Hvordan si til en venn at man er lei?

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis jeg ble kjent med for 2 år siden. Vi ble fort gode venner. Han er en person jeg stoler veldig mye på, og en person jeg kan fortelle alt til. Vi har pratet ekstremt mye sammen. og da mener jeg ca 180 000 meldinger på 2 år! Det er altså i gjennomsnitt 250 meldinger hver eneste dag. Jeg er jo veldig glad i han, og jeg vil alltid se på han som en god venn. Men problemer er at jeg har gått lei. 

Jeg merker veldig godt at han er yngre enn meg. Han kan være ganske barnslig, på en slitsom måte. og han er rett og slett mindre smart. Det er jo ikke noe galt i å ikke være like smart som andre. Men han er såpass mindre smart at jeg merker det også blir slitsomt etterhvert. Ihvertfall da vi har diskutert ting. Noe som har ført til at jeg har sagt veldig klart ifra om at vi ikke kan diskutere ting, spesielt politikk. For jeg orker ikke diskutere med han når han blant annet benekter vitenskapelig fakta, eller at han hisser seg opp fordi han får for seg at jeg mener noe totalt annet enn det jeg har sagt. (Dette har skjedd utallige ganger)

Det at han er barnslig/dum er jo ikke eneste grunnen til at jeg har gått lei. Men det er en stor faktor til det. Jeg føler bare at vi er så ulike. og jeg merker jeg er veldig veldig lei nå. Jeg har pratet sånn smått med han om dette. Blant annet har jeg sagt at jeg ikke orker småprat hele tiden. Men likevel tar det bare 1 dag før han sender meg masse meldinger om at "asfalten var glatt i dag" osv. og sender meg sånn 6 meldinger før jeg svarer med 1 melding, og videre sender mange meldinger igjen. Altså gikk det ikke så bra å si jeg ikke orket småprat. Jeg har prøvd å ta en pause fra å prate med han. Men det funket ikke det heller. Nå ser jeg egentlig ingen løsning på å få tilbake det vennskapet vi hadde. Jeg tror vi har pratet så mye sammen at jeg rett og slett bare har blitt drittlei. 

Jeg føler han fortjener en forklaring. Ihvertfall ettersom jeg virker veldig "fraværende", eller hva man sier. Men jeg vil virkelig ikke såre han. Og om jeg sier denne sannheten kommer han til å bli kjempesåra. Hvordan kan jeg si dette på en minst mulig sårede måte? Eller hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 02a94...979

[ajarRun]

"Dude, get a life"

[AnonymBruker]

"Dude, get a life"

Haha, ja! 

Anonymkode: 02a94...979

[AnonymBruker]

Du er så dum og jeg er så smart så jeg gidder ikke være venner lenger, hade!

Anonymkode: 6c7e1...01e

[AnonymBruker]

Du er så dum og jeg er så smart så jeg gidder ikke være venner lenger, hade!

Anonymkode: 6c7e1...01e

Jeg er usikker på om du skrev denne på kødd, eller om det var kritikk til det jeg skrev? Mener ihvertfall ikke at jeg er den smarteste heller. Men jeg vil si jeg ligger på et mye høyere nivå enn han ihvertfall. haha 

Men poenget er ikke at han er "dum" og jeg er "smart", men han er generelt sett slitsom å prate med på grunn av at vi er så forskjellige.

Anonymkode: 02a94...979

[AnonymBruker]

Du er så dum og jeg er så smart så jeg gidder ikke være venner lenger, hade!

Anonymkode: 6c7e1...01e

og ikke bare det at han er slitsom å prate med fordi vi er så forskjellige. Men det at vi faktisk har sendt så utrolig mange meldinger til hverandre. og da vil etterhvert småting bli veldig provoserende.

Anonymkode: 02a94...979

[AnonymBruker]

og ikke bare det at han er slitsom å prate med fordi vi er så forskjellige. Men det at vi faktisk har sendt så utrolig mange meldinger til hverandre. og da vil etterhvert småting bli veldig provoserende.

Anonymkode: 02a94...979

er han like irritert på deg? Kan det være du er en person som har vanskeligheter med å sette grenser overfor andre? Og kanskje har veldig lite tålmodighet til andre mennesker? Som plutselig glefser til helt ut av det blå fordi du har strevd med å holde masken så lenge for noe du irriterer deg over i stedet for å si i fra før det ble for ille for deg? Er du en som kan prate dritt om andre, men så fort andre sier noe om andre så er de slemme, misunnelige og dårlige mennesker? Er du en person som kanskje ikke egentlig takler at andre er greie med deg fordi du innerst inne føler du ikke er verdt det? Skyver du folk unna deg med dårlige unnskyldninger om oppførselen deres, deres lave intelligens, at de kler seg stygt, har en kvise på høyre øre, feil type bil, dårlig musikksmak, eller generelt at personen ikke er like "perfekt" som deg kun fordi DU er redd for å bli avvist.? Eller har du kanskje en tendens til å lete etter feil hos andre, eventuelt speile egne svakheter over på andre i stedet for å se de åpenbare mangler du selv har som helt klart er for smertefullt å gå ordentlig inn i eller jobbe med for deg? 

