Selvfølgelig oppmøte i bryllupet?

[Piano Man]

Hei folkens. Sitter i dag og gleder meg til å få gifte meg med jenta i mitt liv 10 august 2002. De siste dagene har det imidlertid kommet en del meldinger somgjør at det er vanskelig å fokusere på det positive. Historien er som følger:

Jeg har stort sett vokst opp med min mor, da hun og min far var henholdsvis 17 og 18 da jeg kom til verden. Pappa's familie bor på samme sted som mine besteforeldre og kontakten har stort sett vært god. Besøker dem stort sett når jeg er hjemme på ferie. Jeg og pappa har også fått brukbar kontakt i løpet av årene. Jeg har tre søstre som gjør at det er viktig for meg å holde kontakten. Kontakten går i perioder. Ansvaret hviler på meg og jeg er ikke den flinkeste til slikt, så noen ganger går det noen måneder mellom hver gang vi snakkes.

I løpet av denne uken har jeg fått avslag på invitasjonene til bryllupet fra min far og hans kone(jeg og hun har et MEGET godt forhold), fra mine besteforeldre og to par tanter og onkler. Den enste som kanskje kommer fra min fars side er min eldste søster, avhengig av om hun får råd.

Disse menneskene er de som har kortest vei til bryllupet. Em kusine av bruden kommer helt fra L.A. med forloveden for å delta. Min grandonkel og grandtante kommer fra Bergen. De fleste vennene våre kommer helt fra Oslo. Jeg har ikke fått noen beklagelser eller begrunnelser på hvorfor ingen kommer.

Jeg må bare regne med at dette ikke er noe de prioriterer og derfor uteblir. Bortsett fra søstrene mine så kommer jeg til å kutte kontakten helt tror jeg. Det har bestandig blitt mitt ansvar å holde kontakten og jeg er lei.

Hva syns dere? Er jeg grinete? Hadde gjerne droppet gave og slikt fra dem om de bare hadde kommet. Har litt behov for å føle at de aksepterer meg som en del av sin familie!!

Hilsen en deppa Piano Man, som snart begynner å gå over til Nick Cave hvis ikke humøret bedrer seg.

[MicroMy]

Hei Piano Man!

Dette er utrolig trist, men dessverre ikke et enestående tilfelle. Det minste din far og dine besteforeldre burde gjøre er å gi deg en begrunnelse på hvorfor de ikke stiller opp.

Å bryte kontakten skjønner jeg at er fristende akkurat nå, men det er ikke noen god løsning for noen av dere. Vet ikke så mye om din situasjon, men kanskje får du og din utkårede barn etterhvert. Vil det ikke da være en fordel om barnet får kontakt med begge sine besteforeldre?

Tiden du går igjennom nå skal være en tid full av lykke og forventning. La ikke situasjonen med din far ødelegge denne tiden for deg!!! Prøv å tenke positivt! Man kan dessverre ikke velge sin familie... Men prøv å gjøre det beste ut av det. Ta en prat med din far (uten å beskylde ham for noe eller true om å bryte kontakten med ham) og informer på en saklig og rolig måte om at hans tilstedeværelse i ditt bryllup betyr mye for deg.

Å ikke ha råd kan faktisk være en "reell" grunn til ikke å komme. Kanskje kvier vedkommende seg fordi hun ikke har råd til gave, antrekk eller transport.

Lykke til! Og la ikke dette ødelegge en forventningsfull tid for deg!!! Det er ingen i familien din verdt!!!

Koz og klem fra

[Gjest Anonymous]

Stå på, ikke la dette ødelegge dagen deres! :D

[scorpion73]

Uff sånne ting er trist.

Har ikke så mange råd å gi deg, annet enn at du bør tenke nøye gjennom det å bryte kontakten. Det er et stort steg å ta, med mange vonde konsekvenser etter som tiden går.

Jeg er enig i at noen skylder deg en forklaring, og hadde jeg vært deg hadde jeg ringt til min far og spurt.

