Prøver og prøver...

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer prøver å bli gravide. Jeg sluttet på p-ring i sommer. Jeg var også så utrolig dum at jeg sa til noen venninner, som også er kollegaer, at vi skulle begynne å prøve. Jeg er fortsatt ikke blitt gravid, og det gjør så vondt! Vet at mange prøver lenge, min svigerbror og kona prøvde i over et år før de ble gravide, men jeg synes det er ganske vanskelig når det gjelder man selv. Mine to beste venninner er begge blitt gravide, den ene har tidligere sagt at hun aldri ville ha barn, men de ble gravide ved en "ulykke", og har valgt å beholde. Jeg er veldig glade på deres vegne, jeg er det, men samtidig får jeg lyst til å gråte. Jeg er en person som stresser mye, jobber for mye, og tenker alt for mye, har hørt at det kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Vet ikke helt hva jeg vil med denne statusen, vil gjerne høre får andre som er/har vært i en lik situasjon.

Anonymkode: 3b9b9...fae

[Mearrasámi]

Stress har veldig mye å si på om det klaffer eller ikke. Jeg vil anbefale deg å prøve å få et avslappa forhold til hele prøvinga (selv om det er vanskelig). Mange sliter opp til 1 år før det går så du er ikke alene. Prøv å ta det med ro og du skal nok se at det går seg til etterhvert. Om det i så fall ikke går etter 1 år er det ikke verre enn at du kan prøve prøverørsbehandling. Mulighetene er der.

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det, og det er ikke noe gøy. Første mann prøvde vi i 13 mnd før jeg endelig ble gravid. Nå har vi prøvd 7 mnd på andremann og fortsatt ikke skjedd noe.. Ikke kult når aldre blir gravid bare partneren ser på dem.. Men men ikke så mye man kan gjøre enn å holde ut. Det ordner seg som regel til slutt for de aller fleste  

Anonymkode: 601ff...56a

[AnonymBruker]

Jaa, vet jo at de forhåpentligvis går tilslutt, men naiv som jeg er hadde jeg ikke trodd det skulle være så vanskelig, psykisk altså:) Jeg har alltid vært veldig opptatt av at ting skal være på "stell" før jeg ville ha barn, altså at vi skulle føle oss ordentlig klare. Nå er vi det, og jeg var så naiv at jeg trodde jeg skulle bli gravid med en gang.  Vet jeg burde stresse ned, men vet ikke helt hvordan jeg skal få det til! Jeg er nok til kontrollfreak, og det gjør  alt bare verre og mer uromantisk.

Og vt det er veldig stygt av meg, men blir så irritert når min beste venninne ble gravid ved et uhell! Har selvsagt ikke sagt noe om dette til henne, og gleder meg jo på hennes vegne, men der gjør også vondt! Hun vet ikke at vi prøver...

 

var hos svigersønn for litt siden, og alle søsknene il min mann har barn. Nå er de begynt å spørre, hva med dere? Vil dere ikke ha barn?

 

-TS

Anonymkode: 3b9b9...fae

[AnonymBruker]

Svigerforeldre skylle det stå, ikke svigersønn! 😂

 

-TS

Anonymkode: 3b9b9...fae

[Illy]

Jeg vil egentlig bare si at du ikke er alene om disse følelsene. Jeg har også venninner som har sagt at de aldri skulle ha barn, og som nå plutselig er gravide. For noen av dem vet jeg at de egentlig ønsket det, innerst inne, og jeg er glad på alles vegne. Samtidig er det sårt. Det hadde nok ikke gjort noe for meg at det tok tid om jeg visste at det kommer til å gå til slutt. Og jeg tror nok at det gjør det, men så er det det lille stikket av frykt for at det ikke ordner seg da. Det hjelper for meg å høre eksempler, som de som er nevnt her i tråden, om folk som prøver lenge, men får barn til slutt.

[Søster K]

Føler med deg! Det er utrolig slitsomt psykisk, man kan bli helt besatt av det.. Jeg og mannen prøvde i to år før vi fikk hjelp. Da ble vi gravide på andre forsøk. Nå er vi gravide igjen, og vi klarte det helt selv denne gangen😁 tror nøkkelen er å ta det med ro, "treffe" riktig tidspunkt og prøve å nyte prøvingen. Dere blir plutselig gravide, og da er alle de vonde følelsene glemt. 🌷

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min samboer prøver å bli gravide. Jeg sluttet på p-ring i sommer. Jeg var også så utrolig dum at jeg sa til noen venninner, som også er kollegaer, at vi skulle begynne å prøve. Jeg er fortsatt ikke blitt gravid, og det gjør så vondt! Vet at mange prøver lenge, min svigerbror og kona prøvde i over et år før de ble gravide, men jeg synes det er ganske vanskelig når det gjelder man selv. Mine to beste venninner er begge blitt gravide, den ene har tidligere sagt at hun aldri ville ha barn, men de ble gravide ved en "ulykke", og har valgt å beholde. Jeg er veldig glade på deres vegne, jeg er det, men samtidig får jeg lyst til å gråte. Jeg er en person som stresser mye, jobber for mye, og tenker alt for mye, har hørt at det kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Vet ikke helt hva jeg vil med denne statusen, vil gjerne høre får andre som er/har vært i en lik situasjon.

Anonymkode: 3b9b9...fae

Vi prøvde i 3 år før spiren satt. Her ble også alle rundt meg gravide på første forsøk, til slutt kunne jeg ikke se på folk med barnevogn. 

