Tips for å dempe ensomheten?

[AnonymBruker]

Er så lei av å være singel og ensom! Har dessverre heller ikke noe stort sosialt nettverk å "støtte" meg på, så tar blir ting ekstra tungt innimellom. For å være ærlig, så har jeg ikke en eneste god venn! De 2 jeg hadde har skuffet meg stort de siste årene og virker ikke å være særlig interessert i å holde kontakten. Jeg kan sitte alene i hybelen min i flere uker, uten å få en eneste melding eller at noen ringer. Ikke engang mine søsken virker særlig interessert i å holde jevnlig kontakt og er opptatt med sitt eget(som er forstålig selvsagt) Har derimot et relativt godt forhold til min søster."Statistikken" er også i mot meg, bare vært i  ett kort forhold og nærmer meg midten av 30 årene.Det virker nesten som en umulighet å finne seg en kjæreste, siden det er ganske klart at jeg mangler mange av de egenskapene og kvalifikasjonene som kvinner ser etter(og eventuelle nye venner)

Vet ikke om jeg orker dette mer, så gjør ett "desperat" forsøk her inne om noen har noen gode tips for å få opp livs motet eller har noen råd for å dempe ensomheten? Psykolog er selvsagt et alternativ, men vill helst slippe det....ekstreme vente tider også, etter hva jeg har hørt? Jeg tror jeg begynner å gå inn i en depresjon, men dagene varier veldig(veldig ille i dag, derfor jeg skriver dette innlegget)

Så hva skal man gjøre her i livet, når det er så tydelig at ingen liker deg eller ønsker å være din venn eller ha deg som kjæreste? Hva lever man for da??

 

Anonymkode: b746a...1f9

[Tullesnuppa86]

Hei! Har kanskje ikke så mange gode råd å komme med, men heller medfølelse. Har hatt det sånn som deg tidligere og forstår hvor kjipt det kan være.

Jeg vil anbefale deg å få en henvisning til en psykolog uansett. Det har hjulpet meg å komme litt mer ut av skallet:) Kanskje det vil hjelpe deg med å forstå hvorfor du sliter i sosiallivet ditt? 

Tar du initiativ til å treffe venner/familie selv? Det finnes en del mennesker som ikke er så gode på å ta kontakt selv om de gjerne vil omgåes med deg:) Prøv også å gjøre noe sosialt sammen med andre feks diverse hobbykurs eller trening.

 

[AnonymBruker]

nettdating? badoo, tinder

Anonymkode: ebe21...63d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

nettdating? badoo, tinder

Anonymkode: ebe21...63d

Nettdating er meget vanskelig som mann!

Anonymkode: b746a...1f9

[Meline37]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er så lei av å være singel og ensom! Har dessverre heller ikke noe stort sosialt nettverk å "støtte" meg på, så tar blir ting ekstra tungt innimellom. For å være ærlig, så har jeg ikke en eneste god venn! De 2 jeg hadde har skuffet meg stort de siste årene og virker ikke å være særlig interessert i å holde kontakten. Jeg kan sitte alene i hybelen min i flere uker, uten å få en eneste melding eller at noen ringer. Ikke engang mine søsken virker særlig interessert i å holde jevnlig kontakt og er opptatt med sitt eget(som er forstålig selvsagt) Har derimot et relativt godt forhold til min søster."Statistikken" er også i mot meg, bare vært i  ett kort forhold og nærmer meg midten av 30 årene.Det virker nesten som en umulighet å finne seg en kjæreste, siden det er ganske klart at jeg mangler mange av de egenskapene og kvalifikasjonene som kvinner ser etter(og eventuelle nye venner)

Vet ikke om jeg orker dette mer, så gjør ett "desperat" forsøk her inne om noen har noen gode tips for å få opp livs motet eller har noen råd for å dempe ensomheten? Psykolog er selvsagt et alternativ, men vill helst slippe det....ekstreme vente tider også, etter hva jeg har hørt? Jeg tror jeg begynner å gå inn i en depresjon, men dagene varier veldig(veldig ille i dag, derfor jeg skriver dette innlegget)

Så hva skal man gjøre her i livet, når det er så tydelig at ingen liker deg eller ønsker å være din venn eller ha deg som kjæreste? Hva lever man for da??

 

Anonymkode: b746a...1f9

Forstår godt hvordan du kan føle ensomheten. Den kan være tung den. Får du ikke mye selskap i jobben din? Jeg er sånn at når jeg går hjem fra jobben så har jeg hatt så mye med folk å gjøre at jeg liker å være for meg selv, selv om jeg savner en kjæreste i livet mitt.

Jeg har barna mine, og jeg har familie... og hadde kunne hatt andre å være med om jeg ville.

Endret 27. desember 2015 av Meline37

[AnonymBruker]

 Velkommen til klubben!

Anonymkode: 3852b...26b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Velkommen til klubben!

Anonymkode: 3852b...26b

Har vell vært med i klubben ganske lenge, har vært mye ensom store deler av min oppvekst og det har gjort sin "skade". Har blant annet til tider litt sosial angst og også relativt dårlig selvbilde. Men dags- formen har mye å si!

