Kan barnevernet bli involvert når jeg får barn??

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å forklare situasjonen så godt jeg kan. 

Jeg er en jente i midten av 20-årene. Jeg har gått til samtale hos DPS i 6 år pga sosial angst, depresjon og PTSD. Jeg går på antidepressiva, og merker absolutt ingenting til depresjonen mer. Jeg har de siste to årene møtt en dame fra kommunen ca en gang i uken for å komme meg ut av leiligheten (som en slags støttekontakt). Jeg har begynt på voksenopplæring for å få tatt opp de siste fagene fra VGS for å få studiekompetanse, og jeg jobber på en sånn skjermet virksomhet gjennom NAV, og går på arbeidsavklaringspenger. 
Jeg hadde et opphold på en uke på psykriatisk avdeling for flere år siden, pga angst (det var noe jeg valgte selv). Psykologen min vet at jeg prøvde bittelitt hasj da jeg var i tidlig tenår (vet ikke om det står i journalen min). 

Jeg har hatt en dårlig oppvekst i en litt dysfunksjonell familie, men vi har aldri hatt kontakt med barnevernet. Mine søsken som nå er voksne er vellykkede med gode jobber og barn. Det er kun jeg som henger litt igjen pga psykisk sykdom. Min mor er uføretrygdet pga angst, men er mye bedre nå. 
Jeg er nå sammen med en fantastisk mann som har god utdanning (og er jobbsøker), godt nettverk og god familie. Men jeg kjenner desverre ikke svigerfamilien min godt, fordi jeg har holdt meg mye unna dem pga sosial angst. 
Nå er forholdet til min familie helt OK, men vi er ikke særlig nære, og jeg har aldri snakket om at jeg er psykisk syk og sliter. De ser jo at jeg sliter og henger etter, men jeg vil ikke at de skal vite noen detaljer om det. 

Jeg er kjemperedd for at barnevernet blir koblet inn hvis jeg får barn. Ikke fordi jeg tror jeg blir en dårlig mor, men fordi det virker som en helt forferdelig situasjon. Både jeg og psykologen er helt sikre på at jeg vil bli en god mor. Jeg kommer uansett til å vente med barn til jeg har sluttet på antidepressiva, fått/begynt på en utdannelse (og helst jobb) og kjæresten har fått jobb og vi har kjøpt leilighet. Men jeg vil helst ikke vente mer enn 3-4 år, for jeg begynner jo å dra på årene. 

Kan dere fortelle litt om hva barnevernet gjør? Er min historie en bekymring? Husk at mesteparten er flere år siden skjedde og livet mitt er bra nå. Hvem er det isåfall som kontakter barnevernet? Er det kun om noen sender bekymringsmelding? Kan barnevernet lese min journal fra DPS, mine papirer hos NAV og det støttekontakten fra kommunen har skrevet om meg? Kommer barnevernet til å snakke med min familie og svigerfamilie? Det er helt krise om de snakker med dem, for de vet ikke så mye om fortiden min, og jeg takler ikke at de skal vite noe. Kan noen værsåsnill svare meg på noe av dette?

Anonymkode: ea705...a72

[AnonymBruker]

Jeg synes at du skal legge tanken om barn på vent en stund til. Du går fortsatt i behandling, er medisinert, og jobber for å få livet ditt på rett kjøl. Jeg tenker, helt ærlig, at det er en del ting som må mer på plass før du er klar for foreldrerollen. BV blir koblet inn hvis det er grunn til bekymring for din omsorgsevne. 

Anonymkode: de0cb...5d0

[AnonymBruker]

Jeg synes at du skal legge tanken om barn på vent en stund til. Du går fortsatt i behandling, er medisinert, og jobber for å få livet ditt på rett kjøl. Jeg tenker, helt ærlig, at det er en del ting som må mer på plass før du er klar for foreldrerollen. BV blir koblet inn hvis det er grunn til bekymring for din omsorgsevne. 

