Han hverken kan få eller vil ha barn

[AnonymBruker]

Min partner gjennom mange år kan ikke få barn, ikke vil han gå med på donor heller. Dvs han var i utgangspunktet veldig klar for barn, ikke bare ett barn men 2-3 stk, men da han fikk vite at han var steril så snudde han. Jeg skjønner at han er såret, at manndommen hans er såret, men det er 1-2 år siden vi fikk beskjeden om at han er steril, så jeg hadde håpet at han kom til å mykne litt. Dette har gnagd meg siden, for jeg ønsker jo ha muligheten til å bære frem et liv, eller iallfall forsøke å bli gravid. Vi er begge tidlig i 30-årene. Han er helt fantastisk på alle andre måter, men han vil altså ikke gå med på donor. Adopsjon føles bare ikke rett for meg og donor føles ikke rett for han. Min kropp "virker" etter det jeg vet, så jeg vil naturlig nok forsøke donor først, når det å lage barn på vanlig måte er utelukket pga hans sterilitet. Jeg ser ikke for meg at jeg kan klare å bli så glad i et annet menneske som jeg er i han så det er ikke bare bare å bytte han ut og sette i gang og lage barn med første og beste, men samtidig er det sårt å velge bort muligheten til å prøve å bære frem noe eget. Uansett hva jeg velger så føler jeg det vil gnage meg i stykker. Jeg gråter når jeg tenker på livet uten han for jeg elsker han av hele mitt hjerte men jeg får også angst når jeg tenker på at jeg aldri skal få muligheten til å prøve å bære frem et barn. Hva ville dere ha gjort? Jeg synes situasjonen er ganske utholdelig, men kanskje dere kan hjelpe meg og se annerledes/lettere på det?

Anonymkode: 39b66...e74

[AnonymBruker]

Prøv å roe ned og ta tiden til hjelp. Legg tanker om barn på hylla en stund og se om det går seg til etterhvert.

Om du oppsummerer om et år eller to og han fortsatt ikke vil ha barn så kan du tenke på andre muligheter da. (Og jeg skjønner på en måte at han ikke ønsker donor hvis han er knust over at han ikke blir biologisk far. Du vil jo bli biologisk mor uansett, og han kommer kanskje til å føle seg som en "stefar". Om dere da ikke velger en ukjent donor både for egg og sædceller)

Anonymkode: 009ec...cc3

[AnonymBruker]

Du må rett og slett bestemme deg for om mannen eller barn er viktigst. Og så bestemme deg for valget du har tatt. Og ikke gnage på "hva om dersom hvis". Å bli bitter på mannen fordi han ikke vil bruke donor skal du ihvertfall ikke bli.

Anonymkode: 47641...87f

[AnonymBruker]

Du må rett og slett bestemme deg for om mannen eller barn er viktigst. Og så bestemme deg for valget du har tatt. Og ikke gnage på "hva om dersom hvis". Å bli bitter på mannen fordi han ikke vil bruke donor skal du ihvertfall ikke bli.

Anonymkode: 47641...87f

Er du i samme situasjon? Hvis ikke så er det jo enkelt for deg å si at jeg ihverfall ikke skal være bitter. Han kan selvsagt ikke noe for at han er født steril, det er ikke et valg han tok. Men ivf/donor er et valg. Jeg lager ikke noe helvete for han omkring dette, men i mitt stille sinn er jeg både litt såret og litt bitter. "Det er ikke en menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å forsøke" er det noe som heter.

Anonymkode: 39b66...e74

[ajarRun]

Er han helt steril? Du kan ikke bare la noen andre impregnere deg og så si det er hans?

[AnonymBruker]

Er du i samme situasjon? Hvis ikke så er det jo enkelt for deg å si at jeg ihverfall ikke skal være bitter. Han kan selvsagt ikke noe for at han er født steril, det er ikke et valg han tok. Men ivf/donor er et valg. Jeg lager ikke noe helvete for han omkring dette, men i mitt stille sinn er jeg både litt såret og litt bitter. "Det er ikke en menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å forsøke" er det noe som heter.

Anonymkode: 39b66...e74

Adopsjon føles ikke rett for deg, sier du. Hva mener han om det?

Anonymkode: 8ae83...13f

[AnonymBruker]

Er han helt steril? Du kan ikke bare la noen andre impregnere deg og så si det er hans?

Han er helt steril ja. Ellers, artig forslag, men jeg er nok ikke helt der.

Adopsjon føles ikke rett for deg, sier du. Hva mener han om det?

