Vonde tanker - hjelp!

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg sliter med noen vanskelige følelser for tiden, og trenger vel egentlig bare å lufte det litt for dere. Jeg har et bra liv - utdanning, jobb, venner og en fantastisk kjæreste. Likevel tar jeg meg selv i at jeg synes mye kan være urettferdig, og at den grusomme misunnelsen titter frem. Det kan feks være en venninne som får seg kjæreste  med god utdannelse, venner som får mye hjelp av foreldre osv. 

 

Jeg har alltid vært fornuftig, pliktoppfyllende, snill og økonomisk flink. Jeg sparer penger selv om jeg har lite, men er også veldig glad i å gi til andre. Jeg sparer målrettet for å få råd til å kjøpe meg et hus. 

I min vennekrets har de fleste alltid hatt mer enn meg og min familie, selv om min familie har mer enn nok. Jeg har venner som bruker hele inntekten på kjekke ting, og som sliter med å spare og betale regninger, og som får mer eller mindre ubegrenset hjelp av foreldrene. Da tar jeg meg selv i å synes det er urettferdig at jeg som spinker og sparer ikke får dette, mens de som er så lite flinke med penger får 5000 her, 2000 der og titusener her. 

For noen uker siden ble jeg oppriktig irritert på kjæresten min når han kunne fortelle at han hadde fått 150 000 i bursdagsgave av foreldrene. Jeg tenkte umiddelbart; "det fortjener du ikke". Og dette til tross for at noe av pengene sannsynligvis vil komme meg til gode også. Han har aldri spart en krone, jobber fullt og har alltid mindre enn meg når måneden er slutt (til tross for at vi tjener mer eller mindre det samme). 

Han merket at jeg ble lei meg og irritert, og kommenterte at det var lite attraktivt at jeg tok det slik. Jeg er enig og skammer meg. Kjenner jeg er skikkelig lei meg for at jeg føler det sånt, og spesielt ovenfor han jeg er mest glad i her i verden. Er jeg syk?  

Anonymkode: 1708b...b61

[AnonymBruker]

Hei!

Du er ikke syk! Jeg tenker at disse følelsene er ganske vanlige, men at du kanskje føler det sterkere enn andre. Kanskje har du følt at det har vært mye motstand på veien til det du har i dag, og kanskje er du derfor sjalu når andre kommer "lett til det", selv om du også er glad i dem?

 

Jeg tror det går an å være veldig glad på din samboers vegne samtidig som du er misunnelig på han.  Jeg kjenner meg i allefall igjen i det du beskriver. Jeg har hatt massiv motstand i alt jeg har gjort. På papiret er jeg "elite" eller en "sosial vinner", men innerst inne er jeg alltid den underpriviligerte som må streve veldig for ting. Da blir jeg sjalu på de som bare får til ting på en effortless måte, selv om jeg også er veldig glad på deres vegne. 

Anonymkode: 6dfb5...0d1