Deprimert på julaften

[Snop]

Så var dagen her igjen. Har ligget i sengen i to timer og sliter med å gå ut av rommet og forholde meg til julaften. Gjorde et forsøk i stad - stod opp, gikk på badet og kledde av meg pysjen for å dusje, men kledde på meg igjen og la meg. 

Er det flere der ute som har det sånn i dag? Gi meg et vink 

Hilsen KGrinchen.

[AnonymBruker]

Det er det mange som gjør. Sender deg en klem ❤️ 

Anonymkode: 13579...98b

[NettMeg]

Jeg sliter med angst. Prøver å overleve disse dagene. Men blitt mange timer gråtene i angst på gulvet i mørket..

slitsomme dager. Skulle ønske jeg bare kunne våknet opp så var det 1 Jan, selvom det ville betydd at det er ett nytt år, og syns vare det er vondt også

 

desverre så er det mange som har det tøft disse dagene. Det blir ekstra forsterket av at alle fremstår så lykkelig overalt disse dagene.

[gangnedsol i elg]

Trikset er å se på dagen som en vanlig dag. Kanskje har du mest lyst på kjøttkaker og et par øl. Kanskje har du noen ting du kan drive med. Ting du skulle ha fått gjort men ikke fikk tid til.

Er du aleine, husk det er mange som er aleine på julekvelden. Og grunnene kan være så mangt. Det betyr ikke nødvendigvis at det er noe galt med en. Det kan være logiske grunner, fx, man har flytta langt bort, man er inne i en personlig krise, man er barnløs etc.

 

Og selv om man ikke er aleine på julaften, kan det være en tung dag. Det kan ha med dårlige erfaringer fra tidligere å gjøre, at man lider av en depresjon, eller at man er på et vanskelig sted i livet generelt. Man har kanskje mistet jobben og frykter framtiden... Kanskje har man ikke så godt forhold til familien som man skulle ønske...

 

Grunnene er mange.

 

Du er verdifull uansett. God Jul til alle ensomme, Klem!

[Snop]

Hei dere! 

Takk for fine ord Jeg kom meg opp til slutt, og ti minutter før julegudstjenesten begynte, kom jeg meg jammen inn i bilen også. Angret ikke når jeg først hadde kommet meg dit. Middagen og "gaveseremonien" ble heller ikke så ille som jeg først hadde tenkt, jeg holdt maska - og nå er det bare romjula og nyttårsaften som gjenstår. Tror jeg skal følge ditt råd på nyttårsaften, oh bogger Det er lettere å gjemme seg bort på nyttårsaften enn på julaften. 

Det føles nesten litt absurd å være så langt nede og så ufattelig viljeløs på sånne ellers fine dager. Med middagsbord som bugner, og velmente gaver fra de nærmeste. 

Uansett... dagen er over og godt er det klemmer til dere andre der ute. 

[Snop]

5 timer siden, NettMeg skrev:

Jeg sliter med angst. Prøver å overleve disse dagene. Men blitt mange timer gråtene i angst på gulvet i mørket..

slitsomme dager. Skulle ønske jeg bare kunne våknet opp så var det 1 Jan, selvom det ville betydd at det er ett nytt år, og syns vare det er vondt også

 

desverre så er det mange som har det tøft disse dagene. Det blir ekstra forsterket av at alle fremstår så lykkelig overalt disse dagene.

Hvordan har det gått med deg i kveld?

[AnonymBruker]

Kjære ts jeg sliter også.

 

Selv om at jeg er ikke religiøs fyr som følger høytider osv osv. Hvor jeg synes at det er koselig når det er jul og i dag satt jeg bare hjemme for meg selv var bare lei meg.

Jeg hadde ikke å være med noe venner(har ikke), familie eller kjæreste(har ikke) og det gjelder alt når det er jul ting kommer i følelsene mine. Største julegaven hadde vært hvis jeg hadde kjæreste.  

