Vi ble enige om å ikke gi gave, men så fikk vi gave!

[AnonymBruker]

I år så ble broren (med samboer) til min samboer og vi enige om å ikke kjøpe gave til hverandre, dette fordi det alltid bare ble en stor unødvendig utgift og ekstra stress. Vi ble enige om å heller gjøre noe koselig en dag i januar. Helt ok.

Så vi har latt helt være å kjøpe gave til dem. Vi har kjøpt til resten av familien (altså de vi ikke hadde noe sånn avtale med) og venner. I år skal vi feire hos min familie, mens resten av hans familie skal feire sammen.

Så var vi på middag hos svigers og byttet gaver siden vi reiser i morgen tidlig. Så får vi gaver fra broren hans og samboeren. Vi prøver å si ifra at vi ikke skulle kjøpe noe til hverandre i år, men da svarer de noe som; "Hehe, ja, men vi måtte jo kjøpe en liten ting da, heheheh". 

Det hele ble egentlig skikkelig kleint for hele resten av familien så det og barna spurte om ting som "Har dere ikke kjøpt gave til xx? Er dere ikke glad i dem?" og svigermor som forsøker å unnskylde det hele med "Dere har vel bare glemt gaven hjemme, eller kanskje dere venter på å få den i posten?" 
Vi følte oss jo som to griske rotter som ikke ga gave, og vi forsøkte desperat å si at det var en avtale vi hadde, men alle andre syntes visst denne avtalen var dum og tullete.

Nå kjenner jeg bare at jeg faktisk er forbannet. Når man lager en sånn avtale også velger de å kjøpe noe til oss uansett og gir den foran alle når de vet at vi ikke har med noe til dem! Det hele føltes nesten som et bakhåndsangrep...

Vi dro selvfølgelig ut å kjøpte en gave til dem og leverte den i kveld, men allikavel..

Hva tenker dere? Jeg sitter fremdeles igjen og er sur over dere... 

Anonymkode: 9db54...5db

[AnonymBruker]

* Dette skulle det stå helt nederst

Anonymkode: 9db54...5db

[Red-Ruby]

haha, må le litt av denne situasjonen. Jeg syns det er kjempe dårlig gjort! Og barna er bare toppen på kaken av katastrofen. 

Det er egentlig ikke ok, syns jeg, men tanken var nok ikke å drite dere ut og dere har egentlig handlet i godt dere også. Altså, samvittigheten DIN burde være ren i hvert fall.  

[Hundejente]

Herregud, jeg hadde også blitt dritirritert. Men man kan jo liksom ikke klage på at noen gir en gave heller, ikke i andres øye i hvert fall. Men jeg synes det var skikkelig fjollete gjort av dem, voksne gjør ikke sånt.

[WubWub]

Syntes dere var i overkant gjerrige. Skjønner godt om broren til samboeren din er irritert ja. Makan til hårreisende svik skal man lete lenge etter

Endret 16. desember 2015 av WubWub

[Luckiness]

