Hvordan lykkes i rollen som stemor?

[AnonymBruker]

http://www.klikk.no/kvinneguiden/article1628075.ece

Ja, hva mener dere om artikkelen?

Er selv stemor og er enig i denne artikkelen, men det fordrer at mor også godtar og kan samarbeide selv om far har ny kjæreste. (Det gjelder motsatt også, men siden det er snakk om stemødre...) 

Jeg og far flyttet sammen i ny leilighet. Jeg oppførte meg som en tante for barnet og vi fant raskt tonen sånn sett. Men barnet har en mor som ikke likte at far fikk ny kjæreste og samboer, og at barnet likte meg. Hun gjorde alt for å ødelegge mitt og fars forhold til barnet. Det tok ikke mange dagene før jeg følte at leiligheten var far og barns hjem, jeg var bare på besøk. Det tok sin tid å finne sin plass. Barnet begynte å bli frekk mot meg uten grunn, var til og med påpasselig med at faren ikke hørte det. Hvis jeg sa at barnet måtte ha på jakke utendørs etc., fikk jeg til svar at det kunne ikke jeg bestemme for jeg var ikke moren. Nei, jeg har aldri prøvd å ta mors plass, men jeg er voksen og kan bestemme at barnet skal ha på jakke, for jeg vil ikke at barnet skal bli syk. 

Mor fortalte også barnet at siden far hadde fått seg ny kjæreste så fikk barnet mindre tid med sin far. Noe som førte til at barnet ble enda mer sjalu enn hva h*n var fra før. Jeg kunne aldri satt meg selv foran et uskyldig barn.

Jeg og barnet har et mye bedre forhold nå, er mer som en tante som setter grenser og har regler, men dette er regler jeg og far er enige om. Og jeg føler at leiligheten er mitt hjem også.

Det jeg ville fram til er at det er nødvendig at mor også kan oppføre seg som folk og ikke sette seg selv og sine følelser før barnet, så tror jeg at det som står i artikkelen ikke blir så vanskelig å gjennomføre. Se bort fra stemødre som faktisk prøver å ta mors plass, for de finnes vel også. Når det gjelder artikkelen legger jeg ikke "skylden" over på mødre, men i mitt tilfelle hadde nok hun det meste av den.

Anonymkode: 49c65...afb

[AnonymBruker]

Det er selvsagt nødvendig at mor og far "oppfører seg som folk" og husker på at barnets beste alltid trumfer deres eget beste. Noe flere voksne burde tenkt over MYE før. En grunnregel burde være å ikke få barn med en person før du er rimelig sikker på at han/hun kommer til å håndtere å dele 50/50 på barnet. Å legge opp til å ikke måtte nettopp dele er betydelig mer idiotisk enn å kjøpe hus til 6 mill uten noen form for for forsikring mot brann, flom el. Folk flest skiller nemlig lag. Hus flest opplever aldri en eneste ulykke.

Anonymkode: 88660...04b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

http://www.klikk.no/kvinneguiden/article1628075.ece

Ja, hva mener dere om artikkelen?

Er selv stemor og er enig i denne artikkelen, men det fordrer at mor også godtar og kan samarbeide selv om far har ny kjæreste. (Det gjelder motsatt også, men siden det er snakk om stemødre...) 

Jeg og far flyttet sammen i ny leilighet. Jeg oppførte meg som en tante for barnet og vi fant raskt tonen sånn sett. Men barnet har en mor som ikke likte at far fikk ny kjæreste og samboer, og at barnet likte meg. Hun gjorde alt for å ødelegge mitt og fars forhold til barnet. Det tok ikke mange dagene før jeg følte at leiligheten var far og barns hjem, jeg var bare på besøk. Det tok sin tid å finne sin plass. Barnet begynte å bli frekk mot meg uten grunn, var til og med påpasselig med at faren ikke hørte det. Hvis jeg sa at barnet måtte ha på jakke utendørs etc., fikk jeg til svar at det kunne ikke jeg bestemme for jeg var ikke moren. Nei, jeg har aldri prøvd å ta mors plass, men jeg er voksen og kan bestemme at barnet skal ha på jakke, for jeg vil ikke at barnet skal bli syk. 

