Hva kan vi gjøre for å få bort dette? Må vi kasterere?

[AnonymBruker]

Vi har en gordonsetter han på snart 4 år. Han er veldig lydig, snill og forsiktig av seg, men litt .. hva kan jeg kalle det, litt nervøs? Blir litt feil med det ordet, men han er den forsiktige typen. Kunne blitt håndmatet med leverpostei av hvilket som helst barn da han er ekstremt forsiktig ved å sleike ut mat fra hånda. Ikke sånn ivrig at tennne er borti. Tåler alt av håndtering, men gjemmer seg når vi tar fram klosaksa osv. Kommer tilbake på kall, men kråler seg litt sytende bort mott oss da han vet hva som skal skje. 

Men vi får ofte høre at han en en rolig og lett hund. Men han blir lett stresset. Hører han en hund ute så går han noen runder på stuegulvet å syter lett. Syter når han er ivrig på å få ut osv, selv om han legger seg ned å venter på kompando. Har alltid vært underdannig i møte med andre hunder. Men i fjor ble han bitt hardt av en stor hannhund. Bittet kom helt uventet og hundene viste ingen tegn til aggresivitet mot hverandre ved første blikk. Vår hund lå ned i lekeposisjon når den andre bet han.

 

Kort fortalt har dette bittet satt seg i han, og nå går han i forsvarsposisjon hver gang vi møter en hannhund som er like stor eller større. Han lukter sikkert på lang avstand om det er en hannhund som går i mot oss, og da starter han med å knurre og bjeffe kraftig. Han går i tillegg litt bak oss, så jeg ser jo at han er redd. Vil skremme de andre vekk. 

Oftest starter det motgående hunden å bjeffe/knurrre tilbake, og da blir det et himla leven!

Nå har svigerbrorer min samme hunderase, og de møttes kun en gang før vær hun ble bitt. De er i strupen på hverandre hver gang. De har ikke bitt hverandre, men det kommer til å skje om vi lar de være nær hverandre. Den andre hunden er mer aggressiv. Vår hund knurrer mot han, men samtidig hopper han opp på oss for å få komme opp i fanget. Vil unna. 

Svigerbror sin hund går på vår hund hele tiden. Glefser, knurrer. 

 

Så over til spm - hva farken kan vi gjøre? Hvordan få to hannhunder til å gå fra å glefse mot hverandre til å kan være sammen? Vi har ofte familiehelger sammen (storfamilie) og da må hundene våre være med. 

Og hvordan få vær hund til å ikke reagere med knurr/bjeffing mot andre hannhunder? 

Vil det hjelpe å kasterere han? Vil han bli roligere ovenfor andre hannhunder da? Og kanskje bli underdannig ovenfor svigerbror sin hund? De to finner ikke plassen sin. Ingen av de underdanner seg den andre. 

 

Anonymkode: 80c37...e20

[Skywise]

Hva med å bare akseptere at hunder også har meninger om hvilke hunder de liker og ikke liker? Det er helt naturlig atferd at hunder ikke går sammen med alle andre hunder, det er ikke heller nødvendigvis en hannhundgreie. Når dere er på besøk kan dere vel veksle mellom å ha en hund inne og den andre på et rom, eller å holde dem i bånd i hver sin ende av rommet.
I det scenarioet med svigerbroren sin hund er det jo deres hund som har et problem, deres svarer på truende atferd og når ikke demping eller å komme seg unna fungerer, så må han forsvare seg. Å kastrere din hund, vil dermed neppe ha noe for seg.

I møtesituasjoner med andre hunder er kindereggmetoden gull verdt. Bruk google, står mye om det på nett. Tren inn en god kontakt og sørg for at du kan få kontakt med hunden i mange forstyrrende miljøer før du begynner å trene dette i møte med andre hunder. 

For min del høres det ut som du har en myk og underdanig hund som antagelig trenger det testosteronet han har. Kastrering har bare noe for seg når problemet skyldes hormoner, det du beskriver er ikke hormonell atferd og vil neppe endres av en kastrering.

