarte forrige gang:

Vi har alle motgang i livet, og noen mer enn andre. Jeg har den egenskapen at jeg tiltrekker meg folk som trenger å åpne seg (og noen ganger syte) om sine problemer, og jeg har hørt hvordan de selv har gravd seg ned i et hull som det virker umulig å klatre opp fra. De ble mobbet i årevis, hadde det ikke greit hjemme, har aldri vært attraktive, og klarer generelt ikke gjøre noe med alt det negative i livet sitt. Det å sitte og klage til meg er liksom greit, for JEG har jo alt på stell. Jeg går for å være attraktiv, er godt gift, har to intelligente barn, bor i villastrøk, er selvsikker, funker bra sosialt osv. Når jeg forteller om hvor vanskelig jeg hadde det som barn, hvor lite kjærlighet det var hjemme, hvor kraftig jeg ble mobbet hele barndommen og ungdomstiden, at jeg var suicidal som 12-åring, utviklet spiseforstyrrelse som 14-åring, fikk diagnosen bipolar som 28-åring - da får pipa en annen lyd. Men bare såvidt, for folk tror fortsatt at en attraktiv og rik kvinne på 30 år har det som plommen i egget, bare fordi det ser ut slik utenfra. "Klagerne" har det alltid verre, for de har det MYE verre (i følge dem selv). Vel, hadde det ikke vært for at jeg har kjempet HARDT for å få meg den utdannelsen jeg ville ha, den selvtilliten jeg drømte om, eller det utseendet jeg fantaserte opp, så hadde jeg fortsatt vært innesluttet, sjenert, og det samfunnet kaller "en taper". Ingen har noen gang gitt meg noe gratis, alt har vært en kamp for meg. Snakke med fremmede/se folk inn i øynene? En kamp. Trene/spise sundt? En kamp. Tenke positivt i stedet for negativt? En kamp. Stå opp av sengen når man helst bare vil ligge hele dagen? En kamp. Jeg har kjempet for å bli en person jeg vil være, og jeg kjemper fortsatt. Så ikke kom med "stakkars meg, jeg kommer meg ikke ut av problemene mine". Sleng vekk den offerrollen og gjør noe ut av deg selv! Ingen andre som kan gjøre det for deg, tro du meg. 

Og vet du hva du burde starte med? Sette noen mål for 2016, f eks fem stykker. Og så gir du ikke opp før de fem målene er nådd. Klarer du dem, skal du se hvor mye lettere det er å ta tak i de andre issuene.

Anonymkode: 2ab22...f37

[Gjest Balian de Ibelin]

Til alle som klager over at livet er urettferdig sier jeg bare følgende " Life isn't fair get over it"

 

[AnonymBruker]

Å synest synd i seg selv over lengre tid, og legge skylden på "uheldige kort i livet" er noe av det minst tiltrekkende jeg vet om når jeg ser etter en partner. Fullstendig dealbreaker! Du har kanskje "livets harde skole" som utdanning på Facebook antar jeg også?

Jeg har også mistet en forelder, og jeg har høyere risiko for kreft, og nettopp derfor gjør jeg det jeg kan for å holde meg sunn og frisk lengst mulig, gjennom trening og sunt kosthold. Du velger hver dag hva du spiser, i likhet med meg. Jeg velger å ha det beste utgangspunktet hvis jeg er så uheldig å utvikle kreft.

 

Benytt de siste dagene av året til å legge en plan for fremtiden, og gjør noe med det du synes er galt. Ingen kan leve livet ditt for deg. Godt nyttår,!

Anonymkode: f1eaa...789

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere vil ha det beste, og sammenligner alt med det beste. Slik jeg gjør..

Nå skal jeg prøve å ikke virke for frekk og preachy her, men jeg tror du synes for synd i deg selv og har urealistiske forventninger. Alle vil jo ha det beste, men man må bare innse at det kan være en stor forskjell på det beste og det beste man kan få. For å forenkle la oss si at på en skala fra 1-10 er du som en helhet (tenker ikke bare standard utseende skala nå) en 3er, tror du da at en kvinne som er en 8er vil gå for deg? Selv en 5er kan bli å pushe lykken. En kvinne som er en 2er derimot vil være storfornøyd med å være sammen med deg. Og kom ikke her at selv disse kvinnene er i forhold, det er ikke alle. Ta kontakt med dem, ikke bare de flotteste damene, for de vil ha de flotteste mennene. Sånn er livet. 