Mor fortalte også barnet at siden far hadde fått seg ny kjæreste så fikk barnet mindre tid med sin far. Noe som førte til at barnet ble enda mer sjalu enn hva h*n var fra før. Jeg kunne aldri satt meg selv foran et uskyldig barn.

Jeg og barnet har et mye bedre forhold nå, er mer som en tante som setter grenser og har regler, men dette er regler jeg og far er enige om. Og jeg føler at leiligheten er mitt hjem også.

Det jeg ville fram til er at det er nødvendig at mor også kan oppføre seg som folk og ikke sette seg selv og sine følelser før barnet, så tror jeg at det som står i artikkelen ikke blir så vanskelig å gjennomføre. Se bort fra stemødre som faktisk prøver å ta mors plass, for de finnes vel også. Når det gjelder artikkelen legger jeg ikke "skylden" over på mødre, men i mitt tilfelle hadde nok hun det meste av den.

Anonymkode: 49c65...afb

Jeg blir overrasket over alle "fars kjæreste" sim ikke forstår at far og hans barn HAR en historie og hjem sammen: barnas hjem er med mor og med mor.

Er det så vanskelig å forstå? 

 

Anonymkode: df0a5...337

[Gjest Nanne70]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir overrasket over alle "fars kjæreste" sim ikke forstår at far og hans barn HAR en historie og hjem sammen: barnas hjem er med mor og med mor.

Er det så vanskelig å forstå? 

 

Anonymkode: df0a5...337

Menne....da burde vel far og mor (eller mor og mor?) holdt sammen for barnas skyld da, i stedet for å skille lag? Og hva med fraskilte mødre som får seg ny kjæreste - gjelder samme "regler" for dem? Jeg må spørre som jeg gjorde i en annen tråd her inne; mener du at fars nye kjæreste har tvunget seg på ham, uten at han har noe å si? For så vidt jeg vet, så er man som regel to om å inngå et forhold.

 

Endret 28. desember 2015 av Nanne70

[AnonymBruker]

Ja de tvinger seg på dem. Nye damen tror hun er så perfekt at han vil droppe og glemme ungen sin fordi nye damen er sååå perfekt. Hvis kvinnfolk holdt seg unna menn med barn i minst 1-2 år etter de er blitt alene, så vil det gå mye bedre. De som stuper inn i nye forhold før det gamle er blitt kaldt vil aldri få det bra. Stemødre tenker aldri på barna her. De tenker KUN på mannen. Etter en stund går det opp for de at oisann HAN har visst barn fra før OG en eksdame. Da kommer sjalusien og helvete bryter løs. Finn dere single menn uten barn!!!

Anonymkode: a7681...f8f

[Gjest Nanne70]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja de tvinger seg på dem. Nye damen tror hun er så perfekt at han vil droppe og glemme ungen sin fordi nye damen er sååå perfekt. Hvis kvinnfolk holdt seg unna menn med barn i minst 1-2 år etter de er blitt alene, så vil det gå mye bedre. De som stuper inn i nye forhold før det gamle er blitt kaldt vil aldri få det bra. Stemødre tenker aldri på barna her. De tenker KUN på mannen. Etter en stund går det opp for de at oisann HAN har visst barn fra før OG en eksdame. Da kommer sjalusien og helvete bryter løs. Finn dere single menn uten barn!!!

Anonymkode: a7681...f8f

Du kødder?! Det går vel ikke for alvor an for et voksent menneske å mene noe slikt?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja de tvinger seg på dem. Nye damen tror hun er så perfekt at han vil droppe og glemme ungen sin fordi nye damen er sååå perfekt. Hvis kvinnfolk holdt seg unna menn med barn i minst 1-2 år etter de er blitt alene, så vil det gå mye bedre. De som stuper inn i nye forhold før det gamle er blitt kaldt vil aldri få det bra. Stemødre tenker aldri på barna her. De tenker KUN på mannen. Etter en stund går det opp for de at oisann HAN har visst barn fra før OG en eksdame. Da kommer sjalusien og helvete bryter løs. Finn dere single menn uten barn!!!

