Livet som småbarnsforeldre

[AnonymBruker]

Er det mest stress eller litt kos også? Mange klager jo veldig.

Anonymkode: 7c5d4...ba1

[AnonymBruker]

Det er akkurat som du skriver, masse stress, mas og støy og litt kos også....

Jeg har 2 barn, som jeg elsker over alt på jord, men jeg savner virkelig litt fred og ro og å kunne dra ut å gjøre noe morsomt en gang i blandt.

Så etter mine egene erfaring anbefaler jeg ikke folk som er litt usikre å få barn.

Anonymkode: 486d3...a2d

[Gjest MadameDeRosa]

Det er utrolig hektisk, og jeg er sjeleglad når jeg får fem minutter alene på kvelden til en kopp te og litt ro. Men, det er verdt det.

[AnonymBruker]

Jeg har en på snart 3 år. Syntes det er ganske slitsomt Alle barn er jo ulike, jeg har en ganske vilter gutt med mye fart og energi, så det kan bli ganske masete til tider, men selvfølgelig er det kos også! Men som en sier over her, ikke få barn hvis du er i tvil! Jeg har hatt dager hvor jeg har tenkt at jeg skulle ønske jeg hadde ventet noen år med barn, men samtidig vet jeg jo at da hadde jeg sikkert tenkt akkurat det samme om jeg hadde fått barn om noen år.

Nå er jeg alene, kjenner litt på savnet av å kunne dra ut når jeg vil, ta seg en kveld på byen når jeg vil osv. Men samtidig har jeg jo fått oppleve det å få barn og jeg føler det bare blir bedre og bedre for hver dag som går

Anonymkode: d6735...b8a

[Vival]

Synes det er kjempe koselig. Litt slitsomt når det er mye sutring, men til og med voksne sutrer og furter av og til. 

Prøver å ta vare på denne tiden, samtidig som det er veldig mye nytt og moro man kan gjøre for hvert år.

[ara]

Har to barn med 17 mnd mellomrom. Det er helt fantastisk morsomt og flott men minst like slitsomt!  Men jeg ville aldri vært uten barn.

Barn utfordrer deg hele tiden, på både godt og vondt! ♡ 

[Furstina]

Livet som förälder är annorlunda än livet före.

 

när de är riktigt små är du överlycklig över fyra timmars sammanhängande sömn och tacksam om du får sitta still ch dricka kaffet medan det är varmt. Men du får så oerhört mycket igen av glädjen de får av en lekplats, en boll eller att bygga torn.

lte äldre och du är irriterad över att alltid bli avbruten, av barn som slänger väskor, skor och kläder över hallen och ständigt körande till träningar och kompisar. Men du växer av stolthet när de uppträder eller spelar match.

så inträffar lugnet några år innan de blir tonåringar och kärleksbekymmer, mobbning, oengagerande eller överengagemang är ett ständigt orosmoment.

 

men myset att krypa upp i soffan med ett kramande barn, eller upplevelser tillsammans ch att S de växa ch bemästra livet är härligt att vara med om. Det är dock väldigt jobbigt tidvis, det är det.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det mest stress eller litt kos også? Mange klager jo veldig.

Anonymkode: 7c5d4...ba1

Slitsomt, stressende etc. Men det er samtidig så mye fint og godt ved det å ha barn. Jeg ville aldri vært foruten.

Anonymkode: d3d4c...0ce

[Betti]

Akkurat nå er vi i en ganske god periode. Har ett barn under 1 år. Vi er i tiden med sykdom, så det er slitsomt og stressende når det er på sitt verste. Som regel blir ungen fort frisk, så mesteparten av  tiden er kos Jeg prøver å bli gravid igjen, så det må da være et godt tegn.

[Gjest SykkelJenny]

Jeg var ung da jeg ble mor og det er nå lenge siden - men jeg tenker tilbake på småbarnstiden som en av de fineste i livet mitt. Merkelig hvordan man glemmer det som helt sikkert føltes som stress den gang. 

[Sharon90]

Utrolig mye stress og slitsomt, hele tiden _på_, sliten og blir utfordret på ALLE plan... 

Men akk så fantastisk ! 

 

Tenker bare at jeg ikke anbefaler andre å hoppe i det uten at de er veldig klare. Tenker ofte selv "hvorfor ønsker folk barn?!!!"

Men så kommer de herlige øyeblikkene, leken, kosen og alt som jeg glemmer å sette pris på. Noen ganger er det så overveldende og vanskelig å ta alt inn over seg. Det er sykt intenst. 

 

Har to stk, ei på 2.5 og en på 9mnd. og er alene. BF har noe samvær med eldste, og ser litt etter minste, men ikke noe veldig etablert, så det er litt tøft ja...

 

[Peter007]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det mest stress eller litt kos også? Mange klager jo veldig.

Anonymkode: 7c5d4...ba1

Hei.

Ja mange klager ubegrunnet. Jeg antar det er overgangen til å bli forelder som er den største utfordringen. Jeg kan vel si meg enig I mye som står I det svenske innlegget. 

Når barna blir større er det mye mer utfordrende. Ungdomstiden ikke minst,  en er den største. Med småbarn er det ingen utfordringer I forhold. De små barnas kan du styre. Men når de blir eldre er det langt værre. 

Hos ungdom er det svært viktig å være der for de. 

