Evig singel. Flere som er i samme båt som meg?

[AnonymBruker]

Jeg er 24 og kommer til å være evig singel. Lets face it, det er ingen som vil være sammen med en med personlighetsforstyrrelse . Det er ikke noe jeg kan noe for, men må bare godta at sånn er det. Jeg er lei av å hele tiden bli dumpa for ingen orker meg. Derfor trekker meg unna hele dating livet. Orker ikke å bli såra igjen.  Jeg har hatt en kjæreste som holdt ut 6 måneder. Så fikk han nok. .

Jeg har store humørsvinginger. Jeg kan være glad det ene sekundet og sinna det neste. Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så sinna. Jeg blir irritert på alt og alle. Eksen var dritt lei at jeg ble sur på han uten grunn. Jeg var sur på han, for å så sette meg ned å gråte. Plutselig, så blir jeg så irritert og får lyst til å slå noen ned.  Jeg er ustabil og har nesten ingen venner. Vanskelig å vite hvor man har meg. Jeg er veldig deprimert.

Det er jo kjipt når andre er lykkelig med sine partnere og lever et perfekt a4 liv. Men det kan jeg bare glemme  Flere som er evig singel? 

Anonymkode: f93cd...708

[AnonymBruker]

Jeg er ti år eldre enn deg og kan bare si at du blir ikke evig singel. Men du må få hjelp til det du sliter med. For når man er i et forhold skal man ha en partner  som er noenlunde stabil. Alle har humørsvingninger og livet går opp og ned for alle. Men sånn som du beskriver tærer skikkelig på et forhold. Jeg har vært sånn selv, kanskje ikke så ekstrem. Men med psykolog og tiden (bli eldre og roligere) så har ting roet seg veldig. 

Anonymkode: 8fce5...376

[AnonymBruker]

Jeg er ti år eldre enn deg og kan bare si at du blir ikke evig singel. Men du må få hjelp til det du sliter med. For når man er i et forhold skal man ha en partner  som er noenlunde stabil. Alle har humørsvingninger og livet går opp og ned for alle. Men sånn som du beskriver tærer skikkelig på et forhold. Jeg har vært sånn selv, kanskje ikke så ekstrem. Men med psykolog og tiden (bli eldre og roligere) så har ting roet seg veldig. 

Anonymkode: 8fce5...376

Alle mennesker har humørsvinginger, men er forskjell på friske mennesker og vi som har en psykisk alvorlig lidelse. Jeg har vært I terapi og alt,  men ikke så mye å gjøre med mine humørsvinginger. Har vært sånn hele livet nesten. Personlighetsforstyrrelse er ikke noe jeg kan noe for og må leve med resten av livet. 

 

Anonymkode: f93cd...708

[kaffemannen]

Hei, jeg var sammen med ei som er helt lik deg så tenkte jeg kunne skrive om min erfaring med det.

I starten av forholdet gikk det veldig bra, hun ble sinna innimellom men unnskyldte seg som regel rett etterpå, det plaget meg ikke særlig mye. Men etterhvert ble det værre og værre. Så og si hver morgen så started hun dagen med å være skikkelig sur. Det ble til at jeg gikk rundt og var deprimert hele tiden og ble faktisk redd for å snakke med hun for jeg viste ikke hvordan hun kom til å reagere. De gangene hun ikke var sur hadde vi det veldig bra så derfor prøvde jeg å holde fast i forholdet. Så kom det en uke hvor hun bare var sinna hele tiden og jeg fikk gjennomgå og for første gang så kjefta jeg tilbake, dette tålte hun ikke å dro. Er egentlig glad for at det ble slutt for jeg ble helt ødelagt av det samtidig som jeg savner hun.

Jeg lurer egentlig på hvor vanskelig er det for deg å holde det inne når du blir sinna? Kan jo bli sinna selv noen ganger men jeg viser det ikke

 

 

[AnonymBruker]

Alle mennesker har humørsvinginger, men er forskjell på friske mennesker og vi som har en psykisk alvorlig lidelse. Jeg har vært I terapi og alt,  men ikke så mye å gjøre med mine humørsvinginger. Har vært sånn hele livet nesten. Personlighetsforstyrrelse er ikke noe jeg kan noe for og må leve med resten av livet. 