Anonymkode: de0cb...5d0

[daemonia]

For både din og det fremtidige barnets skyld så bør du vente. 
Få ting på stell og hold det stabilt en tid først. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes at du skal legge tanken om barn på vent en stund til. Du går fortsatt i behandling, er medisinert, og jobber for å få livet ditt på rett kjøl. Jeg tenker, helt ærlig, at det er en del ting som må mer på plass før du er klar for foreldrerollen. BV blir koblet inn hvis det er grunn til bekymring for din omsorgsevne. 

Anonymkode: de0cb...5d0

Men jeg skrev jo det. Jeg skal vente et par år til jeg er ute av NAV-systemet og har sluttet på medisiner (og helst DPS). Jeg vet selv at jeg ikke bør få barn nå. Jeg har kjempelyst på og føler jeg egentlig klar, men ser at livssituasjonen min ikke er klar. 

Det jeg lurer på er om barnevernet kan bli kontaktet automatisk når jeg får barn? Av enten DPS, NAV eller kommunen siden jeg har hatt støttekontakt derfra. Hun fra kommunen skiver om det vi gjør og det jeg sier, og det hun skriver blir lagret hos kommunen. Er det noen automatikk i bekymringsmelding når man er i de systemene jeg er i? 

TS 

Anonymkode: ea705...a72

[AnonymBruker]

1 minutt siden, daemonia skrev:

For både din og det fremtidige barnets skyld så bør du vente. 
Få ting på stell og hold det stabilt en tid først. 

Les svaret jeg nettopp skrev til den anonyme brukeren - jeg skal vente til omtrent alt er på stell. Det eneste jeg kan vente litt med er utdanning eller jobb, fordi jeg ikke vil vente med barn så lang tid det vil ta med en hel utdanning. Eventuelt få barn under studiet. Kjæresten min kommer til å tjene godt. 

Men absolutt alt helsemessig skal være i orden. Jeg vokste opp med mor med sterk angst, og det var helt forferdelig. Skal ikke utsette egne barn for en sånn oppvekst. 

TS

Anonymkode: ea705...a72

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg skrev jo det. Jeg skal vente et par år til jeg er ute av NAV-systemet og har sluttet på medisiner (og helst DPS). Jeg vet selv at jeg ikke bør få barn nå. Jeg har kjempelyst på og føler jeg egentlig klar, men ser at livssituasjonen min ikke er klar. 

Det jeg lurer på er om barnevernet kan bli kontaktet automatisk når jeg får barn? Av enten DPS, NAV eller kommunen siden jeg har hatt støttekontakt derfra. Hun fra kommunen skiver om det vi gjør og det jeg sier, og det hun skriver blir lagret hos kommunen. Er det noen automatikk i bekymringsmelding når man er i de systemene jeg er i? 

TS 

Anonymkode: ea705...a72

Nei, det er ingen automatikk i det. Hvorfor er du så livredd BV? Når folk er så skeptiske, til og med før de får barn, begynner jeg å lure. BV er der for barnets beste, ikke for å lage helvete for foreldrene.

Anonymkode: de0cb...5d0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ingen automatikk i det. Hvorfor er du så livredd BV? Når folk er så skeptiske, til og med før de får barn, begynner jeg å lure. BV er der for barnets beste, ikke for å lage helvete for foreldrene.

Anonymkode: de0cb...5d0

Hvis barnevernet tar kontakt (hvis de har fått en bekymringsmelding fra hun fra kommunen eller noen); vil barnevernet da snakke med min familie og svigerfamilie? Eller kun meg og kjæresten min? 

Jeg er redd for barnevernet fordi det virker som en ille situasjon, pluss at jeg takler ikke at de snakker med min familie og svigerfamilie - fordi de ikke vet at jeg sliter og jeg vil holde det hemmelig for dem. Det blir så ufattelig skamfullt. 

TS

Anonymkode: ea705...a72

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les svaret jeg nettopp skrev til den anonyme brukeren - jeg skal vente til omtrent alt er på stell. Det eneste jeg kan vente litt med er utdanning eller jobb, fordi jeg ikke vil vente med barn så lang tid det vil ta med en hel utdanning. Eventuelt få barn under studiet. Kjæresten min kommer til å tjene godt. 