Anonymkode: a7681...f8f

For min del så var det mor som gjorde det slutt med far, og det hadde vært slutt i 4 år før vi traff hverandre. Altså var far singel i 4 år. Mor derimot fikk seg ny kjæreste og samboer allerede etter 1 år. Men det synes du kanskje er ok?

Husk at dette går begge veier, synes det er dårlig av deg å rakke ned på andre kvinner bare fordi de er stemødre. Ikke er det gitt at det er stemor som er den sjalue heller. Kan like så greit være mor, som i mitt tilfelle.

Anonymkode: 49c65...afb

[a nonym]

Den 28.12.2015 at 12.14, AnonymBruker skrev:

Ja de tvinger seg på dem. Nye damen tror hun er så perfekt at han vil droppe og glemme ungen sin fordi nye damen er sååå perfekt. Hvis kvinnfolk holdt seg unna menn med barn i minst 1-2 år etter de er blitt alene, så vil det gå mye bedre. De som stuper inn i nye forhold før det gamle er blitt kaldt vil aldri få det bra. Stemødre tenker aldri på barna her. De tenker KUN på mannen. Etter en stund går det opp for de at oisann HAN har visst barn fra før OG en eksdame. Da kommer sjalusien og helvete bryter løs. Finn dere single menn uten barn!!!

Anonymkode: a7681...f8f

Du aner tydeligvis ikke hva du snakker om. Du virker bitter, har din eks fått ny kjæreste som barna dine liker? Jeg traff min mann 8 år etter at han ble skilt. Her lager mor et helvete uansett, og gjør alt for å ødelegge. Den gleden skal hun ikke få. Jeg behandler barna hans på en god måte, og er ikke annet enn snill mot de, behandler de med respekt og får respekt tilbake. Det er feil det du sier.

[a nonym]

Den 27.12.2015 at 14.20, AnonymBruker skrev:

http://www.klikk.no/kvinneguiden/article1628075.ece

Ja, hva mener dere om artikkelen?

Er selv stemor og er enig i denne artikkelen, men det fordrer at mor også godtar og kan samarbeide selv om far har ny kjæreste. (Det gjelder motsatt også, men siden det er snakk om stemødre...) 

Jeg og far flyttet sammen i ny leilighet. Jeg oppførte meg som en tante for barnet og vi fant raskt tonen sånn sett. Men barnet har en mor som ikke likte at far fikk ny kjæreste og samboer, og at barnet likte meg. Hun gjorde alt for å ødelegge mitt og fars forhold til barnet. Det tok ikke mange dagene før jeg følte at leiligheten var far og barns hjem, jeg var bare på besøk. Det tok sin tid å finne sin plass. Barnet begynte å bli frekk mot meg uten grunn, var til og med påpasselig med at faren ikke hørte det. Hvis jeg sa at barnet måtte ha på jakke utendørs etc., fikk jeg til svar at det kunne ikke jeg bestemme for jeg var ikke moren. Nei, jeg har aldri prøvd å ta mors plass, men jeg er voksen og kan bestemme at barnet skal ha på jakke, for jeg vil ikke at barnet skal bli syk. 

Mor fortalte også barnet at siden far hadde fått seg ny kjæreste så fikk barnet mindre tid med sin far. Noe som førte til at barnet ble enda mer sjalu enn hva h*n var fra før. Jeg kunne aldri satt meg selv foran et uskyldig barn.

Jeg og barnet har et mye bedre forhold nå, er mer som en tante som setter grenser og har regler, men dette er regler jeg og far er enige om. Og jeg føler at leiligheten er mitt hjem også.

Det jeg ville fram til er at det er nødvendig at mor også kan oppføre seg som folk og ikke sette seg selv og sine følelser før barnet, så tror jeg at det som står i artikkelen ikke blir så vanskelig å gjennomføre. Se bort fra stemødre som faktisk prøver å ta mors plass, for de finnes vel også. Når det gjelder artikkelen legger jeg ikke "skylden" over på mødre, men i mitt tilfelle hadde nok hun det meste av den.

Anonymkode: 49c65...afb

Ikke mye man kan gjøre når mor ikke godtar ny kjæreste, og snakker stygt om far og ny kjæreste til barna.....