Er jeg et løvetannbarn?

[AnonymBruker]

Er usikker på om dette er riktig sted å plassere emnet, men det får heller flyttes. 

Jeg er nå 18 år gammel og har opplevd litt av hvert. Jeg skal ikke gå dypt inn på det, men en kort oppramsing:
- Mobbing i barnehagen
- Baksnakking og utfrysning på barneskolen
- Ingen venner, utestenging, bakksnakking osv i VG1
- Faren min er alkoholiker. Han drikker og blir full hver eneste dag. Han blir ikke voldelig, men fungerer dårligere i konstant bakrus.
- Mor som er utro (jeg dekker over) og egentlig vil skilles.
- Faren min har fått konstatert uhelbredelig kreft som påvirker hele familien
- Lite klemmer og generelt lite kjærlighet
- Mor som skal oppdatere hver minste positive ting eller ting hun har gjort på facebook/snapchat (ødelegger kosen med det)
- Mor som ikke gjør annet enn å klage over hvor mye hun har å gjøre (jeg gjør minst like mye som henne, men tingen er jo at faren min ikke hjelper til).

På tross av alt dette har jeg gode karakterer og klarer meg generelt bra. Jeg har mange gode venner og folk inviterer meg med på ting. Føler meg til tider litt løs, fordi jeg alltid holder på med en gutt for liksom å få kjærlighet. Dette har spesielt vært det siste året. Jeg er ikke stolt av det, men det er jo en slags kompensasjon for noe jeg ikke får andre steder. Noen ganger har jeg begynt å sulte meg og drive med risping kutting, men dette var mer før. Når jeg var yngre drev jeg med nasking i butikk og gjorde andre ulovlige ting, men det er det helt slutt på.

Jeg har altså klart meg, men tenker at å leve med hver ting i seg selv og likevel klare seg bra ikke er en stor greie. Har venner som har mistet foreldre og har venner med dårlig økonomi og barnevernet på nakken. Vi har god økonomi og ingen vet om noen av disse problemene og ting jeg har opplevd. Det er så mange som har det så sykt mye verre enn meg. Jeg lurer likevel på om jeg kan kan kategoriseres som et "løvetannbarn", altså et barn som har klart seg på tross av en vanskelig oppvekst. Alle disse tingene har jo vært spredd litt utover, selv om det har vært mye de siste par årene. I tillegg hjelper det jo at vi framstår som en normal familie og har god økonomi.

Anonymkode: e3153...a74

[AnonymBruker]

Slutt å søke oppmerksomhet fra gutter, og oppsøk psykolog. Snakk med helsesøter elle fastlegen din. 

Anonymkode: 7eb81...841

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 9da55...82c

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 5267e...191

[Daniel123]

Dette er definitivt psykososiale forhold som ville tatt knekken på veldig mange, og det at du får gode karakterer, har venner, og klarer deg bra, kan tyde på at du er et løvetannbarn, ja.