Hjelp meg å hjelpe sønnen min

[Navnløs1]

Det er sent. Jeg er sliten og det er som vanlig rett før jul, tusen ting jeg skulle gjort. Planen for i kveld var alt annet enn dette. Alikevel er ingenting viktigere. I dag har jeg for første gang på lenge hatt en samtale med sønnen min hvor jeg nådde inn til han og han til meg. Sønnen min har i dag åpnet seg og fortalt hvordan det er å være han. Nå har han sovnet for kvelden og jeg sitter igjen og aner ikke hva jeg nå skal gjøre. Jeg må innrømme at jeg har for lite kunnskap om psykologi, rettigheter og hvor man begynner. Men jeg vet at noe må skje og det må skje nå.

Det har vært klart en stund at han sliter med det sosiale på skolen. Vi flyttet til Oslo for ett og et halvt år siden. Og allerede fra starten var det kræsj med gutta i klassen. Han hadde blitt fryst ut av samtlige. Hjemme sa han ingenting. Jeg fikk vite dette da de ringte fra AKS for å fortelle at han hadde slåss mot to gutter i klassen. Da hadde det allerede pågått i et par måneder. Vi hadde møter på skolen og det ble iverksatt tiltak for å få gutten integrert i klassen. Jeg fikk ukentlig rapport fra kontaktlærer på mail hvor alt tilsynelatende var bra. Selv fortalte han om at det var bedre og at han var med å lekte nå. Enkelt episoder dukket opp og ble tatt hånd om. Dette er nå litt over et år siden.

 

I dag har han vært sur og sint stort sett hele dagen etter at han kom hjem. Etter mye snakking og utbrudd av kortluntesyndrom hos oss begge kom vi til sakens kjerne. Han er utenfor i klassen. Han finner ikke plassen sin. Han gråter og sier at han ikke har noen venner og at han ikke vil på skolen mer. At han hater livet sitt. Så forteller han at han har puttet papir i nesen og i munnen en gang. Jeg spør hvorfor han har gjort det og svaret på det er at han ikke skulle puste. Nå kan jeg ikke huske hva jeg har svart på det. Han byttet tema fort og samtalen var over ikke lenge etter. Jeg har vanskeligheter for å tolke dette som noe annet enn et selvmordsforsøk. Han er 8 år.

 

Jeg trenger hjelp. Hva gjør jeg nå, hvem henvender jeg meg til og i hvilken rekkefølge?.

 

[ajarRun]

Jeg hadde selv en mor som flyttet meg rundt i hytt og pine, det var grusomt og det er en av grunnene til at jeg ikke kan fordra henne. Hun reiste rundt i hele landet for å fremme egne mål, uten å tenke på oss som gang etter gang måtte finne nye nettverk.

Mobbingen blir ikke bedre, du må få han inn i en annen skole. Du klarer ikke stoppe mobbing, min mor prøvde og det hadde ingen effekt. Lærere er dårlig kvalifiserte og bryr seg ikke om din sønn, hvis du krangler og bruker klagemulighetene dine vil de bare bli lei av deg og han.

Jeg ville vært ekstremt forsiktig med å kalle inn BUP, når han først har blitt tatt inn der er han merket for resten av skolegangen, og det vil forfølge han. Det kan hende de foreslår medisiner, eller behandling som har fæle bivirkninger og det er lite du skulle ha sagt. De er heller ikke de mest kompetente i verden. Jeg har vært suicidal store deler av livet, men det å ikke involvere BUP er nok en av de få tingene min mor fikk riktig.

Dersom du tjener mye burde du finne en privat psykolog, dersom han vil. Uansett må du bytte skole, han kommer ikke til å fortelle deg at han fortsatt blir mobbet og han kommer til å bli ydmyket etter at læreren tar opp mobbingen. De som mobber vil ta det som en seier og det blir som å kaste ild på bålet. Selv om læreren ikke kan si hva det gjelder, vet alle det. Å be han si fra til lærere er også meningsløst, skolene har ingen mulighet til å straffe elevene sine.

Hvis jeg var deg hadde jeg flyttet tilbake til stedet dere flyttet fra, ikke ødelegg barndommen hans fordi du vil et eller annet. 

