Barn og stor hund, når er det forsvarlig?

[Gjest Badebuksa]

Jo større hund, jo sterkere hund. Det er naturens lover, en schæfer er sterkere enn en cavalier king charles spaniel, det er bare sånn det er. Jeg skal være ærlig og fortelle at jeg mener det er litt uansvarlig å ha små barn under 3 år samtidig som man har stor hund. Alle hunder verdens snilleste hunder, helt til de biter  Forskjellen på når en liten hund biter og når en stor hund biter er åpenbart bittstyrken og skadene som oppstår på menneskekroppen. De fleste hunder er i stand til å drepe, men de mindre hundene bruker gjerne litt lenger tid. Og jo mindre mennesket er, jo større skade får mennesket.

Man kan selvsagt argumentere for at man har god kontroll på hunden, og det har mange hundeeiere også heldigvis, og jeg tviler ikke på at mennesker som elsker store hunder også elsker barna sine (enda høyere forhåpentligvis!), men er det egentlig forsvarlig å ha en ettåring boende i samme hus som en boerboel eller en rottweiler? (Google kan fortelle deg at det er store hunder, og rottweileren er meg bekjent den hunden med størst bittstyrke? I allefall høyt opp på lista).

Problemet er at den dagen man ikke har kontroll, den dagen man led av et halvt sekunds uoppmerksomhet og ettåringen tok kjøttbeinet til hunden ut av kjeften på hunden, og hunden reagerte med å bite... Den dagen er du glad for at du hadde en chihuahua og ikke en rottweiler for å si det sånn. Alle forstår det. Jeg reagerer alltid med nervøsitet når jeg møter mennesker som har stor hund og lite barn, kjenner at det ikke er helt ok i min verden. Katter klorer og hunder biter, jada, men store hunders bitt får fatale følger. Det er noe en må tenke på, risikoen. Litt ironisk med mennesker som sikrer hjemmet sitt mot klåfingrede småbarn, setter opp barnegrind foran trapper, plugger inn dingser i stikkontaktene som hindrer barn i å få strøm, duppeditter på dørene som minimerer klemfare, men så har de en supersnill dobermann som bare elsker barn. Det gjør den nok, så lenge den ikke biter  Er det verdt risikoen? Hvor høy er risikoen? Det er farlig å kjøre bil også, absolutt. Man kan ikke stenge seg inne og polstre ungene, men man gjør jo det man kan. Hvorfor skal man beskytte barnet fra å klemme fingrene, når det går en diger hund rundt i huset som i teorien kan finne på å gjøre noe farlig? Hvordan hjemsikre en hund?

Fra wikipedia: 

"

I Norge føres det ingen nasjonal statistikk over hundebitt. Skadelegevakten i Oslo behandlet 443 tilfeller av bittskader fra hund i 2011.[1] Ifølge Folkehelseinstituttet er det anslått at rundt 5 000 hundebitt fører til legebehandling per år i Norge.[2] Folkehelsas skaderegistreringer fra 1990-2000 oppgir en insidens på skader forårsaket av kjæledyr ved hjemmeulykker på seks per 10 000. (Estimatet er basert på 7,3 % av befolkningen).[3] Ifølge Politidirektoratet er det i perioden 1.1.2010 til juli 2012 blitt anmeldt 169 tilfeller av hundebitt eller dyrebitt til politiet.[4]

I 1994 anslo amerikanske forskere[hvem?] at det i USA alene ble bitt 4,7 millioner mennesker det året. 800 000 av disse trengte medisinsk behandling og 14 døde som følge av skadene de pådro seg. Over 50 % av de bitte var barn, men de sto for nær 75 % av den medisinske behandlingen. Hele 77 % av bittene skjedde med et familiemedlem eller en venn av familien. I mer enn 61 % av tilfellene skjedde hendelsen i, eller i tilknytning til hjemmet/eiendommen. Pitbuller og rottweiler var de rasene som var hyppigst involvert i de alvorlige tilfellene (dødsfall, der de fleste var barn).[trenger referanse]

Endret 17. desember 2015 av Badebuksa

[AnonymBruker]

Min erfaring: 

De med store hunder er mer nøye på regler for barn og hund. De med store hunder behandler hundene mer riktig, og er mer nøye på å tolke ting, trene korrekt og lære opp barnet. 

