Føler meg ensom i julen. Ikke alle har en kjerne-familie..

[AnonymBruker]

Kvinne 25 her, og student som enda bor hjemme. Jeg er taper med andre ord, men jeg har vært så heldig å fått kjæreste, men han sitter med sin familie å feirer. Dessverre har jeg og kjæresten en liten konflikt i forholdet akkurat nå fordi jeg så gjerne vil flytte sammen med han, men han trives for godt i kompis-leiligheten sin,  og derfor sitter jeg alene igjen. Pappa gjør sitt og mamma vil være alene. Alle vennene mine har gode familier som lager god mat og hygge, mens hjemme hos meg er det ingenting og slikt har det vært i alle år. Min far er veldig manipulerende, og han gjør akkurat som han vil og han har aldri vært en god far. Mamma drikker veldig mye og hun har dårlige nerver, og min bror er psykisk syk og ufør samt flyttet. Min familie er alt annet en kjerne-familie, og derfor er det veldig ensomt når slike høytider kommer. Prøvde å ringe på døren til noen venner med en gave i hånden i dag i håp om å komme inn, men alle var opptatt med familie så jeg ble derfor avvist igjen.

Sitter derfor her å drømmer om den dagen jeg stifter min familie, fordi jeg skal virkelig bidra til at alle føler seg hjemme og velkommen, men slik er det ikke her gitt. Tar meg derfor en øl å gråter litt og håper derfor at noen vil prate med meg her inne? Flere som føler seg igjen?

 

Anonymkode: 166e6...5fe

[Gjest Sunflower-Delight]

Trist det der. Du er iallefall ikke alene om dette. Jeg skjønner deg godt med å føle deg helt alene i løpet av juletider. Jeg hadde ett år da jeg satt der helt alene for meg sjølv i juletider, husker jeg følte meg så trist og glømt bort. Jeg tror det er mange andre som føler det på samme måte, hver og en har sine forskjellige grunner til hvorfor de sitter der helt alene. Men det er ikke noen fin opplevelse, og det er heller ikke bare bare å gå til frelsesarmeen og andre slike organisasjoner hvor de tar vare på hjemløse og andre i en annen form for nød. For en del som klarer seg fint til vanlig så ville dette kanskje ha ødelagt litt av stoltheten? Eller fått dem til å se ut som en taper? Nå ser ikke jeg på hjemløse og andre mennesker i annet nød som tapere, jeg kun tenker hvordan andre igjen kan føle seg hvis de ikke hadde noe familie eller venner å feire jul med å så måtte gå til slike organisasjoner hvor mange av de som ikke klarer seg like bra i samfunnet går i løpet av juletider. Nå hvis du ville ha likt å gå til en slik organisasjon der du kan feire jul med andre mennesker rundt deg så er det naturligvis ingen skam å gå dit.

Du har en fin tanke om å ville bidra til at din framtidige familie en gang skulle få føle seg hjemme og velkommen. Hold fast til den tanken, kanskje det kunne ha blitt brukt før du får familie også? Det kunne ha vært en flott idé om du ville møte på andre som er i noe av samme situasjon som deg, det å kunne samle sammen flere ensomme mennesker for å feire jul i sammen. Sender deg en god klem!

Endret 23. desember 2015 av Sunflower-Delight

[AnonymBruker]

jeg tror ikke så mange er i den kjernefamilien. så du behøver ikke føle deg alene.

Anonymkode: 142b3...f80

[qwerty123]

Välkommen in

http://forum.kvinneguiden.no/topic/993575-til-deg-som-synes-jula-er-tung/

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg tror ikke så mange er i den kjernefamilien. så du behøver ikke føle deg alene.

Anonymkode: 142b3...f80

Det er sant! 

Anonymkode: 166e6...5fe

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Sunflower-Delight skrev:

Trist det der. Du er iallefall ikke alene om dette. Jeg skjønner deg godt med å føle deg helt alene i løpet av juletider. Jeg hadde ett år da jeg satt der helt alene for meg sjølv i juletider, husker jeg følte meg så trist og glømt bort. Jeg tror det er mange andre som føler det på samme måte, hver og en har sine forskjellige grunner til hvorfor de sitter der helt alene. Men det er ikke noen fin opplevelse, og det er heller ikke bare bare å gå til frelsesarmeen og andre slike organisasjoner hvor de tar vare på hjemløse og andre i en annen form for nød. For en del som klarer seg fint til vanlig så ville dette kanskje ha ødelagt litt av stoltheten? Eller fått dem til å se ut som en taper? Nå ser ikke jeg på hjemløse og andre mennesker i annet nød som tapere, jeg kun tenker hvordan andre igjen kan føle seg hvis de ikke hadde noe familie eller venner å feire jul med å så måtte gå til slike organisasjoner hvor mange av de som ikke klarer seg like bra i samfunnet går i løpet av juletider. Nå hvis du ville ha likt å gå til en slik organisasjon der du kan feire jul med andre mennesker rundt deg så er det naturligvis ingen skam å gå dit.

