baby og familieselskaper

[AnonymBruker]

har en liten baby på 5 måneder og det er juleselskaper omtrent daglig fremover. Føler veldig på at jeg må gå i alle fordi alle vil se babyen.Selv har jeg mange ting jeg skulle ordnet og vil helst være litt hjemme også. Er det veldig egoistisk av meg å ikke gå i alle? Svigers ringer alltid og lurer på hvorfor vi ikke kommer, føler egentlig at vi må få lov til å bestemme selv men det er ikke godtatt

Anonymkode: 330e1...9d3

[AnonymBruker]

Når det er jul prioriterer man det sosiale fremfor husarbeid. Husarbeid får du ordne før det blir jul synes jeg. Du bestemmer selvsagt selv, og svigers bør ikke få "overprøve" din mening. Du bestemmer selvsagt over ditt liv, men en del av disse sammenkomstene bør du da klare? Med mindre du kanskje synes ammingen er vanskelig, at du sliter veldig med søvn etc. I slike tilfeller mener jeg det går an å være hjemme.

Anonymkode: 91b2c...1ab

[AnonymBruker]

Du kan likegodt nå som senere begynne å gi klar beskjed om at du er den du er. Noen er sosialister, og noen individualister. De sterke menneskene er individualister og tenker på hva som er bra for dem selv, slik at de kan være lykkelig. Ikke på en egoistisk måte.

Anonymkode: 7cb16...ad0

[ini]

Vet du, i dette tilfellet syns jeg svigers (og resten av de som "klager") kan gå og ta seg en bolle. Du kjenner deg selv og babyen din best. Er jo hyggelig å dra i noen selskaper, men når det blir hver dag blir det mer stress enn kos. Uansett syns jeg dette er helt opptil deg og dine å avgjøre, det er jo bare å si at "vet du, det er så mange selskaper nå, og vi klarer ikke å være med på alle". Håper du finner en løsning på det.  

[AnonymBruker]

Når det er jul prioriterer man det sosiale fremfor husarbeid. Husarbeid får du ordne før det blir jul synes jeg. Du bestemmer selvsagt selv, og svigers bør ikke få "overprøve" din mening. Du bestemmer selvsagt over ditt liv, men en del av disse sammenkomstene bør du da klare? Med mindre du kanskje synes ammingen er vanskelig, at du sliter veldig med søvn etc. I slike tilfeller mener jeg det går an å være hjemme.

Anonymkode: 91b2c...1ab

Ikke glem å åpne rumpesprekken fremfor julebesøket, det er trossalt jul!

Anonymkode: 7cb16...ad0

[AnonymBruker]

jeg slites veldig mellom det jeg vil og det jeg føler at jeg burde/det som forventes. Jeg går på en del av de, men synes det rett og slett blir litt mange. Babyen blir tydelig sliten. Det er mange barn, masse kaos. Det er ingen forståelse for dette, det ringes og anklages hvorfor var dere ikke der, hva var det for noe annet som var så viktig at dere ikke kunne komme osv. At man har andre planer teller ikke. 

Anonymkode: 330e1...9d3

[Semydfe]

Hvis du merker at baby blir sliten, så synes jeg absolutt at dere kan droppe noen av disse selskapene.

Jeg ville dog passet på at det blir noenlunde likt fordelt med mannens og din familie 

[AnonymBruker]

Det er jo selvfølgelig opp til deg, men jeg syns familie og jul bør prioriteres så langt det er mulig. Er det de samme folkene hver gang? I så fall syns jeg det er greiere å droppe ett og annet besøk, men er det ulike folk hver gang så syns jeg det er større grunn til å hilse på. Trenger jo ikke være i timesvis i hvert besøk, det går fint an å stikke innom en times tid, gi beskjed på forhånd at det blir en kort visitt, og så kan dere gå igjen med god samvittighet etter en times tid. Ellers enig med Semydfe at besøkene bør fordeles like mellom din og hans side. 

Anonymkode: a1d11...d1e

[AnonymBruker]

Jeg er nok en av de som mener at mellom julaften og nyttårsaften så prioriterer man familie- og vennesammenkomster. Vi har en veldig liten og nær slekt, så det hadde aldri falt meg inn å droppe disse selskapene. 

Men jeg tror dette er noe du må kjenne på selv. Eneste tipset jeg kan gi deg, hvis ønsket om å gå er sterkt og vanskelig å velge vekk: gå i selskapet, men dra hjem etter en time eller to. Dette gjorde en av kusinene mine, da hun akkurat hadde vært gjennom sin første fødsel.