Men absolutt alt helsemessig skal være i orden. Jeg vokste opp med mor med sterk angst, og det var helt forferdelig. Skal ikke utsette egne barn for en sånn oppvekst. 

TS

Anonymkode: ea705...a72

NEI NEI NEI!

Du er i midten av tjueårene, men du skriver som om du nærmet deg førti. Du trenger ikke stresse med å få barn ennå og du bør , for din og barnets del, fullføre utdannelse eller skaffe deg fast arbeid før du blir gravid. 

Å få barn under studiet skal du ikke engang tenke på når du har så mange utfordringer som du har nå. Du kan heller ikke satse på å leve av din kjærestes inntekt. Du må være i stand til å stå på egne ben, både mtp samlivsbrudd, partners død og for hele familiens skyld. Barnet ditt har det mye bedre om begge foreldre tjener penger.

Anonymkode: d32a7...3ce

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barnevernet tar kontakt (hvis de har fått en bekymringsmelding fra hun fra kommunen eller noen); vil barnevernet da snakke med min familie og svigerfamilie? Eller kun meg og kjæresten min? 

Jeg er redd for barnevernet fordi det virker som en ille situasjon, pluss at jeg takler ikke at de snakker med min familie og svigerfamilie - fordi de ikke vet at jeg sliter og jeg vil holde det hemmelig for dem. Det blir så ufattelig skamfullt. 

TS

Anonymkode: ea705...a72

Jeg synes du har feil fokus. Hva er viktigst? At ditt fremtidige barn får det best mulig, eller at du slipper skammen overfor familien/svigerfamilien din? 

BV snakker med den som sender bekymringsmelding, pluss helsesøster, barnehage og andre som er involvert i barnets liv, hvis det det kommer bekymringsmelding.

Anonymkode: de0cb...5d0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

NEI NEI NEI!

Du er i midten av tjueårene, men du skriver som om du nærmet deg førti. Du trenger ikke stresse med å få barn ennå og du bør , for din og barnets del, fullføre utdannelse eller skaffe deg fast arbeid før du blir gravid. 

Å få barn under studiet skal du ikke engang tenke på når du har så mange utfordringer som du har nå. Du kan heller ikke satse på å leve av din kjærestes inntekt. Du må være i stand til å stå på egne ben, både mtp samlivsbrudd, partners død og for hele familiens skyld. Barnet ditt har det mye bedre om begge foreldre tjener penger.

Anonymkode: d32a7...3ce

Jeg er jo i midten av 20-årene og føler ikke jeg kan vente så altfor lenge med barn... Vil komme igang med livet og komme videre. Men altså, så skal helsen være helt på topp og det er jo det viktigste. Det er mulig jeg kommer til å studere deltid for å lettere komme igjennom studie, og det vil bety både flere år under utdanning - men også mer tid til baby. 

TS 

Anonymkode: ea705...a72

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jo i midten av 20-årene og føler ikke jeg kan vente så altfor lenge med barn... Vil komme igang med livet og komme videre. Men altså, så skal helsen være helt på topp og det er jo det viktigste. Det er mulig jeg kommer til å studere deltid for å lettere komme igjennom studie, og det vil bety både flere år under utdanning - men også mer tid til baby. 

TS 

Anonymkode: ea705...a72

Du kan vente i ti år til før du trenger å skrive slik du gjør.

IKKE sats på å kombinere utdanning og barn, det kommer du aldri til å klare.

Harde ord, men jeg tror du trenger en realitetsorientering.

Anonymkode: d32a7...3ce

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du har feil fokus. Hva er viktigst? At ditt fremtidige barn får det best mulig, eller at du slipper skammen overfor familien/svigerfamilien din? 

BV snakker med den som sender bekymringsmelding, pluss helsesøster, barnehage og andre som er involvert i barnets liv, hvis det det kommer bekymringsmelding.

