Slitsom kompis, WHAT TO DO?

[AnonymBruker]

Endringer er gjort i historien så ingen av oss blir gjenkjent, utleverer så klart ikke venninna mi på nett.  

Jeg har en veldig god kompis jeg er kjempeglad i, men han kan være litt slitsom til tider. Jeg vet at han ikke mener noe med det, og at det bare er slik personligheten hans er, jeg blir ikke sint eller irritert, bare litt sliten av og til. Så derfor tenkte jeg at jeg kunne spørre her hva dere ville gjort i min situasjon! Vil legge vekt på at jeg er kjempeglad i ham og ikke vil såre han på noen som helst måte.

Jeg vet at hun sliter med en nær relasjon. Dette har han min fulle forståelse og sympati for, og jeg prøver virkelig ikke å forminske situasjonen, da jeg vet at dette er vanskelig for ham.

(dette er ikke den ekte historien, men i samme banene)

Han har et dårlig forhold til moren sin, og dermed sliter han veldig med følelsesmessige forhold. Han klarer ikke å bli forelsket i jenter som er "bra" for ham, fordi han er mer komfortabel med ustabile jenter, fordi det er det han er vant med. Dette ser han selv, og vi pleier ofte å snakke om det, og jeg vil gjerne snakke om det siden jeg vet at han har et behov for det, og jeg vil at han skal ha det bra og føle at han kan betro seg til meg.

MEN, hver gang vi er ute en tur sammen, eller at han kanskje møter mine venner eller nye mennesker, kommer alltid historien opp. Han snakker gjerne ofte og lenge om hele historien, og det kan være litt utmattende til tider. Jeg har ikke noe imot å snakke med ham om det, men når vi er med andre er det litt slitsomt å ikke kunne slappe av med de vi er sammen med og snakke sammen, fordi denne historien blir dratt opp, og det er lite rom for å snakke om noe annet. Jeg vil selvsagt ikke være uhøflig eller ikke ha respekt for følelsene hans, og prøve å faktisk spørre om vi kan snakke om noe annet. 

Jeg skjønner at jeg ikke kan styre hva han snakker om (det ønsker jeg heller ikke), men det er litt trist at vi ikke kan være med andre mennesker uten at hele fokuset av samtalen alltid ender opp på historien, da jeg gjerne vil snakke med de andre, og at møtene våre kan være litt mer hyggelige.

Har dere noen tips til hvordan jeg kan håndtere dette? Beklager om jeg høres hjerteløs ut eller at jeg ikke respekterer at han har et behov for å snakke om det, for det er virkelig ikke sånn det er.

Anonymkode: 587ca...5b4

[AnonymBruker]

Begynner navnet hans på Å?

Ser at du skriver "venninne" først og deretter følger opp med "hun" når du skal omtale vedkommende, men kanskje personen du snakker om faktisk handler om en mann likevel.

Jeg har ingen tips. Annet enn å si at det kan bli litt mye. "Kanskje vi kan snakke om noe litt mer lystig". Si det med et smil.

Dersom personen alltid dreier samtalen inn på dette, så tar du mye hensyn. Personen burde ikke bli såret av at du av og til trenger litt pause fra det emnet.

Anonymkode: a040b...22c

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begynner navnet hans på Å?

Ser at du skriver "venninne" først og deretter følger opp med "hun" når du skal omtale vedkommende, men kanskje personen du snakker om faktisk handler om en mann likevel.

Jeg har ingen tips. Annet enn å si at det kan bli litt mye. "Kanskje vi kan snakke om noe litt mer lystig". Si det med et smil.

Dersom personen alltid dreier samtalen inn på dette, så tar du mye hensyn. Personen burde ikke bli såret av at du av og til trenger litt pause fra det emnet.

Anonymkode: a040b...22c

Hehe, ble litt tull. Men kjønnet er ikke så viktig uansett, måtte bare endre på en del ang personen, historien og annet for å ikke utlevere for mye over nett.  

Jeg er ekstremt konfliktsky, men jeg må vel kanskje bare prøve om det skal bli hyggeligere. Føler at jeg tar veeeldig lite hensyn om jeg prøver å ta fokuset vekk fra saken, men det var jo en veldig hyggelig måte å gjøre det på, fremfor å ta en slags prat om det, som jeg ikke ønsker overhodet.

TS

Anonymkode: 587ca...5b4

[AnonymBruker]

Denne personen trenger å komme over det, antagelig ved hjelp av psykolog. Jeg var likedan noen år tilbake, fordi jeg strevde så innmari (det kom kun frem på fest, da jeg var rimelig beruset... Jeg var ung og så ikke selv hvor idiotisk det var). Jeg fikk hjelp etter hvert, og nå skjer det aldri lenger. Folk må gjerne få vite historien, men jeg forteller den aldri om ingen spør. Jeg har ikke behov for å snakke mer om det.

Anonymkode: dd8aa...e9e

[AnonymBruker]

Hvis denne personen alltid begynner å snakke om samme tema eller samme historie, så ville jeg sagt rett ut at "Jeg har hørt det før" / "Vi har vært gjennom dette tusen ganger før, la oss fokusere på å nyte nuet nå å skåle med resten av folket "

Anonymkode: 15184...a3b