Ha en god jul:)

Anonymkode: 443d3...2ed

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo selvfølgelig opp til deg, men jeg syns familie og jul bør prioriteres så langt det er mulig. Er det de samme folkene hver gang? I så fall syns jeg det er greiere å droppe ett og annet besøk, men er det ulike folk hver gang så syns jeg det er større grunn til å hilse på. Trenger jo ikke være i timesvis i hvert besøk, det går fint an å stikke innom en times tid, gi beskjed på forhånd at det blir en kort visitt, og så kan dere gå igjen med god samvittighet etter en times tid. Ellers enig med Semydfe at besøkene bør fordeles like mellom din og hans side. 

Anonymkode: a1d11...d1e

de samme folkene mye ja. Det er kun hans familie, jeg har kun en forelder i live, som overhodet ikke er familieselskapstypen. Har forsøkt å bare være en time, men det er så mye opplegg med mat og annet at det er vanskelig å gå ifra, kan liksom ikke gå når alle sitter rundt bordet føler jeg. 

Anonymkode: 330e1...9d3

[AnonymBruker]

Her kommer det tydelig frem hvor stor forskjellen mellom introverte og ekstroverte er. Introverte mener at du fint kan takke nei til det sosiale, mens ekstroverte synes du skal presse deg og babyen til å være med på alt. Som introvert vil jeg si at du burde følge lysten din, og ikke de "kravene" som andre setter. Jeg har selv en ekstrovert svigermor som prøvde å presse oss og babyen med på sosiale sammenkomster, og til slutt knakk jeg sammen og gråt en hel dag. Jeg hatet å bli presset til å være sosial når jeg helst ville være hjemme med babyen. Jeg ville heller gjøre husarbeid og ordne hjemme, for det er her jeg trives aller best. Ikke alle som forstår det, men vi introverte vet veldig godt hvordan det sosiale trekker ut energien av oss, mens husarbeidet kanskje gir oss fred og ro.

Jeg vil anbefale deg å lytte til deg selv, og heller takke nei til alt maset. Like greit å gjøre det nå, før det eskalerer. Du fortjener å nyte babyen din i fred og ro. Babyen din er ikke en utstillingshund, husk det.

Anonymkode: 4ca76...7e1

[anniewal]

Julen da barnet mitt var seks uker gammel, organiserte jeg det slik at jeg fikk truffet alle minst en gang, og at det vat likt fordelt mellom min side og svigerfamilien. Hadde med sovebag til baby og ammet der det passet meg. Overlot baby til pappaen eller nærmeste besteforelder så jeg fikk spist. Jeg hadde baby med kolikktendenser, så ingen synes det var rart at vi ikke ble med på alt.

[Stinelin]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her kommer det tydelig frem hvor stor forskjellen mellom introverte og ekstroverte er. Introverte mener at du fint kan takke nei til det sosiale, mens ekstroverte synes du skal presse deg og babyen til å være med på alt. Som introvert vil jeg si at du burde følge lysten din, og ikke de "kravene" som andre setter. Jeg har selv en ekstrovert svigermor som prøvde å presse oss og babyen med på sosiale sammenkomster, og til slutt knakk jeg sammen og gråt en hel dag. Jeg hatet å bli presset til å være sosial når jeg helst ville være hjemme med babyen. Jeg ville heller gjøre husarbeid og ordne hjemme, for det er her jeg trives aller best. Ikke alle som forstår det, men vi introverte vet veldig godt hvordan det sosiale trekker ut energien av oss, mens husarbeidet kanskje gir oss fred og ro.

Jeg vil anbefale deg å lytte til deg selv, og heller takke nei til alt maset. Like greit å gjøre det nå, før det eskalerer. Du fortjener å nyte babyen din i fred og ro. Babyen din er ikke en utstillingshund, husk det.

Anonymkode: 4ca76...7e1

Så enig!!

[TrickyCicci]

Men hvis baby er 5 måneder kan vel far ta med barnet alene på et par av selskapene? Og så finner dere på en unnskyldning for at du ikke kan komme. Så får du hvilt deg litt også, slik at du er i bedre form til å bli med på neste selskap. At du har diverse ærend er god nok unnskyldning hvis det er selskap bokstavelig talt hver dag, slik jeg får inntrykk av.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her kommer det tydelig frem hvor stor forskjellen mellom introverte og ekstroverte er. Introverte mener at du fint kan takke nei til det sosiale, mens ekstroverte synes du skal presse deg og babyen til å være med på alt. Som introvert vil jeg si at du burde følge lysten din, og ikke de "kravene" som andre setter. Jeg har selv en ekstrovert svigermor som prøvde å presse oss og babyen med på sosiale sammenkomster, og til slutt knakk jeg sammen og gråt en hel dag. Jeg hatet å bli presset til å være sosial når jeg helst ville være hjemme med babyen. Jeg ville heller gjøre husarbeid og ordne hjemme, for det er her jeg trives aller best. Ikke alle som forstår det, men vi introverte vet veldig godt hvordan det sosiale trekker ut energien av oss, mens husarbeidet kanskje gir oss fred og ro.