Jeg investerte i en Clearblue fertilitetsmonitor, som forteller deg akkurat når du har eggløsning. Det viste seg at jeg var helt på jordet i forhold til når jeg trodde jeg hadde eggløsning, og etter første prøveperiode med monitoren satt gutten! 

Anbefales på det sterkeste! 

Anonymkode: 17614...3a5

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Er godt å bare ventilere litt!:) Jeg har vurdert å kjøpe eggløsningstester, men er redd for at jeg bare stresser enda mer.

Anonymkode: 3b9b9...fae

[Gjest Sisti]

1 time siden, Mearrasámi skrev:

Stress har veldig mye å si på om det klaffer eller ikke. 

Nei, denne type stress har faktisk veldig lite å si,det er bare en gammel myte som dessverre gjør vondt verre (forårsaker mer stress fordi man stresser med å ikke stresse og innbiller seg at man saboterer for seg selv). 

Det er selvfølgelig bedre for livskvaliteten om man lar være å stresse, men for sannsynligheten for å lykkes har det lite å si. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen! Er godt å bare ventilere litt!:) Jeg har vurdert å kjøpe eggløsningstester, men er redd for at jeg bare stresser enda mer.

Anonymkode: 3b9b9...fae

Det ble mindre stress med monitoren! Da slapp vi å måtte time og tilrettelegge i hele eggløsningsperioden, legge inn aksjer i hytt  og pine med pliktsex i det lange løp. Med monitoren tisset jeg på en pinne hver morgen, satte i maskinen, og monitoren sa klart ifra om eggløsning eller ikke. Brukte den med barn nr 2 også, som tok 2 prøveperioder. 

Vi stresset mye mer de 3 årene hvor det aldri klaffet, med hvorfor og hvem og hva og alle tankene rundt det med å ikke få det til.

Eggløsningstestene/stripsene funket ikke for meg. Klarte aldri å tyde om de var positive eller ikke, likte mye bedre å få et bilde av et egg når det var go time! Kunne ikke mistolkes det!  

Anonymkode: 17614...3a5

[AnonymBruker]

Tenker at vi prøver litt til uten noe, og så får jeg vurdere monitor eller tester:)

 

-TS

Anonymkode: 3b9b9...fae

[tussi84]

4 til 6 mnd prøving er ikke så lenge og veldig innenfor normalen. Prøv heller dette. Bli gravid etter 3mnd prøving når du er 24 år for å så miste det i uke 11 og deretter prøve å bli gravid på nytt. Og du bruker 4 år på det uten resultat. Så blir det slutt mellom deg og kjæresten i en alder av 29 år. Jeg er nå snart 32 år. Sa skjedde for 8 år siden snart. Jeg har ny kjæreste som jeg har nå har vært sammen i 2 år. Vi har såvidt startet prøvingen men jeg ser ikke for meg at jeg blir gravid nå eller. Sa har jeg virkelig ikke tid til engang til. Ikke når jeg har vet at jeg ikke ble gravid igjen på 4 år etter sa. Tiden renner raskt for meg. 

Beklager at jeg legger det fram sånn. Men jeg prøver å gå fram hvor heldig du faktisk er. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, tussi84 skrev:

4 til 6 mnd prøving er ikke så lenge og veldig innenfor normalen. Prøv heller dette. Bli gravid etter 3mnd prøving når du er 24 år for å så miste det i uke 11 og deretter prøve å bli gravid på nytt. Og du bruker 4 år på det uten resultat. Så blir det slutt mellom deg og kjæresten i en alder av 29 år. Jeg er nå snart 32 år. Sa skjedde for 8 år siden snart. Jeg har ny kjæreste som jeg har nå har vært sammen i 2 år. Vi har såvidt startet prøvingen men jeg ser ikke for meg at jeg blir gravid nå eller. Sa har jeg virkelig ikke tid til engang til. Ikke når jeg har vet at jeg ikke ble gravid igjen på 4 år etter sa. Tiden renner raskt for meg. 

Beklager at jeg legger det fram sånn. Men jeg prøver å gå fram hvor heldig du faktisk er. 

Huff, så trist!  Jeg vet at veldig mange sliter med å få barn, og at jeg ikke har noe reelt problem.  Jeg personlig synes det er litt tungt av og til, og trengte å få ventilert litt. Var ikke meningen å fornærme noen

-TS

Anonymkode: 3b9b9...fae

[tussi84]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, så trist!  Jeg vet at veldig mange sliter med å få barn, og at jeg ikke har noe reelt problem.  Jeg personlig synes det er litt tungt av og til, og trengte å få ventilert litt. Var ikke meningen å fornærme noen

-TS

Anonymkode: 3b9b9...fae

Du fornærmet meg ikke. Men jeg mente mer med innlegget mitt at du har utrolig god tid på deg kontra kanskje andre. Først etter ca 1 år med prøving kan du spørre om hjelp evt og få en utredning. Men jo mer du tenker på barn jo mindre er sjansen for at det skjer. 

[fresiafrex]

10 minutter siden, tussi84 skrev:

 

Endret 28. desember 2015 av fresiafrex
Ble noe tullete med siteringen her, og får ikke til å endre på iPad! Er enig med deg, selv om jeg kan forstå at det føles kjipt TS. Min søster prøvde i over et år etter en SA, plutselig satt spiren! Lykke til:)