17mnd og vil ikke sove alene.

[AnonymBruker]

Guttungen på 17mnd har blitt avhengig av å ha oss i nærheten når han skal sove. Vi har en madrass inne på rommet hans som en av oss voksne har brukt når han sover dårlig. Nå i det siste har han blitt vant til at vi tar han over dit om morgenen (han våkner kl.05, men kan sove litt lenger hvis han får ligge sammen med oss).

Om kvelden har den som legger pleid å lagt seg på madrassen og latet som vi sover, men nå har han en forventning om å sove sammen med oss, og blir derfor sittende i senga si å sutre. Skal han sovne må vi stå bøyd over senga og stryke han på håret. Før pleide legging å ta  5min, nå kan det ta en time eller mer.

Jeg begynner å bli lei av dette så nå i kveld gikk jeg ut av rommet klokken 20 (han legger seg kl.19). Først sutret han bare i ca 10.min, men så ble han helt hysterisk. Han roer seg med en gang jeg kommer inn på rommet, men begynner å strigråte bare jeg tar to skritt bort fra senga.

Så spm er: hva gjør jeg når han blir så hysterisk? Jeg prøvde å ha litt is i magen i kveld, og han tar jo pauser fra den hysteriske gråtinga når han blir for sliten. Nå er han for eksempel helt stille.

Noen andre som har vært igjennom det samme? Gikk dere da inn og trøstet innimellom eller holdt dere hardt mot hardt og lot de gråte?

Må legge til at jeg vet at han hverken er tørst eller sulten, og spesielt redd tror jeg heller ikke at han er. Men det er jo grusomt å høre på hysterisk gråt uansett.

Anonymkode: 02003...d76

[Semydfe]

Jeg har en datter på 2 år, og jeg går selvfølgelig inn til henne hvis hun gråter i sengen.

 

[Sharon90]

Opp-ned metoden ?

De venner seg fort til nye (u)vaner ! Men det finnes mange triks og triks, men "skrikekur" synes jeg lite om. 

 

Helsesøster kan nok gi deg mange råd, veldig greit å vite litt og kjenne litt til barnet også

[AnonymBruker]

Det er vel på en måte opp-ned metoden jeg har brukt nå i kveld, bare at jeg behøver ikke løfte han opp, han roer seg og legger seg for å sove med en gang jeg kommer inn og stiller meg ved senga. Men å gå inn med en gang han begynner å gråte virker som det fungerer dårlig - det er som om han da ikke vil gi seg fordi han vet at jeg kommer, så jeg ender opp med å gå inn og ut av rommet en time i strekk, helt til jeg blir lei og gir meg. I kveld ventet jeg som sagt noen minutter selv om han gråt hysterisk, og han fant roen mye raskere enn tidligere kvelder. 

Jeg er heller ikke noe for skrikekurer og har konsekvent unngått det når han var yngre. Men nå er det så tydelig at det er et behov som har oppstått etterhvert som vi har tatt de lettvinte løsningene, og som har blitt en uvane. Jeg kommer nok aldri til å la være å gå inn i det hele tatt, men kommer til å fortsette som i kveld et par kvelder til for å se om det hjelper

Anonymkode: 02003...d76

[Sharon90]

Ja, han klarer å vente et lite øyeblikk før du går inn. Virkelig ikke enkelt det der, vi har en liten nå som må ha bryst eller bysses. 

 

Men hun på 2 var noe lik. Uansett, de går igjennom mange perioder, så dette kan være et slags utviklingssprang som gjør han litt urolig og trenger dere mer. 

Men samtidig viktig at han kommer seg i seng også da =p 

 

Kanskje den metoden du har fungerer etterhvert?  

[AnonymBruker]

Når et barn gråter hysterisk er det jo fordi det enten er redd eller trenger omsorg - og ikke fordi det er "vanskelig". Viktig å respektere dette, tryggheten til barnet bør jo gå foran alt. La han sove i sengen din, da garanterer jeg at han sover trygt og godt igjennom natten.

Anonymkode: 18212...53e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når et barn gråter hysterisk er det jo fordi det enten er redd eller trenger omsorg - og ikke fordi det er "vanskelig". Viktig å respektere dette, tryggheten til barnet bør jo gå foran alt. La han sove i sengen din, da garanterer jeg at han sover trygt og godt igjennom natten.

Anonymkode: 18212...53e

Han gråter jo like hysterisk når han ikke får det som han vil på dagtid også. Jeg trøster selvfølgelig, og jeg lot han ikke være alene i mer enn 2 minutter når han gråt i går kveld (tidligere har jeg gått inn etter 30 sekunder). Til slutt ble han lei og la seg til å sove. På samme måte som på dagtid: hvis han blir hysterisk fordi han ikke får viljen sin så funker det best å trøste litt, men så la han få være i fred og rase fra seg. Da sier jeg "jeg skjønner at du er lei deg, men du kan ikke få det du vil ha. Nå går mamma og lager mat, så kan du komme å hjelpe til når du får lyst". Får han masse oppmerksomhet og medlidenhet varer gråteanfallet mye lengre.

Vi har prøvd å ha ham i sengen vår mange ganger, men det funker ikke. Han våkner til og vil leke, og nekter plent å sove mer. Å ta han over på den madrassen vi har inne på rommet hans har fungert som en nødløsning for å få 30-40 minutter ekstra søvn på morgenen. Der sovner han, men ligger veldig urolig, og det er begrenset hvor god søvnen blir for den voksne som til stadighet får en albue/fot/kne kjørt inn i ansiktet/ribbeina

Anonymkode: 02003...d76

[AnonymBruker]

Tenkte bare jeg skulle oppdatere denne tråden. Vi holdt på dette med å la han gråte i noen minutter før vi gikk inn for å trøste, og det hjalp fra dag én. Allerede neste kveld så gråt han mye mindre. Nå protesterer han i det vi går ut, men legger seg til å sove med én gang

Anonymkode: 02003...d76