[Surriball]

Kastrering vil antakelig gjøre det verre. Testosteronet gir mot, og hvis du har en nervøs hund fra før av vil mangel på testosteron gjøre ham mer nervøs. Og hvorfor skulle kastrering være en quick fix? Han trenger faktisk ballene sine. 

Jeg ville belaget meg på å skille de to hundene når dere er på besøk på samme sted. Hvorfor skal de måtte forholde seg til hverandre når det bare blir bråk? Hver gang det blir bråk blir atferden litt mer sementert. Skill dem heller, enten ved å være i ulike rom, eller at den ene ligger i bilen mens den andre er inne. 

[Jeane]

Å kastrere en engstelig/redd hund vil nok gjøre det hele verre, som de andre sier.

Noen hunder går ikke sammen med andre hunder. Noen hunder går ikke sammen med andre hunder av samme kjønn, og de fleste hunder har noen individer de rett og slett har elendig kjemi med. Jeg ville trent mye med hunden for å øke selvtilliten hans (hunder trenger å oppleve mestring, akkurat som oss), og øvd på møtesituasjoner/passering. Jeg ville også skjermet hunden, ikke forventet at han skal kunne være sammen med fremmede hunder, leke og ha det fint.

Det er veldig greit å ha en hund som går lett sammen med alt og alle, men det er faktisk ikke krise om det ikke går. Man må bare ta hensyn til individet og godta at Fido kanskje er en litt sart sjel.

[Tabris]

Som andre sier, så virker kastrering bare på hormonell atferd. Hunden deres høres ikke ut som om han oppfører seg som han gjør av hormoner, men fordi han, blant annet av erfaring, er engstelig.

Han høres også litt utrygg ut. Du sier at han kråler mot dere "fordi han vet hva som skal skje". Hva er det som skjer når dere kaller inn som gjør at han oppfører seg slik? Jeg ville trent på en lystbetont innkalling hvor han kommer til dere fordi han ønsker og har forventning om at da får han noe gøy (leke eller godbiter), ikke for at det da skal skje noe skummelt eller kjedelig (man bør f.eks bare koble hunden på i bånd ca en-to av ti ganger man kaller inn).

Angående den andre hunden så er det av og til sånn at noen hunder bare ikke går sammen. De liker ikke hverandre og det må de få lov til. Dere kan evt forsøke å gå tur i bånd med dem. Ikke la dem hilse på hverandre i bånd, bare gå tur ved siden av og erfare at det går helt fint å være nær den andre uten at det skjer noe. Hvis det heller ikke fungerer, så ville jeg heller bare droppet det. 

Ellers ville jeg ikke tenkt så mye på dette med å underordne, være underdanig osv. Hunder har ikke så mye rangordning, og i hvert fall ikke med hunder som ikke er i samme flokk som dem selv. Man ser ikke rangordning eller dominans i tilfeldige hundemøter, det er en struktur som oppstår i en etablert flokk. En hund som knurrer og glefser slik din svigerbrors hund gjør, er ofte en utrygg hund. Din er også utrygg, og to utrygge hunder er det vanskeligste å få til å gå sammen.

Signerer også bruk av kindereggmetoden, den er gull når det gjelder passering. Men den krever tid og god timing.

Endret 19. desember 2015 av Tabris

[AnonymBruker]

Som andre sier, så virker kastrering bare på hormonell atferd. Hunden deres høres ikke ut som om han oppfører seg som han gjør av hormoner, men fordi han, blant annet av erfaring, er engstelig.

Han høres også litt utrygg ut. Du sier at han kråler mot dere "fordi han vet hva som skal skje". Hva er det som skjer når dere kaller inn som gjør at han oppfører seg slik? Jeg ville trent på en lystbetont innkalling hvor han kommer til dere fordi han ønsker og har forventning om at da får han noe gøy (leke eller godbiter), ikke for at det da skal skje noe skummelt eller kjedelig (man bør f.eks bare koble hunden på i bånd ca en-to av ti ganger man kaller inn).