Skjønner ikke helt at det fører til stress å handle gaver. Synes man det er kav å gå i butikker, så kan man fint kjøpe noe via nettet og hente på posten. Forstår dersom det er pga økonomisk situasjon, men føler ikke stress-unnskyldningen er så særlig gyldig. Var det dere eller dem som foreslo å ikke gi gaver? Om det var dere så kan det jo hende de egentlig ikke var helt enig, men følte seg tvunget til å si seg enig. Det kan jo for såvidt også være at de hadde glemt avtalen og derfor kjøpt gave også. 
At barna lurte på om dere ikke var glad i dem osv, pga ingen gave er helt naturlig. Er jo gjerne slik barn tenker. Og svigermor visste nok ikke avtalen deres, var sikkert derfor hun prøvde å unnskylde dere. Det du kunne gjort var å gjenta at dere hadde avtale og forklart hvorfor. Sagt til svigermor og barna at dere egentlig hadde avtalt å ikke gi gave i år til hverandre og heller finne på noe kjekt i januar. Og si at du selvfølgelig ble overrasket og glad for at dere likevel fikk gave. Og gjerne lagt til at kanskje det må revurderes neste år hvis de likevel ønsker å veksle gaver. 
 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt at det fører til stress å handle gaver. Synes man det er kav å gå i butikker, så kan man fint kjøpe noe via nettet og hente på posten. Forstår dersom det er pga økonomisk situasjon, men føler ikke stress-unnskyldningen er så særlig gyldig. Var det dere eller dem som foreslo å ikke gi gaver? Om det var dere så kan det jo hende de egentlig ikke var helt enig, men følte seg tvunget til å si seg enig. Det kan jo for såvidt også være at de hadde glemt avtalen og derfor kjøpt gave også. 
At barna lurte på om dere ikke var glad i dem osv, pga ingen gave er helt naturlig. Er jo gjerne slik barn tenker. Og svigermor visste nok ikke avtalen deres, var sikkert derfor hun prøvde å unnskylde dere. Det du kunne gjort var å gjenta at dere hadde avtale og forklart hvorfor. Sagt til svigermor og barna at dere egentlig hadde avtalt å ikke gi gave i år til hverandre og heller finne på noe kjekt i januar. Og si at du selvfølgelig ble overrasket og glad for at dere likevel fikk gave. Og gjerne lagt til at kanskje det må revurderes neste år hvis de likevel ønsker å veksle gaver. 
 

At ikke du skjønner at det er stress å kjøpe gaver har ingenting med saken å gjøre.

Det er mange voksne mennesker som bestemmer seg for å ikke kjøpe gave til hverandre, fordi man er voksne og har råd til å kjøpe det man vil ha selv. Det blir til at man kjøper dritt som bare blir liggende. Hvor mange vil egentlig ha et Dove Gavesett liksom? 

Jeg husker ikke hvem som foreslo det, men vi ble alle enige om å heller bruke "gaven" som en opplevelse sammen i januar. Dette syntes vi alle var en kjempefin ide, og vi har hverken fått spørsmål fra dem (eller de fra oss) om hva vi ønsker oss, eller en slags beskjed om at de heller vil kjøpe gave. Dette er nær familie og vi snakker åpent med hverandre om det meste så hadde de ikke ville holde seg til avtalen kunne de ha sagt ifra.

At barna og svigermor reagerer er jo forståelig når situasjonen ble som den ble. Svigermor prøvde å unnskylde oss selv om vi gang på gang måtte forklare at vi hadde en avtale med dem, men det virket som at de stilte seg uforstående til dette - siden vi tross alt fikk gave. Dette skrev jeg også i HI.

En ting er om vi "privat" skulle levere gave til hverandre, men å gjøre dette foran hele familien syntes jeg er kjipt av dem. Det satt oss i en skikkelig ubehagelig situasjon (selv om det høres ut som en bagatell så er det ubehagelig når typ 20 mennesker får med seg at vi ikke hadde kjøpt gave til ET par i familien) for jeg syntes de kunne ha sagt ifra på en eller annen måte. Når man lager en sånn avtale så er det ikke hyggelig for oss å bli satt i en sånn posisjon foran så mange andre.

 

Anonymkode: 9db54...5db

[AnonymBruker]

Hva tenker dere? Jeg sitter fremdeles igjen og er sur over dere... 

Anonymkode: 9db54...5db

Jeg hadde gitt tilbake gaven de kom med, med beskjed om at her i gården bryter vi ikke avtaler.

Anonymkode: 6364b...1ae

[Gjest Nori]

Jeg forstår at dette ble ubehagelig, men dere skulle ikke ha løpt ut og fikset gave. Dere skulle stått på deres og sagt at avtalen var at det ikke skulle byttes gave og at dere derfor ikke hadde kjøpt noe.

[minister-mio]

Var det noen som spurte om dere ikke var glad i dem? Det er det drøyeste..

[GammelKaktus]

For en merkverdig familie, voksne folk som kommer med utsagn om at dere ikke er glad i noen for at dere ikke har kjøpt gave.. Hadde ikke hatt dårlig samvittighet, ikke hadde jeg kjøpt gave heller, en avtale er en avtale. Er ikke mitt problem at andre ikke er i stand til å overholde den.

