Borettslagets ansvar for tak over hodet til beboere

[AnonymBruker]

1 time siden, Blondie65 skrev:

Les borrettslagsloven paragraf 32.

I Bergen gjennomførte Vadmyra Borrettslag renovering og beboerne fikk slike store mobile hjem de skiftet på å bo i mens deres bolig ble fikset. 

I Fyllingsdalen og Løvåsen brl i Bergen renorverte de røroppleggene i 5 høyblokker og kjøpte inn mobile "barakker" med leiligheter til beboerne. Dette ble imidlertid så dyrt at ingen andre brl. Og under ingen omstendighet store brl. I Vadmyra, hadde råd eller ønsker om å gjøre dette igjen. 

Anonymkode: 6052f...e31

[Rosalie]

2 timer siden, Blondie65 skrev:

Les borrettslagsloven paragraf 32.

I Bergen gjennomførte Vadmyra Borrettslag renovering og beboerne fikk slike store mobile hjem de skiftet på å bo i mens deres bolig ble fikset. 

Det finnes ingen $32 i Borettslagsloven. 

[jarjarbinks]

Den 19.12.2015 at 10.35, Blondie65 skrev:

I paragraf 32 i borettslagsloven henvises det til at boforhokdet i borrettslagsleilighet reguleres av huslieloven - med opplistede unntak. Jeg foreslår at du leser husleieloven og passer på å unngå unntakene (listet i paragraf 32).

Jeg synes dere har vært litt naive her og ikke avtalt konkret på forhånd hva og hvordan dere skulle kompenseres. Det er uten unntak alltid det greieste. Spesielt i et borettslag der styret skiftes ut regelmessig, så er skriftlige avtaler gode verktøy.

Når det er sagt, synes jeg borrettslaget er urimelig. Dere disponerer en borett i et borettslag. Denne kunne ikke benyttes (av dere)  i tiden arbeidene pågikk. Istedet ble deler av arealet benyttet av håndverkere. Det dere skal ha kompensert (hele eller deler av merkostnaden) må jo også borrettslaget kunne se som en reduksjon i håndverkerkostnaden. Er det rett at dere skal bære den utgiften for hele laget når borrettslaget har tatt på seg ansvaret for utbedringen? 

Jeg er ikke jurist, og jeg er heller ikke spesialist på borettslagsloven elelr husleieloven. Men jeg synes som sagt at borrettslaget fremstår som klart urimelig. I og med at man har en avtale om å være greie med hverandre bør man kunne møtes med noe mer enn reduksjon i felleskostnadene. 

Så er spørsmålet: hvor langt er du villig til å trekke saken for forskjellen mellom 30.000 kr og felleskostnadsreduksjonen? Advokat er sikkert lurt, men jeg ville prøvd med å møte styret ansikt til ansikt der de fremlegger sin sak og der du viser til at "å være greie med HVERANDRE" har to sider. Hva er deres bidrag?  Du må gjerne få råd fra advokat, men å bringe advokaten med i diskusjonen eller få advokaten til å sende brevet vil mest sannsynlig heve konfliktnivået. Kontakt gjerne også tidligere styremedlem og spør hvordan de forstår "å være greie med hverandre".

 

100% enig i at det var naivt. Men det er slik at etterpåklokskapen vi nå er fulle av ikke hjelper oss stort...

Jeg forsøkte å slå opp paragrafen du viser til i borettslagsloven. Men den ser ikke ut til å finnes. Kan dette være det gamle lovverket?

[jarjarbinks]

Den 19.12.2015 at 10.48, AnonymBruker skrev:

Jeg syns dere har vært utrolig naive som ikke gjorde en avtale om konkret beløp FØR arbeidene startet opp, nettopp for å unngå denne situasjonen. Ville forsøkt å møte styret, og gi beskjed om at dersom dere i fellesskap ikke kommer til enighet, vil du kontakte advokat. Når det er sagt er det ikke sikkert advokatinnblanding vil bidra til bedre betingelser for dere, og det kan i seg selv være ett moment som koster mer enn det smaker. Dersom det uansett var planen deres å flytte, så kan du jo se på det slik at du ikke ville fått en god pris for en leilighet med lekkasje i vinduene, mens dere nå kan selge en leilighet med nye vinduer og renovert tak, som igjen vil gi verdistigning.  

Anonymkode: a5d18...283

Enig i naivitet.

Vi har ført dialog med styret, men det virker ikke som at de leser noe særlig av argumentasjonen vår.