De med små hunder gir ofte f, trener ikke i det hele tatt, synes det er søtt med den lille chihuahuaen som står der og knurrer og bjeffer som en gal, og tenker hele tiden at hvis den biter så klarer den ikke gjøre stor skade, så det er ikke så farlig. 

Kort sagt er jeg helt uenig med deg. Jeg synes det er ekstremt uforsvarlig å ha liten hund med små barn. Både pga det jeg skrev over her, og fordi barnet kan skade hunden når hunden er så liten. En toåring kan kvele en chihuahua lett. En litt overivrig klem og man sitter der med skadet hund. Ser jeg folk med liten hund og lite barn så tenker jeg at dette går umulig bra, nettopp fordi folk virker å tro at små hunder ikke trenger trening, mental aktivisering og regler. 

Anonymkode: f21ca...cce

[Tabris]

Størrelsen på hunden har mindre å si enn hundens intensjon. Hunder har som regel temmelig stor kontroll på bittet og bitestyrken. En buhund kan gjøre mer skade enn en rottweiler hvis buhunden har en intensjon om å skade og rottweileren ikke.

Jeg tror de fleste bittskader kunne vært unngått hvis eiere/foreldre hadde mer kunnskap om hundens språk og respekterte hundens grenser. De aller, aller færreste hunder biter til blods som første advarsel første gang noe negativt skjer.

[skruf]

Vi har stor hund, og barn. Nå begynner barna å bli store da, men de har jo vært små de også.

Har aldri hatt betenkeligheter med stor hund og unger. Hunden vår har et helt fantastisk lynne, og både hund og barn er godt oppdratt. Barna har hele tiden hatt regler å forholde seg til ang hunden, og de har og lært seg å lese hundens signaler. Hunden igjen respekterer også barna. 

Det er en berner sennen vi har, med ei god matchvekt på 50kg  

Endret 17. desember 2015 av skruf

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å skaffe meg stor hund så lenge jeg har små barn, men det kommer nok aller mest av to angrep eg opplevde som ung. Ble angrepet og bitt av to store familiehunder med et par års mellomrom, en leonberger og en golden retriever. Begge to var selvfølgelig "verdens snilleste hund". Begge gangene var helt uprovosert da jeg var litt skeptisk til store hunder og holdt meg  så langt unna jeg kunne når jeg var på besøk der.

Men det er som sagt bare min erfaring, som har gjort at jeg er litt lettskremt. Har kommet meg over den verste frykten de seneste årene og er i dag veldig glad i hunder, og dyr generelt. Men vil som sagt ikke skaffe meg egen hund før barna eventuelt er litt eldre.

Anonymkode: 7f1ee...baf

[skruf]

Og jeg ble bitt to ganger som barn, og det var av en forholdsvis liten hund, såkalt familiehund, en Cocker Spaniel... 

Tror ikke det er størrelsen det kommer an på, men går en hund inn for å bite og skade så biter den uansett størrelse

[Teriyaki]

Hva skal man liksom gjøre da? Forlate hunden når man får barn? 

Vi har en Rhodesian ridgeback hannhund på 43 kg. Vi har også en gutt på fire og en på ni mnd. Det går bra fordi vi er tydelige på hva som er lov og ikke, vi er tilstedet og veileder når de leker sammen og vi har grind inn til hundens plass, slik at han kan få være i fred når han vil og ikke minst at barn og hund kan separeres når vi feks må ned for å skifte på den minste. Alternativt tar jeg med hunden ned.

Før har hunden vært lite interessert i eldste, han har hilst på han når de møtes, men ikke noe mer. Nå når gutten er eldre og flinkere på p ikke være så voldsom så tar gjerne hunden initiativ til lek.