[frustrert_frue]

Du har det veldig vanskelig nå! Husk å puste, være rolig og rasjonell og fortell han at dette skal det bli orden på. Og husk først og fremst på at han bare er 8 år - det er bra - han er liten, de andre er små og dette kan ordnes!

Ta kontakt med skolen, skriv en mail til kontaktlærer og informer om det som har kommet fram og fortell at du synes dette er såpass alvorlig at du ønsker et møte med kontaktlærer, ledelsen og sosiallærer.

Mer enn dette får du ikke gjort akkurat nå.

På møtet må dere komme fram til hva som skal gjøres. Skal det gjøres flere tiltak i klassen han går i? Er det mulig/ønskelig at han bytter klasse? Kan det lages lekegrupper? Osv osv. Kom fram til en plan, hvem skal følge den opp, når skal den evalueres. Det er vanlig og best å starte med de enkleste tiltakene og deretter ha en plan med større tiltak, dersom de mindre ikke fungerer.

[AnonymBruker]

Det er sent. Jeg er sliten og det er som vanlig rett før jul, tusen ting jeg skulle gjort. Planen for i kveld var alt annet enn dette. Alikevel er ingenting viktigere. I dag har jeg for første gang på lenge hatt en samtale med sønnen min hvor jeg nådde inn til han og han til meg. Sønnen min har i dag åpnet seg og fortalt hvordan det er å være han. Nå har han sovnet for kvelden og jeg sitter igjen og aner ikke hva jeg nå skal gjøre. Jeg må innrømme at jeg har for lite kunnskap om psykologi, rettigheter og hvor man begynner. Men jeg vet at noe må skje og det må skje nå.

Det har vært klart en stund at han sliter med det sosiale på skolen. Vi flyttet til Oslo for ett og et halvt år siden. Og allerede fra starten var det kræsj med gutta i klassen. Han hadde blitt fryst ut av samtlige. Hjemme sa han ingenting. Jeg fikk vite dette da de ringte fra AKS for å fortelle at han hadde slåss mot to gutter i klassen. Da hadde det allerede pågått i et par måneder. Vi hadde møter på skolen og det ble iverksatt tiltak for å få gutten integrert i klassen. Jeg fikk ukentlig rapport fra kontaktlærer på mail hvor alt tilsynelatende var bra. Selv fortalte han om at det var bedre og at han var med å lekte nå. Enkelt episoder dukket opp og ble tatt hånd om. Dette er nå litt over et år siden.

 

I dag har han vært sur og sint stort sett hele dagen etter at han kom hjem. Etter mye snakking og utbrudd av kortluntesyndrom hos oss begge kom vi til sakens kjerne. Han er utenfor i klassen. Han finner ikke plassen sin. Han gråter og sier at han ikke har noen venner og at han ikke vil på skolen mer. At han hater livet sitt. Så forteller han at han har puttet papir i nesen og i munnen en gang. Jeg spør hvorfor han har gjort det og svaret på det er at han ikke skulle puste. Nå kan jeg ikke huske hva jeg har svart på det. Han byttet tema fort og samtalen var over ikke lenge etter. Jeg har vanskeligheter for å tolke dette som noe annet enn et selvmordsforsøk. Han er 8 år.

 

Jeg trenger hjelp. Hva gjør jeg nå, hvem henvender jeg meg til og i hvilken rekkefølge?.

 

Hadde byttet skole. Jeg har ingen tro på at mobbing vil roe seg ned uansett hvilke tiltak man gjør, skolen i dag er såpass slapp og uten konsekvenser at å prøve med engasjement er nok et tapsprosjekt. Nå vet jeg ikke hvor dere bor i Oslo, men det er en del skoler og bydeler som er mye bedre enn andre. Hva med BUP? Er det noe du kan tenke på? Det kan være at han trenger noen å prate med og det er ofte enklere å prate med andre enn foreldrene sine. 