Har du tenkt over at andre kanskje er tilfreds med seg selv og livet sitt selv om det ikke er perfekt?

 

Anonymkode: 6c7e1...01e

Endret 16. desember 2015 av Bond

[AnonymBruker]

Hvorfor lager du enda flere tråder om det samme?

Anonymkode: 66c32...36a

[AnonymBruker]

er han like irritert på deg? Kan det være du er en person som har vanskeligheter med å sette grenser overfor andre? Og kanskje har veldig lite tålmodighet til andre mennesker? Som plutselig glefser til helt ut av det blå fordi du har strevd med å holde masken så lenge for noe du irriterer deg over i stedet for å si i fra før det ble for ille for deg? Er du en som kan prate dritt om andre, men så fort andre sier noe om andre så er de slemme, misunnelige og dårlige mennesker? Er du en person som kanskje ikke egentlig takler at andre er greie med deg fordi du innerst inne føler du ikke er verdt det? Skyver du folk unna deg med dårlige unnskyldninger om oppførselen deres, deres lave intelligens, at de kler seg stygt, har en kvise på høyre øre, feil type bil, dårlig musikksmak, eller generelt at personen ikke er like "perfekt" som deg kun fordi DU er redd for å bli avvist.? Eller har du kanskje en tendens til å lete etter feil hos andre, eventuelt speile egne svakheter over på andre i stedet for å se de åpenbare mangler du selv har som helt klart er for smertefullt å gå ordentlig inn i eller jobbe med for deg? 

Har du tenkt over at andre kanskje er tilfreds med seg selv og livet sitt selv om det ikke er perfekt?

 

Anonymkode: 6c7e1...01e

herregud da... Det var da drøyt...  Selvom man må være 2 for danse tango så betyr ikke det at det alltid er 50 % hverandres skyld....  Noen ganger må man axeptere at den ene har mer rett osv. 

Anonymkode: cd536...acd

Endret 16. desember 2015 av Bond

[AnonymBruker]

herregud da... Det var da drøyt...  Selvom man må være 2 for danse tango så betyr ikke det at det alltid er 50 % hverandres skyld....  Noen ganger må man axeptere at den ene har mer rett osv. 

Anonymkode: cd536...acd

jeg snakket til TS, ikke deg. 

Anonymkode: 6c7e1...01e

[AnonymBruker]

er han like irritert på deg? Kan det være du er en person som har vanskeligheter med å sette grenser overfor andre? Og kanskje har veldig lite tålmodighet til andre mennesker? Som plutselig glefser til helt ut av det blå fordi du har strevd med å holde masken så lenge for noe du irriterer deg over i stedet for å si i fra før det ble for ille for deg? Er du en som kan prate dritt om andre, men så fort andre sier noe om andre så er de slemme, misunnelige og dårlige mennesker? Er du en person som kanskje ikke egentlig takler at andre er greie med deg fordi du innerst inne føler du ikke er verdt det? Skyver du folk unna deg med dårlige unnskyldninger om oppførselen deres, deres lave intelligens, at de kler seg stygt, har en kvise på høyre øre, feil type bil, dårlig musikksmak, eller generelt at personen ikke er like "perfekt" som deg kun fordi DU er redd for å bli avvist.? Eller har du kanskje en tendens til å lete etter feil hos andre, eventuelt speile egne svakheter over på andre i stedet for å se de åpenbare mangler du selv har som helt klart er for smertefullt å gå ordentlig inn i eller jobbe med for deg? 

Har du tenkt over at andre kanskje er tilfreds med seg selv og livet sitt selv om det ikke er perfekt?

At mennesker rundt deg faktisk har så mye selvinnsikt til å forstå at du oppfører deg som ei jævla fitte nettopp fordi det er du som har det vanskelig og vondt med deg selv. 

Og bare så det er nevnt. Det har kanskje blitt mye tomprat, but it takes two to tango. 

Anonymkode: 6c7e1...01e

Nei, han er ikke irritert på meg. Men han blir så klart irritert over at jeg kan reagere på småting. 

Jeg har kanskje vært litt dårlig med å sette grenser. For dette er noe som har bygd seg oppover i flere måneder nå. og nå har det kommet til et punkt hvor jeg ikke orker mer. 