 

Anonymkode: f93cd...708

Ikke gi opp. Du må få en annen type behandling da eller muligens medisiner. For meg har det vært oppveksten som har gjort at jeg er blitt som jeg har blitt. Ikke noe veldig alvorlig, mest mangel på kjærlighet og bekreftelser. Det har tatt meg maaaaaange psykologtimer, vonde erfaringer med både venner og kjærester, trøblete forhold til alkohol osv. Det er først nå når jeg er blitt såpass voksen at jeg klarer å styre impulsene mine, ikke lar sinne og irritasjonen styre. Er blitt flinkere å ikke agere på hver minste lille følelse. Ser at kaffemannen har hatt en sånn kjæreste og jeg forstår han veldig godt. Selv om man har sine sår i livet eller blir lett sint så orker ikke en partner holde ut med det. De kan aldri helt forstå hva vi bærer på heller. Rådet mitt til deg er å fokusere på at du blir bra. Det er ikke sikkert du blir "frisk", men lærer å styre impulsene dine. Du er veldig ung, du har hele livet på å finne en partner. Bli selv den partneren du forventer i en mann. 

Anonymkode: 8fce5...376

[AnonymBruker]

Hei, jeg var sammen med ei som er helt lik deg så tenkte jeg kunne skrive om min erfaring med det.

I starten av forholdet gikk det veldig bra, hun ble sinna innimellom men unnskyldte seg som regel rett etterpå, det plaget meg ikke særlig mye. Men etterhvert ble det værre og værre. Så og si hver morgen så started hun dagen med å være skikkelig sur. Det ble til at jeg gikk rundt og var deprimert hele tiden og ble faktisk redd for å snakke med hun for jeg viste ikke hvordan hun kom til å reagere. De gangene hun ikke var sur hadde vi det veldig bra så derfor prøvde jeg å holde fast i forholdet. Så kom det en uke hvor hun bare var sinna hele tiden og jeg fikk gjennomgå og for første gang så kjefta jeg tilbake, dette tålte hun ikke å dro. Er egentlig glad for at det ble slutt for jeg ble helt ødelagt av det samtidig som jeg savner hun.

Jeg lurer egentlig på hvor vanskelig er det for deg å holde det inne når du blir sinna? Kan jo bli sinna selv noen ganger men jeg viser det ikke

 

 

Føler med deg og du gjorde det riktige. jeg hadde ikke orket å være sammen med en som meg. Det er tøft. Man har ikke kontroll på følelser eller noen ting. Jeg har ingen grunn til å være sur  på folk, men er det uansett. Å holde det inne er ekstremt vanskelig. Jeg kjenner det koker i meg og får lyst til å hyle. Har skaffet meg en sånn liten boksesekk som jeg bokser på når jeg er sinna. Det hjelper litt. Men jeg sier alltid unnskyld når jeg kommer til meg selv igjen. Det er jo ikke greit å kjefte på folk uten grunn. 

Anonymkode: f93cd...708

[AmandaVI]

Du sier "evig singel" som om det er noe fundamentalt gærent med å være enslig. Ut ifra det du skriver virker det som om du bør prioritere å jobbe med deg selv fremfor å være en del av et par. Hva tror du vil bli annerledes dersom du finner en kjæreste? Tror du at adferdsvanskene dine forsvinner av seg selv og at alt blir bedre? Du er en 24 år gammel kvinne. De fleste 24 år gamle menn er ikke tålmodige eller forståelsesfulle nok til å holde ut med noen med en psykisk lidelse i lengden. Man kan ikke forlange at noen, hverken mann eller kvinne uansett alder kan på magisk vis ta bort alt det vonde. Å akseptere selv og være selvforsynt med kjærlighet er alfa og omega siden ingen forhold er 50/50.

[AnonymBruker]

Du sier "evig singel" som om det er noe fundamentalt gærent med å være enslig. Ut ifra det du skriver virker det som om du bør prioritere å jobbe med deg selv fremfor å være en del av et par. Hva tror du vil bli annerledes dersom du finner en kjæreste? Tror du at adferdsvanskene dine forsvinner av seg selv og at alt blir bedre? Du er en 24 år gammel kvinne. De fleste 24 år gamle menn er ikke tålmodige eller forståelsesfulle nok til å holde ut med noen med en psykisk lidelse i lengden. Man kan ikke forlange at noen, hverken mann eller kvinne uansett alder kan på magisk vis ta bort alt det vonde. Å akseptere selv og være selvforsynt med kjærlighet er alfa og omega siden ingen forhold er 50/50.