Anonymkode: 22543...80f

[Luckiness]

For en utrolig vanskelig situasjon du er i! Jeg vil råde deg å kontakte skolens ledelse/kontaktlærer. Fortell kort hva du og din sønn har pratet om og hva som er kommet frem. Si at du ønsker møte snarest for å sette i verk tiltak og få råd. Gutten din trenger også noen å prate med. Det er nok ikke lett for ham å snakke med deg som er moren hans. Dersom han faktisk ikke er glad i livet sitt og har tanker om å ta livet sitt/forsøkt så vil han neppe uroe deg, da han vet at du vil bli lei deg og kanskje er redd for reaksjonene dine. Derfor er det best han snakker med en som er "utenfor" situasjonen og hverdagen, og er profesjonell. Skolen vil sikkert koble inn BUP. Jeg har ingen erfaring med BUP og tenker man bare må stole på at hjelpeapparatet rundt fungerer som det skal, før det motsatte er bevist. Alle har ulike opplevelser uansett. Men gutten trenger en god relasjon til psykolog eller annen samtaleperson. Så det er viktig at kjemien er der og at man krever bytte dersom kjemien ikke er tilstede. Dersom du ikke ønsker BUP så er sikkert en privat psykolog løsningen (ha økonomi til det). 

Jeg vil tro at gutten din har opplevd så mye vondt ift klassekameratene at forholdet til dem neppe vil fikses. Men jeg ønsker ikke å diskutere om han bør bytte klasse, skole eller hva. Det bør noen med kompetanse på dette avgjøre/foreslå. Alt som kan bidra til at gutten får et bedre liv og får det bedre med seg selv bør egentlig gjøres. Selv om man gjerne ikke er helt enig i de ulike prinsippene rundt ting. 
Du bør også forvente at skolen tar kontakt med foreldre til elever i klassen som bidrar til mobbing, utestenger osv. Disse barna trenger nok også å prate med noen. Det de driver med et helt uhensiktsmessig atferd og den bør gjøres noe med nå før noens atferd utvikler seg til verre (både for sin egen del og for andres). 

Lykke til!

[KatyP]

Jeg ser at noen skriver at du ikke skal kontakte bup. Min erfaring er motsatt. Ja, det er fortsatt et visst tabu over det å oppsøke psykiatrien men i mitt personlige tilfelle var fordelene ved hjelpen jeg fikk større enn ulempene. 

Som mor å høre det du fikk høre av ditt barn må være så ufattelig vondt at det ikke finnes ord på det. Min mening her er at du ikke skal føle skyld fordi du flyttet. Mobbing forekommer dessverre overalt. Men bytt skole, det mener jeg. Snakk med læreren og søk overførsel til ny skole. Be om henvisning til bup du skal ikke sitte med dette alene og gutten din må ha hjelp til å se at han er verdifull igjen. Og det kan ofte en utenforstående hjelpe til bedre med enn mamma siden mamma jo "skal" elske barnet sitt uansett. Bup vil kunne hjelpe deg også. Dette er mine råd i en fryktelig vond situasjon 

[AnonymBruker]

Noe har skjedd med siteringen...

Her får du en hel del helt forferdelige råd.

Som at lærere er dårlig kvalifiserte og ikke bryr seg - høyt sannsynlig bryr læreren seg mye og ønsker at din sønn skal ha det bra. Lærere og skolen vil bli lei av klaging dersom klagene er grunnløse, igjen og igjen levert av overbeskyttende foreldre som ikke evner å se sitt eget barn. Det virker ikke som om dette er tilfelle her.

Dersom barnet skal henvises til BUP er dette ikke farlig. Det er ikke noe som vil forfølge han gjennom hele skolegangen. Han vil heller ikke bli tilbudt medisiner fordi han blir mobbet. Det er ikke barnet det er noe i veien med, det er miljøet rundt han. BUP kommer ikke til å foreslå medisiner.

Å bytte skole er en mulighet, men jeg ville ikke vlagt den løsningen som den første.

Anonymkode: 5d1c6...2d1

[ajarRun]

Jeg ser at noen skriver at du ikke skal kontakte bup. Min erfaring er motsatt. Ja, det er fortsatt et visst tabu over det å oppsøke psykiatrien men i mitt personlige tilfelle var fordelene ved hjelpen jeg fikk større enn ulempene. 

