samlivsbrudd når man har baby, hvordan skal vi løse det med samvær??

[AnonymBruker]

Jeg og BF har bestemt oss for å gå fra hverandre. Han vil veldig ha 50/50 men det er jo ikke aktuelt når baby er så liten (4mnd) og det forstår jo han og nå når baby er så liten.. Men hva er normalt egentlig? Har sagt til BF at jeg syns han kan ha baby lørdag-søndag annen hver helg (nå i begynnelsen hvertfall til baby er 2-3år, da kan han kanskje ha baby hele helgen)  og at han kan komme å ha han noen timer eller komme å være her med han på hverdagene også så ofte han vil. Vil de skal få være mest mulig sammen, vil ikke ødelegge båndet de har for han er en fantastisk pappa!

 

Om andre er eller har vært i samme situasjon så setter jeg veldig stor pris på å høre hvordan dere har løst den vanskelige situasjonen, for det er jammen ikke lett å vite hva som er best!

Anonymkode: 800b1...b73

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg noen eksempel på et så lite barn, men samboer hadde sin sønn annen hver helg når barnet var 1 år så økte de gradvis. Annenhver helg pluss 1 dag i uken, annenhver helg pluss to dager i uken og nå 50/50. Barnet er i dag 5 år.

Anonymkode: 61adb...4f2

[AnonymBruker]

Jeg er klar over at det ikke er dette du spør om, men... Tiden når baby er så liten er unntakstilstand, og normalt helt feil tidspunkt å gå fra hverandre på. Er du sikker på at det er det rette å gjøre?

Anonymkode: a154c...d3d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er klar over at det ikke er dette du spør om, men... Tiden når baby er så liten er unntakstilstand, og normalt helt feil tidspunkt å gå fra hverandre på. Er du sikker på at det er det rette å gjøre?

Anonymkode: a154c...d3d

Forholdet har skrantet i over et år. Når vi har eksplosive krangler hver eneste uke så er ikke det bra for baby. Og heller ikke for oss, hvordan skal vi være gode foreldre når vi går rundt og er konstant deppa og sinte? Er bedre om vi er flinke å sammarbeide om baby og kan være venner og fokusere på å bli lykklige igjen. Har ikke vært et lett valg, det gjør sinnsykt vondt, men vi kan ikke fortsette å bo sammen og være i et forhold når vi er ulykklige 99% av tiden.

Anonymkode: 800b1...b73

[Sharon90]

Når baby er så liten så er hyppige og korte samvær bedre enn lange og "sjeldne" sa de til oss på fvk. Familievernskontoret. 

Der får dere råd! Veldig greit å spør der, man kan få litt ymse svar i et slikt forum som dette

 

Men en så liten bør man ta veldig hensyn til, kan godt være at mini tåler og er trygg og god nok til å være hos far ei natt og to, men ofte er det amming og diverse som spiller inn, og det at mini allerede har vært tett med mor som har permisjon. 

Har far permisjon? Hvordan skal han i såfall gjøre det med nattevåk og når han selv skal på jobb?

Er han i arbeid kan noen timer på ettermiddagen være et godt alternativ...

 

Men som de på fvk sa til oss, at hyppige samvær hjemme hos mor eller far hadde stor fordel for den som er så liten. 

Når h*n forstår mer og slikt så kan man jo ha lengre samvær ...

Man vurderer jo samværet fortløpende.

 

Og veldig enig i å ivareta fars rolle her, veldig fort gjort at mor tar alt og litt for mye ...  Men før far (og mor) - kommer barnas behov ❤

 

 

Lykke til!

[Gjest Mythic]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forholdet har skrantet i over et år. Når vi har eksplosive krangler hver eneste uke så er ikke det bra for baby. Og heller ikke for oss, hvordan skal vi være gode foreldre når vi går rundt og er konstant deppa og sinte? Er bedre om vi er flinke å sammarbeide om baby og kan være venner og fokusere på å bli lykklige igjen. Har ikke vært et lett valg, det gjør sinnsykt vondt, men vi kan ikke fortsette å bo sammen og være i et forhold når vi er ulykklige 99% av tiden.