Har kontaktet fagforening nå, som har ordning med gratiskonsultasjon med advokat. Vi er nok ikke så hyppe på å dra med en advokat på et møte, men vil gjerne vite om det er oss eller dem som sannsynligvis har retten på sin side før jeg argumenterer videre med styret, siden mine argumenter tross alt er farget av at vi mener det vi mener.

Det var ikke uansett planen å flytte nå (men om 1 til 2 år), men det var heller ikke estimert at vi måtte ut i to måneder. Vi valgte å flytte fordi når vi uansett måtte ut kunne vi like godt slippe å flytte tre ganger på kort tid. Hadde vi ikke fått det huset vi på kort varsel kjøpte, ville vi nok forsøkt å leie noe eller gå på rundgang hos venner (som egentlig ikke har plass til oss).

Jeg har tenkt litt på om verdistigningen kan være relevant å ta med i betraktningen. Og da er min tanke at det er forholdet mellom hva vi kjøpte og hva vi solgte som må være utslagsgivende, ikke forholdet mellom lekk og nytt. Vi kjøpte vinduer som fint skulle holdt tett i femten år til, men som vi bare fikk oppleve at var tette i fem år. De nye vinduene som ble satt inn valgte borettslaget å spare litt på, så de har litt færre funksjoner enn de vi hadde. Dermed må jeg nok innrømme at jeg har tenkt som så at det nok ikke var store verdistigningen å regne med

[jarjarbinks]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke peiling på over eller regler, så mitt svar er kun basert på hva jeg selv hadde tenkt var fornuftig.

Jeg hadde på ingen måte forventet eller trodd at borettslaget skulle betale for et annet sted å bo. Borettslaget er nemlig meg og alle mine naboer det, vår egen lommebok. Å kreve at de betaler for deg, de 15.000 du henviser til, synes jeg er på grensen til direkte frekt. 

At de kunne stryke husleien - ja, men da hadde jeg tenkt felleskostnadene, ikke lån og renteutgiftene, noe du mener de bør. Har du tenkt på hva kostnaden ville blitt hvis alle skulle krevd det samme som dere? Igjen, regningen ville ikke gått til den utømmelige statskassa, men til deg og dine naboer. 

At man viser fleksibilitet, tar en befaring hvis man kan osv - slikt tenker jeg er naturlig å stille opp på for fellesskapet i det som tross alt er en kjip situasjon for alle, ikke bare deg.

Men, som sagt - jeg har ikke greie på regler, dette er bare hva jeg selv ville tenkt var rett. 

 

Anonymkode: 296d6...3bf

Du tenker nok som styret. Og det kan godt hende det er riktig. Nå skal det sies at kun vi måtte flytte ut, som borettslagsloven krever. Nå har jeg tittet litt i den og føler vel at 5 -17/18 taler til vår fordel i diskusjonen, men kanskje du har noen tanker om hvordan du ville tolket disse paragrafene?

Og igjen: Jeg spør om dette fordi jeg er nysgjerrig, og ikke ønsker å være en umulius. Derfor er det veldig verdifullt med dere som er uenige med meg, og hva dere tenker om hvorfor.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-06-39
 

[jarjarbinks]

4 timer siden, Nuith skrev:

Får følelsen av at det ligger litt mer bak her, mtp. at TS flyttet fra leiligheten sin til en ny bolig.

Hun ville altså ikke ha bodd i leiligheten de to månedene striden står om UANSETT om håndverkerne hadde vært der eller ikke.

Så spørsmålet er da; hva ville den leiligheten blitt brukt til i de to månedene? Dersom TS allerede hadde solgt leiligheten før oppussingen startet/i begynnelsen av oppussingsprosessen, slik at ny eier ikke kunne flytte inn, så skjønner jeg at hun bør få det dekket.

Men dersom leiligheten ikke var solgt enda, kanskje ikke engang var lagt ut for salg, eller TS brukte disse 2 månedene til å forberede salg, så skjønner jeg ikke at hun skal ha rett på noe særlig kompensasjon. Hun fikk tross alt en leilighet i bedre stand enn den hun selv kjøpte, mot at hun lot noen benytte en leilighet som uansett sto tom. 

 

Neida, det er ikke noe uvennskap eller lignende bak, bare at vi har et lite barn og det er ganske tungt å flytte fra femte etasje uten heis. Vi anså det som bedre å flytte en gang, fremfor å flytte ut, inn igjen, og så ut igjen om 1 til 2 år slik planen egentlig var. Hadde vi ikke fått tilslag på dette huset ville vi ikke flyttet ennå.