Du sier og du har problemer med at du spiser usunt og drikker alkohol. Dette handler om viljestyrke. Det er du som kjøper den sjokoladeplata om og om igjen, det er ingen som tvinger deg. Bare slutt å kjøpe det, så kan du ikke spise det heller. Min far mistet sin mor som barn, men han lever nå et liv han bare kunne ha drømt om da. Det gjorde han nok, og han realiserte drømmene sine. Jeg sier ikke at livet ikke suger, men det trenger ikke stoppe deg.

Selvfølgelig er noen heldigere enn andre, men tror du suksessfulle mennesker har kommet seg dit de er ved å sitte på ræven og klage? Nei. I 99,99% av tilfellene har de ikke det. De aller fleste har jobbet hardt for det. Når de faller så reiser de seg. Det er menneskelig å gråte litt, bare du kommer deg på bena igjen. Her i Norge finnes det dessuten så utrolig mange måter å få hjelp til å reise seg igjen. Benytt deg av vår mulighet til profesjonell hjelp. Vær takknemlig for det du har, ikke bare utakknemlig for det du ikke har. 

2016 er rett rundt hjørnet. Se på det som en ny start og sett deg noen mål. Ikke for store. Noe realistisk og gjerne med mindre milepæler underveis så du ikke mister motivasjonen. All fremgang er fremgang, bare begynn et sted. 

Skulle til å skrive lykke til, men dette handler ikke om lykke så går for "STÅ PÅ!" i stedet. 

Anonymkode: 21564...620

[Teethgrinding]

Jeg har hatt det enorme privilegiet av å ha studert i andre deler av verden. Der folk er lutfattige og faktisk får virkelig dårlige kort utdelt. Det er rett og slett ikke sammenliknbart i Norge. Faktum er at i Norge har vi de beste mulighetene i verden til å klatre oss oppover og bygge et fint liv. Det er i tillegg verdens beste sted å være fattig! (Så hva klager du over?) Du vet ikke hvor jævelig det kunne vært. Det er klart vi har medlidenhet med folk som sliter, men det er ikke det samme som å anerkjenne at det er utenfor ens egen kontroll. Det er masse ting TS selv kan gjøre som vil endre ting dramatisk. Som i så mange fattigdomskasuser handler dette om dårlige valg og psykiske problemer. Dét kan jeg ha medfølelse for. Likevel, det fjerner ikke det individuelle ansvar. Å være fattig er kjedelig og tungt. Den eneste måten å komme seg ut av det er gjennom hardt arbeid - både gjennom helsevesenet, men også gjennom å selv ville endre sin hverdag. Vi andre kan ikke betale deg til et fint liv. Det må skje innenfra.

Selv reflekterer jeg ofte over hvor heldig jeg er. Jeg eier mitt eget hus, hytte, biler, motorsykler, og sportsutstyr til det tyter ut av øra på meg. Jeg har merkeklær, nyoppussede kjøkkener. Jeg har kjøleskapet fullt av grønnsaker og kjøtt, og har kunnskapen til å lage ordentlig mat av det. Jeg har også kunnskapen til å anerkjenne at jeg ikke er alene i verden og kan klappe meg på skulderen over hvor flink jeg har vært - for det er en løgn. Min velstand er et produkt av samfunnet rundt meg i sin helhet. Jeg har fått en fantastisk fjong utdannelse over skattepenger. Penger dere andre har betalt for at jeg og alle oss andre skal få samme muligheter til å skape en trygg fremtid. Jeg har fastsatt lønnsnivå som er nesten absurd høyt etter min utdanning. Mitt såkalt "harde arbeid" på studier, og det faktum at jeg har valgt å sette penger på ting som gir meg avkastning fremfor å f.eks leie, har gitt meg stor frihet. Men, jeg klapper meg ikke på skulderen. Jeg er takknemlig og vil sørge for at alle andre får samme muligheter som jeg har fått. Det handler om å ikke trekke stigen opp etter seg. 

Jeg har valgt å gjøre disse tingene helt selv. Nesten alle de samme mulighetene har fattige og såkalt "uheldige", sånn som TS. Det er ens egen feil når man i Norge gjør valg som sementerer ens egen skjebne. Man kan forklare hvorfor disse forskjellene oppstår på mange måter. Oppvekst, kultur, psykiske problemer, overgrep, narkotikamisbruk, osv. Likevel er det valg man tar aktivt selv. Jeg tror myndighetenes rolle må være å fortsatt gi alle sjanser. Løpet er ikke kjørt dersom man stryker VGS. Man må løfte opp de svakeste, selv om det innebærer at de får en "lettere" vei til utdanning enn alle oss streitinger. Mulighetene må være ekstremt gode. Det er aldri for sent. 