Jeg vil anbefale deg å lytte til deg selv, og heller takke nei til alt maset. Like greit å gjøre det nå, før det eskalerer. Du fortjener å nyte babyen din i fred og ro. Babyen din er ikke en utstillingshund, husk det.

Anonymkode: 4ca76...7e1

Kjente meg veldig igjen. Svigermor er veldig ekstrovert ja, og synes jeg er en særing. Selv om det er hyggelige mennesker, så suger sånne selskaper all energi ut av meg. Men jeg føler at jeg ikke kan "følge" meg selv alltid heller, for bør nok presse meg av og til

Anonymkode: 330e1...9d3

[AnonymBruker]

jeg ville droppet noe, julen i fjor hadde jeg en baby på 6-7 uker og det var så mye selskaper at jeg og babyen ble helt utkjørt - la meg til slutt inne på gjesterommet hos mamma og gråt.

Anonymkode: b2f5a...707

[AnonymBruker]

jøss, det er jo andre som meg jo:) En trøst, selv om det ikke er enkelt å være skrudd sammen slik. Jeg er veldig mye mer sliten enn vanlig også, noe som gjør at samvær over lenger tid føles utmattende. Jeg må ha tid for meg selv, sikkert mer enn mange andre, for å klare hverdagen. Hvis det er selskaper hver dag, så får jeg ikke "hentet" meg inn

Anonymkode: 330e1...9d3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjente meg veldig igjen. Svigermor er veldig ekstrovert ja, og synes jeg er en særing. Selv om det er hyggelige mennesker, så suger sånne selskaper all energi ut av meg. Men jeg føler at jeg ikke kan "følge" meg selv alltid heller, for bør nok presse meg av og til

Anonymkode: 330e1...9d3

Svigermor synes også at jeg er sær. De første årene med min mann gikk i å alltid takke ja når svigerfamilien inviterte, men etterhvert orket jeg ikke å være pliktoppfyllende lenger. Når man gruer seg til en sammenkomst, og føler seg utmattet etterpå, så føler jeg ikke det er verdt å være "flink pike". Hadde en episode i fjor jul hvor jeg stakk kjapt innom henne for å levere noe, for så å fyke videre. Senere den dagen lagde hun drama og rabalder foran mannen og ungene mine, bare fordi jeg ikke hadde "kommet inn på en kopp kaffe". Mannen ringte meg mens det sto på, og i bakgrunnen hørte jeg henne hulke og overdramatisere. For første gang klarte jeg å la være å bry meg; nok var nok. Noen mennesker ser kun seg selv og sine behov, og verden skal liksom sirkulere rundt dem og deres behov for konstant sosialisering. Nei takk, jeg orker ikke lenger være pliktoppfyllende svigerdatter. Jeg kommer til de viktigste feiringen, men alt det andre er bare sosialt støy som sliter psyken min ut. Og blir jeg psykisk utslitt, går det utover dem nærmest meg (mann og barn). Det er noe som heter "happy wife, happy life", og heldigvis har min mann innsett det. Derfor presser han meg ikke på dette med svigers. Hva mener din mann?

Anonymkode: 4ca76...7e1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Svigermor synes også at jeg er sær. De første årene med min mann gikk i å alltid takke ja når svigerfamilien inviterte, men etterhvert orket jeg ikke å være pliktoppfyllende lenger. Når man gruer seg til en sammenkomst, og føler seg utmattet etterpå, så føler jeg ikke det er verdt å være "flink pike". Hadde en episode i fjor jul hvor jeg stakk kjapt innom henne for å levere noe, for så å fyke videre. Senere den dagen lagde hun drama og rabalder foran mannen og ungene mine, bare fordi jeg ikke hadde "kommet inn på en kopp kaffe". Mannen ringte meg mens det sto på, og i bakgrunnen hørte jeg henne hulke og overdramatisere. For første gang klarte jeg å la være å bry meg; nok var nok. Noen mennesker ser kun seg selv og sine behov, og verden skal liksom sirkulere rundt dem og deres behov for konstant sosialisering. Nei takk, jeg orker ikke lenger være pliktoppfyllende svigerdatter. Jeg kommer til de viktigste feiringen, men alt det andre er bare sosialt støy som sliter psyken min ut. Og blir jeg psykisk utslitt, går det utover dem nærmest meg (mann og barn). Det er noe som heter "happy wife, happy life", og heldigvis har min mann innsett det. Derfor presser han meg ikke på dette med svigers. Hva mener din mann?

Anonymkode: 4ca76...7e1

"Henne" = svigermor

Anonymkode: 4ca76...7e1

[Stinelin]

For meg er det såpass enkelt at jeg fungerer ikke om det blir for mye styr. Jeg mister lett melka og bryter etterhvert helt sammen. Heldigvis vet mannen dette godt, så vi har lært å sette grenser, og slekta har akseptert dette. :-)