Samboer som ikke gir gaver...

[AnonymBruker]

Hei, hå, nå er det jul igjen! Samboeren min har blitt usedvanlig sløv på gavefronten. Vært sammen i over fem år (og samboere i de fleste av de), fått flotte gaver før (turer osv). De siste par årene er det ikke lenger noen selvfølge å få gave til jul eller bursdag. Jeg blir så skuffet! Ingen bursdagsgave dette året heller, med kommentaren samme dag "jeg har ingen gave til deg jeg". Jeg uttrykker svært tydelig misnøye, og sier jeg blir skuffet og lei meg. Lurer på hvorfor han ikke spør hva jeg jeg ønsker meg, hvis han mener det er så vanskelig å finne på noe. Han blir tydelig flau/brydd, men min opplevelse er at han "driter" mer eller mindre i å gjøre noe med det. Og nå er det jul. Sent 22.desember sier han at han ikke har noen gave til meg. Jeg har spurt om han vil ha en ønskeliste (for kanskje to uker siden), han har svart nei, og jeg har tatt det for gitt at han da allerede har en plan. Han spør om jeg blir lei meg, jeg svarer ja. Jeg blir stille... det kom ikke som noe sjokk akkurat. Jeg blir skuffet, lei meg, og ja, jeg sier det som det er. Sier jeg føler han tar meg for gitt, og at jeg ikke skjønner hvordan han har samvittighet til å gi alle andre nære gaver enn meg (som liksom skal være nærmest). Han sier han får dårlig samvittighet, at han "ikke takler gaver" (jeg har kjøpt for familien hans i år), og sier vi i morgen skal dra sammen for å kjøpe gave. Det er i og for seg greit, men det viser så tydelig at han ikke gidder å finne på noe før. Noe av det som betyr mest er jo at noen tenker på en og vil gi noe, ikke det materielle. Selv om han akkurat har fått en gave til over 2000kr (allerede fått), så virker det som at han ikke gidder å anstrenge seg for å finne på noe til meg. Og selv det kanskje virker sånn, så er jeg ikke kravstor. Jeg er ikke vant til å få noe av han ellers, men akkurat til bursdag og jul hadde det vært hyggelig med et eller annet. Noe for å vise at han bryr seg. Det går ikke på økonomi, han tjener over det dobbelte av meg. 

Det er nesten så jeg tror han tuller, og bare venter på at det skal dukke opp noe allikevel, men det gjør det mest sannsynlig ikke...

Det er så vanskelig. Hva kan jeg gjøre? Jeg vil ikke uttrykke skuffelse for det materialistiske, men jeg blir lei meg... føler jeg ikke betyr noe. At det ikke er noen vits å anstrenger seg for noe som helst lengre. Greit, menn er ofte enkle, men hvor enkel går det an å bli? Å slå opp for det her er overhode ikke aktuelt, men er det noen som har opplevde det samme og vet hvordan man kan gå frem? På den andre siden er det flaut å fortelle familie og venner at jeg ikke fikk noe. Ingenting. Har jo tenkt tanken å ikke gi noe til han heller, men det føles så feil. Håpløs og rar situasjon. Noen tips?

Anonymkode: 992e7...636

[AnonymBruker]

Si til han: Ha deg til helvete ut og kjøp en gave til meg. Jeg forventer gave til bursdag og jul. 

 

Det er faktisk ikke verre. Han skjønner ikke hintene dine, og da sier du det i klartekst om dette er noe du føler betyr mye for deg. 

Anonymkode: 3dd45...b43

[Ruccula]

Huff...jeg forstår at dette er skikkelig kjipt

Du må på en eller annen måte få han til å forstå at det sårer deg å ikle få noen gave. 

[jix]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si til han: Ha deg til helvete ut og kjøp en gave til meg. Jeg forventer gave til bursdag og jul. 

 

Det er faktisk ikke verre. Han skjønner ikke hintene dine, og da sier du det i klartekst om dette er noe du føler betyr mye for deg. 

