viktige tema å snakke om før man blir gravid

[tiril123]

Hva tenker dere er viktige samtaletema for par som prøver? Altså, hvilke punkter er greit å ha avklart/snakket om?

[AnonymBruker]

Hmm... Vi har snakket en del om ansvarsfordeling, hvem gjør hva, hvordan fordele perm osv. Litt greit å snakke om grunnleggende oppdragelse og, så man vet at man er på samme nivå!  Lykke til!  

Anonymkode: 325ae...283

[AnonymBruker]

Fikk baby i mai, er bare inne her å snoker litt  

Det er greit å snakke om:

- Fordeling av foreldrepermisjon 

- Barneoppdragelse, verdier (feks religion)

- Fordeling av ansvar, feks hvem tar baby på natten om man får en kolikkbaby, egentid, prioriteringer den første tiden.

Det er mye som er umulig å se for seg når man skal få baby, dette blir kanskje litt søkt å snakke mye om og man kan jo ikke bestemme det på forhånd hvem som feks skal ta baby på natten. Ting blir ikke som man tror. MEN det er noe med å kjenne litt på forventningene og innstillingen til den man skal få barn med. Det kan for eksempel bli en stor nedtur om partneren drar ut på byen et par ganger i uka mens du selv sitter igjen hjemme med en nyfødt. 

Anonymkode: fd9c2...d64

[tiril123]

Takk for innspill. Vi skal starte prøvinga på nyåret, men har snakket om det en stund nå. Gleder meg bare ved å tenke på at vi skal bli foreldre, så det er flott å kunne glede seg sammen med kjæresten med å snakke om tida som kommer

[Frøken Smilla]

Med fare for å virke veldig pessimist, vil jeg råde dere til å også ta en prat om hva dere skal gjøre dersom dere ikke klarer å bli gravide. Dersom det viser seg at donasjon eller adopsjon er eneste alternativer, er det en prat som er grei å ta før man står der og MÅ ta valget, jf. en annen tråd her inne.

[FlyBabe]

Siden vi må ha prøverør, har vi snakka og diskutert mye ang. det å få barn:

-Økonomi og prioriteringer

- Hva slags forventinger man har til hverandre og hverandres oppgaver når man har en baby/ et barn i hus. (alltid viktig å snakke om forventninger til hverandre, og justere seg etter det)

-Plass (hvor skal barnet ha rom osv. )

- Familieforhold (søskenbarn, besteforeldre, tanter/onkler) som kan påvirke negativt/positivt

-Sosialisering av barnet

- Permisjon/Barnehage (når starte? hvem skal ha hva, hva er lurest/ønskelig?)

-Generell oppdragelse, verdier i livet, høflighet osv (mye av dette kommer seff også underveis, men greit å ha tenkt gjennom og diskutert litt først) Viktig at begge foreldrene er enige om det som blir bestemt for barnet, særlig når barnet er stort nok til å spør først den ene og så den andre. Være konsekvente, være enige om "regler".

-Dåp/Konfirmasjon?

-Utstyr/klær (må alt være helt nytt og dyre merker?) Alt rosa/blått?

-Hva om det ikke går bra? Hvor lenge skal vi prøve? Donor? Adopsjon? (her også økonomi og hvem skal få vite hva)

-Utdanning/ stimulering (det er viktig å lese, synge, høre musikk, forklare, snakke, lage rim og regler osv. tidlig og mye/ofte for å stimulere språk og læring)

-Bruk av sosiale media (er det greit å legge ut bilder av babyen/barnet på Facebook og lignende?)

Mye av dette er selvfølgelig ganske selvsagt, men greit å skrive det likevel. Noe må man ta som det kommer, og noe dukker først opp når barnet blir endre. (aktiviteter barnet skal få drive med, standpunkt til drikking, hva gjør en om barnet er full i ungomsskolealder, leggetider/innetider, hva om barnet blir mobba, sliter faglig på skolen osv.)

Jeg tenker mye på det ansvaret det er å sette et barn til verden... (sikkert FOR mye..)

 

Lykke til!

[Luckiness]

Jeg kommer etter all sannsynlighet til å ha jobb med turnus. Så jeg ville hvertfall snakket om forventninger i forhold til hvordan å få hverdagen å gå opp. Både i form av samarbeid, at begge deltar noenlunde likt, at begge får den hvilen og fritiden ift å få små avbrekk i hverdagen o.l. Ser for meg at turnusarbeid fort kan føre til evige diskusjoner om hvem som skal stå opp i helger, hvem som skal gjøre mer enn den andre på andre dager dersom jeg har senvakter og samboeren ofte er alene med et/flere barn om kvelder og i helger osv. 
Tror vi alltids skulle funnet en grei løsning Men lurt å prate om FØR det skjer. Og så kan man heller gå tilbake på at "husker du hva vi snakket om/ble enig om?". 