Anonymkode: 8ae83...13f

Han er åpen for det. Men når min kropp "virker" og barnet kan få 50% av genene til kvinnen han elsker, så skjønner jeg ikke hvorfor vi skal gå for en langvarig adopsjonsprosess hvor begge står på sidelinja når det gjelder både gener, svangerskap og fødsel.

Anonymkode: 39b66...e74

[Vattenflaska]

Adopsjon føles ikke rett for deg, sier du. Hva mener han om det?

Anonymkode: 8ae83...13f

Ikke ment å være anonym.

Han er helt steril ja. Ellers, artig forslag, men jeg er nok ikke helt der.

Han er åpen for det. Men når min kropp "virker" og barnet kan få 50% av genene til kvinnen han elsker, så skjønner jeg ikke hvorfor vi skal gå for en langvarig adopsjonsprosess hvor begge står på sidelinja når det gjelder både gener, svangerskap og fødsel.

Anonymkode: 39b66...e74

Hvis det er sånn at du ikke liker tanken på at du ikke har bæret frem barnet selv, at barnet ikke er dit biologisk ved adopsjon, så bør det jo ikke være så vanskelig å sette seg inn i mannens situasjon og tankegang. Det er nok sårt for han å se deg bære frem en fremmed manns barn og han vil kanskje ha vansker med å knyte seg til barnet. Hvis dere er to om å ikke være biologiske foreldre så er det nok en del lettere for han. Hvis du ikke vil leve et liv uten han så må dere møtes på midten 

Endret 17. desember 2015 av karlakarl

[HerKommerMummi]

Ikke ment å være anonym.

 

Hvis det er sånn at du ikke liker tanken på at du ikke har bæret frem barnet selv, at barnet ikke er dit biologisk ved adopsjon, så bør det jo ikke være så vanskelig å sette seg inn i mannens situasjon og tankegang. Det er nok sårt for han å se deg bære frem en fremmed manns barn og han vil kanskje ha vansker med å knyte seg til barnet. Hvis dere er to om å ikke være biologiske foreldre så er det nok en del lettere for han. Hvis du ikke vil leve et liv uten han så må dere møtes på midten 

Så fint svar! Liker måten du tenker på. 

[Gjest 123Sol]

Ikke ment å være anonym.

 

Hvis det er sånn at du ikke liker tanken på at du ikke har bæret frem barnet selv, at barnet ikke er dit biologisk ved adopsjon, så bør det jo ikke være så vanskelig å sette seg inn i mannens situasjon og tankegang. Det er nok sårt for han å se deg bære frem en fremmed manns barn og han vil kanskje ha vansker med å knyte seg til barnet. Hvis dere er to om å ikke være biologiske foreldre så er det nok en del lettere for han. Hvis du ikke vil leve et liv uten han så må dere møtes på midten 

Et av de beste innleggene på kg, ever.

[AnonymBruker]

Ikke ment å være anonym.

 

Hvis det er sånn at du ikke liker tanken på at du ikke har bæret frem barnet selv, at barnet ikke er dit biologisk ved adopsjon, så bør det jo ikke være så vanskelig å sette seg inn i mannens situasjon og tankegang. Det er nok sårt for han å se deg bære frem en fremmed manns barn og han vil kanskje ha vansker med å knyte seg til barnet. Hvis dere er to om å ikke være biologiske foreldre så er det nok en del lettere for han. Hvis du ikke vil leve et liv uten han så må dere møtes på midten 

Ja, han har sagt at det vil være fryktelig for han å se magen min vokse osv når det ikke er hans. Jeg skjønner han. Men samtidig ønske jeg at han kunne klare å se gjennom det, for barnet blir jo vårt. Jeg kan selvsagt vurdere adopsjon selv om det sitter langt inne, men har hørt at det er et trangt nåløye å komme gjennom for å bli godkjent, hva gjør vi hvis ikke vi blir godkjent? Da har jeg blitt fratatt alle 3 mulighetene. Hvorfor ikke forsøke det enkleste først, tenker jeg.

Anonymkode: 39b66...e74

[AnonymBruker]

Hvorfor er dine ønsker viktigere enn hans? 

Anonymkode: cf78f...768

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg valgte til slutt å gå. Fant senere ut at jeg ikke kan få barn selv.

Anonymkode: b6a2b...b86

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg valgte til slutt å gå. Fant senere ut at jeg ikke kan få barn selv.

Anonymkode: b6a2b...b86

KARMA...

