Hvis noen sa de hadde dårlig råd, ville du droppet julegaven til dem da?

[AnonymBruker]

Pga arbeidsledighet har vi i år måttet kutte ned på julegavebudsjettet. Familie og venner har fått beskjed om at vi kommer til å prioritere skikkelige gaver til barna, mens det vil bli hjemmelagde gaver til foreldrene. De barnløse får også gaver, men til litt mindre penger enn vanlig.

Vi har som nevnt sagt ifra, sånn at folk er forberedt. Vi har også sagt at vi selv ikke ønsker gaver. De aller fleste har valgt å ikke bry seg om det, bortsett fra... foreldrene mine.

Jeg vet at vi har sagt at vi ikke trenger noe (det sier vi forøvrig hvert år), men jeg er likevel litt skuffet. Jeg trodde foreldrene mine ga meg julegave fordi de syns det er koselig å glede meg, ikke for å få noe tilbake. Det ironiske er at de er blant de «barnløse» vi HAR prioritert å ordne gaver til... 

Dobbeltskuffa er jeg fordi broren min får gaver som normalt. Det året han sto uten jobb og overhodet ikke hadde råd til NOEN gaver, fikk han likevel julegave som normalt.

Det handler ikke om at jeg absolutt skal ha så dyre julegaver, bare så det er sagt. Men jeg er skuffet over forskjellsbehandlingen. Det fremstår så smålig... ikke vet jeg helt hva jeg skal gjøre med situasjonen heller. Har noen gode tips til hvordan å ta det opp? Bør jeg la det ligge? Gi julegavene dems til noen andre? Furte og være drittunge?

Anonymkode: c15f0...e5c

[lulle]

Å... Jeg skjønner deg. Skulle tro foreldrene dine ville gi ekstra faktisk, hvis det er sånn at dere er arbeidsledige... Det beste er nok å la det ligge, men vet jammen ikke om jeg personlig hadde klart det...men du... Kanskje det vanker en overraskelse på julaften? :-)

[tussi680]

Opplevde dette selv, jeg var igrunn glad for at noen satte pris på meg den gangen, men hadde dårlig samvittighet for ikke å få gitt noe (om ikke lite) tilbake. Men jeg var takknemlig for at folk tenkte på meg.

Men ville ikke droppet å gi andre julegaver om de ikke sa i fra.

Endret 17. desember 2015 av tussi680

[AnonymBruker]

Hadde kommet an på hvem de er, og hvorfor de har dårlig råd. Alle kan klare å fikse en julegave om de bare vil. Gavekort på en tjeneste er gratis, og kan være flott å få.

Anonymkode: 509bb...156

[Rosalie]

Jøss. Kunne aldri falt meg inn. Men slutt å si at dere ikke ønsker gaver. Det syns jeg bare er dumt. 

Endret 17. desember 2015 av Rosalie

[Pås]

Jeg er litt lei av folk som sier at de ikke vil ha gaver, uten å mene det! Min mor f.eks. sier det hvert år at vi ikke skal kjøpe noe til henne! Gjett om hun hadde blitt sur hvis vi hadde droppet det du...

[Gjest SykkelJenny]

Merkelig at foreldre gjør noe sånt - det hører ikke hjemme noen steder, synes jeg. 

[Rosalie]

Jeg er litt lei av folk som sier at de ikke vil ha gaver, uten å mene det! Min mor f.eks. sier det hvert år at vi ikke skal kjøpe noe til henne! Gjett om hun hadde blitt sur hvis vi hadde droppet det du...

Faren min svarte alltid at han ønsket seg snille barn og ei vedskie. Snille barn har han jo, så ett år pakket vi inn ei vedskie til han. Tidenes lengste ansikt... Vi hadde ordentlig gave til han, også, altså. Men den fikk han etterpå. Da var det slutt på det som i realiteten var "ønsker meg ingenting" fra den kanten,

[Tiriltunge]

Ærlig talt, du skriver jo selv at du sa fra at dere ikke ønsker gaver. Da kan du ikke bli sur fordi noen tar deg på ordet!

For øvrig, for å svare på spørsmålet ditt i overskriften, så ville jeg ikke latt være å gi gave til noen med dårlig råd. Kanskje heller tvert imot, det er jo da de kanskje behøver det. Men hvis vedkommende hadde sagt at de ikke ønsker gaver, nei vel, da får de ikke noe heller.

Jeg synes du skal gi gaven til foreldrene dine som du hadde planlagt, og verken bli sur eller furten fordi du ikke får noe tilbake. Som noen tidligere har nevnt her, mener du det ikke skal du heller ikke si det. Det er jo tydelig at du ønsker deg gaver, hvorfor da gi uttrykk for at du ikke gjør det?

