vondt

[AnonymBruker]

Jeg, som mange andre er skyldig i å distansere meg fra alt det jævlige i verden. Jeg vet at det skjer, men jeg ligger godt innpakka i den rosa bobla mi. Det tar aldri særlig lang tid før den sprekker. Å tenke på disse tingene er som å dra av skorpa på et sår, du klarer ikke å slutte. Tanken på at vi har råd til å kjøpe atombomber og finansiere krig, men ikke råd til å mate våre dårligere stilte medmennesker er så syk at jeg klarer ikke å ta tanken ordentlig innover meg. 

Hvert eneste sekund dør rundt 13 mennesker av sult. Hvert eneste minutt, hver eneste dag. Mens dette skjer sitter jeg i pysjen på pc'en klokken 6 på morgenen. Jeg har cosmopolitan ved siden av meg, som jeg fikk i julestrømpen i år. Jeg er trygt skjermet fra vinden som blåser utenfra, trygt skjermet fra all umenneskelighet. På julaften feiret jeg med familien min og kjæresten min, jeg er så privilegert at jeg hadde alle mine nærmeste rundt meg. Det går aldri en eneste dag uten at jeg tenker på hvor utrolig heldig og takknemlig jeg er for alt jeg har.

Likevel ga julaften meg en stygg ettersmak, fordi jeg vet at jeg er spesielt heldig. Dette er langt ifra andre mennesker sin virkelighet, verken på julaften eller ellers. Det gjør inntrykk, og man klarer ikke helt å slappe av når man vet at det er begrenset hvor mye man kan gjøre. Jeg kjøpte julegaver både til flyktningene våre og til familier som ikke har så mye penger, men man kan jo ikke hjelpe alle. Og det gjør utrolig vondt å vite.

Du som leser dette, om du er like heldig som meg, sett pris på det. Og ikke minst, gi tilbake når du har mulighet til det. Jeg har et favorittsitat som jeg lever etter hver dag; 

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Et kort, men utrolig sterkt sitat som har brent seg fast i hjernen min. Vi må ha mulighet til å sette pris på det vi har, men ikke ta det for gitt, og ikke alltid sette oss selv først, selv om det er det vi blir matet med hver dag. Vi skal elske oss selv og gjøre fine ting for oss selv, fordi vi fortjener det. Men fortjener ikke alle dette? Fortjener ikke alle et verdig liv, og å bli hjulpet når man ligger på bakken? Eller skal de bare ligge der mens jeg leser i cosmopolitan som jeg fikk i julestrømpen, at jeg skal skjemme meg bort og dyrke meg selv, uten at det faller meg inn at jeg ikke er den eneste her i verden?

Nå er klokken 7 på morgenen, og i løpet av tiden jeg har brukt på å skrive dette innlegget har 154 personer dokumentert dødd av sult. Og det er kun de dokumenterte. 

 

Anonymkode: 57cda...b02