Som mor å høre det du fikk høre av ditt barn må være så ufattelig vondt at det ikke finnes ord på det. Min mening her er at du ikke skal føle skyld fordi du flyttet. Mobbing forekommer dessverre overalt. Men bytt skole, det mener jeg. Snakk med læreren og søk overførsel til ny skole. Be om henvisning til bup du skal ikke sitte med dette alene og gutten din må ha hjelp til å se at han er verdifull igjen. Og det kan ofte en utenforstående hjelpe til bedre med enn mamma siden mamma jo "skal" elske barnet sitt uansett. Bup vil kunne hjelpe deg også. Dette er mine råd i en fryktelig vond situasjon 

Jeg har absolutt ingenting i mot psykiatrien, men ikke BUP, han er åtte år og reaksjonene hans er helt normale. Jeg har opplevd å bli slått, sparket, spyttet på og ertet hver dag over lengre tid, det tærer på deg. Hva skal en psykolog gjøre med det? Ungen er ikke syk, han ble revet fra sine venner og trygge omgivelser og ble et lett mål. Det beste hun kan gjøre for sin sønn er å flytte tilbake til der han har venner, mobbingen kan lett følge etter til en ny skole, de som mobber merker at han er usikker og utrygg og det gjør det vanskeligere å få venner. Dess lengre han blir utsatt for dette dess verre blir det.

[AnonymBruker]

Huff.. føler med deg. Hadde jeg vært i din situasjon hadde gjort 2 ting; byttet skole og tatt kontakt med fastlegen for henvisning til BUP. 

Slik jeg forsto det har skolen allerede forsøkt å gi ditt barn en bedre skolehverdag, noe de ikke klarer. Ikke ta en vent-og-se-holdning, men gå hardt til verks. 

Anonymkode: 7a029...b07

[ajarRun]

Noe har skjedd med siteringen...

Her får du en hel del helt forferdelige råd.

Som at lærere er dårlig kvalifiserte og ikke bryr seg - høyt sannsynlig bryr læreren seg mye og ønsker at din sønn skal ha det bra. Lærere og skolen vil bli lei av klaging dersom klagene er grunnløse, igjen og igjen levert av overbeskyttende foreldre som ikke evner å se sitt eget barn. Det virker ikke som om dette er tilfelle her.

Dersom barnet skal henvises til BUP er dette ikke farlig. Det er ikke noe som vil forfølge han gjennom hele skolegangen. Han vil heller ikke bli tilbudt medisiner fordi han blir mobbet. Det er ikke barnet det er noe i veien med, det er miljøet rundt han. BUP kommer ikke til å foreslå medisiner.

Å bytte skole er en mulighet, men jeg ville ikke vlagt den løsningen som den første.

Anonymkode: 5d1c6...2d1

Jeg har aldri opplevd at en lærer har tatt tak i mobbing på en hensiktsmessig måte. Enten bryr de seg ikke, eller så mangler de kompetanse.

Du mener altså at friske mennesker skal behandles? Ungen blir utsatt for systematiske overgrep, reaksjonene er naturlige. Dersom dette var en voksen person ville du aldri foreslått at han skulle fortsette å utsette seg for overgrep og gå til psykolog. Du ville bedt han komme seg til helvete unna, og dersom han fortsatt hadde problemer da, oppsøke hjelp. 

At læreren falsifiserer ukentlige rapporter, hva tror du årsaken er? Følger ikke læreren med? Dikter den opp? Mangler den kompetanse? Eller hva?

Å dra til BUP vil følge han gjennom opplæringen, hvis han bytter skole vil lærerne der få beskjed om det, dette vil påvirke hvordan han blir behandlet.

Ville du anbefalt en person som ble slått på jobb å fortsette i jobben for å bli venner med de som slår? Psykisk vold er like ille. 

[KatyP]

Jeg har absolutt ingenting i mot psykiatrien, men ikke BUP, han er åtte år og reaksjonene hans er helt normale. Jeg har opplevd å bli slått, sparket, spyttet på og ertet hver dag over lengre tid, det tærer på deg. Hva skal en psykolog gjøre med det? Ungen er ikke syk, han ble revet fra sine venner og trygge omgivelser og ble et lett mål. Det beste hun kan gjøre for sin sønn er å flytte tilbake til der han har venner, mobbingen kan lett følge etter til en ny skole, de som mobber merker at han er usikker og utrygg og det gjør det vanskeligere å få venner. Dess lengre han blir utsatt for dette dess verre blir det.

jeg tror heller ikke at du har noe i mot psykiatrien. Mitt innlegg var et innspill for å si at bup kan hjelpe. Man må ikke være syk for å få hjelp fra bup.

jeg skal ikke si at din reaksjon er feil, det er den ikke og jeg har ingenting med å fortelle deg hva som er riktig og galt. Men jeg mener at det gjør noe alvorlig med selvfølelsen å bli mobbet og at dette kan ikke må men kan skade på sikt. Og der og da, ingen av oss kjenner denne gutten eller moren hans. Men å ta han ut av skolen og enten flytte tilbake dersom det er mulig eller la han gå på en annen skole, det er vi enige om.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd at en lærer har tatt tak i mobbing på en hensiktsmessig måte. Enten bryr de seg ikke, eller så mangler de kompetanse.