Vi solgte for øvrig i etterkant av arbeidene, da med nye - men mindre funksjonelle - vinduer. Borettslaget valgte en billigere løsning. De nye er vedlikeholdsfrie, men kan for eksempel ikke svinges like langt, og to kjøkkenluker har gått fra å være mulige å åpne helt, til bare en liten sprekk.

[jarjarbinks]

4 timer siden, canacas skrev:

Offentlig grunn? Reell kostnad? Hva koster det å ha en brakke håndverkere/entreprenører har med seg på borettslagets område? Når ble borettslag offentlige? 

Alternativet var en brakke + portabelt toalett som måtte stått på offentlig fortau, alternativt på tomta til naboborettslaget. Ikke plass i vårt.

Jeg er usikker på hva kostnaden ville blitt, her har jeg fått så forskjellige estimater når jeg har spurt rundt. Entreprenør har uttrykt at vi sannsynligvis sparte prosjektet for ca 30.0000 kroner (som også er summen avsatt til det formålet i avtalen mellom brl og entreprenør).

[AnonymBruker]

3 timer siden, Blondie65 skrev:

Les borrettslagsloven paragraf 32.

Burettslagalova går kun til §14-13, så det blir vanskelig. 

Anonymkode: a5d18...283

[Gjest Blondie65]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her har Blondie funnet, lest og vist til den gamle brl. Loven. Den er avløst av ny lov fra 15. August 2005, mener jeg det er. Nye loven er i alle fall slik at Husleieloven ikke lenger gjelder i brl. Der er og noe om erstatning mot bakre ledd når man lider økonomisk tap som følge av skader i egen leilighet, som er gjeldende i denne saken. 

Og når Blondie først har begynt i feil lov så fortsetter hun og i samme "pensjonerte" lov. Dermed går det fra galt til verre. 

Anonymkode: 6052f...e31

Beklager, det var denne som kom frem da jeg søker på Google. Åpenbart er akkurat dette vesentlige punktet endret, samt at det er spesifisert at erstatning for bokostninger ikke kan kreves.

[jarjarbinks]

Fra burettslagslova:

Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomførast slik at det ikkje er til unødig ulempe for andelseigaren eller annan brukar av bustaden.

Med min beste vilje kan jeg jo ikke si at ulempen vår var unødig. Det er vel ordet som nok definerer utfallet her. Hadde det stått "vesentig", slik jeg nok tolket da jeg leste over sist, da hadde saken stilt seg annerledes.

Så kommer det litt senere:

(2) For indirekte tap kan andelseigaren berre krevje skadebot dersom mishaldet kjem av feil eller forsøming på lagets side. Som indirekte tap blir rekna

1.	tap i næring,

2.	tap som følgje av avbrot i bruken av eigedommen eller delar av eigedommen, men ikkje kostnader med nødvendig innlosjering for andelseigaren eller annan brukar av bustaden,

3.	tap som følgje av skade på anna enn bustad og vanleg tilhøyrsle til bustad.

Så da ser det vel ut til at det er jeg som tar feil, eller?

[AnonymBruker]

1 time siden, jarjarbinks skrev:

Fra burettslagslova:

Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomførast slik at det ikkje er til unødig ulempe for andelseigaren eller annan brukar av bustaden.

Med min beste vilje kan jeg jo ikke si at ulempen vår var unødig. Det er vel ordet som nok definerer utfallet her. Hadde det stått "vesentig", slik jeg nok tolket da jeg leste over sist, da hadde saken stilt seg annerledes.

Så kommer det litt senere:

(2) For indirekte tap kan andelseigaren berre krevje skadebot dersom mishaldet kjem av feil eller forsøming på lagets side. Som indirekte tap blir rekna

1.	tap i næring,

2.	tap som følgje av avbrot i bruken av eigedommen eller delar av eigedommen, men ikkje kostnader med nødvendig innlosjering for andelseigaren eller annan brukar av bustaden,

3.	tap som følgje av skade på anna enn bustad og vanleg tilhøyrsle til bustad.

Så da ser det vel ut til at det er jeg som tar feil, eller?

Helt bevisst begikk jeg meg ikke inn påmulike deler av Burettslagslova, idet den må sees på langt mer ensidig enn på bare en paragraf alene, vurderes og ha innsyn i hva som er skrevet, sagt og gjort i saken samt tolkes og da gjerne med Forarbeidene til loven/forskriften for øyet. Dette lar seg ikke gjøre på kg. 