[Hundejente]

Livet uten barn var vel bedre, vil jeg si, dessverre. Betyr ikke at jeg angrer, for det er veldig fint med barn også (har en gutt på 3), men jeg er mye mer stressa, sliten, trøtt, frustrert etc etc nå enn som barnløs.

 

Så jeg er ikke av de som sier at det er ubetinget verdt det, og anbefaler alle å få barn. Ja man elsker barnet sitt, men alle elsker ikke å være mor. Jeg er en av dem.

[Vera Vinge]

Jeg syns absolutt det er aller mest kos og moro. Jeg har to barn på snart fire og snart to. De er nok ikke verdens mest krevende gutter, for jeg blir vanligvis ikke sliten av å være sammen med dem, slik jeg hører en del beskriver. Det som er slitsomt, er de periodene med mye sykdom og lite søvn. Og det hadde vi mye av både i fjor og i år, med påfølgende dårlig humør hos et av barna. Men all kosen og nærheten veier opp for det, selv om jeg er sliten i perioder pga søvnmangel. Sånn som akkurat nå, når den minste klatret opp på fanget mitt for å få/gi en lang klem, mens han sa "mamma min", før han gikk videre for å leke. Jeg merker også at jeg ler mye mer nå enn som barnløs, fordi barna gjør og sier så mye morsomt. Så for meg er den dårlige søvnen absolutt verdt det, men ser jo at det ikke passer for alle. Og barn er jo veldig forskjellige i personlighet, inkl at småbarn kan være alt fra veldig rolige og blide til helt turbo med lav frustrasjontoleranse og uten evne til risikoanalyse, noe som har mye å si. (I tillegg til dels også hvordan de blir håndtert, men det er en annen sak.) 

Men det er nok fort at de negative sidene kommer best fram, fordi mange småbarnsforeldre er slitne og fordi de da har behov for å klage litt. Men jeg husker jeg ble overrasket over at jeg hadde hørt så lite om de positive sidene ved å få barn, da vi fikk den eldste. Som hvor glad man blir i barna sine f.eks, selv om det så klart er en følelse som er vanskelig å beskrive på forhånd.

Så jeg vil si man burde ha et visst overskudd, dvs ha ok helse, før man får barn. Samt den rette motivasjonen, som at man ikke får barn for å redde forholdet eller andre grunner som gjør at man kanskje ikke har tenkt gjennom hva det å få barn innebærer. 

[AnonymBruker]

Livet som barnløs var nok enklere, ja, da vi kunne gjøre stort sett hva vi ville når vi ønsket det. Nå kan jeg ikke avtale noe som helst utenom arbeidstid uten å koordinere det med mannen slik at noen har tilsyn med barna. I tillegg er egne behov helt skjøvet ut på sidelinjen, og en god natts søvn har jeg ikke hatt siden før jeg ble gravid. På toppen av det hele har du mas om alt og ingenting, poengløs gråt og sutring, samt selvsagt litt kos. Jeg ville nok ikke anbefalt noen å få barn med mindre de er helt sikre på at dette er noe de ønsker (det var ikke jeg, men mannet ønsket seg barn og jeg tenker det er en fordel å ha familie når man blir gammel og grå. Dessuten var verken vi eller de vordende besteforeldrene noen "ungfoler" da vi bestemte oss for å få barn, og vi ønsket at besteforeldrene og barna også skulle få glede av hverandre) 

Alt i alt vil jeg si at det å få barn er en investering i fremtiden. Man vet aldri om en investering vil gi avkastning, men med litt hell får man barn og barnebarn som gidder å besøke sine gamle foreldre/besteforeldre, skravle over en kaffekopp og hjelpe til med hverdagslige gjøremål når verken hodet eller kroppen helt fungerer som før. 

Anonymkode: d2819...f07

[Lone]

Jeg elsker livet med barn!

riktignok bare en på 8mnd, men så fort kolikken ga seg og jeg fant meg til rette som mor syns jeg det er noe av det beste som har skjedd. Vi er begge ca 30, men allikevel nesten først i vennegjengen. Merker jo at vi har endret oss og har andre prioriteringer, men vi liker begge livet vårt bedre nå.

så klart er det slitsomt og intenst og tror grunnen til at mange klager er for å få litt utløp for sjokket over hvor altoppslukende det er å ha barn. Men hvor fantastisk det er blir nesten litt mye å snakke om i lunsjen. Hvertfall for meg er den kjærligheten nesten litt privat, sitter ikke å utbasunerer hvor fantastisk jeg syns mannen min er heller😜

[AnonymBruker]

Det er aller mest kos.

Anonymkode: 6a394...932

[bib_84]

Å få barn er det rareste jeg noen gang har gjort. Jeg har aldri vært med på noe som er så vondt, slitsomt, utfordrende og frustrerende - men samtidig ville jeg ikke gjort om på det for alt i verden! 

Mye avhenger nok av hva slags person man selv er, hva slags helse man har, hva slags personlighet barnet får og hvilket støtteapparat man har rundt seg. Samt hvilke uforutsette utfordringer man støter på selvsagt, som kolikk, fødselsdepresjon osv.

Selv er jeg en person som har lite overskudd og blir fort sliten og stresset, i tillegg har vi lite nettverk her vi bor, så for meg har det vært store utfordringer med utmattelse. Jeg likte ikke den første tiden noe særlig, selv om jeg var glad i gutten, men nå synes jeg det er helt fantastisk å være mamma (han er 1,5 år). Men som noen nevner over her: jeg tror de virkelige utfordringene kommer etterhvert som barna blir større, særlig tenåringer