Kresen når du savner kjæreste?

[Gjest Anonymous]

Lurer på om dere er kresne når dere savner kjæreste jeg? Vil dere være med potensielle partnere selv om dere ikke har den mysiske "kjemien" med en gang?

[Dawn]

Jeg firte aldri på kravene selv om årene kom og gikk. Betingelsen for å gi folk en sjanse var jo om det var kjemi der. Da fikk det heller være om vi hadde forskjellige interesser eller var uenige i forskjellige ting. Vanskelig å få til noe uten kjemien. :-?

[Gjest Gjesten]

Tja, kravet om at eg må vere forelska er borte, no held det med kjemi/ seksuell spenning og at eg er fascinert av personen. Har vel innsett at eg ikkje blir forelska på same måten som som då eg var 20. Men bortsett frå det er nok krava dei same, og det vil dei forbli trur eg.

[Gjest Hillary..]

Jeg synes det er et helt utrolig spørsmål.

Jeg ville selvsagt (!) aldri vært sammen med en jeg ikke var forelsket i. Fundamentalt å ha det i bunnen av et forhold. Ærlig talt!!

Men det er kanskje mange som er det, sammen med den første og beste (eller helt greie...)?!

Det kan lett bli et mareritt etterhvert tror jeg.

[Hu i Svingen]

Det hadde vært helt uaktuelt å bli sammen med noen jeg ikke hadde kjemi med og var forelsket i! Skjønner virkelig ikke at det går an å tenke tanken en gang...

Enig med Meow i at interessene godt kan være ulike, men kjemien MÅ være der!

[Gjest Anonymous]

Kjemien må være der. Det må krible i magen. Øynene mine må stråle når jeg ser han, og hans må stråle tilbake. Sterk gjensidig tiltrekning er en utrolig deilig følelse. Det er en følelse som må være der, den kan ikke skapes utfra et ønske om å være sammen med en mann.

Mitt siste forhold var basert på kun kjemi. Det var et fantastisk forhold som varte i 2,5 år. Ingen ting annet stemte i starten. Etterhvert ble vi nok mer like hverandre, men vi hadde ulike fremtidsdrømmer. Uansett er det vi hadde sammen mitt vakreste minne.

[Cata]

JA! Jeg er kresen. Dvs. kresen i den forstand at jeg ikke vil satse på en mann bare for å slippe å være alene. Tror tross alt det er bedre å være alene "sammen med seg selv" enn å føle seg alene med noen man ikke har noe til felles med.

[Gjest lurven]

såklart man går jo bare for det man synes er bra selvom man er singel

[aline]

jeg er like kresen som ellers selv om jeg savner en kjæreste, det er ikke på noen måte savn nok til at jeg tar "hva som helst"!

har de samme kravene uansett om jeg savner en eller ikke.

[pusla]

Jeg skal være forelska og føle at kjemien stemmer, ja. Tror det er viktig å ha en slik start på et forhold, jeg. Nå har jeg aldri vært single så veldig lenge av gangen da, men ser ikke for meg at jeg kommer til å fire på det der noengang.

[Gjest Gjest]

Synes ikke det er et så underlig spørsmål jeg... Vet om flere som går for en fyr, selv om de ikke føler så mye i begynnelsen. Selv kunne jeg aldri gjort det. en jeg kjente før uttalte at "jeg var ikke forelsket i begynnelsen, det kom etterhvert, så du kan ikke regne med de helt store følelsene med en gang", hvilket jeg selvfølgelig blåste av da - og fortsatt gjør.

Jeg må føle NOE, en tiltrekking, noe positivt. møtte en fyr i sommer, begynte litt i gale enden og gikk rett på, men han ba meg ut i etterkant og vi var ute et par ganger. Jeg var veldig i tvil om jeg ville møte han, for jeg visste med meg selv at dette aldri ville bli det helt store, men angrer ikke på at vi gikk ut. Ble ikke noe mer mellom oss, men det var jo hyggelig så lenge det varte.

Vanligvis gjør jeg ikke sånt, men har vært singel såpass lenge at jeg følte jeg burde PRØVE ihvertfall.

Når man er singel tror jeg man har lett for (med mindre man går for det første og beste som kommer rekende), å stille svært høye krav, men kanskje man heller skal tørre å prøve litt mer? Det skader jo ikke, vi lever tross alt bare EN gang.

Sier ikke at man skal møte alt mulig og helt ukritisk date i vei, men slippe litt opp ihvertfall?