Anonymkode: 800b1...b73

Har dere prøvd å løse problemen, da? Oppsøkt FVK? Fått hjelp til å være mer konstruktive i måten dere snakker sammen på? Dere har kranglet i hele svangerskapet, og fortsetter med det nå? Jeg synes alt bør være prøvd før man går hver sin vei når man har en liten baby.

Det anbefales vel ikke med mye hit og dit for et så lite barn, så dere må finne en løsning på gode samværsordninger med barnets beste i fokus.

[Peter007]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og BF har bestemt oss for å gå fra hverandre. Han vil veldig ha 50/50 men det er jo ikke aktuelt når baby er så liten (4mnd) og det forstår jo han og nå når baby er så liten.. Men hva er normalt egentlig? Har sagt til BF at jeg syns han kan ha baby lørdag-søndag annen hver helg (nå i begynnelsen hvertfall til baby er 2-3år, da kan han kanskje ha baby hele helgen)  og at han kan komme å ha han noen timer eller komme å være her med han på hverdagene også så ofte han vil. Vil de skal få være mest mulig sammen, vil ikke ødelegge båndet de har for han er en fantastisk pappa!

 

Om andre er eller har vært i samme situasjon så setter jeg veldig stor pris på å høre hvordan dere har løst den vanskelige situasjonen, for det er jammen ikke lett å vite hva som er best!

Anonymkode: 800b1...b73

Hei TS. FINNES DET EN FASIT PÅ DITT SPØRSMÅL? Svaret er vel NEI. 

Dere virker ha et rimelig bra forhold utfra det du forteller. 

Jeg lurer på hvor du har at 50/50 delt bosted ikke er mulig nå?

Ja jeg vet noe om dette. Her er flere teorier. Det vil si det finnes ikke noe fasit. Der er en del teoretisk forskning som er gjort for hundre år siden (eller 30). Du skal huske at materialet til forskningen er enda eldre. Det er fra en tid da mannen var ute på jobb og mor hjemmeværende. I dag er det helt annerledes. Far har også permisjon med barnet. Dette skaper bånd og følelser hos både barn og far. 

En ting er sikkert så er det barna som skaper mest konflikt I et samlivsbrudd. Så siden dere virker ha et greit forhold hvorfor lage krig nå? 

Det er også forsket på at lite samvær I begynnelsen gjør at barn og far glir fra hverandre. Ikke samvær gjørret det enda vanskeligere senere. Dette er innlysende for hvem vil vel være hos en ukjent mann som kalles far. En trenger ikke være rakettforsker for å forstå dette. Selv mor kan skjønne noe som dette. Men alt for mange mødre er opptatt av stønader og barnebidrag så de tyner samværet til et minimum, slik at far føler seg som en avlaster for mor. Dette gir dårligere følelser hos far og kan føre til stopp I samvær. 

Det er et faktum at foreldre med god økonomi har delt mer på barna enn de med mindre inntekter. Spesielt der mor jobber deltid I lavtlønte yrker og far er håndverker eller sjåfør. Bakgrunnen et at det blir større stønader og bidrag, mor lever greit på dette. Over 6G.er det svært lite å hente. Ekstra barnetrygd og barnebidrag er vel alt vil jeg tro. Derfor er det mer  delt bosted hos høytlønte foreldre. Ganske skremmende vil jeg si og forferdelig trist for de barna  som rammes av mindre kontakt med far. 

Ts.jeg antar at du ville vunnet en runde I retten. Dette ut fra dagens tolkninger av situasjonen hos rettsvesenet I Norge. Men jeg ville tatt saken dit uansett for å vise et eksempel på de utgåtte tolkninger av barnas beste. Ville tapt med glans om en ville forsøke delt bosted 50/50, men ville fått belyst saken. Dette  vil også bli lagt merke til.

Kostnadene om kampen for eget barn kan ikke erstatte dårlig samvittighet, som en ville hatt mor bestemmer samvær og bosted for barnet. 