Men naive er vi ikke. Han er selvsagt en snill og god hund som er glad i familien sin, men alle hunder kan bite. Jeg ble selv bitt av en Jack russel terrier da jeg var tenåring. Denne hunden kjente meg godt. Han pleide å smyge seg under dyna på morgenen når jeg var der, krøp opp til hodet mitt og stikker meg i ansiktet for å vekke meg. Men én dag da eieren satt og strøk han på labbene (som han var redd for), så strakk jeg hånden min til han for å stryke han. Anspent som han var pga stryking på labber så bet han meg helt uten forvarsel. Så poenget mitt er at uansett hvor glad hunden er i mennesket/barnet,så kan hunden finne på å bite.derfor er det viktig å ta forhåndsregler. De fleste hunder biter ikke like lett som det denne gjorde da, men. 

[Skywise]

Når jeg skaffer hund, tar jeg ikke med i regninga at jeg skal få en hund som biter. Det er ikke noe jeg går rundt og tenker på, med mindre bikkja har gitt meg grunn til å mistenke at den kan finne på å gjøre det. Har hatt en del hunder, både store og små, og ingen har noen gang bitt noen, - ever. Likevel er det et par av disse hundene jeg ikke ville hatt sammen med små barn, og det gikk ikke på størrelsen. Om man skal diskriminere hunder på grunn av størrelse, undergraver man bare problemets kjerne som er mentalitet. 

Endret 17. desember 2015 av Skywise

[Surriball]

Barn som vokser opp med hund lærer å omgås hund og blir mer empatiske og omsorgsfulle.

Det er ikke størrelsen det kommer an på, men mentaliteten, oppdragelsen og  hvor flink man er til å tilrettelegge. 

Ofte er det ungene som ikke er hundevennlige heller enn hundene som ikke er barnevennlige. Hunder skal slippe å måtte tåle alt bare fordi det er et barn. Hunder har grenser og barna har ikke forståelse for signalene hunden sender, så det er oss voksne som har ansvaret for at kontakt mellom barn og hund foregår på en forsvarlig måte. 

Hunden min har ikke ressursforsvar overfor mennesker, men jeg kommer ikke til å teste det når barnet vårt kommer. Jeg kommer til å stenge av slik at barnet ikke kommer til når hunden spiser eller tygger på bein, og jeg kommer til å fjerne matskåla mellom måltidene. Det er ikke verre enn det. Ikke skal ungen få lov å bruke hunden som klatrestativ heller, og ikke er det lov å stikke fingrene inni øynene på hunden. Bare lov å kose rolig. 

Tantebarna mine har fått streng beskjed om at når hunden går og legger seg, så skal den få være i fred. Det fungerer fint, og barna er veldig glade i hunden, som stort sett velger å legge seg inntil dem for å få kos når de er på besøk. 

Endret 19. desember 2015 av Surriball

[skruf]

Barn som vokser opp med hund lærer å omgås hund og blir mer empatiske og omsorgsfulle.

Det er ikke størrelsen det kommer an på, men mentaliteten, oppdragelsen og  hvor flink man er til å tilrettelegge. 

Ofte er det ungene som ikke er hundevennlige heller enn hundene som ikke er barnevennlige. Hunder skal slippe å måtte tåle alt bare fordi det er et barn. Hunder har grenser og barna har ikke forståelse for signalene hunden sender, så det er oss voksne som har ansvaret for at kontakt mellom barn og hund foregår på en forsvarlig måte. 

Hunden min har ikke ressursforsvar overfor mennesker, men jeg kommer ikke til å teste det når barnet vårt kommer. Jeg kommer til å stenge av slik at barnet ikke kommer til når hunden spiser eller tygger på bein, og jeg kommer til å fjerne matskåla mellom måltidene. Det er ikke verre enn det. Ikke skal ungen få lov å bruke hunden som klatrestativ heller, og ikke er det lov å stikke fingrene inni øynene på hunden. Bare lov å kose rolig. 

Tantebarna mine har fått streng beskjed om at når hunden går og legger seg, så skal den få være i fred. Det fungerer fint, og barna er veldig glade i hunden, som stort sett velger å legge seg inntil dem for å få kos når de er på besøk. 