Anonymkode: 3dd45...b43

Takk for svar  Vil ikke si jeg hinter. Sier det rett ut som det er, men han forstår nok ikke hvor viktig det er for meg. Også er det nok den balansegangen at man vil jo ikke være kravstor. Jeg sier at når man har en kjæreste så hører det med å kjøpe gave til jul og bursdag osv. Muligens har jeg vært tydeligere verbalt i dag enn før, men ikke vist like mye føleleser. At han nå vil kjøpe en gave han tidligere har svart at "det er ikke aktuelt at du får det", sier noe. Denne gaven er dessuten billigere enn den han har fått av meg. Skjønner ikke hva han vil. Teste grenser? Pushe til dette punktet hvor det ender opp meg at jeg blir med og finner fordi det gjør det lettere å velge? Greit at jeg kan være med å plukke ut, men fatter ikke hvorfor det må gå til det punktet hvor jeg blir lei meg og føler at han like så godt kunne latt meg la være å få noe. Å "tvinge" noen til å gi en gave er ikke det gaver er til for, og ødelegger dermed mye av gleder. Må nok ta en mer alvorlig prat om dette etter jul, når det ikke er noen gaver i siktet på en stund. 

[AnonymBruker]

Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus? Ikke vet jeg... Men etter å ha lest en bok kalt "Kjærlighetens fem språk" så innser jeg jo at mannen min ikke er av den typen som bryr seg nevneverdig verken av å gi eller få gaver. Hans kjærlighetsspråk går på noe helt annet, og derfor er dette med gaver noe han ikke helt har grepet på. I nyforelskelsens rus kjøpte han smykker, blomster og andre romantiske gaver til meg, men la meg si det sånn: et halvt år inn i forholdet ble vi forlovet, og forlovelsesringen hadde jeg designet selv. Etterhvert så jeg mindre og mindre av gaver, og han ble aldri begeistret for gavene jeg ga ham (det kunne være noe han ønsket seg, eller noe jeg visste han trengte). Noen som vil vite hva jeg fikk av ham til bursdagen min i år? Jo, et duftlys og en Body Shop dusjsåpe. Duftlys tåler jeg ikke (pga parfymelukten), og dusjsåpen var ikke den favoritten jeg vanligvis bruker. Det høres nok ut som vi er 16, men vi er faktisk 31. Og mannen tjener 2 mill i året, og kunne faktisk tatt seg råd til noe ordentlig. Men men, slik er det. Hver bursdag og hver julaften blir jeg skuffet over at jeg aldri får det jeg ønsker meg. Så det går i å ordne en fin gave til meg selv (med hans VISA-kort), pakke den inn, legge den under treet, og spille overrasket når jeg åpner den foran alle andre. Same prosedure as last year.

Når det er sagt: Han viser omsorg og kjærlighet på andre måter, og DET setter jeg uendelig stor pris på! Han kan massere føttene mine mens vi ser en film, lage en god middag til meg, ta meg med på kino så vi kan se en film JEG ønsker å se. Jeg får kanskje ikke disse fantastiske gavene som "alle andre" får, men han gjør andre romantiske gester. Og kanskje det burde være nok? Hva tror du, TS?

Anonymkode: c3bb5...bda

[jix]

10 minutter siden, Snublefella skrev:

Huff...jeg forstår at dette er skikkelig kjipt

Du må på en eller annen måte få han til å forstå at det sårer deg å ikle få noen gave. 

Ja, det er akkurat det.. men aner ikke hvordan. Må nok ta en ordentlig prat om det etter jul når det ikke nærmer seg noe gavekjøp. Vil jo ikke tvinge han til å kjøpe. Da går noe av meningen bort... :/

[Cleopatra.]

Du tar deg av gaver til familien hans for han, han har allerede fått gave av deg til 2000,- og han gidder ikke en gang å anstrenge seg litt slik at du også får gave? Egoistisk synes jeg; han vet tydeligvis hvor mye det betyr for deg og ikke virker det på meg som at du forventer gull og diamanter heller.
I "verste fall" kan han få litt råd og hjelp fra dine venninner om han er usikker på hva han skal kjøpe. Synes han skal skjerpe seg!

[AnonymBruker]

I min krets,familie,ex og kjæreste har vi også blitt enige om å droppe gaver i mange år. Jul og bursdag er mest for barnas skyld tenker jeg. Syns du han gir deg så lite resten av året så du er sååå avhengig av å få noe på bursdag og jul? Og når jeg mener "gi" så mener jeg ikke nødvendigvis gave ting, men opplevelser og kjærlighet.