Du mener altså at friske mennesker skal behandles? Ungen blir utsatt for systematiske overgrep, reaksjonene er naturlige. Dersom dette var en voksen person ville du aldri foreslått at han skulle fortsette å utsette seg for overgrep og gå til psykolog. Du ville bedt han komme seg til helvete unna, og dersom han fortsatt hadde problemer da, oppsøke hjelp. 

At læreren falsifiserer ukentlige rapporter, hva tror du årsaken er? Følger ikke læreren med? Dikter den opp? Mangler den kompetanse? Eller hva?

Å dra til BUP vil følge han gjennom opplæringen, hvis han bytter skole vil lærerne der få beskjed om det, dette vil påvirke hvordan han blir behandlet.

Ville du anbefalt en person som ble slått på jobb å fortsette i jobben for å bli venner med de som slår? Psykisk vold er like ille. 

Du baserer din uttalelse på 3-5 lærere?? som du har hatt erfaring med i din skolegang? Og det er ganske lenge siden du gikk på skolen, det har også en del å si. Mobbing blir tatt mer alvorlig i dag enn for 20 år siden. Lærere bryr seg og de har kompetanse. 

Nei, jeg mener ikke at friske mennesker skal behandles, det har jeg heller aldri skrevet. En som blir mobbet er frisk, akuratt som en som blir utsatt for seksuelle overgrep er frisk - fysisk. De har ingen skyld og det er mobberen eller overgriperen det er noe i veien med. Likevel trenger en som er utsatt for overgrep definitivt hjelp til å berbeide traume, og en som er blitt utsatt for mobbing og har selvmordstanker trenger nok også hjelp til bearbeiding. Ingen steder har jeg skrevet at noen skal fortsette å utsette seg selv for mobbing eller overgrep.

Læreren falsifiserer? Det er å trekke en ganske drøy konklusjon. Men gutten er tydligvis ikke fulgt godt nok opp. Det kan hende læreren ikke er feilfri. Det betyr ikke at han ikke kan gjøre bedre, når han blir opplyst om sakens alvor. Dette ligger heller ikke på læreren alene, for han har ikke sjanse til å følge opp alene. Han kan ikke være tilstede overalt hele tiden, det må settes inn ressurser fra ledelsens side.

Å dra til BUP vil ikke følge han gjennom opplæringen. Behandling hos BUP vil være som behandling hos lege, det er taushetsbelagt. Dersom det er møter mellom foreldre, skole og BUP kan det bli skrevet referat. Jeg tror neppe dette vil bli lagt i mappe slik at alle lærere som har gutten etter dette kan lese det. Dersom det skulle være slik, kan i alle fall foreldrene be om at det skal være taushetsbelagt og da vil det ikke være tilgjengelig.

Jeg er enig med deg i at mobbesaker er vanskelige og at mobbere og mobbeoffer skal forventes å bli venner er lite sannsynlig. Det er derimot lite sannsynlig at 9-13 gutter i en klasse er mobbere alle sammen. Det er gjerne 1-2 mobbere, resten er de som ikke tør å gå i mot mobberen. Mobberne kan det gjøres noe med og resten av guttene kan det også gjøres noe med. Mobberne skal slutte å mobbe. Det er fortsatt 8-11 gutter igjen som ikke er mobbere der det er mulighet for å bygge relasjoner. Men det er en omfattende hjobb som krever årvåkenhet i lang tid og saken kan ikke slippes.

Anonymkode: 5d1c6...2d1

[AnonymBruker]

Jeg håper at det første du gjør i dag er å ringe til fastlegen din og får en time der/en hendvendelse til bup. Man trenger ikke å være syk for å få litt veiledning hos en psykolog, og jeg tenker gutten din har noen tanker som må sorteres. Håper dere får en behandler som forstår dere.