Så, TS, get crackin'. Det er faktisk ikke veldig synd på deg. Du har nøkkelen i hånda, men velger å drikke og syns synd på deg selv. Ting er tøft, get over it, og bruk mulighetene du har foran deg. Jeg ville begynt med å ta utdanning. Det er det viktigste.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenker dere ofte over det? Er kanskje mest oss som får føle det på kroppen, som tenker over det..?

Jeg tenker hovedsaklig på de som aldri får oppleve kjærlighet i livet.. Vi som mangler et eller annet fundamentalt for å kunne komme i forhold. Ingen ser verdien i oss som partnere. Mens andre får seg kjæreste så fort et forhold tar slutt.

Personlig har jeg bare mottatt uheldige kort i livet. Jeg har angst, har mista en forelder som barn, har problemer med å ta utdannelse, har høyere risiko for kreft i tillegg til at jeg har stort behov for å spise usunt og drikke alkohol. Prøver å spise sunt i perioder, men klarer ikke over lenger tid.

Hvorfor skal det være slik at noen bare får utdelt uheldige kort i livet? Jeg er en slik, og veldig lite av det har jeg skyld i selv. Det er ting som har vært utenfor min kontroll.

I tillegg er jeg er svak person som ikke klarer ta tak i problemene som ER egen skyld.

Ofte tenker jeg ikke over dette, men noen ganger syns jeg synd på meg selv.

 

Anonymkode: 1c847...f31

Jeg har fått utdelt langt verre kort enn det der men greid meg fint i livet. Det tok bare ekstra lang tid. 

 

Du velger selv hvordan du vil spille kortene.

 

at du ikke " greier" kutte ut alkohol og usunn mat er et valg. Greier du ikke slutte på egenhånd så få deg hjelp. Ditt valg

Anonymkode: e6c79...13b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke slik det virker. Jeg bor i Norge og sammenligner meg med andre nordmenn. Og da er jeg lavest nede på rangstigen. Å sammenlikne seg med hvordan folk i andre land har det, er det ingen motivasjon i.

Dessuten virker det som om de fleste i f.eks Afrika kommer seg i et forhold og får egne barn. I vestlige land er det et større problem at menn blir valgt bort av kvinner.. Og det er det som er kjernen i problemstillingen min også..

Hvorfor tenker ikke kvinner slik når de velger partner? "Selv om han tjener bare 150.000 i året, så tjener han jo mer enn 90 % av verdenes resterende befolkning gjør.." Tenker dere slik, damer? Nei, selvfølgelig ikke.. Dere vil ha det beste, og sammenligner alt med det beste. Slik jeg gjør..

Anonymkode: 1c847...f31

Typisk svada fra noen som ikke eier selvinnsikt. Min ex gikk på nav da vi ble sammen. Jeg vsr i full jobb. Men han ønsket å fjøre noe ut av livet sitt å tok tak. Det er holdningen din som gjør st du er dsmeløs. Ikke lønna di

Anonymkode: e6c79...13b

[altflyter]

Jeg kjenner til følelsen. Orker ikke gå i detaljer rundt hvorfor jeg har vært uheldig, men jeg skjønner hva du mener.

Når det er sagt, så syntes jeg at det er mye mer fornuftig å fokusere på det man faktisk har framfor å grave seg ned i selvmedlidenhet. Ja. Verden er forbasket urettferdig, men hva oppnår vi egentlig med å sitte hjemme og syntes synd på oss selv? 

Jeg trodde jeg var klodens mest uheldige fram til en venninne havnet i rullestol etter en ulykke. Da gikk det opp for meg hvor heldig jeg er som har bein som fungerer... Hva med å se på det du har? Du har garantert mange positive sider, styrker og evner. Ingen er bare håpløse. Vi vet ikke hva vi har før vi har mistet det. Jeg jobber med meg selv hver dag for å fokusere på hvorfor jeg faktisk også er heldig. Bare det å være født i Norge er å ha vunnet en gullbillett...

Jeg sier ikke at det er lett, eller at man ikke skal ha lov til å være lei seg eller skuffet over livet man har fått tildelt, men om vi ikke prøver å se etter de små, positive tingene, så er vi i hvert fall ingenting.

[AnonymBruker]

Livet er et lotteri, og mange får urettferdig mange kort, men dessverre ikke så mye man får gjort med det utover å gjøre det beste ut av det(selv om jeg personlig får lyst til å gi folk som sier det en ørefik )

Anonymkode: 1e088...d65

[Knocks]

Hei Ts! Sikkert mange som kjenner seg igjen i det du skriver. Hva tenker du selv om hva du kan gjøre for å ha det bedre?