Sånn har vi hatt det og, helt siden vi fikk hunden for snart sju år siden. Matskåla blir fjernet mellom måltidene (hun får morgen og kveld), ungene har blitt drillet i at når hunden spiser mat/fått godbit/bein så skal den være i fred. Likedan når hunden går og legger seg på plassen sin (egen hundeseng, vi kjører ikke burbruk) så skal den være i fred. 

[AnonymBruker]

vi har hatt to golden retrivere mens ungene var små og oppover i alder. Barna har både dratt i halen og pelsen og prøvd seg på øynene osv. innimellom da de var for små til å skjønne regler med hund. Hundene våre var aldri irritert eller annet i disse situasjonene, de bare tuslet vekk og la seg et annet sted  i huset. 

Jeg var aldri redd for at hundene våre ville bite ever! Hundene er blitt oppdratt sammen med barna ,og det har nok vært viktig i vårt tilfelle. Hundene fikk alltid lov å spise på et eget rom i fred og ro. Og når ungene begynte å skjønne mere, så var det aller viktigste å få lært dem opp til å la en spisende hund være fred. Uansett lærte vi også opp hundene våre til å "tåle" at man fjernet matskål og bein /godteri mens de spiste. Mye handler om oppdragelse fra dag en!

vi opplevde at våre hunder sirklet rundt barna våre i hagen mens ungene lekte. De passet på barna! Når barna gråt ,kom gjerne hundene løpende for å hente en av oss voksne! Osv... Kunne gitt flere eksempler , men da blir dette for langt.

oppsummering for min del er at om hunden har et fantastisk lynne og god oppdragelse og oppvokst med barn, og vant til å være nederst på rangstigen i familien, så klarer en barnefamilie seg veldig bra. Enhver familie må vurdere selv om deres hunder klarer påkjenningen og stresset med å leve sammen med små barn. Det er bedre å gi fra seg hunden om man er det minste i tvil. Barna sin sikkerhet kommer selvsagt først!

Anonymkode: ce5b0...bf5

[fuksia]

Søsteren min har stor hund og små barn, og fordi de har regler for både hunden og barna har det gått veldig fint.

Jeg er egentlig helt enig med AB over, det er mer risikabelt med folk som ikke trener sine små hunder skikkelig. Hunden jeg har nå er en relativt liten omplasseringshund, den første tiden jeg hadde han var jeg ikke trygg på han sammen med barn i det hele tatt, fordi han virket veldig usikker. generelt var han veldig dårlig på å gi signal, han gikk rett fra nøytral til glefsing flere ganger. Da var det utrolig hjelpsomt å ha barn i nærheten som var vandt med hunder og som visste hvordan de burde oppføre seg rundt dyr. Etter en god stund hos oss er hunden min nå helt annerledes, han er veldig glad i å leke med barn og har mye tålmodighet med de, men sier veldig greit ifra når han er lei. Sånn som han er nå er jeg trygg på å ha han rundt barn, men sånn som han var med en gang vi fikk han ville jeg vert mye tryggere på min søsters hund, selv om den er nesten fem ganger så stor.

[Gjest janne m]

Nå ha ikke vi så store hunder da (staff). Ei tispe som ikke har bitt siden hun var et halvt år, og nå to valper på 5 og 6 mnd som ikke har bitt noensinne. Ser ikke noe problem med å ha hunder og barn. Det kommer an på hvorvidt man dresserer hunden og lærer å kjenne dens signaler. Hadde labrador og så pitbull som liten, og lekte ikke akkurat forsikrig med disse. Med mindre det er noe galt med hundens psyke får man akkurat den hunden man vil ha. 

[AnonymBruker]

Har hatt både schæfer, golden retriever og katt samtidig som vi hadde barn. De fikk hilse på barna med en gang de kom hjem fra sykehuset etter fødselen. Det har aldri vært noen problemer.