Du har en fin tanke om å ville bidra til at din framtidige familie en gang skulle få føle seg hjemme og velkommen. Hold fast til den tanken, kanskje det kunne ha blitt brukt før du får familie også? Det kunne ha vært en flott idé om du ville møte på andre som er i noe av samme situasjon som deg, det å kunne samle sammen flere ensomme mennesker for å feire jul i sammen. Sender deg en god klem!

Hei, og takk for svar. 

Jeg har lenge fundert på å feire jul i kirkens bymisjon, men jeg klarer aldri å gå så langt men mulig jeg gjør det neste år. Ellers ser jeg virkelig fram til jeg får unger selv, fordi jeg skal være alt annet enn hva min familie var for meg. Også litt ekstra tungt i disse tider når jeg atter en gang innser at jeg aldri kommer til å få en kjæreste som har lyst å investerer litt mer i meg. Jeg har også lyst å bo med kjæreste, samt være som alle andre men det er jeg dessverre ikke bra nok til. 

 

 

Anonymkode: 166e6...5fe

[Meline37]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 25 her, og student som enda bor hjemme. Jeg er taper med andre ord, men jeg har vært så heldig å fått kjæreste, men han sitter med sin familie å feirer. Dessverre har jeg og kjæresten en liten konflikt i forholdet akkurat nå fordi jeg så gjerne vil flytte sammen med han, men han trives for godt i kompis-leiligheten sin,  og derfor sitter jeg alene igjen. Pappa gjør sitt og mamma vil være alene. Alle vennene mine har gode familier som lager god mat og hygge, mens hjemme hos meg er det ingenting og slikt har det vært i alle år. Min far er veldig manipulerende, og han gjør akkurat som han vil og han har aldri vært en god far. Mamma drikker veldig mye og hun har dårlige nerver, og min bror er psykisk syk og ufør samt flyttet. Min familie er alt annet en kjerne-familie, og derfor er det veldig ensomt når slike høytider kommer. Prøvde å ringe på døren til noen venner med en gave i hånden i dag i håp om å komme inn, men alle var opptatt med familie så jeg ble derfor avvist igjen.

Sitter derfor her å drømmer om den dagen jeg stifter min familie, fordi jeg skal virkelig bidra til at alle føler seg hjemme og velkommen, men slik er det ikke her gitt. Tar meg derfor en øl å gråter litt og håper derfor at noen vil prate med meg her inne? Flere som føler seg igjen?

 

Anonymkode: 166e6...5fe

Kjenner meg igjen. Jeg har to flotte barn, jeg har en fantastisk fin familie, men allikevel... jeg er ikke 100 prosent lykkelig. Føler meg ensom allikevel, selv om jeg har alt å være glad for.  Så kjenner meg igjen i dette. Derfor har jeg rødvinen klar til romjulen da jeg får litt barnefri  . Skal nyte mitt eget selskap da  

Sitter å drømmer om den dagen fortsatt jeg og. Den dagen da jeg treffer en mann som jeg kommer til å bli lykkelig gift med, og et felles barn itillegg til de to jeg har. Alt man kan drømme om  Mye drømmer om mer og. Jeg har jo mye, men allikevel kjenner jeg meg igjen i ensomheten og tunge tankene.

Endret 23. desember 2015 av Meline37

[AnonymBruker]

Kjernefamilien er oppskrytt! De fleste skiller seg likevel. Jeg sitter alene i kveld. Er alene mamma til en gutt på 1,5 år, som ligger å sover. 

Anonymkode: a1630...2c6

[Gjest Raindrops]

Jeg har, med mine foreldres velsignelse, åpne invitasjoner stående til et par av mine venner som jeg vet kan ha det tøft i julen. Du fortjener en varm julefeiring du også, vet vennene dine hvordan du har det? 

[Summers]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Alle vennene mine har gode familier som lager god mat og hygge, mens hjemme hos meg er det ingenting og slikt har det vært i alle år.

Anonymkode: 166e6...5fe

Forstår du har det trist, men akkurat hvordan alle vennene dine har det vet du vel ikke. På samme måte som ikke alle vet din situasjon så vet ikke du alle andres. Det at man har familieproblemer er jo ikke noe som er vanlig å snakke om. 

Så et tips som ikke hjelper deg nå, men når du skal ønske alle velkomne er å fortelle det til de du ikke kan vite har familieproblemer eller er ensomme. 

Endret 23. desember 2015 av Summers

[AnonymBruker]

Ts her, og tusen takk for gode innspill. 