Anonymkode: 3bc88...951

[Okapi]

Er vel litt der selv. Ting har ikke helt gått som jeg hadde håpt i år, og av og til er følelsen av verdiløshet litt overveldende. Hjelper ikke med ek umulig familie, men siden broren min allerede har snudd ryggen til mamma føler jeg nesten ikke jeg kan droppe feiringa uansett hvor muggen jeg føler meg. Holder ut et par timer med klaging og baksnakking fra mor og stefar, iallefall så lenge jeg klarer å holde maska.

[Rumle]

[Nowayback]

Jeg har det også litt tungt, selv om jeg har familie å dele tiden med.

Julen går med til å savne gamle tider, barndommen, da pappa levde.. Klarer ikke glede meg over nåtiden, selv om jeg egentlig burde gjør det.

[AnonymBruker]

Det som jeg har ekstremt vondt i meg er at jeg vet DERE alle andre som har venner/kjæreste/familie at dere koser dere i kveld.

At dere nytter disse timene med å pakke ut gavene og ta masse bilder mens jeg er alene.

Anonymkode: 3bc88...951

[drikkerbrushverdag]

2 timer siden, Snop skrev:

Hei dere! 

Takk for fine ord Jeg kom meg opp til slutt, og ti minutter før julegudstjenesten begynte, kom jeg meg jammen inn i bilen også. Angret ikke når jeg først hadde kommet meg dit. Middagen og "gaveseremonien" ble heller ikke så ille som jeg først hadde tenkt, jeg holdt maska - og nå er det bare romjula og nyttårsaften som gjenstår. Tror jeg skal følge ditt råd på nyttårsaften, oh bogger Det er lettere å gjemme seg bort på nyttårsaften enn på julaften. 

Det føles nesten litt absurd å være så langt nede og så ufattelig viljeløs på sånne ellers fine dager. Med middagsbord som bugner, og velmente gaver fra de nærmeste. 

Uansett... dagen er over og godt er det klemmer til dere andre der ute. 

Så tøff du var som kom deg opp og ut! Fint å høre at julaften ikke ble så ille som du fryktet. 

[gangnedsol i elg]

Så flott at du kom deg i gang ts:-))

Syns sånne dager der alt bare dreier seg om kos, kos og atter kos er vanskelige å forholde seg til.  Det var lettere da man var liten og trodde på julenissen og fikk masse pakker og så videre.

Nei, hverdagene er best.

skål for hverdagene. (de kan være vanskelige nok) slurp

 

[AnonymBruker]

Du er ikke alene TS. 
Jeg sliter med angst og depresjon. Har egentlig ikke klart å forholdt meg til julen noe spesielt. Så det kom som et lite sjokk, for jeg har ikke forberedt meg mentalt. Plutselig så satt jeg der med 10+ personer rundt meg!
Satt å skalv under middagen, alle stirret og kommenterte det. Feirer med hele familien, tanter, onkler, søskenbarn og gud vet hva. Vi var 17 stykker i kveld. 
De eneste som vet at jeg sliter med mitt er mamma, pappa og søsknene mine. De andre forsto ikke hvorfor jeg skalv å var likblek i ansiktet. 

Satt for det meste i et hjørne og prøvde å huske på å puste. Vær gang noen pratet til meg så fikk jeg småpanikk, mistet stemmen og skalv. 
Da jeg kom hjem så knakk jeg helt sammen. Er så ufattelig sliten! Har ikke ord for hvor sliten jeg er. Har grått i en time nå, er helt slått ut. 

Jeg drar verken i bursdager, begravelser, bryllup, familie middager, grillkvelder, eller konfirmasjoner, så julaften er den eneste dagen i året de fleste ser meg. Spesielt nå som jeg har flyttet hjemme ifra. Siden de fleste familiemiddagene var hjemme hos mamma og pappa, da satt jeg på rommet mitt og gikk ned for å si hei bare. 
Julaften er den eneste dagen jeg er til stedet lengre enn 5 minutter. 

I år har det vært mye. Jeg har mye hengende over meg for tiden, fysisk og psykiske problemer her og der. 
Har ikke klart å tenke på at julen nærmet seg, for da hadde jeg hoppet utenfor ei bru for lenge siden. Så dagen i dag kom som et sjokk, glemte helt at i dag var julaften. Men nå er julen over for i år, og det er 1 år til neste gang. 

