Mamma har ingen respekt for meg

[AnonymBruker]

Fy søren jeg blir gal. Etter nyttår skal jeg flytte for nå er jeg møkk lei. Hun skal hele tiden rydde i boder og alt, det er nesten slik at hun ikke vil eie noen ting. Jeg hadde noen esker med barneleker og minner som hun har KASTET. Samme med klær hun stjeler fra klesskapet mitt og gir vekk fordi jeg aldri bruker de. Hun bruker skoene mine og skitner de til, stjeler stringtrusene mine og bruker de og stapper alt inn i vaskemaskinen. Jeg vasker klærna mine selv, men den sto på så jeg la posen ved siden av maskinen. Da tok hun og stappet hele innholdet i vaskemaskinen uten å sortere. Hvite klær fikk rosa flekker. En veldig fin genser krympet. Hun har gjort dette så mange ganger at jeg tror hun vil kaste meg ut indirekte. Så fikk jeg som svar '' da får du gjøre det selv da, viss alt jeg gjør er så galt ''. Ja, det hadde jeg tenkt til, som vanlig.

Hun kastet ofte tegninger og slikt jeg lagde på barneskolen rett etter jeg hadde gitt de. Jeg så de i søppelspannet. Ingen pynt jeg hadde laget fikk stå fremme, ikke engang julepynt. Viss jeg glemte noe i stuen kunne hun finne på å kaste det og si ''husk det til neste gang''.

Hun snoker på rommet mitt når jeg ikke er hjemme og begynner å rydde vekk ting. Hun slenger klærna mine på gulvet om jeg ikke har tatt de ut av vaskemaskinen med en gang den er ferdig. Hun pakket vekk ytterjakken min i en boks på loftet, selvom jeg bruker den hver dag. Tror hun må ha OCD eller bare vil jeg skal flytte. Viss jeg lager boller eller noe så kaster hun de om jeg ligger de i frysen, for hun mener de tar for stor plass. Hun åpner posten min og kaster mye i papirsøppelet.

Hun har rett og slett kastet så mye av tingene mine, inkludert gaver fra avdøde besteforeldre, at jeg blir stresset av bo her. Har bedt hun ikke komme inn på rommet til jeg flytter, men hun er helt besatt. Hun drikker også ølen jeg har kjøpt og sier ''unnskyld da''. Er forresten 18 og sitter med stress i hele kroppen. Sist gang vi flyttet bare lasset hun tingene i en haug. Kastet ting hardt i bakken selvom jeg sa at hun måtte være forsiktig. Fikk samme ''du får gjøre det selv da viss alt jeg gjøre er så galt'' svaret. Kjenner at jeg snart eksploderer.

Anonymkode: 6345e...915

[Gjest Klaveret]

Du gjør det eneste rette med å flytte ut. Det blir sikkert bra for både deg og moren din. 

Lykke til 

[AnonymBruker]

Da flytter du ut 😊

Anonymkode: c3e5e...818

[Kragebein]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Kragebein, mod

[Gjest morhjertegod]

For det første: vask klærne dine selv, du er 18. Om mor kaster "gamle minner" så må du ta det du ønsker å beholde, og ta vare på det selv. Vi er forskjellige, jeg finnes ikke sentimental når det gjelder slike ting, kanskje ikke moren din er det eller.  Hva med å prøve hjelpe henne, virker som dere går hverandre på nervene og trenger en pause fra hverandre :o)

[AnonymBruker]

For det første: vask klærne dine selv, du er 18. Om mor kaster "gamle minner" så må du ta det du ønsker å beholde, og ta vare på det selv. Vi er forskjellige, jeg finnes ikke sentimental når det gjelder slike ting, kanskje ikke moren din er det eller.  Hva med å prøve hjelpe henne, virker som dere går hverandre på nervene og trenger en pause fra hverandre :o)

For det første, les innlegget selv. Jeg skrev jeg vasker klærna selv men vaskemaskinen var full så jeg lå de utenfor i mens. Jeg synes det er respektløst å kaste en eske barndomsminner uten å spørre. Det koster 1 kalori å bare spørre om jeg skal ha dette. Til og med på rommet mitt driver hun å tar ting. Hva mener du jeg skal hjelpe henne med egentlig?? Kanskje med oppdragelsen hennes. Greit nok hun er moren min men hun behandler meg som en liten drittunge som bare er i veien.

Jeg skal absolutt ta en evig pause fra henne. Hun var alltid klar på at jeg skulle flytte ut som 18åring, selvom jeg går vgs. Synes hun kunne i den siste tiden hvertfall vise litt normal folkeskikk.

Anonymkode: 6345e...915

[outkast]

For det første virker det som dere har en helt forskjellig tilnærming til materielle ting. Din mor blir stresset av overflødige ting, mens du blir stresset av hennes oppførsel. Disse to motsetningene kan leve sammen hvis begge inngår et kompromiss, men det fungerer ikke er når den ene eller begge parter lukker ørene og tar ting til det ekstreme. Når jeg leser dette innlegget virker det som moren din virkelig er på den ekstreme siden, nesten på grensen til manisk. Det du beskriver høres virkelig ikke normalt ut, og det kan hende hun trenger profesjonell hjelp for å takle den besatte trangen til å bli kvitt ting. 

Det er ikke din skyld i det hele tatt, men noe moren din burde tatt til etteretning før hun valgte å reprodusere. Ok, det hørtes litt rough ut, men når man har barn må man også regne med å henge opp tegninger, deale med leker på stuegulvet og at disse lekene en gang blir pakket vekk med resten av barndomsminnene. Det er en del av pakken, og det er dine ting. Hun burde absolutt spurt først. 

Sett deg ned med moren din, hold en rolig tone og spør hvordan hun kjenner det hvis det blir for mange ting rundt henne. Be hun være helt ærlig. Fortell henne at dette ikke bare går ut over hennes livskvalitet, men også din. Heldigvis flytter du ut snart, men dere må virkelig snakke ordentlig ut om dette og finne en løsning sammen. Dere må ikke la uenigheten over materielle ting forsure forholdet deres enda mer.

 

Dette er btw skrevet fra et veldig objektivt hold, jeg ser jo at det er din mor som er problemet her, men det er viktig å ikke legge for stor vekt på akkurat dette når du snakker med henne. 

 

 

Endret 20. desember 2015 av outkast

[Gjest Belle âme]

Herregud, eg hadde blitt forbanna. Men du må nesten berre bite tennene saman og vente til du flytter. Kanskje du kan låse døra på rommet ditt slik at mora di ikkje kjem inn?