DILEMMA

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt med typen min i høst da vi hadde et avstandsforhold. Det var ikke et problem for meg at vi så hverandre sjeldent, og der kom problemet. Altså jeg savnet han ikke. Også syntes jeg at han var så kjedelig som ikke gjorde noen ting, jeg så rett og slett litt ned på han. Fælt og innrømme men. VI hadde det helt fantastisk i sommer og jeg gråt når jeg skulle flytte. Men når vi var fra hverandre følte jeg ingenting. 

Nå er jeg hjemme igjen, og han vil prøve på nytt - og hver gang jeg ser eller er med han så vil jeg være med han. Men når jeg er fra han så betyr det liksom ingenting for meg. I tillegg så passer han ikke inn i familien min. MEN vi to sammen har det drit bra ... ååå .. betyr dette at det ikke er noe og bruke tid på eller er det jeg som bare bygger opp en mur? 

Anonymkode: c8182...cb8

[AnonymBruker]

Du kam ikke være med en mann du ser ned på. Kvinner skal se OPP til menn ikke ned.

Anonymkode: afb8c...70a

[AnonymBruker]

Høres ut som at han er mere som en venn for deg faktisk. Siden du ikke savner han.... Er jo også veldig viktig for et langvarig og seriøst forhold at han kommer overens med familien din og passer inn i deres syn og væremåter.

Anonymkode: 715c5...819