Anonymkode: f466d...15c

[ViljaH]

Du må jo bare være tydelig på hva du vil ha i forholdet. Snill mann som er kosete, gir deg jul- og bursdagsgave, ditt og datt. Da vet han rammen for forholdet, og at det ikke er greit å bare si gidder ikke.

[Teethgrinding]

Fyren tar deg dessverre fullstendig for gitt. Dersom du hadde pakket en bag og sagt du går fra han hadde du sett blomster og smykker, det skal jeg garantere deg. 

Noen menn har rett og slett store problemer med å være romantiske. Det er greit nok i og for seg, slike menn gjør opp på andre måter og viser sin kjærlighet ved å f.eks bygge garasje eller fikse bilen til kona. Det som derimot er utilgivelig i et forhold er latskap. Han gidder ikke, det er helt overtydelig. Så hva skal du gjøre? Problemet er mye større enn at du ikke får gaver. Det er bare et resultat av en ellers kjip situasjon. Du må analysere dette ganske seriøst for å finne ut hvor skoen trykker. Hvis det handler om at han faktisk ikke vet hva han skal kjøpe og er usikker (absolutt minst sannsynlig scenario) ville jeg tatt han med ut og pekt på noe. "Den vil jeg ha, takk". Jeg tror derimot problemet stikker dypere enn som så.

Jeg kan fortelle deg 30 ting samboeren min ønsker seg på stående fot. Med jevne mellomrom kjøper jeg henne masse fint, tilogmed overrasker henne med gaver hun ikke enda vet hun vil like. Dytter hennes smak i spennende retninger med overraskende ting. Hun blir alltid glad, fordi jeg gjør en innsats og plukker ut ting av kvalitet som hun får mye komplimenter for. Det handler om at jeg er engasjert. Hun får ikke ting hver bidige dag (det må være en balanse i ting. Jeg slutter å gi dersom jeg ikke får noe igjen - her i gården er det likestilling). Mannen til TS er uengasjert. Det er noe helt annet - og mye verre.

[Solstrålen.]

Eksen min var også sånn. Jeg fikk gave det første året vi var sammen og aldri igjen. Først trodde jeg han tullet, men nei. Han var overhodet ikke interessert i å feire bursdagen min, eller gi meg gave. Det var veldig sårt og trist. Og det var ikke pengene det stod på. I mitt forhold var det et symptom på en mye større sykdom, det var mye som skurret og det ble etterhvert slutt. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når det er sagt: Han viser omsorg og kjærlighet på andre måter, og DET setter jeg uendelig stor pris på! Han kan massere føttene mine mens vi ser en film, lage en god middag til meg, ta meg med på kino så vi kan se en film JEG ønsker å se. Jeg får kanskje ikke disse fantastiske gavene som "alle andre" får, men han gjør andre romantiske gester. Og kanskje det burde være nok? Hva tror du, TS?

Anonymkode: c3bb5...bda

Nei, det er faktisk ikke nok, i hvert fall ikke om det er sånn at gaver er ditt "kjærlighetsspråk". I et forhold må man strekke seg litt for å glede den andre parten: Selv om mannen min ikke er så interessert i gaver, anstrenger han seg for å finne gaver han vet jeg blir glad for, og selv om jeg synes fotball er gørrkjedelig blir jeg med ham på kamp, fordi han synes det er så stas.

Anonymkode: a8678...884

[melatonin]

Jeg hadde ikke giddi å handle julegaver for familien til en som ikke gidder å kjøpe julegave til meg. Når du faktisk står på og handler så burde du fått en liten takkepakke i tillegg synes jeg. Det er rett og slett dårlig gjort og latskap av kjæresten din.

[stan]

Som mann og ektefelle har jeg forlengst løst julegave utfordringen. Det er det samme om det er stort eller lite, bare det er dyrt og det er med byttelapp. 

Det er alltid suksess med ekstremt dyrt og sexy undertøy, mer personlig blir det vel ikke. 