Jeg er ikke en person som snakker dritt om andre. og jeg liker ikke å høre på andre som snakker dritt om andre heller. 

Jeg er heller ikke en person som ikke takler at andre er greie med meg. For jeg vet at "jeg ikke er verdt det" stemmer ikke. 

I tillegg er jeg heller ikke en person som skyver folk unna meg. Ihvertfall ikke for sånne tåpelige argumenter som du nevner her. 

og ja, folk skal få lov til å være tilfreds med sitt liv, selv om det ikke er perfekt. Hva har det med denne tråden å gjøre?

Hvorfor mener du jeg oppfører meg som en jævla fitte? Jeg har stor selvinnsikt. Men jeg vet at jeg ikke er en "fitte" for det.. 

Anonymkode: 02a94...979

[AnonymBruker]

jeg snakket til TS, ikke deg. 

Anonymkode: 6c7e1...01e

jeg snakker til deg 😉 

Anonymkode: cd536...acd

[AnonymBruker]

Og jeg ønsker ikke å kutte han helt ut. Men jeg ønsker ikke at han skal ta kontakt hundre ganger daglig for å prate om hver minste lille ting. Men jeg vil fortsatt ha kontakt med han. Han er jo fortsatt vennen min, selv om han kan være irriterende. Greia er at det blir for mye for meg når han skal snakke hele tiden. 

Anonymkode: 02a94...979

[WubWub]

Og jeg ønsker ikke å kutte han helt ut. Men jeg ønsker ikke at han skal ta kontakt hundre ganger daglig for å prate om hver minste lille ting. Men jeg vil fortsatt ha kontakt med han. Han er jo fortsatt vennen min, selv om han kan være irriterende. Greia er at det blir for mye for meg når han skal snakke hele tiden. 

Anonymkode: 02a94...979

Kan du ikke bare si dette da? Om han ikke er så glup så nytter det ikke hinte - du må si det som det er. 

Du trenger kanskje ikke nødvendigvis øse ut med detaljene om hvorfor det har blitt som det er har blitt. Her gjelder det å vise takt og tone.

Fortell at du føler kontakten mellom dere har blitt et stressmoment for deg og at du ikke lenger har tid eller anledning til å bruke så mye tid på han daglig. Fortell han det du sier her, at du fremdeles ønsker han som en venn - men da med forbehold om at dere ikke har en løpende dialog hver eneste dag. 

 

[cherry blossomed. gone.]

Jeg har samme problem overfor mange tidligere venner. Jeg har vært så glad i disse personene, men så kom det til et punkt hvor jeg ikke orket mer av måten de så ned på meg på og baksnakket. Måtte sette en grense overfor de og overfor en gjeng som er 10 år yngre. Pga denne baksnakkingen og alt de styrte med, og hvor opptatt de var av meg og mitt, så føler jeg ikke jeg kan stole på mennesker lenger. Ble kjempelei meg jeg. 

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si dette da? Om han ikke er så glup så nytter det ikke hinte - du må si det som det er. 

Du trenger kanskje ikke nødvendigvis øse ut med detaljene om hvorfor det har blitt som det er har blitt. Her gjelder det å vise takt og tone.

Fortell at du føler kontakten mellom dere har blitt et stressmoment for deg og at du ikke lenger har tid eller anledning til å bruke så mye tid på han daglig. Fortell han det du sier her, at du fremdeles ønsker han som en venn - men da med forbehold om at dere ikke har en løpende dialog hver eneste dag. 

 

Ja, jeg er bare redd han blir så såret. Men det blir han nok uansett hvilken måte jeg sier det på :/ 

Anonymkode: 02a94...979

[WubWub]

Ja, jeg er bare redd han blir så såret. Men det blir han nok uansett hvilken måte jeg sier det på :/ 

Anonymkode: 02a94...979

Sånn er det, men sånn er livet. Det er oppturer og nedturer. Vennskap kommer og vennskap går. 

Folk kan vokse fra hverandre og det skjer til tross for at man ikke ønsker i utgangspunktet at det skal bli slik. Det å ha for regelmessig kontakt er drepern for mange relasjoner faktisk. 

Det kan fort bli overvelmende i tillegg til at man vil begynne irritere seg mer og mer over motparten helt til man bare sitter igjen med negative følelser når den andre tar kontakt. 

Helt naturlig å ønske seg fred og ro i en slik situasjon. Du får pakke det inn skånsomt for han, men ikke pakk det inn så hardt at han ikke forstår budskapet ditt. 

Det andre alternativet ditt er å fade ut av relasjonen. Mange bruker det som et verktøy når man ønsker fred og ro. Kort og godt : Svare mindre og mindre helt til man slutter helt å svare.

Personlig syntes jeg en slik fremgangsmåte er litt små feigt og uverdig en relasjon man har hatt i åresvis. 