Jeg føler meg ikke like alene nå, og det er sant som dere sier.. Jeg vet jo faktisk ikke hvordan alle de andre vennene mine egentlig har det, og jeg har heller ikke snakket med de om det. Prøvde å sende en tullesnap til min bestevenninne ista om at jeg satt alene å drakk, men fikk i respons at hun skulle sove.. Føler faktisk at hun prøver å avvise meg for tiden, så det sårer litt..

 

Uansett, er det heller ingen trøst å søke hos kjæresten da han har nok med sitt. Han er heller ikke den kjærlige typen, så jeg få finne meg i å være heldig om jeg blir invitert på en familiesammenkomst om ikke så lenge. 

 

Katten min er verdens beste akkurat nå! <3 

Anonymkode: 166e6...5fe

[AnonymBruker]

1 time siden, Raindrops skrev:

Jeg har, med mine foreldres velsignelse, åpne invitasjoner stående til et par av mine venner som jeg vet kan ha det tøft i julen. Du fortjener en varm julefeiring du også, vet vennene dine hvordan du har det? 

Jeg har bare to venner. Hun ene er innlagt på psykiatrisk, og hun andre jobber veldig mye så hun har ikke tid.

Anonymkode: 166e6...5fe

[Gjest Sunflower-Delight]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, og takk for svar. 

Jeg har lenge fundert på å feire jul i kirkens bymisjon, men jeg klarer aldri å gå så langt men mulig jeg gjør det neste år. Ellers ser jeg virkelig fram til jeg får unger selv, fordi jeg skal være alt annet enn hva min familie var for meg. Også litt ekstra tungt i disse tider når jeg atter en gang innser at jeg aldri kommer til å få en kjæreste som har lyst å investerer litt mer i meg. Jeg har også lyst å bo med kjæreste, samt være som alle andre men det er jeg dessverre ikke bra nok til. 

 

 

Anonymkode: 166e6...5fe

På hvilken måte mener du med å si dette? Du er da bra nok som du er, og burde være en som kjæresten ønsket å ha mye tid i sammen med. Spesiellt i løpet av slike fine feiringer som med jul og nyttår, litt rart synes jeg at han ikke vil la deg være sammen med han og familien sin i løpet av juletider.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjernefamilien er oppskrytt! De fleste skiller seg likevel. Jeg sitter alene i kveld. Er alene mamma til en gutt på 1,5 år, som ligger å sover. 

Anonymkode: a1630...2c6

Jeg har kjernefamilie. Det er ikke oppskrytt, mine foreldre har vært gift i 35 år, ikke skilt enda gitt. 

Selv er jeg også lykkelig gift, men vet jo ikke hva fremtiden bringer. 

Anonymkode: 1fd39...dce

[AnonymBruker]

Ikke gøy å høre du har det slik,men føler med deg. Relativt ensom jul her også. I år er det meg og mamma, pappa har gått bort. Mamma sov til 12 i dag, og så la hun seg rundt 15 for å sove litt før middag, og nå er klokken 17 og hun sover stadig. Hun er ikke syk altså,bare enormt sovehjerte. I år vurderte jeg å bli hjemme (har flyttet til utlandet, men hjemme julen), men hadde ikke samvittighet til å la mamma være alene. Men hun er jo ikke egentlig tilstede enda,  så hadde vel kanskje foretrukket å være i min egen leilighet. Vi har heller ingen familie vi feirer resten av julen med, og det føles veldig tomt og litt sårt når alle andre "klager" over hvor mye stress det er med selskap hele julen, mens vi ikke har noen å gå i...

 

Ikke til mye hjelp for deg da,men du er ikke alene hvert fall. Synes den tanken hjelper litt selv. Og gleder.meg enormt til jeg får egen familie . Stor klem 

Anonymkode: f60d8...0a5

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, og tusen takk for gode innspill. 

Jeg føler meg ikke like alene nå, og det er sant som dere sier.. Jeg vet jo faktisk ikke hvordan alle de andre vennene mine egentlig har det, og jeg har heller ikke snakket med de om det. Prøvde å sende en tullesnap til min bestevenninne ista om at jeg satt alene å drakk, men fikk i respons at hun skulle sove.. Føler faktisk at hun prøver å avvise meg for tiden, så det sårer litt..

 

Uansett, er det heller ingen trøst å søke hos kjæresten da han har nok med sitt. Han er heller ikke den kjærlige typen, så jeg få finne meg i å være heldig om jeg blir invitert på en familiesammenkomst om ikke så lenge. 

 

Katten min er verdens beste akkurat nå! <3 

Anonymkode: 166e6...5fe

 

Kanskje venninnen din ikke har det så lett heller, og derfor holder deg på avstand? Kanskje du kunne strekke ut en hånd til henne og høre hvordan hun egentlig har det?

God jul

Anonymkode: ddea9...4da