Du er også nødt til å spørre han hva som ville gjort livet hans bedre, om det er å flytte eller bytte skole eller hva enn. Han må i hvert fall bort fra den skolen. 

Har bare lyst til å gi både deg og sønnen din en stor klem nå. Ønsker deg lykke til videre og god jul!

Anonymkode: 5f45e...30e

[ajarRun]

Du baserer din uttalelse på 3-5 lærere?? som du har hatt erfaring med i din skolegang? Og det er ganske lenge siden du gikk på skolen, det har også en del å si. Mobbing blir tatt mer alvorlig i dag enn for 20 år siden. Lærere bryr seg og de har kompetanse. 

Nei, jeg mener ikke at friske mennesker skal behandles, det har jeg heller aldri skrevet. En som blir mobbet er frisk, akuratt som en som blir utsatt for seksuelle overgrep er frisk - fysisk. De har ingen skyld og det er mobberen eller overgriperen det er noe i veien med. Likevel trenger en som er utsatt for overgrep definitivt hjelp til å berbeide traume, og en som er blitt utsatt for mobbing og har selvmordstanker trenger nok også hjelp til bearbeiding. Ingen steder har jeg skrevet at noen skal fortsette å utsette seg selv for mobbing eller overgrep.

Læreren falsifiserer? Det er å trekke en ganske drøy konklusjon. Men gutten er tydligvis ikke fulgt godt nok opp. Det kan hende læreren ikke er feilfri. Det betyr ikke at han ikke kan gjøre bedre, når han blir opplyst om sakens alvor. Dette ligger heller ikke på læreren alene, for han har ikke sjanse til å følge opp alene. Han kan ikke være tilstede overalt hele tiden, det må settes inn ressurser fra ledelsens side.

Å dra til BUP vil ikke følge han gjennom opplæringen. Behandling hos BUP vil være som behandling hos lege, det er taushetsbelagt. Dersom det er møter mellom foreldre, skole og BUP kan det bli skrevet referat. Jeg tror neppe dette vil bli lagt i mappe slik at alle lærere som har gutten etter dette kan lese det. Dersom det skulle være slik, kan i alle fall foreldrene be om at det skal være taushetsbelagt og da vil det ikke være tilgjengelig.

Jeg er enig med deg i at mobbesaker er vanskelige og at mobbere og mobbeoffer skal forventes å bli venner er lite sannsynlig. Det er derimot lite sannsynlig at 9-13 gutter i en klasse er mobbere alle sammen. Det er gjerne 1-2 mobbere, resten er de som ikke tør å gå i mot mobberen. Mobberne kan det gjøres noe med og resten av guttene kan det også gjøres noe med. Mobberne skal slutte å mobbe. Det er fortsatt 8-11 gutter igjen som ikke er mobbere der det er mulighet for å bygge relasjoner. Men det er en omfattende hjobb som krever årvåkenhet i lang tid og saken kan ikke slippes.

Anonymkode: 5d1c6...2d1

Jeg har vel gått på fem forskjellige barneskoler, så vi snakker betraktelig flere lærere, og det er ikke 20 år siden. Det er ingen revolusjonerende endring i lærerutdanningen siden 90-tallet, og de fleste lærere er utdannet før det. 

Selvmordtanker er normalt når man blir utsatt for aktive overgrep, jeg ville revurdert situasjonen etter at de hadde stoppet.

Dersom læreren ikke hadde mulighet til å følge opp denne saken burde han jo selvsagt ha informert om dette isteden for å rapportere til moren at alt var greit. Denne opplevelsen er ikke ulik min opplevelse, og dersom du leter vil du nok finne ut at dette ikke er unikt.

Jeg har opplevd at det har blitt sendt informasjon mellom skoler. Jeg tviler på at TS har tid og ressurser til å klare å kjempe mot skolen og kommunen. Barn har ikke rettsikkerhet i Norge, jeg mener skolen, læreren, mobberen samt dens foreldre burde bli straffet. De burde få bøter som øker progressivt dersom de ikke klarer å stoppe det. At læreren ikke har noe personlig ansvar er latterlig.

Jeg er uenig i din assersjon at det er få mobbere i en klasse, og at det er kun gutter som mobber. Det er 20-30 elever i en klasse, typisk vil det være en eller to som er mest aktiv, 4 til 16 som er tidvis deltagende og noen som er passive men ikke imøtekommende. Som du sier, en lærer har ikke engang mulighet til å observere situasjonen, langt mindre å gjøre noe med den. 

