Endret personlighet...

[AnonymBruker]

En i familien min har levd med kreft i mange år, og kommer aldri til å bli frisk. Behandling har klart å holde sykdommen i sjakk så langt, men det er jo perioder med usikkerhet og bekymring for alle. Mye er som før... kontroller, funn, ny behandling osv., og sånn har det vært lenge. Men det siste året har vedkommende regelrett endrer personlighet. Jeg skjønner at det er tungt å være syk, og det føles frustrerende å se hvordan sykdommen herjer. Men nå er hun hissig, har kort lunge, glefse til alt og alle... det er liksom nesten sånn at det ikke er hyggelig å spise familiemiddager sammen lengre.

Ille å si det, men føler liksom at sykdommen gjør at personen er blitt en person jeg ikke liker. Jeg er selvfølgelige like glad i vedkommende, men jeg synes ikke det er noe greit å tilbringe tid sammen når ting er sånn her. Nesten sånn at jeg tenker at ikke engang julaften er noe jeg gleder meg til på grunn av hvordan hun plutselig kan glefse til eller snakke om bare elendighet. Noen andre som har opplevd dette? Hvordan har i så fall du taklet situasjonen?

Anonymkode: 7f72d...e92

[WubWub]

Det høres utrolig vanskelig og trist ut, ikke bare for vedkommende som er syk sin del men også for dere som er nærmeste pårørende. 

Dessverre kan sykdom, bekymringer, traumer, usikkerhet og dødsangst forandre personligheten til det negative (og også til det positive!). Det er lett å bli bitter og sint på livet når man har levd med så mye lidelse både psykisk og fysisk så jeg syntes det er viktig å vise forståelse her. 

Det mennesket du ikke liker lenger er et menneske som har hatt det så vondt pga sykdom at det høres ut som det bare er smerte igjen. Den smerten er et symptom på hele sykdomsbildet så det er viktig å ha dette i bakhodet når man tilbringer tid med han eller henne.

Ikke føl deg støtt eller ta til deg det vedkommende sier. Tenk at det er et uttrykk for all lidelsen og dødsangsten dette mennesket har måttet leve med i mange år.

Jeg syntes også at det er viktig å ivareta dette mennesket å vise omsorg. Ikke fordi vedkommende er så hyggelig å være sammen med, men av respekt for det mennesket hun en gang var før hun ble syk. For dette mennesket sier du jo at du var veldig glad i.

Om hun er nebbete å klage over elendighet så kan du prøve minne vedkommende på at det er jul, en tid som er ment for hyggelige lag å fokusere på det fine som er i livet.  

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å være pårørende til noen som er alvorlig syk.
Samtidig så har jo den syke det mye vanskeligere, se for deg hvordan det hadde vært å få livet revet vekk og forandret på den måten.
Hva skal man snakke om av vanlige ting, når man ikke opplever noen vanlige ting? Jeg har forståelse for at det går mye i sykdomsprat, og på et visst punkt så klarer man som syk heller ikke å bevare masken å si "jo det går bare bra" når noen spør hvordan det går.
Det må være lov å fortelle den harde brutale sannheten , som man selv som syk lever i hvert sekund, de som er friske har de fleste sekundene gode og fine, så å av og til, ofre noen av sine fine sekunder , minutter eller timer til å høre på en som er syk syntes jeg man skal klare, selvom det er de tingene man helst ikke vil høre om.

Anonymkode: dd194...da0

[WubWub]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å være pårørende til noen som er alvorlig syk.
Samtidig så har jo den syke det mye vanskeligere, se for deg hvordan det hadde vært å få livet revet vekk og forandret på den måten.
Hva skal man snakke om av vanlige ting, når man ikke opplever noen vanlige ting? Jeg har forståelse for at det går mye i sykdomsprat, og på et visst punkt så klarer man som syk heller ikke å bevare masken å si "jo det går bare bra" når noen spør hvordan det går.
Det må være lov å fortelle den harde brutale sannheten , som man selv som syk lever i hvert sekund, de som er friske har de fleste sekundene gode og fine, så å av og til, ofre noen av sine fine sekunder , minutter eller timer til å høre på en som er syk syntes jeg man skal klare, selvom det er de tingene man helst ikke vil høre om.

Anonymkode: dd194...da0

Jeg syntes ikke juleaften er et egnet tidspunkt å prate om sykdom og lidelse - så man har faktisk lov til å påpeke dette ovenfor den syke å minne om at dette er en tid for glede og hyggelig samvære.

[AnonymBruker]

Nå er jo en bivirkning av strålebehandling endret personlighet. Dessverre. Jeg er sikker på at den syke ikke ønsker å være sint og annerledes, men all kjemi i kroppen er helt føkka. Veldig kjedelig og vanskelig for alle parter  

Anonymkode: 8e225...f8e

[Blåklokke]

Kanskje du kunne ringe Kreftlinjen og få noen råd?