Hvorfor kommer du med så mye kritikk? Jeg vet jo alt du sier og sier jo jeg skal holde meg unna menn nettopp pga dette. Jeg forventer ingenting. Jeg vet godt at mine problemer ikke forsvinner. Tror du bør lese HI en gang til. 

Anonymkode: f93cd...708

[AnonymBruker]

Buuuuhuuuu daaaa.....!!!! Du er 24 år og livet ditt har såvidt startet jente!!!
Det er mange som lever i forhold med noen med personlighetsforstyrrelse, men på ALT du skriver her så virker det som at du bare har overlatt alt ansvaret i livet ditt og for deg selv, over på diagnosen din, og det er kanskje nettopp derfor du ikke passer i noe forhold, fordi du nekter å prøve å gjøre det beste ut av deg selv men bare har gitt opp pga du har en diagnose.

Hvor mange forhold har du vært i egentlig, siden du skriver at du hele tiden blir dumpa pga humørsvingningene dine?
Hva med å heller bruke tid på å stabilisere deg selv via sinnemestring, stressmestring og meditasjon, for så å bruke tid på å bli ordentlig kjent med noen slik at de vet hva de går til når de blir sammen med deg?
Jeg er selv bipolar, og har nok mye kraftigere svingninger enn hva du har, men jeg går da ikke rundt å syns synd på meg selv fordet sånn som du sutrer. Jeg er 30 og har brukt mange år på å jobbe med meg selv, ingen har klart å være sammen med meg heller, og vica versa, men først nå begynner jeg å å balanse og bli klar, og har aldri vurdert meg selv som "evig singel" av den grunn. Hadde du vært 70 år så kunne du brukt den betegnelsen, men tro meg, livet ditt har ikke engang begynt !

Anonymkode: 68774...91b

[Meline37]

Jeg er 24 og kommer til å være evig singel. Lets face it, det er ingen som vil være sammen med en med personlighetsforstyrrelse . Det er ikke noe jeg kan noe for, men må bare godta at sånn er det. Jeg er lei av å hele tiden bli dumpa for ingen orker meg. Derfor trekker meg unna hele dating livet. Orker ikke å bli såra igjen.  Jeg har hatt en kjæreste som holdt ut 6 måneder. Så fikk han nok. .

Jeg har store humørsvinginger. Jeg kan være glad det ene sekundet og sinna det neste. Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så sinna. Jeg blir irritert på alt og alle. Eksen var dritt lei at jeg ble sur på han uten grunn. Jeg var sur på han, for å så sette meg ned å gråte. Plutselig, så blir jeg så irritert og får lyst til å slå noen ned.  Jeg er ustabil og har nesten ingen venner. Vanskelig å vite hvor man har meg. Jeg er veldig deprimert.

Det er jo kjipt når andre er lykkelig med sine partnere og lever et perfekt a4 liv. Men det kan jeg bare glemme  Flere som er evig singel? 

Anonymkode: f93cd...708

Jeg begynner å nærme meg 40. Og jeg har gitt opp kjærligheten akkurat nå. Jeg har kjærlighetssorg. Og har hatt kjærlighetssorg etter kjærlighetssorg de siste årene.... Så derfor tenker jeg: Jeg er dritlei sånn kjærlighets-opplegg... Jeg orker det ikke!. Jeg koser meg selv, og kan faktisk ha det veldig bra alene og. Jeg vurderer å bare kose meg, ha sex hvis det er en mann som frister meg maks.... ja, nyte livet. 

[ajarRun]

Jeg er også 24 og har en personlighetsforstyrrelse. Jeg ble singel i fjor en gang. Dvs vi flyttet fra hverandre, kranglet i en måned og begynte å oppføre oss som kjærester fram til jeg dro på ferie og hun fant en annen. Vi sluttet vel å ligge sammen 9. juni. Det er lenge å være singel det.