Anonymkode: d3eeb...c32

[AnonymBruker]

Å henvise til Wikipedia er bare et stort nei! Det er et nettsted der hvem som helst kan skrive inn "fakta", så det er ingenting jeg stoler mindre på enn det!

 

Selv har vi en stor hund (50 kg) og det før vi fikk barn. Med en så stor hund så er oppdragelse enn nødvendighet, det er uaktuelt og ha en sånn hund som ikke er oppdratt, med eller uten barn! At mange skaffer seg sånne hunder og ikke klarer å oppdra de er en sannhet og det er veldig skummelt! Selv er jeg redd for små hunder, da disse virker mer aggressive og usikre enn noen av de større hundene jeg har møtt noen gang.

Når du har barn og et dyr samtidig, så går det ikke an og tenke at "dyret er jo verdens snilleste", for hvem som helst kan bli aggressiv av dårlig behandling over tid, og selv om ditt dyr er verdens snilleste så kan du ikke la barna være alene med det og heller ikke tillate at barnet slår, biter, drar, klorer osv. Man må lære dyret oppdragelse, og MAN må oppdra barna sine, i tillegg så kan man ikke la de være alene. 

 

Anonymkode: 348b7...c37

[AnonymBruker]

Den perfekte hund om man har barn,  og man ønsker en hund som er fysisk veldig sterk men ikke kjempestor er Staffords shire Bull Terrier!  De blir kalt "nannydogs " fordi de er utrolig barne og familievennlige! De er ekstremt heltemodige og vil  hoppe gjennom bokstavelig talt ild og vann for å beskytte barn  eller voksen I familien. De er som en litt mindre , men  veldig muskuløs pitbull. 

Anonymkode: 849be...efc

[Spyro]

Den 17.12.2015 at 9.37, Badebuksa skrev:

Jo større hund, jo sterkere hund. Det er naturens lover, en schæfer er sterkere enn en cavalier king charles spaniel, det er bare sånn det er. Jeg skal være ærlig og fortelle at jeg mener det er litt uansvarlig å ha små barn under 3 år samtidig som man har stor hund. Alle hunder verdens snilleste hunder, helt til de biter  Forskjellen på når en liten hund biter og når en stor hund biter er åpenbart bittstyrken og skadene som oppstår på menneskekroppen. De fleste hunder er i stand til å drepe, men de mindre hundene bruker gjerne litt lenger tid. Og jo mindre mennesket er, jo større skade får mennesket.

Man kan selvsagt argumentere for at man har god kontroll på hunden, og det har mange hundeeiere også heldigvis, og jeg tviler ikke på at mennesker som elsker store hunder også elsker barna sine (enda høyere forhåpentligvis!), men er det egentlig forsvarlig å ha en ettåring boende i samme hus som en boerboel eller en rottweiler? (Google kan fortelle deg at det er store hunder, og rottweileren er meg bekjent den hunden med størst bittstyrke? I allefall høyt opp på lista).

Problemet er at den dagen man ikke har kontroll, den dagen man led av et halvt sekunds uoppmerksomhet og ettåringen tok kjøttbeinet til hunden ut av kjeften på hunden, og hunden reagerte med å bite... Den dagen er du glad for at du hadde en chihuahua og ikke en rottweiler for å si det sånn. Alle forstår det. Jeg reagerer alltid med nervøsitet når jeg møter mennesker som har stor hund og lite barn, kjenner at det ikke er helt ok i min verden. Katter klorer og hunder biter, jada, men store hunders bitt får fatale følger. Det er noe en må tenke på, risikoen. Litt ironisk med mennesker som sikrer hjemmet sitt mot klåfingrede småbarn, setter opp barnegrind foran trapper, plugger inn dingser i stikkontaktene som hindrer barn i å få strøm, duppeditter på dørene som minimerer klemfare, men så har de en supersnill dobermann som bare elsker barn. Det gjør den nok, så lenge den ikke biter  Er det verdt risikoen? Hvor høy er risikoen? Det er farlig å kjøre bil også, absolutt. Man kan ikke stenge seg inne og polstre ungene, men man gjør jo det man kan. Hvorfor skal man beskytte barnet fra å klemme fingrene, når det går en diger hund rundt i huset som i teorien kan finne på å gjøre noe farlig? Hvordan hjemsikre en hund?