Er ellers enig med det andre har foreslått i tråden

[bib_84]

Vi snakket om fordeling av permisjon og økonomi, og hva vi gledet oss og grudde oss til. Ellers snakket vi ikke så mye om disse tingene, antagelig fordi vi har vært sammen i 10 år og føler at vi kjenner hverandre inn og ut. Ikke kom det noen store overraskelser heller - jeg syntes barseltiden var veldig vanskelig, men vi kom oss greit igjennom det også. Det hjalp nok å ha vært igjennom turbulente tider sammen før  

 

[Biloba]

Den Monday, December 28, 2015 at 13.26, Frøken Smilla skrev:

Med fare for å virke veldig pessimist, vil jeg råde dere til å også ta en prat om hva dere skal gjøre dersom dere ikke klarer å bli gravide. Dersom det viser seg at donasjon eller adopsjon er eneste alternativer, er det en prat som er grei å ta før man står der og MÅ ta valget, jf. en annen tråd her inne.

Vår vei ble ivf, og det har krevd tid og gjentatte diskusjoner, samtaler og krangler å bli enige om trinnene frem mot målet. Jeg kunne f.eks ikke forplikte meg til å gi opp etter et visst antall forsøk, mens han som ikke ville starte med assistert befruktning i utgangspunktet endte med å forsikre meg om at han ville være med om det så skulle ta 5 år, og si seg villig til å vurdere adopsjon selv om han først var imot. Forståelsen vokser og ting modnes underveis, hadde noen av oss krevd en avgjørelse tidlig hadde vi kanskje ikke stått sammen i dag.

 

Vi har snakket om fordeling av ansvar for det praktiske rundt barnet i småbarnsalderen og litt om permisjon.  Det meste tar vi etterhvert. Økonomien og jobbsituasjonen er f.eks helt annerledes enn den var da vi planla barn vs nå når barnet snart kommer.

[Frøken Smilla]

32 minutter siden, Biloba skrev:

Vår vei ble ivf, og det har krevd tid og gjentatte diskusjoner, samtaler og krangler å bli enige om trinnene frem mot målet. Jeg kunne f.eks ikke forplikte meg til å gi opp etter et visst antall forsøk, mens han som ikke ville starte med assistert befruktning i utgangspunktet endte med å forsikre meg om at han ville være med om det så skulle ta 5 år, og si seg villig til å vurdere adopsjon selv om han først var imot. Forståelsen vokser og ting modnes underveis, hadde noen av oss krevd en avgjørelse tidlig hadde vi kanskje ikke stått sammen i dag.

 

Vi har snakket om fordeling av ansvar for det praktiske rundt barnet i småbarnsalderen og litt om permisjon.  Det meste tar vi etterhvert. Økonomien og jobbsituasjonen er f.eks helt annerledes enn den var da vi planla barn vs nå når barnet snart kommer.

Jeg er usikker på om vi er enige eller uenige, men også vår (meget lange, meget kronglete) vei ble ivf. Og hadde vi ikke diskutert gjennom noen av temaene på forhånd, er jeg usikker på om vi hadde endt opp her vi er i dag; sammen, og med ett barn i stua og ett til på vei.

Jeg er enig med deg i at mye må tas når man kommer til ev. problemer, men mener allikevel at temaet bør opp før man står med blank graviditetstest for n'te måned på rad og begynner å frykte at noe er galt. Jeg tror mange tenker at det vil være en smal sak å bli gravid, og går litt i kjelleren hvis det ikke skjer.

Det kan være vanskelig å diskutere de vanskelige temaene når man allerede er "nede", samtidig som det kanskje er litt vel teoretisk å diskutere dem før man står der og MÅ ta praten.

[AnonymBruker]

Kan være lurt å diskutere hva man gjør om fosteret viser seg å ha downs syndrom eller andre kromosomfeil. Har hendt før at par plutselig må ta et vanskelig valg - beholde eller ikke - uten at de har diskutert det før. Kan være greit å diskutere før man havner i situasjonen (selv om det selvsagt blir hypotetisk), spesielt hvis man har sterke følelser for eller mot.

Anonymkode: 63181...c0b

[Sheherasade]

Hvordan overleve som par i hektiske og slitsomme tider med lite søvn, stress, usikkerhet, og senere lite alene-tid, henting og kjøring osv. Blant annet hvordan holde på intimiteten og seksualiteten. 

Hvor ofte skal man ha alene-kvelder/helger, hvem skal sitte barnevakt, osv.

[AnonymBruker]

Enighet ift vaksinering. 

Anonymkode: 53e73...f90