 

Men for at ting skulle gå opp i opp, er litt sær på slikt, så hadde jeg heller spandert noe mat eller noe den dagen dere skulle ha møttes i januar.

[altflyter]

Klassisk farlig avtale å gjøre med folk man ikke kjenner 100% og vet at de mener det. Jeg har en sånn deal med noen i familien og der har begge parter alltid  holdt seg til det.

Det var faktisk ett år jeg kjøpte en gave til vedkommende fordi den passet så perfekt til henne at jeg følte jeg rett og slett måtte. Da fikk hun den av meg i romjulen når vi var på tomannshånd og jeg sa jeg husket avtalen vår, men at jeg ville gi henne en liten romjulspresang. Det syntes hun var helt ok når det ble gjort sånn. Men aldri i verden om jeg ville gitt den foran folk og risikert at hun skulle føle seg dum fordi jeg brøt en avtale. 

Det de gjorde var rett og slett bare dårlig gjort. Å gi gave skal være noe hyggelig, ikke noe som skal skape dårlig stemning.

[Gjest Jessica]

Jeg hadde gitt tilbake gaven de kom med, med beskjed om at her i gården bryter vi ikke avtaler.

Anonymkode: 6364b...1ae

sså dramatisk da 😛

[Gjest Blomsterert]

I år så ble broren (med samboer) til min samboer og vi enige om å ikke kjøpe gave til hverandre, dette fordi det alltid bare ble en stor unødvendig utgift og ekstra stress. Vi ble enige om å heller gjøre noe koselig en dag i januar. Helt ok.

Så vi har latt helt være å kjøpe gave til dem. Vi har kjøpt til resten av familien (altså de vi ikke hadde noe sånn avtale med) og venner. I år skal vi feire hos min familie, mens resten av hans familie skal feire sammen.

Så var vi på middag hos svigers og byttet gaver siden vi reiser i morgen tidlig. Så får vi gaver fra broren hans og samboeren. Vi prøver å si ifra at vi ikke skulle kjøpe noe til hverandre i år, men da svarer de noe som; "Hehe, ja, men vi måtte jo kjøpe en liten ting da, heheheh". 

Det hele ble egentlig skikkelig kleint for hele resten av familien så det og barna spurte om ting som "Har dere ikke kjøpt gave til xx? Er dere ikke glad i dem?" og svigermor som forsøker å unnskylde det hele med "Dere har vel bare glemt gaven hjemme, eller kanskje dere venter på å få den i posten?" 
Vi følte oss jo som to griske rotter som ikke ga gave, og vi forsøkte desperat å si at det var en avtale vi hadde, men alle andre syntes visst denne avtalen var dum og tullete.

Nå kjenner jeg bare at jeg faktisk er forbannet. Når man lager en sånn avtale også velger de å kjøpe noe til oss uansett og gir den foran alle når de vet at vi ikke har med noe til dem! Det hele føltes nesten som et bakhåndsangrep...

Vi dro selvfølgelig ut å kjøpte en gave til dem og leverte den i kveld, men allikavel..

Hva tenker dere? Jeg sitter fremdeles igjen og er sur over dere... 

Anonymkode: 9db54...5db

Jeg tenker at de brøt en avtale,og det resulterte i en ydmykende situasjon for dere.Det var ikke ok.

[Gjest Blomsterert]

Skjønner ikke helt at det fører til stress å handle gaver. Synes man det er kav å gå i butikker, så kan man fint kjøpe noe via nettet og hente på posten. Forstår dersom det er pga økonomisk situasjon, men føler ikke stress-unnskyldningen er så særlig gyldig. Var det dere eller dem som foreslo å ikke gi gaver? Om det var dere så kan det jo hende de egentlig ikke var helt enig, men følte seg tvunget til å si seg enig. Det kan jo for såvidt også være at de hadde glemt avtalen og derfor kjøpt gave også. 
At barna lurte på om dere ikke var glad i dem osv, pga ingen gave er helt naturlig. Er jo gjerne slik barn tenker. Og svigermor visste nok ikke avtalen deres, var sikkert derfor hun prøvde å unnskylde dere. Det du kunne gjort var å gjenta at dere hadde avtale og forklart hvorfor. Sagt til svigermor og barna at dere egentlig hadde avtalt å ikke gi gave i år til hverandre og heller finne på noe kjekt i januar. Og si at du selvfølgelig ble overrasket og glad for at dere likevel fikk gave. Og gjerne lagt til at kanskje det må revurderes neste år hvis de likevel ønsker å veksle gaver. 
 

