Særkullsbarna har jo så mange fordeler

[AnonymBruker]

Klart det er sårt at mor og far ikke er sammen lenger, men de får jo tross alt dobbelt opp med ferier og dobbelt opp med gaver.

Slike uttalelser florerer her på KG.

Hva mener du om dette?
Kan man forsvare valg man tar i en mine-dine-våre-familie med at særkullsbarn får dobbelt opp?
 

Anonymkode: ad6a3...a23

[AnonymBruker]

Vår får ikke det, så her stemmer ikke det. Jeg vil si at et slikt barn har mange minus i livet, for å bli kastet hit og dit,hvor mor og far ikke er sammen mer. 

Jeg synes synd på skilsmissebarn og blir sint over at foreldre tar så lett på å forlate hverandre. Typ: "Samma det" syndromet mange foreldre har. 

Anonymkode: 5df3c...28e

[AnonymBruker]

Mitt barn har det sånn. Hun har nye søsken på både min og farens side. Jeg og faren har aldri vært sammen, men vi samarbeider godt og jentas stemor er en av mine beste venninner.

Angående ferie har det hendt at vår familie og farens familie har reist sammen, men stort sett reiser vi om sommeren og faren i høst/vinterferien. Nå som hun har blitt eldre har det hendt at hun måtte velge hvem hun ville være med på ferie, eller hun har valgt å være hjemme. Forstår godt at hun ikke vil være med til hunderfossen, lilleputthammer osv. 

Anonymkode: 84629...8ed

[AnonymBruker]

Mitt barn har det sånn. Hun har nye søsken på både min og farens side. Jeg og faren har aldri vært sammen, men vi samarbeider godt og jentas stemor er en av mine beste venninner.

Angående ferie har det hendt at vår familie og farens familie har reist sammen, men stort sett reiser vi om sommeren og faren i høst/vinterferien. Nå som hun har blitt eldre har det hendt at hun måtte velge hvem hun ville være med på ferie, eller hun har valgt å være hjemme. Forstår godt at hun ikke vil være med til hunderfossen, lilleputthammer osv. 

Anonymkode: 84629...8ed

At særkullsbarbna har det sånn, er et faktum. Det er uungåelig.

Men det omtales oft som en stor fordel og blir ofte brukt som argument for avgjørelser som tas i mine-dine-familier.

Hva mener du om det?
Er det greit å trekke det fram som et argument for en avgjørelse?

Anonymkode: ad6a3...a23

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke noe kan veie opp for at mor og far ikke bor sammen. Og jeg tror det er mange minus ved å være skilsmissebarn.


Jeg tror det er slik at der det fungerer får de dobbelt opp av positive ting, dobbelt opp av mennesker som er glad i dem, dobbelt opp av gaver og andre ting.
Men der det ikke fungerer som nok er like ofte som det motsatte, se bare her på kg, så får de dobbelt opp av negative oppleveleser.

Jeg var selv mor til et særkullsbarn og et barn som hadde begge sine foreldre. 
til jul, fikk særkullsbarnet hauger med pakker, mens det andre fikk svært få. Jeg måtte alltid prøve å kompensere ved å kjøpe litt flere pakker om enn ikke for flere penger. Så den biten stemmer iallfall. 

Anonymkode: dd29f...c4c

[MapleSirup]

Skilsmissebarns liv er delt i to. Da er det om å gjøre å gi de det beste av to verdener; for å kompensere. De trenger det.

De trenger ikke doble julegaver, men de trenger sterkere forsikring om at de er like ønsket og velkomne i begge hjem.

[AnonymBruker]

Men særkullsbarnet feirer vel oftest jul også med sin andre forelder og får det andre settet med gaver der. I de tilfellene det ikke er tilfellet, kan jeg forstå at man prøver å kompensere på gavene.

Anonymkode: ad6a3...a23

[MapleSirup]

Dette med gaver blir jo blåst ut av proposjoner.

De ville fått gaver fra alle besteforeldre etc likevel. Det er jo barer fra (noen) foreldre at de får 2 gaver.

Noen har små familier og noen har store. "barn" får vel ikke likt uansett.

Jeg synes setningen "skilsmissebarn får dobbelt med gaver" er usann og barnslig..

[frustrert_frue]

Skilsmissebarns liv er delt i to. Da er det om å gjøre å gi de det beste av to verdener; for å kompensere. De trenger det.

De trenger ikke doble julegaver, men de trenger sterkere forsikring om at de er like ønsket og velkomne i begge hjem.

JA! Nydelig formulert!

[AnonymBruker]

Uansett om de får dobbelt opp, så har de aldri en ordentlig hjem som barn med foreldre som er sammen (om de er hos far og mor annenhver uke). Det er synd på dem

Anonymkode: 28d46...c17

[AnonymBruker]

Synes den glorifiseringen av skilsmissebarn begynner å bli latterlig. Skulle tro de var reinkarnasjon av Olav den hellige alle som en, uten mulighet til å komme ett hår på noens hode eller å finne på noe faenskap ever. Den dullingen er skadelig for ungene, jeg fatter ikke at folk ikke ser det. Så lenge skilsmissebarn vokser opp med foreldre som samarbeider greit og blir inkludert i familien på lik linje som de andre NÅR Det er samværsdager så er det ikke mere synd på de enn på andre unger.

