Vanskelig julegave til mor

[AnonymBruker]

Jeg har en julegave til min mor som jeg er svært usikker på om jeg skal gi eller ikke. Jeg klarer rett og slett ikke å finne ut om dette er en gave som passer seg.

For at dere skal kunne sette dere inn i situasjonen blir jeg nødt til å fortelle hele historien.

Da jeg ble 4 år gammel fikk jeg en speiderkniv i bursdagsgave av moren min. Dette tror jeg må ha vært en av de beste gavene jeg noen gang har fått, og selvfølgelig tok jeg den med meg til min mormor og morfar så snart anledningen var der (jeg hadde 1/2 plass i barnehagen, de passet meg resten av tiden). Morfaren min viste tydelig interesse for kniven min, men klarte samtidig ikke å la være å viste frem sin egen stolthet; en leuku (samekniv). Jeg har etter den ønsket meg en slik kniv, eller rettere sagt den kniven.

Etter mange år uten denne kniven i tankene fant jeg den, 25 år senere, i en haug med rot i boden hos mine foreldre. Min morfar døde for et par år siden, og mer eller mindre alle hans eiendeler gikk til veldedighet eller gjenvinning, men akkurat denne kniven har altså min mor valgt å ta vare på, om enn ikke på en verdig måte.

Det var muligens ikke helt riktig gjort av meg, men da jeg så denne kniven igjen tok jeg den (uten å si i fra til moren min). Jeg følte der og da at dette var en gjenstand som "tilhørte" meg, og som var et fint minne etter min morfar. Kniven var rusten og i dårlig stand, men jeg har nå brukt rundt 30 timer på å restaurere den for å kunne ha den i min egen samling. Kniven er nå i samme stand som da den var ny, men med et par bruksmerker som forteller noe om hva den har vært igjennom. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, men klarer samtidig ikke legge vekk tankene om at dette var en gjenstand min mor valgte å ta vare på etter sin far...

Nå vurderer jeg å gi denne restaurerte kniven til henne i julegave, men jeg aner ikke om dette er noe hun vil sette pris på. Vi har et godt forhold, men vi snakker aldri om følelser eller lignende, og jeg aner ikke hvordan hun vil tolke dette. Jeg vet også at hun er redd for alt med skarpe kanter og har absolutt null interesse for kniver, men jeg klarer samtidig ikke å legge vekk tanken på at hun tydeligvis valgte å ta vare på denne gjenstanden.

Jeg klarer forresten ikke å finne ut noe som helt om produsent, alder (annet enn over 25 år) eller kvalitet, til tross for timevis med forsøk på internett. Det er kun snakk om sentimental verdi.

Er det noen som har noen tips? Noen som kan sette seg inn i situasjonen? Selv ville jeg nok sagt, 100%, at dette var en egnet gave om noen andre spurte meg, men nå når jeg står i situasjonen, og slik jeg kjenner min mor (kjenner jeg henne?), klarer jeg ikke å komme frem til noe fornuftig...gjør dere?

Anonymkode: 48e9f...e9a

[Gjest]

Jeg kan bare svare for meg selv, og ja, jeg ville satt uendelig stor pris på å få kniven tilbake restaurert. Og som du selv påpeker så er det nok en grunn til at moren din valgte å beholde den. Oppdater gjerne om hvordan det gikk!

[AnonymBruker]

2 timer siden, suspiria skrev:

Jeg kan bare svare for meg selv, og ja, jeg ville satt uendelig stor pris på å få kniven tilbake restaurert. Og som du selv påpeker så er det nok en grunn til at moren din valgte å beholde den. Oppdater gjerne om hvordan det gikk!

Takk for svar!

Ja, det må jo nesten være en grunn for at hun tok vare på den, men jeg kan selv ikke se denne grunnen. En kniv må være noe av det siste jeg ville gjettet på hadde noe verdi for henne, sentimental eller ikke.

Får vel prøve å legge den under juletreet, jeg er bare redd hun ikke vil skjønne det. Ikke skjønne arbeidet jeg har lagt i det, ikke skjønne hva kniven betyr for meg, ikke skjønne hva jeg tror (håper?) kniven betyr for henne osv...

Vi snakker som sagt ikke om følelser og den slags, og jeg vil ikke la dette endre på det; min største frykt er å måtte begi meg ut på samtaler om "glemt" historie.

Anonymkode: 48e9f...e9a

[Lykkehjerte]

På ‎21‎.‎12‎.‎2015 den 19.12, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

Ja, det må jo nesten være en grunn for at hun tok vare på den, men jeg kan selv ikke se denne grunnen. En kniv må være noe av det siste jeg ville gjettet på hadde noe verdi for henne, sentimental eller ikke.

Får vel prøve å legge den under juletreet, jeg er bare redd hun ikke vil skjønne det. Ikke skjønne arbeidet jeg har lagt i det, ikke skjønne hva kniven betyr for meg, ikke skjønne hva jeg tror (håper?) kniven betyr for henne osv...

Vi snakker som sagt ikke om følelser og den slags, og jeg vil ikke la dette endre på det; min største frykt er å måtte begi meg ut på samtaler om "glemt" historie.

Anonymkode: 48e9f...e9a

Hva ble det til? Evt hvordan gikk det? Hørtes ut som en flott gave. Kanskje tanken da hun beholdt kniven, var at hun ville at du skulle ha den? Er uansett et flott minne fra din morfar, enten det er du eller din mor som endte opp med kniven!