Herregud,for noe svada.Det handler ikke om deg dette,og hva du mener er stress eller ikke.Og så får du lese Hi på nytt,for de forklarte! 

[AnonymBruker]

For en merkverdig familie, voksne folk som kommer med utsagn om at dere ikke er glad i noen for at dere ikke har kjøpt gave.. Hadde ikke hatt dårlig samvittighet, ikke hadde jeg kjøpt gave heller, en avtale er en avtale. Er ikke mitt problem at andre ikke er i stand til å overholde den.

 

Men for at ting skulle gå opp i opp, er litt sær på slikt, så hadde jeg heller spandert noe mat eller noe den dagen dere skulle ha møttes i januar.

TS her

Nå var det barna som kom med det utsagnet, ikke de voksne. 

Jeg ville egentlig ha holdt avtalen og gjort noe koselig i januar, men sånn som ting ble nå så mistet jeg lysten. Dessuten skal de feire jul med familien, mens vi reiser bort, så for at det ikke skal bli et samtaleemne på julaften eller bli til noe mer så kjøpte vi en gave. Jeg bare orker ikke at vi skal bli stemplet som kjipe og utestengende i familien for en sånn filleting, og man vet jo aldri.

 

Anonymkode: 9db54...5db

[Xanadus]

Dere hadde en avtale, men så fikk dere en gave likevel. Hvorfor ikke bare si "Tusen takk, så snille dere er. Men vi hadde en avtale om å gjøre noe hyggelig sammen med dere i januar, og jeg gleder meg så til det "  Det er uhøflig å ikke ta imot, og dere hadde jo en avtale. De forventer nok ikke noe tilbake.  Da bør man ikke ha dårlig samvittighet fordi man ikke har gave å gi. tilbake. Og hva andre mener om saken burde man  ikke tenke så mye på.

Trist det har blitt slikt et gavepress, at man blir irritert om noen vil glede en med en gave    

[AnonymBruker]

Å lære av dette: Ha alltid en ekstra gave i veska....

Anonymkode: 29b7a...d68

[Calleia]

Kjip situasjon.. Jeg tror faktisk jeg bare hadde sagt at " siden vi hadde en avtale om å ikke kjøpe til hverandre, har jeg heller ikke gjort det!

Tror faktisk jeg hadde følt meg enda dummere å møte opp dagen etterpå med en gave de visste jeg akkurat hadde kjøpt bare for å gi noe tilbake..

[Gjest SykkelJenny]

Min erfaring er at det er kjempevanskelig å avtale å kutte ut gavekjøp til voksne familiemedlemmer. Noen bare MÅ kjøpe så da ender det med at jeg også kjøper året etter. Så er vi igang igjen med den evinnelige "tralten".

Synes i grunnen at det er en uting å kjøpe masse gaver til folk som har flust med alt de trenger fra før. Man kan bare lese her på KG for å se hvor unødige mange gaver er. Det er egne tråder med "Den verste gaven" og det er tråder hvor TS spør "Hva skal jeg ønske meg til jul". 

Gir selvsagt med glede til barna mine selvom de er voksne, det er søsken, svigerinne/svoger, ol jeg synes er helt unødvendige gaver. 

Har også sagt at vi kan slutte å gi til barn i familien når de blir voksne, men det er noen som fortsetter i det uendelige der og - og da har jeg liksom ikke annen utvei enn å fortsette galoppen selv. Familiene blir jo bare større og større. Nieser og nevøer får barn - skal man gi til dem og etterhvert?