Jeg synes mere synd på særkullsbarn som faktisk ikke blir behandlet som helgener som skal skjemmes bort, men som barn. Det er derforskjellsbehandlingen ligger. 

Anonymkode: 76dd6...63f

[Kara W]

Jeg husker som barn var jeg veldig misunnelig på venninnen min som fikk dobbelt opp av alt.  Hun hadde en far som aldri stilte opp i hverdagen, men som tok det igjen med flotte ferier og dyre gaver.  Da jeg sa det til henne forklarte hun meg at hun gjerne skulle byttet det bort mot at foreldrene bodde sammen.  Fikk en del å tenke på da.

En annen venninne nå har et særkulls barn, og ett barn med ektemannen.  Faren til særkullsbarnet har god råd, og barnet får mye dyre gaver og lommepenger derfra.  Venninnen min derimot har ikke like god råd, og selv om de kuttet ut alt av gaver til ene barnet ville de ikke kunne gi det andre barnet like mye.  Det skaper selvfølgelig noe konflikt.  I slike situasjoner mener jeg det kan være OK å forskjellsbehandle noe når det gjelder gaver og ting.  Men kjærlighet og tid skal man selvfølgelig aldri forskjellsbehandle på.

[AnonymBruker]

Synes den glorifiseringen av skilsmissebarn begynner å bli latterlig. Skulle tro de var reinkarnasjon av Olav den hellige alle som en, uten mulighet til å komme ett hår på noens hode eller å finne på noe faenskap ever. Den dullingen er skadelig for ungene, jeg fatter ikke at folk ikke ser det. Så lenge skilsmissebarn vokser opp med foreldre som samarbeider greit og blir inkludert i familien på lik linje som de andre NÅR Det er samværsdager så er det ikke mere synd på de enn på andre unger.

Jeg synes mere synd på særkullsbarn som faktisk ikke blir behandlet som helgener som skal skjemmes bort, men som barn. Det er derforskjellsbehandlingen ligger. 

Anonymkode: 76dd6...63f

Særkullsbarn ER skilsmissebarn...

Anonymkode: 31097...01c

[annebanane]

Akkurat det med ferie vil jeg slå ned på. Jeg synest ikke det gir dobbelt om med ferie nå som f.eks. i julen hvor jeg først bruker halvparten av den på å reise langt avgårde for å se ene dele delen av familien, før jeg så reiser hjem for å se resten for nyttår. Innimellom her er det 10-20 ulike slektninger i form av besteforeldre, ekstra søsken, tanter, onkler osv som vil se en. Så vil en jo se vennene sine også når en først er i nærheten. Så da blir så og si hver eneste dag brukt til å besøke folk som ikke har sett en på lenge, og selve ferien med avslapping forsvinner. Nå er jeg også i den situasjonen at jeg må jobbe litt innimellom alt dette. Så, det å være skilsmissebarn er ikke akkurat hurra til alle ferietider, uansett alder.

[Gjest O.G.]

At særkullsbarbna har det sånn, er et faktum. Det er uungåelig.

Men det omtales oft som en stor fordel og blir ofte brukt som argument for avgjørelser som tas i mine-dine-familier.

Hva mener du om det?
Er det greit å trekke det fram som et argument for en avgjørelse?

Anonymkode: ad6a3...a23

Vel, de andre barna vil nok etterhvert bli ganske irriterte over at halvbroren/søstra får så helvetes mye mer enn dem.

[MapleSirup]

Akkurat det med ferie vil jeg slå ned på. Jeg synest ikke det gir dobbelt om med ferie nå som f.eks. i julen hvor jeg først bruker halvparten av den på å reise langt avgårde for å se ene dele delen av familien, før jeg så reiser hjem for å se resten for nyttår. Innimellom her er det 10-20 ulike slektninger i form av besteforeldre, ekstra søsken, tanter, onkler osv som vil se en. Så vil en jo se vennene sine også når en først er i nærheten. Så da blir så og si hver eneste dag brukt til å besøke folk som ikke har sett en på lenge, og selve ferien med avslapping forsvinner. Nå er jeg også i den situasjonen at jeg må jobbe litt innimellom alt dette. Så, det å være skilsmissebarn er ikke akkurat hurra til alle ferietider, uansett alder.

Nei, det skjønner jeggodt. Og jo eldre mann blir jo mer hensyn må man ta.

"Hva med Mamma i julen hvis jeg drar til Pappa"-typ problemstillinger.