[AnonymBruker]

Sånn er det, men sånn er livet. Det er oppturer og nedturer. Vennskap kommer og vennskap går. 

Folk kan vokse fra hverandre og det skjer til tross for at man ikke ønsker i utgangspunktet at det skal bli slik. Det å ha for regelmessig kontakt er drepern for mange relasjoner faktisk. 

Det kan fort bli overvelmende i tillegg til at man vil begynne irritere seg mer og mer over motparten helt til man bare sitter igjen med negative følelser når den andre tar kontakt. 

Helt naturlig å ønske seg fred og ro i en slik situasjon. Du får pakke det inn skånsomt for han, men ikke pakk det inn så hardt at han ikke forstår budskapet ditt. 

Det andre alternativet ditt er å fade ut av relasjonen. Mange bruker det som et verktøy når man ønsker fred og ro. Kort og godt : Svare mindre og mindre helt til man slutter helt å svare.

Personlig syntes jeg en slik fremgangsmåte er litt små feigt og uverdig en relasjon man har hatt i åresvis. 

Tusen takk for at du forstår meg! Var visst ikke alle her inne som gjorde det.. 

Som sagt vil jeg jo ikke kutte han helt ut. Han har jo vært en venn i 2 år nå, og jeg ønsker ikke at dette skal ødelegge vennskapet. I tillegg synes jeg han fortjener å få en forklaring. Ikke bare svare mindre og mindre. Det kan være veldig frustrerende når man ikke vet hva grunnen er. Men jeg må bare finne ut hva jeg skal si og hvordan jeg skal si det! Det kan bli vanskelig.. 

Anonymkode: 02a94...979

[WubWub]

Tusen takk for at du forstår meg! Var visst ikke alle her inne som gjorde det.. 

Som sagt vil jeg jo ikke kutte han helt ut. Han har jo vært en venn i 2 år nå, og jeg ønsker ikke at dette skal ødelegge vennskapet. I tillegg synes jeg han fortjener å få en forklaring. Ikke bare svare mindre og mindre. Det kan være veldig frustrerende når man ikke vet hva grunnen er. Men jeg må bare finne ut hva jeg skal si og hvordan jeg skal si det! Det kan bli vanskelig.. 

Anonymkode: 02a94...979

Slike ting er alltid vanskelig men dessverre i situasjoner som dette så er det nødvendig. 

Det er ikke rett ovenfor han heller å ha et vennskap med ei som kanskje ikke setter så høy pris på det daglige selskapet hans som han liker tro. 

Vet jo det med meg selv , hadde jeg vært i hans sko å hatt en venn som jeg pratet med daglig over en lang periode så plutselig funnet ut at vedkommende slettes ikke likte prate med meg hver dag så ville jeg nok tatt det tungt. Kanskje følt meg litt sviktet også? Hadde foretrukket at vedkommende hadde vært real nok til å fortelle meg hvor landet ligger og ikke utsette det. 

[cherry blossomed. gone.]

Sånn er det, men sånn er livet. Det er oppturer og nedturer. Vennskap kommer og vennskap går. 

Folk kan vokse fra hverandre og det skjer til tross for at man ikke ønsker i utgangspunktet at det skal bli slik. Det å ha for regelmessig kontakt er drepern for mange relasjoner faktisk. 

Det kan fort bli overvelmende i tillegg til at man vil begynne irritere seg mer og mer over motparten helt til man bare sitter igjen med negative følelser når den andre tar kontakt. 

Helt naturlig å ønske seg fred og ro i en slik situasjon. Du får pakke det inn skånsomt for han, men ikke pakk det inn så hardt at han ikke forstår budskapet ditt. 

Det andre alternativet ditt er å fade ut av relasjonen. Mange bruker det som et verktøy når man ønsker fred og ro. Kort og godt : Svare mindre og mindre helt til man slutter helt å svare.

Personlig syntes jeg en slik fremgangsmåte er litt små feigt og uverdig en relasjon man har hatt i åresvis. 

Synes dette var fint skrevet. Jeg er enig. Helst skulle man kunnet si det til vedkommende ansikt til ansikt, men veldig mange sniker seg unna selv, og bruker lumske metoder, og da vil man ikke mere og sniker seg unna selv også. Hvis det aldri har fungert eller blitt for tungt å innse at de personene man har vært så glad i, at man har glidd fra hverandre. Det er tungt. Hvis de har såret deg så dypt, det kan tilgis en stund, men av og til kommer det til breaking point på hva man tolererer og man opplever et nytt forhold basert på respekt for sin person. Da fokuserer man heller på disse menneskene som har gitt man respekt og det blir dem man husker på veien videre, og prøver å glemme sårene de har gitt man.