 

Anonymkode: 5feab...ee5

[NettMeg]

16 timer siden, Snop skrev:

Hvordan har det gått med deg i kveld?

Så fint at kvelden din ble bedre enn du fryktet 😊 

jeg hadde det tøft, men masken var på så ingen andre merket det gjennom selskapet. Etter selskapet ble det gråt og mye vondt,

idag er det enda større selslap😔 jeg er heldig som har en flott famile. Men selskap med over 20 stykker er forferdelig når man så vidt klarer å stå oppreist. Vært kraftig angst i dag å, og nå har jeg bare trukket meg unna for å klare å holde maska når selskapet kommer.

 

ser frem til at denne dager er over.

[Okapi]

Er litt samme her. Har sittet i halvannen time ved et bord med ymse onkler og kusiner. Får helt nerver her, INGEN har sagt et interessant ord, praten går bare på mat, været og småbarn. Har rømt inn på badet litt nå, men må vel ned igjen snart. Helt fascinerende hvordan det går an å kjede seg ihjel og være superstressa samtidig. Må jo nærmet holde pusten for å ikke uttrykke noe med ord eller kroppsspråk, for gjør man det 'saboterer' man og 'skaper dårlig stemning'.

[Snop]

Jul dag 2: Gjemmer meg i kjelleren... haha... Om noen dager kommer hele slekta, og jeg har øvd inn unnskyldninger for å ikke komme - jeg blir i så fall den eneste som ikke kommer, og jeg vet at mamma kommer til å synes at det er fælt om jeg ikke er der. Den dagen i året hele slekta samles er den viktigste dagen for henne, og fraværet mitt vil understreke at jeg er syk... selv om jeg vet at jeg ikke "må", er det kanskje lettere å møte opp enn å ligge i fosterstilling og vite at jeg er årsaken til at mamma har det vondt. 

Samtidig velter det seg i magen min bare av tanken på hvordan denne dagen skal bli... og jeg vet at jeg kan bli sykere i lang tid etterpå, ettersom familiehistorien (overgrep) er hovedårsaken til at jeg har det som jeg har det. Jeg vil spy av tanken... mens søte mamma har bakt i en hel måned til denne begivenheten....

[Snop]

4 timer siden, Okapi skrev:

Er litt samme her. Har sittet i halvannen time ved et bord med ymse onkler og kusiner. Får helt nerver her, INGEN har sagt et interessant ord, praten går bare på mat, været og småbarn. Har rømt inn på badet litt nå, men må vel ned igjen snart. Helt fascinerende hvordan det går an å kjede seg ihjel og være superstressa samtidig. Må jo nærmet holde pusten for å ikke uttrykke noe med ord eller kroppsspråk, for gjør man det 'saboterer' man og 'skaper dårlig stemning'.

Høhø. Mat, vær og småbarn - høres ut som de gøyale samtalene i lunsjen på jobb som gjør at jeg stort sett dropper lunsjen!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Snop skrev:

Høhø. Mat, vær og småbarn - høres ut som de gøyale samtalene i lunsjen på jobb som gjør at jeg stort sett dropper lunsjen!

Samme her.. småbarn (fullstendig uinteressant da jeg ikke er noen fan av barn), militæret og en som forteller de samme historiene om igjen og om igjen.. er det frekt å si fra? 

Anonymkode: dbf47...637

[Snop]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her.. småbarn (fullstendig uinteressant da jeg ikke er noen fan av barn), militæret og en som forteller de samme historiene om igjen og om igjen.. er det frekt å si fra? 

Anonymkode: dbf47...637

Jeg pleier ikke å si fra, men hvis det var nær familie som snakket om småbarn hele tiden, ville jeg kanskje tøyset litt og snakket om katten min og håpt at de tok poenget mitt. Det frister meg ofte på jobb, "haahaha, vet du hva katten min gjorde i dag når jeg prøvde å gi henne nytt kattefôr?"