[AnonymBruker]

At det går an! Rett og slett dårlig gjort, ikke fordi det er så innmari viktig å kjøpe ting til hverandre, men fordi han vet at det betyr mye for deg, og han på tross av det bare driter i det.

samboeren min er heller ikke noe særlig opptatt av bursdager og jul, mens det er veldig viktig for meg. Han fomlet litt i starten, men etter at jeg forklarte hvorfor det var viktig for meg etter å ha blitt skuffet så skjerpet han seg skikkelig og gleder seg nå på mine vegne og gleder seg over å se nysgjerrigheten min over hva han har skaffet meg (han begynner gjerne å tease meg med det uker i forveien, gir meg små hint osv).

Har du tenkt gjennom hvorfor det er viktig for deg?

For min del er det vissheten om at noen har sett meg, tenkt på meg og ønsker å gjøre meg glad som er viktigst. Derfor er det ikke nødvendig med noen kjempedyr gave for min del, men viktigere at det ligger tanke bak. og det vet han  

At noen blir enige om å ikke kjøpe presanger til hverandre blir noe annet enn at én part ikke gidder å bry med det. Gaveutveksling har et sosialt aspekt også, ikke bare materielt.

Håper du får en fin julefeiring likevel  

Anonymkode: 0c4a7...931

[AnonymBruker]

Med mindre man har avtalt å ikke kjøpe til hverandre synes jeg man skal forvente gave til bursdagen og jul. Trodde det bare var hyggelig å gi oppmerksomhet på bursdagen og til jul mot kjæresten jeg... Selvfølgelig er det jo stress også, fordi man ikke alltid vet hva man skal finne på. Men man har jo faktisk et helt år mellom hver jul og bursdag til å finne noe... Det trenger ikke være dyrt, men det burde være noe du vet han /hun ville blitt glad for å få. 

Anonymkode: d5476...b1d

[Jolene]

Sett deg ned med han og snakk med han. Dessuten, hvorfor handler du haver for han, når han ikke engang gidder å kjøpe en gave til deg?

[jix]

Hei igjen! Her har det kommet mange tilbakemeldinger, tusen takk for det! Men fy søren! Tror dere ikke han hadde ordna DEN fine gaven til meg?! Nå får jeg nesten dårlig samvittighet, men hadde faktisk ikke trodd han kom til å gi meg noe. Snakk om å bli glad!   Det ble ingen tur ut for å kjøpe gave den 23, han hadde jo fikset for lengst 

God jul til dere, håper kvelden har vært fin!  

TS

[Gjest Vena Cava]

2 timer siden, jix skrev:

Hei igjen! Her har det kommet mange tilbakemeldinger, tusen takk for det! Men fy søren! Tror dere ikke han hadde ordna DEN fine gaven til meg?! Nå får jeg nesten dårlig samvittighet, men hadde faktisk ikke trodd han kom til å gi meg noe. Snakk om å bli glad!   Det ble ingen tur ut for å kjøpe gave den 23, han hadde jo fikset for lengst 

God jul til dere, håper kvelden har vært fin!  

TS

Så alt han sa om at han ikke hadde tenkt å kjøpe gave til deg var bare sprøyt? Også det at han ikke takler gaver? 

hva kjøpte han til deg da?:) 

[jix]

6 timer siden, Vena Cava skrev:

Så alt han sa om at han ikke hadde tenkt å kjøpe gave til deg var bare sprøyt? Også det at han ikke takler gaver? 

hva kjøpte han til deg da?:) 

Det var bare tull, ja. At han mener han ikke takler gaver vet jeg er sant, men nå har han virkelig slått på stortromma. Fått flott turutstyr, pakket i flere gaver. Ikke billige saker akkurat, så ble nok både bursdagsgave og julegave i ett, noe som tyder på at det antakelig har vært i tankene lenge. Noe er også kjøpt via nett, så her har han virkelig gått inn for å lure meg de siste dagene. Egentlig synes jeg det er en smule dårlig gjort, da jeg ble veldig lei meg. Så til en annen gang tror jeg det er best å fortelle at å tulle slik kan gå litt for mye over stokk og stein. Mitt inntrykk var jo at han virkelig ikke brydde seg, og jeg aner forsåvidt heller ikke når han har hatt tid til å ordne alt dette. Det var fraktet dit vi skulle feire jul, uten at jeg visste noe som helst. Litt blandende følelser for dette lureriet, kunne spart meg for oppgitthet og skuffelse at par dager, men så overrasket er det heller ikke ofte jeg har blitt.