Jeg synes ikke du er sær eller sur, tvert i mot, det er vondt når folk som en regner med ikke stiller opp.

Stå på, lag deres egen flotte dag. Husk det er ikke du som taper men de, du får tross alt jenta i linvet ditt, og at de ikke vil ta del i det øyeblikket er deres store tabbe.

Lykke til i livet, og ekteskapet.

[Thea]

Jeg skjønner godt at du er lei deg over dette, det tror jeg hvem som helst hadde blitt.Hadde jeg stått i ditt sted hadde jeg spurt om en grunn til at de ikke kommer.Dette er jo 2 personer som åpenbart står deg temmelig nær og da er det etter min mening lov til å spørre om en grunn til at de kutter ut en så stor begivenhet, for det synes jeg et bryllup er.

Men å kutte ut all kontakt med familien høres litt drastisk ut.Og tror nok det skaffer deg mer bekymringer enn du tror.

[Gjest augustbrud 2003]

Først vil jeg si at det er trist å høre at folk ikke stiller opp. Jeg skjønner din skuffelse, og den er berettiget. Men før du avskriver dem helt foreslår jeg at du tar en prat med faren din. Det kan være grunner til at de ikke kommer som du ikke har sjanse til å forstå (i og med at kontakten er sporadisk), jeg har selv opplevd situasjoner hvor jeg synes folk svikter, og så tror jeg det skyldes det eller det, men når man snakker sammen så er det faktisk en helt annen grunn enn jeg hadde tenkt på. Jeg tror mange konflikter kunne vært unngått hvis man sluttet å anta årsakene til hvorfor folk gjør som de gjør, og heller spurte direkte. Det er jo helt rimelig at du spør faren din: Hvorfor kommer dere ikke? Jeg må innrømme at jeg hadde håpet at dere skulle komme og at jeg ble temmelig skuffet når dere avslo... Så får du høre på hva mannen har å si. kanskje du blir overrasket og dere kan finne en løsning, kanskje ikke. Prøv ihvertfall!

Lykke til - både med kontakten med far og med bryllupet.

[Anki1971]

Så trist å høre ... Jeg ville blitt dødslei meg om ikke de nærmeste kom. Og sikkert rimelig irritert også.

Hva med å spørre de om grunnen til at de ikke kommer? Jeg ville nok også sagt fra om hvor mye de hadde såret meg i et sånt tilfelle.

Lykke til.. Tenker på dere.

[Piano Man]

Takk for svar og medfølenhet. Det varmer.

Det jeg har bestemt meg får å gjøre er å avvente. Jeg skal selvfølgelig ha kontakt med mine søstre, men jeg overlater til de andre å ta kontakt med meg.

Saken er slik at det er ikke bare min far som ikke kommer, men hans foreldre, hans søster og mann og hans bror med kone. Alle fra min fars slekt har sagt nei.

I alle år har ansvaret for å opprettholde kontakten ligget på meg. Nå fritar jeg meg selv for dette ansvaret med god samvittighet. Inviterer de meg så kommer jeg gjerne, men jeg gidder ikke ringe i høytidene for å invitere meg selv.

Jeg ønsker over alt å bli anerkjent av denne familiegrenen. Jeg ligner på min far veldig mye, både av utseende og annet. Vi er begge sjokoholikere. Vi er født i samme stjernetegn. Vi liker samme fag på skolen. Han holder på med lærerhøyskolen og skal spesialisere seg i historie. Jeg skal begynne på Lærerhøyskolen og skal spesialisere meg i historie. Likevel har jeg aldri blitt noe særlig påvirket av ham, har aldri bodd hos ham. Alle sier at vi er like, bortsett fra hans foreldre som sier at jeg er lik min mor. Det er jo ikke akkurat noe kjempepositivt utsagn???