Når man er barn så spiller det da ingen rolle for NOEN andre om man får 2 ferier!?! Hvem angår det da? Uansett så er det ikke slik at skilsmissefolk har bedre råd til ferier enn andre par som har reduserte utgifter og oppimot dobbel inntekt. 

Alternativet er jo at skilsmissebarn ikke får tilbringe ferietid med den andre foreldren eller at de andre foreldren ikke skal dra på ferie fordi.....osv osv. (dette ser vi jo mange gjør og det er grusomt egoistisk. Ofte styrt av nytt barn, dessverre.)

Myter og misunnelser...

[frustrert_frue]

Synes den glorifiseringen av skilsmissebarn begynner å bli latterlig. Skulle tro de var reinkarnasjon av Olav den hellige alle som en, uten mulighet til å komme ett hår på noens hode eller å finne på noe faenskap ever. Den dullingen er skadelig for ungene, jeg fatter ikke at folk ikke ser det. Så lenge skilsmissebarn vokser opp med foreldre som samarbeider greit og blir inkludert i familien på lik linje som de andre NÅR Det er samværsdager så er det ikke mere synd på de enn på andre unger.

Jeg synes mere synd på særkullsbarn som faktisk ikke blir behandlet som helgener som skal skjemmes bort, men som barn. Det er derforskjellsbehandlingen ligger. 

Anonymkode: 76dd6...63f

Du har kanskje rett i en del tilfeller i dette.

Kan det være slik at det blir en ond sirkel? Om det er stemor som favoriserer egne barn først, eller far som favoriserer sine særkullsbarn først er kanskje ikke så viktig. Heller å erkjenne at det er blitt slik at stemor reagerer på stefar ved å favorisere egne barn og far reagerer på stemor ved å favorisere særkullsbarn, og være voksne begge to og komme ut av en ond sirkel. En slik runddans går ut over alle barna, og målet burde være at alle behandles likt, støttes likt, får delta likt, har like regler og forventninger og dertil konsekvenser og er alle fullverdige medlemmer av familien.

Men som en som skriver over her; særkullsbarn har ekstra stort behov for å få bekreftelse på at de er en fullverdig del av familien - så vel som med konsekvenser som med positive goder. Derfor mener jeg du er helt på jordet med uttalelsen din om at de skal bli inkludert, men bare NÅR det er samværsdager. Hva om du hadde et særkullsbarn? Hadde du valgt å dra på ferie når datteren eller sønnen din var hos pappaen sin, dersom det var andre barn med på ferien og barnet ditt hadde hatt lyst til å være med?

Endret 17. desember 2015 av frustrert_frue

[AnonymBruker]

I tilfeller der både mor og far har nye samboere/ektefeller kan det nok være at barna får dobbelt opp av en del materielle goder, fordi foreldrene i praksis har bedre økonomi i toinntektsfamilier. Verken eksen min eller jeg har nye samboere etter åtte år fra hverandre og har dermed ingen å dele utgiftene med. Dermed har ingen av oss akkurat for mye penger. Så her stemmer det ikke at ungene får dobbelt opp. Jeg har ikke hatt råd til ferie overhode disse årene, han har fått til et par sydenturer. Av og til har vi spleiset på gaver, for å kunne gi ungene gaver vi ikke hadde hatt råd til hver for oss, når det er noe spesielt de har ønsket seg.

Anonymkode: 76949...360

[AnonymBruker]

Særkullsbarn ER skilsmissebarn...

Anonymkode: 31097...01c

yea, yea, en liten brainfuck men du ser fremdeles poenget.

Anonymkode: 76dd6...63f

[AnonymBruker]

Du har kanskje rett i en del tilfeller i dette.

Kan det være slik at det blir en ond sirkel? Om det er stemor som favoriserer egne barn først, eller far som favoriserer sine særkullsbarn først er kanskje ikke så viktig. Heller å erkjenne at det er blitt slik at stemor reagerer på stefar ved å favorisere egne barn og far reagerer på stemor ved å favorisere særkullsbarn, og være voksne begge to og komme ut av en ond sirkel. En slik runddans går ut over alle barna, og målet burde være at alle behandles likt, støttes likt, får delta likt, har like regler og forventninger og dertil konsekvenser og er alle fullverdige medlemmer av familien.

Men som en som skriver over her; særkullsbarn har ekstra stort behov for å få bekreftelse på at de er en fullverdig del av familien - så vel som med konsekvenser som med positive goder. Derfor mener jeg du er helt på jordet med uttalelsen din om at de skal bli inkludert, men bare NÅR det er samværsdager. Hva om du hadde et særkullsbarn? Hadde du valgt å dra på ferie når datteren eller sønnen din var hos pappaen sin, dersom det var andre barn med på ferien og barnet ditt hadde hatt lyst til å være med?

ja selvsagt. Det var jo mors samvær nå, ikke vårt. På samme måte som jeg ville reist med bonusbarnet og pappa på tur, når mitt barn hadde samvær med faren sin om det fallt seg slik av en eller annen grunn. 

Anonymkode: 76dd6...63f