Angående den andre hunden så er det av og til sånn at noen hunder bare ikke går sammen. De liker ikke hverandre og det må de få lov til. Dere kan evt forsøke å gå tur i bånd med dem. Ikke la dem hilse på hverandre i bånd, bare gå tur ved siden av og erfare at det går helt fint å være nær den andre uten at det skjer noe. Hvis det heller ikke fungerer, så ville jeg heller bare droppet det. 

Ellers ville jeg ikke tenkt så mye på dette med å underordne, være underdanig osv. Hunder har ikke så mye rangordning, og i hvert fall ikke med hunder som ikke er i samme flokk som dem selv. Man ser ikke rangordning eller dominans i tilfeldige hundemøter, det er en struktur som oppstår i en etablert flokk. En hund som knurrer og glefser slik din svigerbrors hund gjør, er ofte en utrygg hund. Din er også utrygg, og to utrygge hunder er det vanskeligste å få til å gå sammen.

Signerer også bruk av kindereggmetoden, den er gull når det gjelder passering. Men den krever tid og god timing.

Skal lese om kindereggmetoden. 

Godt å høre at kasterering ikke hjelper for dette. Er jo liksom ikke noe en ønsker å gjøre. 

Han er ikke utrygg i den forstand, men ser stor forskjell på han i møte med andre hannhunder etter at han ble litt. Er himla vanskelig når to hunder i vår familie som er så nær, ikke går overens, men vi må vell bare holde de i ulike rom. 

Da han var "gammelvalp" (1år) tråkket han på glass når han løp på stranda. Noen ungdommer hadde festet der kvelden før og kastet flasker rundt på berget! Han var aldri redd for å klippe klør før dette, men etter mye smerter med glass i poten ønsker han helst å ha potene i fred. Han logrer når vi kaller på han, men er veldig treg til å komme når han vet at klørne må klippes. Han har aldri vist et snev av agressivitet mot mennesker, men uffer seg litt da, om det kan sies slik, når vi må klippe klør. Tror han husker smerten fra tiden etter glass-skaden. Måtte jo holde på mye med poten etter dette. Rense, salve osv. 

Vi prøver jo så godt vi kan å kalle han lystig når vi må klippe klør eller stusse pelsen rundt klørne, men han kommer ikke løpende på samme måte da, som han gjør i alle andre situasjoner. Vi roser mye og gir godbiter under klippingen og forholder oss rolig. 

Er det mulig at hunder har en mer skeptisk personlighet av fødsel av da? Vi har hatt han fra han var 8 uker. Gått klikkerkurs og aldri straffet med noe. Vi sa nei og gikk unna han i valpetiden for å vise at vi ikke likte oppførselen hvis han bet osv. Har hatt fire hunder før og han er uten tvil den enkleste hunden vi har hatt med tanke på lydighet. Er helt trygg på han i alle situasjoner rundt barn og voksne, men han er liksom litt spak rundt hannhunder etter bittet. 

Før ville han bort å snuse, leke, men nå går han rett i forsvarsmodus og knurrer, dette skjer til alle hannhunder vi møter. Det må jo komme etter bittet? 

Vi har jo tenkt at han må møte trygge hannhunder for å se at de kan gå overens, men de fleste vi møter reagerer med knurring tilbake når vår hund starter dette før selve møtet.

 

 

Anonymkode: 80c37...e20

[Tabris]

Ja, det er godt mulig han er mer forsiktig og litt usikker av natur, dvs medfødt. Hans reaksjon på hunder nå kan tyde på det - mer trygg hund hadde kanskje ristet det av seg og ikke vært så preget i etterkant. 

Det kan også ofte være STOR forskjell på hvordan hunder reagerer i bånd og hvordan de reagerer løs. Min hund er Dr. Jekyll & Mr. Hyde - kan utagere heftig i bånd og høres ut som om han er klar til å angripe, men løs er han rolig, unnvikende og defensiv og har aldri noen sinne yppet til bråk.