Men fortsatt takk for all respons. Håper dere ikke bryr dere om at jeg er gutt inn på kvinneguiden? Syns forumet er kjempebra!!! :D :D

[Anki1971]

Bare koselig med mannfolk her inne også da Skal dere ha stort bryllup eller? *skravlesjuk på lørdagskvelden*

[Piano Man]

Vi skulle i utgangspunktet ha ca 80 middagsgjester og ti ekstra til kaffe.

Nå blir vi ca 72 mennesker til middagen og ca 80 til kaffe.

Det er vel ikke noe kjempestort bryllup, men sånn passe?

[Anki1971]

Det er vel passe det ja Verken mannen min eller jeg har så stor familie så vi var 23 til maten. Da hadde vi fått tre avbud pga sykdom og ei bestemor hadde meldt avbud fordi hun ikke er i bra nok form til å holde ut en hel dag sånn dessverre :-( Syns det ble passe for oss

Håper det løser seg for dere

[Gjest MicroMy (ikke innlogget)]

Hei igjen!

Mange konflikter mellom foreldre og barn beror rett og slett på at man er "for like". Ser dette svært tydelig i min forlovedes familie. De mest "like" er de som krangler mest...

Koselig med mannlig innslag på KG! Og utrolig morsomt at du også engasjerer deg i bryllupet og planleggingen!!! :D :D :D

Min forlovede engasjerer seg ikke mer enn at han har bedt om en dato og et klokkeslett! (... Kirke kl. xx.xx, pent antrekk) :D

Forloveden din er heldig!!! Kos dere videre med planleggingen, og lykke til med bryllup, familie osv. osv. Som tidligere sagt; de eneste som taper er de som uteblir fra en helt sikkert fantastisk dag!!!

"Still got the blues"?

Koz og klem fra

LilleMy

[Furstina]

PianoMan, det är mycket tråkigt att höra att din fars familj inte vill närvara vid ert bröllop. Det enda jag kan råda till är att fråga dem varför de inte vill komma, och säga att du/ni skulle vara ärade om de vill närvara vid er stora dag.

Jag har en liknande situation med min far, som väntade i det längsta att svara på bröllopsinbjudan. I detta fall beror det på hans nya kvinna (sedan två år) som fått för sig att hon inte är omtyckt eller välkommen hos mig. Jag hade en mycket god relation till min far fram till för bara 2 år sedan och nu känner jag knappt mannan... Det är mycket förvirrande och smärtande. Försök ge dem en chans till, det är familjen trots allt värd. Ring upp honom och prata med honom, säg vad du känner och hör vad han har att säga.

Lycka till

Furstina

[Piano Man]

Har egentlig ikke så fortrolig forhold til disse menneskene at jeg føler at jeg kan ringe og " forlange " en forklaring!

Konsentrerer meg heller om de som kommer og vet at dagen blir knall uansett. :D

[mari]

kjenner meg godt igjen!!!

Faren min kommer, men har sagt klart i fra at det bare er fordi jeg ba han veldig. Jeg sendte ikke invitasjon til han av to grunner

1. regner med at brudens far er selv skreven

2. han har ikke gitt meg noen adresse jegksn nå han på om vinteren.

min far er en meget spesiell mann, har anklaget meg og min søster for å ville at han skal dø etc. og hans første kone for å prøve å ta livet av søsteren sin. dagen etter han har sagt no sånt kan han ringe for å fortelle hva han holder på med. ikke helt psykisk stabil med andre ord.

Alikevel vil jeg ha han i mitt bryllup, og selvom jeg har tenkt mange ganger at jeg burde bryte all kontakt med han, så er han faren min, og jeg kan ikke bryte kontakten med han.

Hos meg har det også stortsett hvert jeg som har måttet holde kontakten, og det vil jeg fortsette med, FORDI han er faren min, og jeg vil alltid være glad i han!!!!

LYKKE til i din avgjørelse, men tenk deg veldig nøye om før du bryter kontakten, for har du først gjordt det er det vanskelig å finne tilbake!