[frustrert_frue]

Jeg har vel gått på fem forskjellige barneskoler, så vi snakker betraktelig flere lærere, og det er ikke 20 år siden. Det er ingen revolusjonerende endring i lærerutdanningen siden 90-tallet, og de fleste lærere er utdannet før det. 

Selvmordtanker er normalt når man blir utsatt for aktive overgrep, jeg ville revurdert situasjonen etter at de hadde stoppet.

Dersom læreren ikke hadde mulighet til å følge opp denne saken burde han jo selvsagt ha informert om dette isteden for å rapportere til moren at alt var greit. Denne opplevelsen er ikke ulik min opplevelse, og dersom du leter vil du nok finne ut at dette ikke er unikt.

Jeg har opplevd at det har blitt sendt informasjon mellom skoler. Jeg tviler på at TS har tid og ressurser til å klare å kjempe mot skolen og kommunen. Barn har ikke rettsikkerhet i Norge, jeg mener skolen, læreren, mobberen samt dens foreldre burde bli straffet. De burde få bøter som øker progressivt dersom de ikke klarer å stoppe det. At læreren ikke har noe personlig ansvar er latterlig.

Jeg er uenig i din assersjon at det er få mobbere i en klasse, og at det er kun gutter som mobber. Det er 20-30 elever i en klasse, typisk vil det være en eller to som er mest aktiv, 4 til 16 som er tidvis deltagende og noen som er passive men ikke imøtekommende. Som du sier, en lærer har ikke engang mulighet til å observere situasjonen, langt mindre å gjøre noe med den. 

Det er en holdningsendring i skolen, hav mobbing anngår, nei - ikke en endring i utdanningen. Dog er det holdningen som er det viktigste.

Dine uttalelser er veldig preget av dine personlige erfaringer og du generaliserer veldig på bakgrunn av de.

Det er IKKE 4-16 elever som er deltakende!  Jeg har ikke noe sted skrevet at bare gutter mobber, Jeg skriver om denne saken, der moren skriver at gutten er fryst ut av guttene i klassen.

Jeg er lærer. Jeg HAR mulighet og VIL OG KOMMER TIL gjøre noe med det, dersom en av mine elever hadde blitt mobbet. Da ville det blitt opprettet en mobbesak, og tilført ressurser. Jeg bryr meg og jeg har kompetanse. Særlig når det er snakk om så små barn, er det gode muligheter til å få gjort noe med det. Igjen snakker jeg ikke om at mobbeoffer og mobbere skal bli venner, men at mobbingen skal ta slutt. Først på laveste mulige nivå, ikke fordi lærere er late eller ikke gidder. Deretter på høyere nivå, dersom tiltakene ikke skulle hjelpe. Det kan hende at eleven skulle byttet skole, og det skulle jeg vært den første til å foreslå, dersom jeg ikke så noen flere muligheter på skolen han allerede går på. Først skulle jeg jobbet hardt for at mobberen skulle bli flyttet og i mellomtiden ville jeg satt himmel og jord i bevegelse for at mobberen skulle hatt null rom til å utføre mobbingen.

Lærere, foreldre, du og jeg - vi er mennesker alle sammen. Ingen er feilfrie, men vi skal alle gjøre så godt vi kan. Å straffe er umulig, da man ikke kan stille et krav til at noen skal kunne klare å endre relasjoner og samspill mellom mennesker. Det er uforutsigbart, ingen oppskrift, alle tilfeller er forskjellge, alle mennesker er forskjellige. Deimot å ikke prøve, vende det døve øret til osv - det burde få konsekvenser.

[ajarRun]

Det er en holdningsendring i skolen, hav mobbing anngår, nei - ikke en endring i utdanningen. Dog er det holdningen som er det viktigste.

Dine uttalelser er veldig preget av dine personlige erfaringer og du generaliserer veldig på bakgrunn av de.

Det er IKKE 4-16 elever som er deltakende!  Jeg har ikke noe sted skrevet at bare gutter mobber, Jeg skriver om denne saken, der moren skriver at gutten er fryst ut av guttene i klassen.