Anonymkode: b746a...1f9

[vivana]

Hm, melde seg som frivillig norsklærer til Rødekors (de har språktrening for innvandrere mange steder), eller melde seg som flyktningguide,  så bygger du på nettverket og samtidig gjør noe nyttig?  Jobbe som frivillig,  melde seg på språkkurs,  finne fb grupper for enslige. Det er en side som heter aktivitetsvenner eller turvenner,  lenge siden var innom.

[AnonymBruker]

Hei. Har du prøvd tinder? Og har du jobb? Treffer du kollegaer f.eks?

Anonymkode: b95ab...e50

[AnonymBruker]

Det er viktig å holde kontakten med gamle venner og ikke vente på at de tar kontakt hver gang. Bare en liten sms med "hei hvordan går det?" er med på å opprettholde kontakten. Aldri si nei hvis noen spør deg om å være med på noe selv om aktiviteten kanskje i utgangspunktet ikke er helt din interesse. Ta initiativ! Sannsynligvis kan det være flere rundt deg som sitter ensom akkurat slik som deg og er redd for å være den første til å ta kontakt. 

Vær hyggelig og smil! Ikke kom med frekke sleivspark eller kritikk, folk liker ikke det. Litt godmodig erting er helt ok.

Begynn med en ny aktivitet du interesserer deg for i en forening. Her kan det være mange venner å finne!

Anonymkode: 1f672...ac5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktig å holde kontakten med gamle venner og ikke vente på at de tar kontakt hver gang. Bare en liten sms med "hei hvordan går det?" er med på å opprettholde kontakten. Aldri si nei hvis noen spør deg om å være med på noe selv om aktiviteten kanskje i utgangspunktet ikke er helt din interesse. Ta initiativ! Sannsynligvis kan det være flere rundt deg som sitter ensom akkurat slik som deg og er redd for å være den første til å ta kontakt. 

Vær hyggelig og smil! Ikke kom med frekke sleivspark eller kritikk, folk liker ikke det. Litt godmodig erting er helt ok.

Begynn med en ny aktivitet du interesserer deg for i en forening. Her kan det være mange venner å finne!

Anonymkode: 1f672...ac5

Her problemet ligger, er ALLTID jeg som måtte ha tatt kontakt først og det har jeg fått litt nok av. 

Jeg har ikke noe problemer med å komme i kontakt med nye mennesker, men jeg "fucker" det opp hver gang, enten ved min usikkerhet/angst eller ved at jeg sier dumme, upassende ting. Jeg er rett og slett for dårlig til å kommunisere med nye mennesker på en god måte. Da mister folk til slutt lysten til å være sammen med deg.

Men når det er sagt, så skal jeg på en liten date neste uke faktisk, men det går nok til "helvete" som hver eneste gang. Hvis man ikke sier de "rette tingene" eller viser noe tegn til usikkerhet, så har man ikke en sjanse i dating verden....kvinner er brutale der.

 

 

Anonymkode: b746a...1f9

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her problemet ligger, er ALLTID jeg som måtte ha tatt kontakt først og det har jeg fått litt nok av. 

Jeg har ikke noe problemer med å komme i kontakt med nye mennesker, men jeg "fucker" det opp hver gang, enten ved min usikkerhet/angst eller ved at jeg sier dumme, upassende ting. Jeg er rett og slett for dårlig til å kommunisere med nye mennesker på en god måte. Da mister folk til slutt lysten til å være sammen med deg.

Men når det er sagt, så skal jeg på en liten date neste uke faktisk, men det går nok til "helvete" som hver eneste gang. Hvis man ikke sier de "rette tingene" eller viser noe tegn til usikkerhet, så har man ikke en sjanse i dating verden....kvinner er brutale der.

 

 

Anonymkode: b746a...1f9

Du har helt feile holdninger, anbefaler deg og ikke treffe noen hvis du møter folk med en slik innstilling. Alle damer er ikke brutale, men møter du folk med "dette går til helvete" så blir det uaansett på feil grunnlag, kaster vekk tid- det som er brutalt her.

Anonymkode: 9c130...cdd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har helt feile holdninger, anbefaler deg og ikke treffe noen hvis du møter folk med en slik innstilling. Alle damer er ikke brutale, men møter du folk med "dette går til helvete" så blir det uaansett på feil grunnlag, kaster vekk tid- det som er brutalt her.

Anonymkode: 9c130...cdd

Hvorfor skal jeg ikke det, når det alltid går gærnt? Den" holdingen" er ett resultat av at ting alltid går galt, uansett hvor positiv og optimistisk jeg prøver å være Jeg har jo ikke den holdingen når jeg er på en date, da prøver jeg jo bare å holde en samtale gående og bli kjent med personen jeg møter

Men selvsagt, jeg forstår hva du prøver å si....er viktig å ikke gi opp håpet.

