Gå til innhold

Lov å være deprimert over dødt barn?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg synes så synd på et familiemedlem. Hun mistet ungen sin til kreft da barnet var bare 6 år. Hun har alltid være litt spesiell og fraværende. Hun ble ofte sur og på gråten over småting. Hun isolerte seg i perioder og begynte å spise litt mye. Hun var vært litt frem og tilbake på humøret de siste årene. Dette er hele 15 år siden skjedde. Jeg tror hun enda ikke er over det, eller i den forstand at hun ikke kan leve videre på normal måte. Det jeg synes er trist er at mange i familien synes hun er patetisk. Ofte har de snakket nedlatende om henne og mener at tiden skal helbedre. De respekterer henne ikke og kommenterer ofte vekten hennes. Jeg mener ikke hun har frikort til å bli sur for småting bare fordi hun mistet et barn, men jeg synes bare så synd på hun. Jeg ser hun har det vondt for jeg har selv det vondt. Jeg legger veldig merke til stemning, kroppspråk og holdning. Jeg tror julaften er ekstra sår for henne da man besøker graven og alle har tent lys. 

Før ungen døde virket hun normal, glad og med masse energi.

Er det flere som blir litt sensetive når dere går på kirkegården, og det har begynt å mørkne, og alle levende lys er tent. Det er så vakkert og trist. 

Det er rart hvordan noen klarer å bite tenna sammen og fortsette livet, mens andre sørger og slutter å leve til de selv blir gjenforent med sin datter i himmelen. Jeg vet ikke hvordan jeg selv hadde klart meg om det hadde skjedd mitt potensielle barn. Selvom det har gått over 15 år. Jeg forstår hun veldig godt og får vondt av hun. Hun var uten mann og uten andre barn, så hun fikk nok ikke de uante kreftene til å kjempe seg igjennom. Hun har ikke hatt noe kjæreste/samboer etter det og virker som har lite venner. Hun ble også ufør. Får helt vondt av henne.

Anonymkode: 0938a...65e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å miste et barn er det verste som kan skje et menneske. Jeg forstår henne veldig godt, og det er godt å se at du også forstår. Det finnes ingen regel for hvor lenge man skal sørge, det er så individuelt. At hun ikke har andre i livet sitt setter nok også preg på henne. Kan hende hun vil sette pris på at du tar kontakt? At du viser at du føler med henne i sorgen?

Anonymkode: 4e4d5...c6a

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...