 

 

[Audulf]

1 time siden, Mythic skrev:

Har dere prøvd å løse problemen, da? Oppsøkt FVK? Fått hjelp til å være mer konstruktive i måten dere snakker sammen på? Dere har kranglet i hele svangerskapet, og fortsetter med det nå? Jeg synes alt bør være prøvd før man går hver sin vei når man har en liten baby.

Det anbefales vel ikke med mye hit og dit for et så lite barn, så dere må finne en løsning på gode samværsordninger med barnets beste i fokus.

Selvfølgelig har de prøvd å løse problemene, de fikk jo barn 😝 det er jo løsningen på alle forhold som skranter 😂

[AnonymBruker]

Enig med de som skriver at dette ikke er tidspunkte å gå fra hverandre.. Dere har tross alt holdt ut til nå. Mange som er der dere er nå føler at alt erfor mye og å splitte lag vil være lettest.. Men.. Fokuser heller på de daglig oppgavene nå- og gå fra hverandre når babyperiodener over- om det fremdeles føles riktig.. 

 

Dere kan ha hver deres seng i hver deres rom og sørge for at dere bytter på nattevåkene/ morgenene..

jeg er sikker på at når dere igjen kan sove hele nettene så vil alt se så mye lysere ut for dere

Anonymkode: ea6ca...e81

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og BF har bestemt oss for å gå fra hverandre. Han vil veldig ha 50/50 men det er jo ikke aktuelt når baby er så liten (4mnd) og det forstår jo han og nå når baby er så liten.. Men hva er normalt egentlig? Har sagt til BF at jeg syns han kan ha baby lørdag-søndag annen hver helg (nå i begynnelsen hvertfall til baby er 2-3år, da kan han kanskje ha baby hele helgen)  og at han kan komme å ha han noen timer eller komme å være her med han på hverdagene også så ofte han vil. Vil de skal få være mest mulig sammen, vil ikke ødelegge båndet de har for han er en fantastisk pappa!

 

Om andre er eller har vært i samme situasjon så setter jeg veldig stor pris på å høre hvordan dere har løst den vanskelige situasjonen, for det er jammen ikke lett å vite hva som er best!

Anonymkode: 800b1...b73

Du sender ikke en 4 måneder gammel baby på overnatting, det er jo rett og slett slemt gjort mot barnet! Korte, hyppige samvær på en del timer som de kan gjøre ting sammen er normalt. Etter hvert begynner man med overnattning når barnet er et år så kan man jobbe seg opp over mot 50/50 så dere er i gang med det når barnet deres er tre år. Evt. så får dere bite tennene sammen til barnet blir ett år og heller satse på en bedre fordeling med overnatting. Faktum er at far nok kan bli litt for glad i friheten sin og barnet kan ende opp med å bli godt vant til deg siden du da er der hver dag.

Anonymkode: 3dec3...2de

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og BF har bestemt oss for å gå fra hverandre. Han vil veldig ha 50/50 men det er jo ikke aktuelt når baby er så liten (4mnd) og det forstår jo han og nå når baby er så liten.. Men hva er normalt egentlig? Har sagt til BF at jeg syns han kan ha baby lørdag-søndag annen hver helg (nå i begynnelsen hvertfall til baby er 2-3år, da kan han kanskje ha baby hele helgen)  og at han kan komme å ha han noen timer eller komme å være her med han på hverdagene også så ofte han vil. Vil de skal få være mest mulig sammen, vil ikke ødelegge båndet de har for han er en fantastisk pappa!

 

Om andre er eller har vært i samme situasjon så setter jeg veldig stor pris på å høre hvordan dere har løst den vanskelige situasjonen, for det er jammen ikke lett å vite hva som er best!

Anonymkode: 800b1...b73

Samvær absolutt hver dag, og 50/50 fra barnet er 1-2 år.

Anonymkode: 08d55...d99

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samvær absolutt hver dag, og 50/50 fra barnet er 1-2 år.

Anonymkode: 08d55...d99

Fy søren så sprøtt. Ungen skal jo trives også. Glemte du det?

Anonymkode: d71d9...7f9

[AnonymBruker]

3 timer siden, Peter007 skrev:

Hei TS. FINNES DET EN FASIT PÅ DITT SPØRSMÅL? Svaret er vel NEI. 

