Gå over til avstandsforhold igjen?

[Gjest Anonym fast bruker]

Hei dere!

Jeg er egentlig en fast bruker, men velger å være anonym nå.

Problemet mitt er at jeg nettopp har flyttet sammen med kjæresten min. Jeg elsker han, men det er endel problemer. Jeg bor nå veeldig langt unna vennene mine og føler meg ensom til tider. Hvertfall når han har besøk og de driver med såkalte gutteting, spiller spill eller ser "guttefilmer". Jeg synes de er her litt for ofte. Men det synes ikke kjæresten min. Han ene ringte for en stund tilbake hver dag og ville komme på besøk. De andre er her 3-4 ganger i uka og blir da i 9 timer ca Synes det er lenge jeg, men mulig jeg overeagerer

Han sier at det virker som at jeg hater vennene hans. Men han må da skjønne at jeg synes det er kjedelig når de driver med gutteting og jeg ikke har vennene mine her oppe. Hvor ofte har samboeren deres besøk av kameratene sine? (i betrakning av at dere ikke har noen venner rundt dere) Jeg har foreslått at et avstandsforhold ville ha vært bedre for begge sin skyld, men det ville han ikke. Jeg vil jo innerst inne ikke det jeg heller, men føler ikke at jeg har noe valg

Jeg er ensom her oppe og tror han hadde hatt det bedre uten meg for da får han hvertfall sett vennene når han vil og uten at han kommer med kommentarer om at jeg ikke liker at vennene hans er her. Jeg synes vennene hans er greie, men kjeder meg litt fordet siden de snakker om gutteting og gjør gutteting.

Noen tips? Hva burde jeg gjøre? Er det jeg som er overfølsom?

[Musemor]

Jeg skjønner deg veldig godt jeg! Du må jo til tider føle deg som en gjest i ditt eget hjem?!

Tror ikke det å ha et avstandsforhold blir bedre...

Jeg ville nok heller på en rolig og saklig måte forklart at du synes det blir VEL mye besøk og at du føler deg litt utenfor.

Har ikke noen av disse vennene hans damer som du kunne blitt kjent med?

Kan de ikke være hos noen andre av vennene hans av og til?

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde ikke orket besøk flere ganger i uken. For forholdet skal jo også pleies, og hvordan klarer han det, når kameratene er der hele tiden?

Hva om han får ha besøk en gang i uken, og kanskje ta seg en tur til en kamerat en gang i uken. For da er han jo hjemme med deg fem kvelder. Uansett, så må dere komme til enighet, for ellers kommer forholdet til å bli ødelagt.

[Gjest Anonymous]

Hei! Jeg hadde nok også reagert på om vennene til samboeren min var her så ofte. Vi bor i en to-romsleilighet, og da er det begrenset hvor mye plass man har. Selfølgelig har vi venner på besøk, men prøver å ta hensyn til hverandre. Vi har kanskje besøk en gang i uka i snitt, og da ikke i ni timer hvertfall. Hender han har kompiser som overnatter en helg iblandt, men det blir noe annet synes jeg.

Du kan jo spørre samboeren din hvordan han hadde likt det om situasjonen var motsatt? At han måtte sitte sammen med deg og venninnene dine flere kvelder i uka. Kanskje dere kan bli enige om at de er hos noen andre innimellom og ikke bare hos dere hver gang?

Det hadde sikkert vært bra for deg om deg om du får deg noen venninner der også? Kanskje du kan melde deg på et kurs, begynne å trene eller noe? Så slipper du å føle deg så avhengig av han.

Lykke til hvertfall!

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner meg DELVIS igjen - jeg har flyttet til kjærestens hjemsted, og har ingen nære venner i området. I perioder har jeg irritert meg over at han har hatt besøk av sine venner (mest når han ikke har hørt med meg på forhånd om det passer...), men vi har snekket om problemene og kommet fram til følgende:

- jeg reagerer kraftigere fordi jeg selv ikke har venner her, og legger alle mine sosiale behov og krav på kjæresten, noe som ikke er sunt for noen av oss.

- han/vi må passe på å pleie forholdet også, selv om vi bor sammen trenger vi å anstrenge oss litt for å gjøre noe SAMMEN og ta hensyn til hverandre

- han må ikke tolke mine ønsker om at vi to skal finne på noe også, som at jeg ikke liker vennene hans eller ønsker å isolere han fra omverdenen (dette var faktisk hans umiddelbare tolkning av problemstillingen)

Foreløpig klarer vi å ta disse momentene til etterretning, og det føles godt - at man er villig til å jobbe, gi etter og samarbeide for å få det til å fungere er jo et tegn på at man virkelig VIL være sammen:) Og hvis han ikke synes dette er noe dere trenger å snakke om eller forandre på synes jeg du bør vurdere å flytte igjen, ja.