Anonymkode: cf78f...768

[AnonymBruker]

Hvorfor er dine ønsker viktigere enn hans? 

Anonymkode: cf78f...768

Det er ikke jeg som er steril. Hadde det vært jeg som var steril, så hadde jeg måttet gå med på det hvis han ønsket å bli biologisk far ved å bruke en annens kvinnes egg. Det hadde såklart vært sårt, men jeg ville ha gått med på det. Barnet hadde jo blitt mannen jeg elsker sitt biologiske, heller det enn ingen sitt. Jeg har tenkt mye på dette og jeg ønsker ikke mer av han enn jeg ville ofret for ham.

Anonymkode: 39b66...e74

[Vattenflaska]

Ja, han har sagt at det vil være fryktelig for han å se magen min vokse osv når det ikke er hans. Jeg skjønner han. Men samtidig ønske jeg at han kunne klare å se gjennom det, for barnet blir jo vårt. Jeg kan selvsagt vurdere adopsjon selv om det sitter langt inne, men har hørt at det er et trangt nåløye å komme gjennom for å bli godkjent, hva gjør vi hvis ikke vi blir godkjent? Da har jeg blitt fratatt alle 3 mulighetene. Hvorfor ikke forsøke det enkleste først, tenker jeg.

Anonymkode: 39b66...e74

Ellers kan ni faktisk gi adopsjon et forsøk først  Det som kan ta tid er å få et barn tildelt.

Her står det hvordan en adopsjonsprosess går til
http://www.adopsjonsforum.no/adopsjon/prosessen/4559/adopsjonsprosessen-trinn-for-trinn

Endret 17. desember 2015 av karlakarl

[AnonymBruker]

KARMA...

Anonymkode: cf78f...768

Tåpelig svar fra ei eller en som ikke skjønner hvor mye sterilitet kan tære på et forhold.

Anonymkode: 39b66...e74

[AnonymBruker]

Ja, han har sagt at det vil være fryktelig for han å se magen min vokse osv når det ikke er hans. Jeg skjønner han. Men samtidig ønske jeg at han kunne klare å se gjennom det, for barnet blir jo vårt. Jeg kan selvsagt vurdere adopsjon selv om det sitter langt inne, men har hørt at det er et trangt nåløye å komme gjennom for å bli godkjent, hva gjør vi hvis ikke vi blir godkjent? Da har jeg blitt fratatt alle 3 mulighetene. Hvorfor ikke forsøke det enkleste først, tenker jeg.

Anonymkode: 39b66...e74

Jeg er helt enig med deg her. Mannen får jo uansett ikke gått gravid, så hvorfor ikke unne deg den opplevelsen? 

Men, hva med å bruke både sæd og eggdonor? Da stiller dere helt likt, du får gått gravid som du uansett ville gjort, men ingen av dere er biologiske foreldre. 

Anonymkode: c680c...586

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg valgte til slutt å gå. Fant senere ut at jeg ikke kan få barn selv.

Anonymkode: b6a2b...b86

Fint å høre fra noen i samme situasjon. 9 av 10 i denne tråden er trolig ikke i samme situasjon selv og kan derfor egentlig ikke uttale seg om hvordan det er å bli satt i den situasjonen overhodet og hvordan det føles i kropp og sinn. Så takk for at du delte dette. Trist å høre at du fant ut at du ikke kan få

Ellers kan ni faktisk gi adopsjon et forsøk først  Det som kan ta tid er å få et barn tildelt. Godkjenning tar ikke lange tid

 Takk for at du tar deg tid til å gi meg et seriøst og hyggelig svar, det er det ikke alle i tråden som gjør.

Anonymkode: 39b66...e74

[AnonymBruker]

Det er ikke jeg som er steril. Hadde det vært jeg som var steril, så hadde jeg måttet gå med på det hvis han ønsket å bli biologisk far ved å bruke en annens kvinnes egg. Det hadde såklart vært sårt, men jeg ville ha gått med på det. Barnet hadde jo blitt mannen jeg elsker sitt biologiske, heller det enn ingen sitt. Jeg har tenkt mye på dette og jeg ønsker ikke mer av han enn jeg ville ofret for ham.

Anonymkode: 39b66...e74

Så du forventer at bare han skal vike fra sine ønsker. 

Du har din mening om dette, og han har sin. Dette bør du respektere. Å siden du så sterkt ønsker egenproduserte barn -noe han ikke kan gi deg- så får du bare gå fra han å finne deg en annen gravør. 

Anonymkode: cf78f...768