En annen sak, ts, du skriver at dere får dekket advokat via fogforening eller noe slikt, men da får dere neppe en spesialist på brl. Loven. Dette vil være en lite heldig måte å gripe saken an på, fordi dere vil kunne komme til å bruke mange advokattimer på arbeid en med brl. Som fagområde ikke trenger å sette seg inn i. Husk at din morpart er et brl. Med et boligbyggelag i ryggen og dermed tung ekspertise til å tale sin sak. 

Anonymkode: 6052f...e31

[Gjest Blondie65]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

En annen sak, ts, du skriver at dere får dekket advokat via fogforening eller noe slikt, men da får dere neppe en spesialist på brl. Loven. Dette vil være en lite heldig måte å gripe saken an på, fordi dere vil kunne komme til å bruke mange advokattimer på arbeid en med brl. Som fagområde ikke trenger å sette seg inn i. Husk at din morpart er et brl. Med et boligbyggelag i ryggen og dermed tung ekspertise til å tale sin sak. 

Anonymkode: 6052f...e31

Vedkommendes sikter nok til Help advokatforsikring - dette er forsikring til dekning sv advokatutgifter i forhold utenfor arbeidsrett. Jeg har denne selv, men har hittil ikke hatt bruk for den. Jeg er ellers enig i at det er lurt å finne en advokat som kjenner borrettslagslovgivningen godt.

[AnonymBruker]

23 timer siden, jarjarbinks skrev:

Du tenker nok som styret. Og det kan godt hende det er riktig. Nå skal det sies at kun vi måtte flytte ut, som borettslagsloven krever. Nå har jeg tittet litt i den og føler vel at 5 -17/18 taler til vår fordel i diskusjonen, men kanskje du har noen tanker om hvordan du ville tolket disse paragrafene?

Og igjen: Jeg spør om dette fordi jeg er nysgjerrig, og ikke ønsker å være en umulius. Derfor er det veldig verdifullt med dere som er uenige med meg, og hva dere tenker om hvorfor.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-06-39
 

Som du selv også skriver i en annen post tror jeg ikke 5-18-2 taler til din fordel dessverre. Men igjen, jeg har ikke juridisk kompetanse.

som du også skriver, det hadde for mange vært mulig å skaffe "alternativt husrom" hos venner / familie for en så kort og definert periode mye billigere. Ikke optimalt, men mulig. 

 

Anonymkode: 296d6...3bf

[AnonymBruker]

Den 20.12.2015 at 16.59, Blondie65 skrev:

Les borrettslagsloven paragraf 32.

I Bergen gjennomførte Vadmyra Borrettslag renovering og beboerne fikk slike store mobile hjem de skiftet på å bo i mens deres bolig ble fikset. 

Og på Melkeplassen ble det satt opp provisoriske bad i kjelleren, og to oppganger skulle dele ETT bad....Sikkert morro om morgenen. Min bekjente flyttet hjem til sine foreldre i perioden hun var uten vann og avløp i leiligheten sin.

Anonymkode: c79dc...029

[Rosalie]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og på Melkeplassen ble det satt opp provisoriske bad i kjelleren, og to oppganger skulle dele ETT bad....Sikkert morro om morgenen. Min bekjente flyttet hjem til sine foreldre i perioden hun var uten vann og avløp i leiligheten sin.

Anonymkode: c79dc...029

Jeg bor i et område av Oslo hvor en stor andel av borettslagene har foretatt utbytting av rør, med påfølgende baderomsfornying de siste 15 årene, og det er stadig noen borettslag som holder på. Som regel er det toaletter i kjeller, og fellesdusj i brakker utenfor hver enkelt inngang. Ikke veldig kult, men den billigste løsningen. Dersom borettslagene skulle kostet sine andelseiere alternativ bolig i oppussingsperioden, ville felleskostnadene skutt i været for å dekke disse ekstrakostnadene. Altså ville man i realiteten betalt for annet bosted under oppussingen selv.

TS: Jeg vil anta at grunnen til at dette er svært strengt i borettslag, er at det vil være de andre andelseierne som må bekoste deres ekstrautgifter. Det naturlige vil jo være at man slipper å betale fellesutgifter samt at man får refundert rentekostnader på boliglån i denne perioden, fradratt rentefradraget. Avdrag på boliglån skal naturligvis ikke refunderes, da dette er ren sparing. Da har man jo ingen utgifter til den ubeboelige leiligheten, og har fått frigjort kapital til å betale for annet husrom.