[Arkana]

Jeg hadde ikke orket 9 timersbesøk 3-4 ganger i uka, ikke engang av mine egne venner. Du bør snakke med kjæresten din. Når som dere bor sammen kan han ikke bare ta seg til rette som han gjorde da han bodde alene, det er like mye ditt hjem. Et kompromiss høres ut til å passe her. Jeg foreslår også at dere, hvis dere har muligheten, flytter til et helt nytt sted, som er begges og som er like nært dine venner som hans.

[Gjest Trådstarter]

Jeg overreagerte nok litt i mitt første innlegg. Det var kun de første dagene at vennene hans var hos han i 9 timer. Nå er de her kun rundt 4-6 timer annenhver dag/hver tredje dag og maks 2 stk av gangen. Synes dere det er ille også, eller er det greit?

[Gjest GreenSky]

Det er fremdeles mye.

[Gjest Trådstarter]

Jeg overreagerte nok litt i mitt første innlegg. Det var kun de første dagene at vennene hans var hos han i 9 timer. Nå er de her kun rundt 4-6 timer annenhver dag/hver tredje dag og maks 2 stk av gangen. Synes dere det er ille også, eller er det greit?

Jeg glemte å ta med noen viktige detaljer : :oops:

Det må også nevnes at ingen av oss har jobb foreløpig så vi går oppå hverandre hele dagen og han spør alltid meg på forhånd om han får lov til å ha besøk. Det er ikke alltid jeg er så gira på det, men jeg biter i det sure eplet fordi jeg vet at han vil ha besøk. Men han aksepterer et nei fra meg Men hadde nok håpa at han ikke hadde lyst til å ha besøk SÅ ofte..

[Gjest Anonymous]

Jeg glemte å ta med noen viktige detaljer : :oops:

Det må også nevnes at ingen av oss har jobb foreløpig så vi går oppå hverandre hele dagen og han spør alltid meg på forhånd om han får lov til å ha besøk. Det er ikke alltid jeg er så gira på det, men jeg biter i det sure eplet fordi jeg vet at han vil ha besøk. Men han aksepterer et nei fra meg Men hadde nok håpa at han ikke hadde lyst til å ha besøk SÅ ofte..

Dessuten er det ikke lett for han å besøke vennene sine fordi han sliter med litt psykiske problemer noe som gjør det vanskelig for han å dra ut når han vil. Så derfor må nesten vennene hans komme til oss.

Jeg glemmer visst å fortelle en god del detaljer :oops:

[Gjest Anonymous]

Meld deg på et eller annet; håndball, trening, korps, tegnekurs, kurs - da kommer du deg ut og blir kjent med folk og får venner selv!

Blir ikke bra når man skal være "hele verden" for hverandre og oppfylle alle behov for sosial omgang underholdning mm.

Man må ha en viss fordeling på edt her: Et liv for seg selv og et liv sammen - begge må få impulser utenfra og ha noe for seg selv.

OG, så må dere selvfølgelig gjøre ting sammen (gjerne gjøre noe kjekt, ikke bare tråkke rundt i leiligheten, men noe begge synes er hyggelig sammen).

[Gjest Tråstarter]

Litt oppdateringer:

Han skal la vennene ta initaiv til å komme de fleste av gangene. Så altså hvis vennene hans ringer og spør om å få komme annenhver dag, er det greit for han, men han vil ikke at de skal bli mer enn maks 4 timer.

Grunnen til at han synes dette er greit er fordi jeg og han ser hverandre ganske mye ellers siden ingen av oss jobber. Han kommer til å spørre meg om han får lov til å ha beskøk. (Håper ikke han tror jeg misiker vennne hans hvis jeg sier nei noenganger) Hadde dere godtatt dette? Eller er det fortsatt for mye? Vil gjerne høre fra så mange som mulig

Jeg personlig synes det er rart han orker såpass "mye" besøk

[Celeste]

Litt oppdateringer:

Han skal la vennene ta initaiv til å komme de fleste av gangene. Så altså hvis vennene hans ringer og spør om å få komme annenhver dag, er det greit for han, men han vil ikke at de skal bli mer enn maks 4 timer.

Grunnen til at han synes dette er greit er fordi jeg og han ser hverandre ganske mye ellers siden ingen av oss jobber. Han kommer til å spørre meg om han får lov til å ha beskøk. (Håper ikke han tror jeg misiker vennne hans hvis jeg sier nei noenganger) Hadde dere godtatt dette? Eller er det fortsatt for mye? Vil gjerne høre fra så mange som mulig

Jeg personlig synes det er rart han orker såpass "mye" besøk

4 timer hjemme hos dere annehver dag er fortsatt mer enn hva jeg hadde satt pris på.

[Annie]

Jeg hadde ikke orket å ha så mye besøk. Hverken av mine egne venner eller sambos. Jeg flyttet hit for et par år siden og i starten hadde ikke jeg noen venner her heller, men nå begynner det å ta seg opp gitt, og jeg trives bedre og bedre for hver dag som går.

Om ingen av dere jobber, så begynn på et kurs. Kom dere vekk fra hverandre noen timer hver dag. Gjør noe på egenhånd. Det tar livet av et forhold å gå å tråkke på hverandre i lengden. SELVOM man er forelsket.