Anonymkode: de0cb...5d0

Selvfølgelig er barnet viktigst, og jeg er ikke en av de som er paraniod for at "barnefjernet" skal ta barna og sånt. Det er veldig positivt at vi har et barnevern

Hvis jeg gjør noe feil og blir en dårlig mor, er det bra om noen sender bekymringsmelding og tar tak i situasjonen - for barnets skyld. Men nå som jeg er bedre og også min psykolog har sagt flere ganger at jeg vil bli en god mor, så vil jeg ikke at barnevernet skal bli involvert. For det er ingen grunn til det nå. 

Familie er jo involvert i barnets liv, betyr det at de da snakker med dem også? 

TS 

Anonymkode: ea705...a72

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan vente i ti år til før du trenger å skrive slik du gjør.

IKKE sats på å kombinere utdanning og barn, det kommer du aldri til å klare.

Harde ord, men jeg tror du trenger en realitetsorientering.

Anonymkode: d32a7...3ce

Hvis jeg studerer deltid er det ihverfall en sjanse for at det går. Fulltid kommer ikke til å gå. Men jeg må bare kjappe meg med voksenopplæringen og så begynne på et studie, og så se hvordan det blir. 

TS 

Anonymkode: ea705...a72

[QueenOfTheSidewalk]

Hvorfor må du få deg barn? Ignorer de tankene om barn, det går over. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg studerer deltid er det ihverfall en sjanse for at det går. Fulltid kommer ikke til å gå. Men jeg må bare kjappe meg med voksenopplæringen og så begynne på et studie, og så se hvordan det blir. 

TS 

Anonymkode: ea705...a72

Da får du heller satse på å skaffe deg en fast jobb i det ordinære arbeidsliv. Du har absolutt ikke hastverk med å barn! Du er ikke engang tredve. Jeg tror dessuten du har en romantisert forestlling om hvordan livet er med barn. Du vet aldri om du får en rolig baby eller en kolikkbaby. Dessuten er det en krevende jobb  være forelder - du har så langt ikke håndtert det å bli voksen.

VENT!

Anonymkode: d32a7...3ce

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Evilposelos skrev:

Hvorfor må du få deg barn? Ignorer de tankene om barn, det går over. 

Det er normalt å ønske seg barn. TS 

Anonymkode: ea705...a72

[AnonymBruker]

Det er ikke noe automatikk i at DPS melder. Men hvis de gjør det så kan B.V.T få innsyn der hvis de begrunner det.

Anonymkode: 34031...aa7

[AnonymBruker]

Ta det helt med ro. Barnevernet går ikke etter de som har hatt angstproblematikk, depresjon eller har gått på antidepressiva. Da hadde de hatt det veldig travelt!!!

Så lenge du ikke går på medisinene når du blir gravid, eller har tilbakefall, har du ingenting å frykte. Barnevernet løper ikke rundt og skal "ta" alle som har vært i behandling.

Fokuser på å få utdannelse nå, og ta det etter hvert. Det ordner seg nok. Og det er fantastisk at du er blitt bedre og har funnet en god mann!

Et lite tips: ikke skriv på Kvinneguiden dersom du er bekymret for slike ting, de gjør det bare mye verre. Det er mange bedrevitere her som tror de vet mer om deg en du gjør selv. 

Anonymkode: 6cd81...920

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Da får du heller satse på å skaffe deg en fast jobb i det ordinære arbeidsliv. Du har absolutt ikke hastverk med å barn! Du er ikke engang tredve. Jeg tror dessuten du har en romantisert forestlling om hvordan livet er med barn. Du vet aldri om du får en rolig baby eller en kolikkbaby. Dessuten er det en krevende jobb  være forelder - du har så langt ikke håndtert det å bli voksen.

VENT!

Anonymkode: d32a7...3ce

Jeg synes jeg har litt hastverk. Det er sjelden jeg hører om folk som får sitt første barn etter fylte 30, ihvertfall her jeg bor. Jeg ønsker meg også flere barn, og da må jeg jo starte etterhvert.
Men dette er egentlig ikke tema for tråden. Bare vit at jeg kommer til å ta et veloverveid valg i samråd med psykolog

TS 

Anonymkode: ea705...a72