Fra wikipedia: 

"

I Norge føres det ingen nasjonal statistikk over hundebitt. Skadelegevakten i Oslo behandlet 443 tilfeller av bittskader fra hund i 2011.[1] Ifølge Folkehelseinstituttet er det anslått at rundt 5 000 hundebitt fører til legebehandling per år i Norge.[2] Folkehelsas skaderegistreringer fra 1990-2000 oppgir en insidens på skader forårsaket av kjæledyr ved hjemmeulykker på seks per 10 000. (Estimatet er basert på 7,3 % av befolkningen).[3] Ifølge Politidirektoratet er det i perioden 1.1.2010 til juli 2012 blitt anmeldt 169 tilfeller av hundebitt eller dyrebitt til politiet.[4]

I 1994 anslo amerikanske forskere[hvem?] at det i USA alene ble bitt 4,7 millioner mennesker det året. 800 000 av disse trengte medisinsk behandling og 14 døde som følge av skadene de pådro seg. Over 50 % av de bitte var barn, men de sto for nær 75 % av den medisinske behandlingen. Hele 77 % av bittene skjedde med et familiemedlem eller en venn av familien. I mer enn 61 % av tilfellene skjedde hendelsen i, eller i tilknytning til hjemmet/eiendommen. Pitbuller og rottweiler var de rasene som var hyppigst involvert i de alvorlige tilfellene (dødsfall, der de fleste var barn).[trenger referanse]

"jeg tviler ikke på at mennesker som elsker store hunder også elsker barna sine (enda høyere forhåpentligvis!)" Den siste der var vel litt idiotisk?

[*Helen*]

Nei, det er ikke uansvarlig. Om man kan litt om hund og atferd så vet man hva man har i hus, og hva som evt kan trigge en uheldig situasjon. Har man en hund med lav terskel for å bite, da er det uansvarlig, men de aller fleste hunder er såpass greit skrudd sammen i topplokket at de ikke gjør det. 

Man tar også så klart hensyn til at barn er barn og hund er hund, og passer på at de ikke er alene sammen, setter de i situasjoner hvor uhell kan skje (la barnet klatre på hunden osv) og lærer barna hvordan man oppfører seg rundt dyr. Stort sett så går dette veldig bra. Resten kan man ikke gå å engste seg for, det er mye annet som er potensielt farlig også. 

[AnonymBruker]

Dette var håpløs lesning. Jeg ville mye heller valgt å ha en berner sennen eller new foundland sammen med små barn enn en chihuahua. Det du skriver viser at du ikke har mye peiling på hunder. Det er stor forskjell på en hund som biter for å advare og en hund som biter for å skade. Jeg vil heller ha en rottweiler som biter for å advare enn en chihuahua som biter for å skade.  

Anonymkode: d75ad...795

[Sapientia]

Ja en stor hund har større skadepotensiale enn en liten. Men en stor hund tåler også mye mer enn en liten. Det skal derfor mye mer til at man setter en stor hund i en slik situasjon at den føler den må forsvare seg for at den selv får vondt/blir redd/føler den kjemper for livet.

En hund med en stødig og god mentalitet er ikke noe problem rundt barn, og er de barnevandte vil de tilpasse voldsomheten sin til barna. Dessuten ville jeg aldri latt hund og barn være aleine sammen totalt uavhengig av størrelsen på hunden. Ikke før barna når en viss grad av modenhet, noe som kan inntreffe på noe ulike aldre for barn.

Det eneste gode argumentet for å ha en litt mindre hund slik jeg ser det er dersom barna er så store at de selv ønsker å trene og gå turer med hunden, men lett kan bli overmannet av en diger leonberger. De kan sikkert på den alderen fint håndtere en cocker.
Selv har jeg Siberians, de er snille, viltre og sterke. Får jeg barn blir det hverken færre hunder eller mindre hunder.