Blir deprimert av leieprisene

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre enslig. Jeg har ufrivillig kun en ekstrahjelp stilling. Jobber max 50%. Tjener ca. 10-13.000. Bor i Bergen i en knøttliten hybel til 8000kr med hybelkjøkken. Ingen fryser. Føler jeg har en lav livskvalitet med et slikt hjem. Ikke for å virke kravstor. Jeg kan ikke gå ut med enda mere penger heller. Åh så jeg ønsker meg en kjæreste. Jeg får bostøtte heldigvis, men hvordan skal jeg holde ut? Jeg ønsker over alt på jord å få en 100% stilling og kanskje jobbe enda mer overtid og helg. Dessverre får jeg ikke det.

Det frister å flytte til et annet fylke, men det sier seg selv at det blir litt tungvindt. Dyr flyttepris. Dyre besøk til familie. Prøve å få ny jobb og skape nettverk. Jeg er så sliten og stresset. Jeg hadde faktisk hatt det bedre på sosialen. Tør nesten ikke begynne på studie for da kan jeg kun jobbe kveld, noe som ikke er en selvfølge at jeg får. Samtidig må jeg bruke fritid til å pugge og faktisk ha energi. Selv med en liten stilling føler jeg meg utmattet og har vondt i hele kroppen. Det har jeg kanskje ikke lov til da jeg bare er 21 år. Jeg skyter sikkert meg selv i leggen med å syte på kg. Jeg takler ikke bo i kollektiv med bråk og isolere meg på rommet. Hadde ikke klart å konsentrere meg med ''støy''. Jeg er introvert eller hva det heter og blir tappet av energi av mennesker.

Å skrive dette innlegget fører ikke til å leieprisene synker akkurat. Jeg har sett 5-6 stykker til lavere pris, som ser noen lunde ok ut, men jeg som en fisk i havet får ikke napp. Er mange om benet.

Er det flere single her som virkelig føler på de syke leieprisene?   *klage klage* Sikkert mange slike innlegg. Er så frustrert!!

Anonymkode: 5259b...c0e

[AnonymBruker]

Hvilken by bor du i? Og hvor sentralt?
Skjønner godt hva du mener, selv om jeg ikke er singel. Vi bodde på 40kvm til 12000 i Oslo, men nå har vi flyttet til en av mjøsbyene og betaler 10 000 for 140kvm enebolig. Helt klart verdt det. Deilig å kunne bo litt ordentlig mens vi sparer til egen bolig. Helt ok jobbmuligheter her fortsatt også. Familie bor laangt unna, men vi har råd til å besøke de nå

Hvis jeg var deg så ville jeg nok vurdert å flytte litt mindre sentralt ihvertfall.

Anonymkode: 8dcdb...057

[AnonymBruker]

KjæleDYR - DYR husleie.

Aaaaah  

Anonymkode: f0699...a22

[AnonymBruker]

Flytt fra Bergen. F.eks vil du i Odda finne hybelleilighet til 4000 inkludert strøm, eller mindre om du flytter til mindre steder i Hardanger. Eller så må du forsøke å finne en annen jobb eller ha to jobber. 

Anonymkode: 76507...166

[AnonymBruker]

Da jeg begynte å lese innlegget ditt så trodde jeg du var 40+ og  fikk litt vondt av deg og din situasjon. Men 21??! Det er ingen selvfølge å ha en svær leilighet som 21-åring, med mindre du har rævva full av gullhår. På din alder bodde jeg i kollektiv med narkomane. Gjett om jeg skammet meg, mens mine venner fikk leilighet av foreldra sine. Jeg brukte heller deres foreldre som ett forbilde ved å jobbe hardt til hvor jeg er nå. Jeg er bare i begynnelsen av 30-åra, men målet mitt er nådd. Du kommer ikke langt ved å syte eller være avhengig av kjæreste. 

Anonymkode: c8137...8f2

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre enslig. Jeg har ufrivillig kun en ekstrahjelp stilling. Jobber max 50%. Tjener ca. 10-13.000. Bor i Bergen i en knøttliten hybel til 8000kr med hybelkjøkken. Ingen fryser. Føler jeg har en lav livskvalitet med et slikt hjem. Ikke for å virke kravstor. Jeg kan ikke gå ut med enda mere penger heller. Åh så jeg ønsker meg en kjæreste. Jeg får bostøtte heldigvis, men hvordan skal jeg holde ut? Jeg ønsker over alt på jord å få en 100% stilling og kanskje jobbe enda mer overtid og helg. Dessverre får jeg ikke det.