Kanskje du bare trenger noen som er på ditt nivå?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å nærme meg 40. Og jeg har gitt opp kjærligheten akkurat nå. Jeg har kjærlighetssorg. Og har hatt kjærlighetssorg etter kjærlighetssorg de siste årene.... Så derfor tenker jeg: Jeg er dritlei sånn kjærlighets-opplegg... Jeg orker det ikke!. Jeg koser meg selv, og kan faktisk ha det veldig bra alene og. Jeg vurderer å bare kose meg, ha sex hvis det er en mann som frister meg maks.... ja, nyte livet. 

Det er stor forskjell på en på 40 og en på 24. Jeg kan skjønne at du er lei kjærlighetslivet, men en 24-åring er fortsatt optimistisk og håper at man får oppleve den store kjærligheten. Ja, jeg har gått på noen smeller selv. Etter to år med sterk kjærlighetssorg slapp den plutselig taket og jeg er klar for å møte en mann igjen. La de unge få lov å håpe og tro, de trenger ikke å høre om våre bitre erfaringer. 

Anonymkode: 8fce5...376

[Okapi]

Jeg er også 24 og har en personlighetsforstyrrelse. Jeg ble singel i fjor en gang. Dvs vi flyttet fra hverandre, kranglet i en måned og begynte å oppføre oss som kjærester fram til jeg dro på ferie og hun fant en annen. Vi sluttet vel å ligge sammen 9. juni. Det er lenge å være singel det.

Kanskje du bare trenger noen som er på ditt nivå?

Utfordringen er jo å finne andre gærninger.

[AnonymBruker]

Jeg er også 24 og har en personlighetsforstyrrelse. Jeg ble singel i fjor en gang. Dvs vi flyttet fra hverandre, kranglet i en måned og begynte å oppføre oss som kjærester fram til jeg dro på ferie og hun fant en annen. Vi sluttet vel å ligge sammen 9. juni. Det er lenge å være singel det.

Kanskje du bare trenger noen som er på ditt nivå?

Dere som syntes det er lenge å være singel i 6 mnd (juni som her) kan virkelig ikke være kresne med hvem dere velger som partner.
Oss andre går single år etter år fordi vi ser etter den spesielle relasjonen og matchen, og ikke bare tar til takke med hva som helst. Syntes synd på dere for dere kan umulig oppleve ekte kjærlighet med så lave standarder at dere forventer å gå kjæreste så fort.

Anonymkode: 68774...91b

[Summers]

Utfordringen er jo å finne andre gærninger.

Utfordringen er vel at de to som ikke klarer å oppføre seg skal like hverandre. Å finne kjipe mennesker er ikke vanskelig.

[Knirke]

Du er ikke evig singel... Du har jo hatt kjæreste!  

Hilsen 33 år og virkelig evig singel

[Meline37]

Det er stor forskjell på en på 40 og en på 24. Jeg kan skjønne at du er lei kjærlighetslivet, men en 24-åring er fortsatt optimistisk og håper at man får oppleve den store kjærligheten. Ja, jeg har gått på noen smeller selv. Etter to år med sterk kjærlighetssorg slapp den plutselig taket og jeg er klar for å møte en mann igjen. La de unge få lov å håpe og tro, de trenger ikke å høre om våre bitre erfaringer. 

Anonymkode: 8fce5...376

ja jeg er enig. Stor forskjell. Ja jeg er skitlei kjærligheten... men jeg vil at de unge skal tro på den  Jeg tror det er stor sjanse å finne kjærligheten som ung.

[ajarRun]

Dere som syntes det er lenge å være singel i 6 mnd (juni som her) kan virkelig ikke være kresne med hvem dere velger som partner.Oss andre går single år etter år fordi vi ser etter den spesielle relasjonen og matchen, og ikke bare tar til takke med hva som helst. Syntes synd på dere for dere kan umulig oppleve ekte kjærlighet med så lave standarder at dere forventer å gå kjæreste så fort.

Anonymkode: 68774...91b

Kanskje jeg har et stort hjerte og er i stand til å elske bedre enn deg. Hva mener du ekte kjærlighet er?

[Okapi]

ja jeg er enig. Stor forskjell. Ja jeg er skitlei kjærligheten... men jeg vil at de unge skal tro på den  Jeg tror det er stor sjanse å finne kjærligheten som ung.

Det er jo som ung at sjansen virkelig er der. Problemet oppstår når man ikke er så ung lenger, men aldri fant den, eller fant men mistet.