[AnonymBruker]

Vi sa vel aldri «vi har ikke råd til gaver, så ikke gi oss noe heller». Det vi sa var at det ville bli mindre enn normalt og at barna ville bli prioritert, og at om noen da ønsket å kutte/kutte ned på gaven vår, skjønte vi det.

 

Jeg har dessverre ikke full kontroll på følelsene mine, så jeg føler meg faktisk såret. Særlig siden jeg nylig brukte en større sum penger jeg egentlig ikke hadde på en stor bursdagsgave til en av dem (rundt år)'

Anonymkode: c15f0...e5c

[Puny]

Skjønner veldig godt skuffelsen, men kan det tenkes at foreldrene dine tolket det som at du ville syntes det var 'kleint' å motta en dyr gave, når dere selv gav en liten?

[AnonymBruker]

Jeg er litt lei av folk som sier at de ikke vil ha gaver, uten å mene det! Min mor f.eks. sier det hvert år at vi ikke skal kjøpe noe til henne! Gjett om hun hadde blitt sur hvis vi hadde droppet det du...

Ja, det er svært dumt å si ting man ikke mener.

Foreldrene til TS gjør jo bare det de har fått beskjed om fra TS...

Anonymkode: 7646a...7d1

[Pås]

"Vi har som nevnt sagt ifra, sånn at folk er forberedt. Vi har også sagt at vi selv ikke ønsker gaver." skrev du i HI...

[AnonymBruker]

"Vi har som nevnt sagt ifra, sånn at folk er forberedt. Vi har også sagt at vi selv ikke ønsker gaver." skrev du i HI...

«på grunn av dette» burde det ha vært lagt til. Det var i hvert fall sslik det ble lagt frem.

Anonymkode: c15f0...e5c

[Berit]

Men vet du dette sikkert da? Harcde sagt det nå på den måten?

[AnonymBruker]

Pga arbeidsledighet har vi i år måttet kutte ned på julegavebudsjettet. Familie og venner har fått beskjed om at vi kommer til å prioritere skikkelige gaver til barna, mens det vil bli hjemmelagde gaver til foreldrene. De barnløse får også gaver, men til litt mindre penger enn vanlig.

Vi har som nevnt sagt ifra, sånn at folk er forberedt. Vi har også sagt at vi selv ikke ønsker gaver. De aller fleste har valgt å ikke bry seg om det, bortsett fra... foreldrene mine.

Jeg vet at vi har sagt at vi ikke trenger noe (det sier vi forøvrig hvert år), men jeg er likevel litt skuffet. Jeg trodde foreldrene mine ga meg julegave fordi de syns det er koselig å glede meg, ikke for å få noe tilbake. Det ironiske er at de er blant de «barnløse» vi HAR prioritert å ordne gaver til... 

Dobbeltskuffa er jeg fordi broren min får gaver som normalt. Det året han sto uten jobb og overhodet ikke hadde råd til NOEN gaver, fikk han likevel julegave som normalt.

Det handler ikke om at jeg absolutt skal ha så dyre julegaver, bare så det er sagt. Men jeg er skuffet over forskjellsbehandlingen. Det fremstår så smålig... ikke vet jeg helt hva jeg skal gjøre med situasjonen heller. Har noen gode tips til hvordan å ta det opp? Bør jeg la det ligge? Gi julegavene dems til noen andre? Furte og være drittunge?

Anonymkode: c15f0...e5c

Hvordan vet du at broren din får, og hvordan vet du at du ikke får?

Har du spurt foreldrene dine rett ut?

Anonymkode: 7646a...7d1

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at broren din får, og hvordan vet du at du ikke får?

Har du spurt foreldrene dine rett ut?

Anonymkode: 7646a...7d1

De har fortalt om det, ja. Både hva bror får og at vi ikke får.  

Anonymkode: c15f0...e5c

[Vox_populi]

Vi har også sagt at vi selv ikke ønsker gaver.

Hadde noen sagt det til meg, hadde jeg etterkommet ønsket. Naturligvis! Noe annet ville være en fornærmelse (= Du er bare et barn som ingen kan ta alvorlig).

[Berit]

De har fortalt om det, ja. Både hva bror får og at vi ikke får.  

 

Anonymkode: c15f0...e5c

Høres veldig feil ut av de.

[AnonymBruker]

De har fortalt om det, ja. Både hva bror får og at vi ikke får.  

 

Anonymkode: c15f0...e5c

Har de fortalt dette på eget initiativ, eller etter spørsmål fra deg?

Anonymkode: 7646a...7d1