Anonymkode: b746a...1f9

[AnonymBruker]

Når du er på date: still spørsmål til henne, vis interesse for hennes liv og still oppfølgingsspørsmål. Vis interesse og gi komplimenter om litt nøytrale ting (eks fint smil) samtidig som du ikke blir for intens. Hvis du er nervøs, vær ærlig om det, men ikke gjør det til en stor greie. Betal for kaffe selv om hun tilbyr seg. Det er mange bra damer der ute! Lykke til! 

Anonymkode: 0ccd1...1ae

[AnonymBruker]

Hvis du har en veldig negativ holdning til alt, så er det meste dømt til å mislykkes. Du må jobbe med din egen holdning. Smil masse, det sender positive signaler til hjernen. Ellers vil jeg anbefale deg å begynne å trene, endorfiner er en god venn. Da føles alt bedre. Jobb som frivillig, da kommer du i kontakt med mennesker og får øvet på sosiale "koder". Meld deg inn i en turgruppe. Få deg en hobby som har grupper på facebook, treff etc.

Anonymkode: 2bdbb...d45

[AnonymBruker]

Gode filmer og bøker er det eneste tipset jeg kan komme med ut fra egen erfaring.

Anonymkode: f49cd...a6c

[Okapi]

Du har vel egentlig to alternativer her: Enten ordne opp i det, eller bare gi opp og trekke deg tilbake inn i filmer, bøker og spill. Det er savnet og håpet som er vanskelig å forholde seg til, og å være i limbo her fører bare til sammenbrudd. Om du velger det første er ikke nødvendigvis en psykolog en dum idé, men ikke forvent noen løsning derfra, bare hjelp til å sortere tankene.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har en veldig negativ holdning til alt, så er det meste dømt til å mislykkes. Du må jobbe med din egen holdning. Smil masse, det sender positive signaler til hjernen. Ellers vil jeg anbefale deg å begynne å trene, endorfiner er en god venn. Da føles alt bedre. Jobb som frivillig, da kommer du i kontakt med mennesker og får øvet på sosiale "koder". Meld deg inn i en turgruppe. Få deg en hobby som har grupper på facebook, treff etc.

Anonymkode: 2bdbb...d45

hei, takk for tipset, men jeg trener veldig mye i visse perioder, siden det i det minste er litt sosialt og hjelper litt på humøret. Men det hjelper ikke i lengden dessverre.

Anonymkode: b746a...1f9

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å lese boken Selvfølelse nå av Mia Tørnblom. Det er også en bra bok som heter noe sånt som Hvordan få mentale superkrefter som er skrevet av en Henrik (også en svenske). Disse bøkene har hjulpet meg masse! Jeg har ikke gjort så mange av de øvelsene som står i bøkene, men det som står der har lært meg mye om å tenke annerledes, holdning, hvordan tanker bare er tanker og ikke virkelighet, og mye mer. Ofte så tror vi at folk tenker dårlig om oss, men sannheten er at vi har mange gode egenskaper og sider som folk også ser. Anbefaler deg å ta et par timer hos privat psykolog. Det koster ca 1000 kroner gangen, men det er verdt det. 

Anonymkode: c566a...364

[Veslefrikk]

Den 27. desember 2015 at 21.05, AnonymBruker skrev:

Er så lei av å være singel og ensom! Har dessverre heller ikke noe stort sosialt nettverk å "støtte" meg på, så tar blir ting ekstra tungt innimellom. For å være ærlig, så har jeg ikke en eneste god venn! De 2 jeg hadde har skuffet meg stort de siste årene og virker ikke å være særlig interessert i å holde kontakten. Jeg kan sitte alene i hybelen min i flere uker, uten å få en eneste melding eller at noen ringer. Ikke engang mine søsken virker særlig interessert i å holde jevnlig kontakt og er opptatt med sitt eget(som er forstålig selvsagt) Har derimot et relativt godt forhold til min søster."Statistikken" er også i mot meg, bare vært i  ett kort forhold og nærmer meg midten av 30 årene.Det virker nesten som en umulighet å finne seg en kjæreste, siden det er ganske klart at jeg mangler mange av de egenskapene og kvalifikasjonene som kvinner ser etter(og eventuelle nye venner)

Vet ikke om jeg orker dette mer, så gjør ett "desperat" forsøk her inne om noen har noen gode tips for å få opp livs motet eller har noen råd for å dempe ensomheten? Psykolog er selvsagt et alternativ, men vill helst slippe det....ekstreme vente tider også, etter hva jeg har hørt? Jeg tror jeg begynner å gå inn i en depresjon, men dagene varier veldig(veldig ille i dag, derfor jeg skriver dette innlegget)

Så hva skal man gjøre her i livet, når det er så tydelig at ingen liker deg eller ønsker å være din venn eller ha deg som kjæreste? Hva lever man for da??

 

Anonymkode: b746a...1f9

No one is going to love you if you don't love yourself!

Jeg tror du må begynne med deg selv først. Angst, selvfølelse, synet på deg selv, hvordan du ser på andre osv.