Dere virker ha et rimelig bra forhold utfra det du forteller. 

Jeg lurer på hvor du har at 50/50 delt bosted ikke er mulig nå?

Ja jeg vet noe om dette. Her er flere teorier. Det vil si det finnes ikke noe fasit. Der er en del teoretisk forskning som er gjort for hundre år siden (eller 30). Du skal huske at materialet til forskningen er enda eldre. Det er fra en tid da mannen var ute på jobb og mor hjemmeværende. I dag er det helt annerledes. Far har også permisjon med barnet. Dette skaper bånd og følelser hos både barn og far. 

En ting er sikkert så er det barna som skaper mest konflikt I et samlivsbrudd. Så siden dere virker ha et greit forhold hvorfor lage krig nå? 

Det er også forsket på at lite samvær I begynnelsen gjør at barn og far glir fra hverandre. Ikke samvær gjørret det enda vanskeligere senere. Dette er innlysende for hvem vil vel være hos en ukjent mann som kalles far. En trenger ikke være rakettforsker for å forstå dette. Selv mor kan skjønne noe som dette. Men alt for mange mødre er opptatt av stønader og barnebidrag så de tyner samværet til et minimum, slik at far føler seg som en avlaster for mor. Dette gir dårligere følelser hos far og kan føre til stopp I samvær. 

Det er et faktum at foreldre med god økonomi har delt mer på barna enn de med mindre inntekter. Spesielt der mor jobber deltid I lavtlønte yrker og far er håndverker eller sjåfør. Bakgrunnen et at det blir større stønader og bidrag, mor lever greit på dette. Over 6G.er det svært lite å hente. Ekstra barnetrygd og barnebidrag er vel alt vil jeg tro. Derfor er det mer  delt bosted hos høytlønte foreldre. Ganske skremmende vil jeg si og forferdelig trist for de barna  som rammes av mindre kontakt med far. 

Ts.jeg antar at du ville vunnet en runde I retten. Dette ut fra dagens tolkninger av situasjonen hos rettsvesenet I Norge. Men jeg ville tatt saken dit uansett for å vise et eksempel på de utgåtte tolkninger av barnas beste. Ville tapt med glans om en ville forsøke delt bosted 50/50, men ville fått belyst saken. Dette  vil også bli lagt merke til.

Kostnadene om kampen for eget barn kan ikke erstatte dårlig samvittighet, som en ville hatt mor bestemmer samvær og bosted for barnet. 

 

 

Jeg lager da ikke noe krig her? Vi tenker kun på hva som er best for baby i denne situasjonen (ja vi begge vil jo være med barnet vårt så mye som overhodet mulig) og vi er gode venner til tross for at vi har valgt å gå fra hverandre. 50/50 vil ikke være et alternativ pga når baby er så liten så føler jeg/vi at det vil være vondt/forvirrende for baby å bli sendt ''en uke her og en uke der''. Det blir alt for lenge uten kontakt med meg/BF. Vi vil ikke at båndet som barnet vårt har med oss skal svekkes pga vi er egoistisk/gjerrig og vil ha baby mest mulig for oss selv. Derfor tenker jeg hvertfall at BF bør være med barnet vårt flere ganger i uka, enten om han låner barnet noen timer eller er hjemme hos meg. Vi prøver å tenke på hva som er best for barnet vårt og er ikke ute etter konflikter pga dette på noen måte.

Anonymkode: 800b1...b73

[Mangetanker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forholdet har skrantet i over et år. Når vi har eksplosive krangler hver eneste uke så er ikke det bra for baby. Og heller ikke for oss, hvordan skal vi være gode foreldre når vi går rundt og er konstant deppa og sinte? Er bedre om vi er flinke å sammarbeide om baby og kan være venner og fokusere på å bli lykklige igjen. Har ikke vært et lett valg, det gjør sinnsykt vondt, men vi kan ikke fortsette å bo sammen og være i et forhold når vi er ulykklige 99% av tiden.

Anonymkode: 800b1...b73

Hvorfor krangler dere?