Jeg er lærer. Jeg HAR mulighet og VIL OG KOMMER TIL gjøre noe med det, dersom en av mine elever hadde blitt mobbet. Da ville det blitt opprettet en mobbesak, og tilført ressurser. Jeg bryr meg og jeg har kompetanse. Særlig når det er snakk om så små barn, er det gode muligheter til å få gjort noe med det. Igjen snakker jeg ikke om at mobbeoffer og mobbere skal bli venner, men at mobbingen skal ta slutt. Først på laveste mulige nivå, ikke fordi lærere er late eller ikke gidder. Deretter på høyere nivå, dersom tiltakene ikke skulle hjelpe. Det kan hende at eleven skulle byttet skole, og det skulle jeg vært den første til å foreslå, dersom jeg ikke så noen flere muligheter på skolen han allerede går på. Først skulle jeg jobbet hardt for at mobberen skulle bli flyttet og i mellomtiden ville jeg satt himmel og jord i bevegelse for at mobberen skulle hatt null rom til å utføre mobbingen.

Lærere, foreldre, du og jeg - vi er mennesker alle sammen. Ingen er feilfrie, men vi skal alle gjøre så godt vi kan. Å straffe er umulig, da man ikke kan stille et krav til at noen skal kunne klare å endre relasjoner og samspill mellom mennesker. Det er uforutsigbart, ingen oppskrift, alle tilfeller er forskjellge, alle mennesker er forskjellige. Deimot å ikke prøve, vende det døve øret til osv - det burde få konsekvenser.

Dersom gutten ikke var fryst ut av jentene ville han neppe hatt noe problem.

Dersom? Hvis du har flere enn 20 elever kan jeg garantere at noen blir mobbet. Dine nivåer må du nesten utdype. Det er ekstremt få tilfeller der man får flyttet mobbere, jeg synes det er en mulighet som burde bli brukt langt oftere. Volden som noen opplever i skolen ville helt klart kvalifisert til besøksforbud. Problemet her er tidsperspektivet, man har ikke flere måneder eller uker på å ta tak i det, man må gjøre noe med en gang. Ville du virkelig fotfølget mobberen rundt hele dagen? Er det praktisk mulig? Har du lov til det? Kan det gjøres uten å stigmatisere den som blir utsatt for mobbing?

Det er fullt mulig å straffe personer for å være uaktsom når de tar hånd om barn. Når man overlater omsorgen for et barn til en institusjon er det minste man burde forvente at de unngår at de blir utsatt for vold. Hvis 10% av mine elever kjørte av veien ville jeg mistet autorisasjonen min på en dag. Hvis 10% av dine elever blir slått hver dag skjer ingenting. Selvsagt krever det straff, å bøtlegge skolen straffer jo bare elevene. 

Min opplæring er frivillig, ingen av mine elever må være der, de kan når som helst si: "Nei, dette gidder jeg ikke" å dra uten straffeforfølgelse eller øvrige konsekvenser. Dine elever er tvunget til å være der. Likevel er det strengere krav for at jeg holder mine elever trygge enn for deg å holde dine trygge. Hvis min elev bryter vikeplikten, eller banker opp en annen trafikant vil jeg risikere bøter, hva risikerer du? 

[Gjesten29]

Bytt skole.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd at en lærer har tatt tak i mobbing på en hensiktsmessig måte. Enten bryr de seg ikke, eller så mangler de kompetanse.

Men HVA skal læreren gjøre? Det mobbes overalt, på skoler, på arbeidsplasser og i vennegjenger. Læreren er ikke et supermenneske som kan løse mobbeproblemet. Eksakt hva mener du læreren skal gjøre? (annet enn å prate og kjefte på de elevene som mobber da, det er det jo opplagt at de gjør).. 

Anonymkode: 62d70...29f

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har desverre ikke noen råd å komme med, men anbefaler deg boka ; alle mot en,av Ann Kristin Liland.

Hun skriver om sin sønn som ble mobbet, og andre del av boka inneholder informasjon om hva du kan gjøre hvis ditt eget barn blir mobbet. Du får vite hvilke rettigheter du har, og hva du kan forvente og kreve av skolens ansatte og kommunens ledelse. 

Klem fra en mamma
 

Anonymkode: db096...1a1

[Jens]

Jeg ville kontaktet bup og byttet skole. Snakker av egen erfaring. Lærere er bare mennesker ikke trollmenn.

lykke til, vet du har det vondt nå.