[AnonymBruker]

Dere andre som sier at vi ikke skal gå fra hverandre nå, ikke for å være frekk men det var ikke det jeg spurte om...

Vi har jobbet så hardt vi overhodet kan med dette forholdet uten at det blir noe bedre. Og nei dette er ikke lett for noen av oss i det heletatt vi elsker jo hverandre, men av og til så må man innse når nok er nok. Vi trenger begge space og tid fra hverandre, vi bryter hverandre ned og vi krangler så fillene fyker, dette er ikke noe mitt barn skal vokse opp med. Kanskje når han har flyttet ut og vi får tid borte ifra hverandre ting vil bli bedre, vi trenger å kjenne på det å savne hverandre. Så kanskje etter hvert så finner vi tilbake til hverandre.. Viss ikke så er det vell ikke meant to be.. men jeg håper jo selvfølgelig med tid at vi kan være et par igjen, men vi trenger å få ting på avstand og jobbe med oss selv først.

Anonymkode: 800b1...b73

[Macro]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere andre som sier at vi ikke skal gå fra hverandre nå, ikke for å være frekk men det var ikke det jeg spurte om...

Vi har jobbet så hardt vi overhodet kan med dette forholdet uten at det blir noe bedre. Og nei dette er ikke lett for noen av oss i det heletatt vi elsker jo hverandre, men av og til så må man innse når nok er nok. Vi trenger begge space og tid fra hverandre, vi bryter hverandre ned og vi krangler så fillene fyker, dette er ikke noe mitt barn skal vokse opp med. Kanskje når han har flyttet ut og vi får tid borte ifra hverandre ting vil bli bedre, vi trenger å kjenne på det å savne hverandre. Så kanskje etter hvert så finner vi tilbake til hverandre.. Viss ikke så er det vell ikke meant to be.. men jeg håper jo selvfølgelig med tid at vi kan være et par igjen, men vi trenger å få ting på avstand og jobbe med oss selv først.

Anonymkode: 800b1...b73

Det er bedre at dere går fra hverandre nå og får tid for dere selv og kanskje finner tilbake til hverandre, enn at dere tyner det til dere er bitre fiender. Å gå fra hverandre når barnet er 4 år er mye verre for barnet enn når det er 4 mnd. Stol på dere selv! Det er dere som kjenner situasjonen!

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Mangetanker skrev:

Hvorfor krangler dere?

Kreves sikkert en avhandling og hvem orker.

Anonymkode: 08d55...d99

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere andre som sier at vi ikke skal gå fra hverandre nå, ikke for å være frekk men det var ikke det jeg spurte om...

Vi har jobbet så hardt vi overhodet kan med dette forholdet uten at det blir noe bedre. Og nei dette er ikke lett for noen av oss i det heletatt vi elsker jo hverandre, men av og til så må man innse når nok er nok. Vi trenger begge space og tid fra hverandre, vi bryter hverandre ned og vi krangler så fillene fyker, dette er ikke noe mitt barn skal vokse opp med. Kanskje når han har flyttet ut og vi får tid borte ifra hverandre ting vil bli bedre, vi trenger å kjenne på det å savne hverandre. Så kanskje etter hvert så finner vi tilbake til hverandre.. Viss ikke så er det vell ikke meant to be.. men jeg håper jo selvfølgelig med tid at vi kan være et par igjen, men vi trenger å få ting på avstand og jobbe med oss selv først.

Anonymkode: 800b1...b73

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: 885b4...ea6

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager fikk dere barn sammen dersom forholdet har skrantet i over et år?

Anonymkode: 29ff6...468

[Gjest Mythic]

16 timer siden, Audulf skrev:

Selvfølgelig har de prøvd å løse problemene, de fikk jo barn 😝 det er jo løsningen på alle forhold som skranter 😂

Ahhh, reparasjonsbaby! Alltid en god problemløser...

Fra spøk til alvor, jeg håper TS og mannen gjør alt de kan for å løse problemene før de eventuelt velger å gå fra hverandre. Når man faktisk har valgt å få barn sammen, bør man snu alle steiner før man bryter.