Det frister å flytte til et annet fylke, men det sier seg selv at det blir litt tungvindt. Dyr flyttepris. Dyre besøk til familie. Prøve å få ny jobb og skape nettverk. Jeg er så sliten og stresset. Jeg hadde faktisk hatt det bedre på sosialen. Tør nesten ikke begynne på studie for da kan jeg kun jobbe kveld, noe som ikke er en selvfølge at jeg får. Samtidig må jeg bruke fritid til å pugge og faktisk ha energi. Selv med en liten stilling føler jeg meg utmattet og har vondt i hele kroppen. Det har jeg kanskje ikke lov til da jeg bare er 21 år. Jeg skyter sikkert meg selv i leggen med å syte på kg. Jeg takler ikke bo i kollektiv med bråk og isolere meg på rommet. Hadde ikke klart å konsentrere meg med ''støy''. Jeg er introvert eller hva det heter og blir tappet av energi av mennesker.

Å skrive dette innlegget fører ikke til å leieprisene synker akkurat. Jeg har sett 5-6 stykker til lavere pris, som ser noen lunde ok ut, men jeg som en fisk i havet får ikke napp. Er mange om benet.

Er det flere single her som virkelig føler på de syke leieprisene?   *klage klage* Sikkert mange slike innlegg. Er så frustrert!!

Anonymkode: 5259b...c0e

Hvordan forventer du å bo som 21-åring med lav inntekt (og ingen utdannelse)? For meg virker det som at du synes veldig synd på deg selv.

Spørmål og momenter til refleksjon:

- Dersom du studerer vil du motta studielån og du kan søke om studentbolig. Å studere vil også med tiden gjøre deg mer attraktiv for arbeidsgivere

- Hvorfor kan du ikke bo i et rolig kollektiv? Det er helt vanlig å bo i kollektiv til slutten av tjue- og begynnelsen av tredveårene NETTOPP pga høye boligpriser

- "Dyr flyttepris?" Altså hæ? Må du leie en semitrailer for å få meg deg alle tingene dine? Neppe. Og det er vanlig å be familie, venner og bekjente om hjelp til flytting

- "Dyre besøk til familien"? Vel, sånn er livet. Da får dere bytte på å besøke hverandre, evt. kan familien din sponse hjemreise av og til

- Dersom du føler deg "utmattet og har vondt i hele kroppen" bør du oppsøke lege

 

Oppsummert vil jeg si at det ikke bare at det virker som at det ikke bare er "syke leiepriser" som er problemet ditt. Når det er sagt er situasjonen din fullt mulig å løse, men det fordrer at du tar tak og gjør noe.

 

 

Anonymkode: 09471...ed0

[mjauritz]

Når jeg bodde i Oslo så jobbet jeg i en drittjobb hvor jeg hadde utbetalt ca 12k /mnd. 
Jeg delte en treroms med en venninne og vi betalte 7,5k /mnd hver. Leiligheten var i helt ok stand og ikke spesielt sentral heller. Tror den var på mellom 60-70kvm.

Så jeg skjønner hva du mener. Det er slitsomt og det gjør hverdagen mye hardere enn hva den kunne ha vært. Man blir påvirket av hvordan man bor/lever, det er helt naturlig.

Nå har jeg flyttet til en liten by på sørlandet. Jeg og min samboer bor i en (ca) 100kvm leilighet med utrolig god stand, parkeringsplass, og hage. Vi deler på et stort hus, så vi slipper også å bo i blokk (Ikke at det er noe galt i det, altså! Men jeg som har vokst opp i blokk har alltid hatt et stort ønske om å bo i hus). 
Vi betaler 8000,- tilsammen. Og det er inkludert Tv og nett. 

Jeg ville anbefalt deg å flytte ut fra storbyen om du har mulighet. Samtidig ofrer du jo det sosiale du hadde i byen når du drar. Jeg har enda ikke et ordentlig nettverk her, men i forhold til hvordan jeg hadde det i Oslo så vil jeg med hånden på hjertet si at jeg er mye lykkeligere.

Siden du ikke har begynt å studere enda så kan du jo se om du finner et sted hvor de også tilbyr studieretningen du ønsker å begynne på? Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det før jeg dro, så slapp jeg å møte på en super skuffelse hvis de ikke hadde tilbudt det og jeg måtte ha valgt mellom å flytte til et annet sted eller gi opp drømmen om å studere akkurat det.

 

[Gjest O.G.]

Da jeg begynte å lese innlegget ditt så trodde jeg du var 40+ og  fikk litt vondt av deg og din situasjon. Men 21??! Det er ingen selvfølge å ha en svær leilighet som 21-åring, med mindre du har rævva full av gullhår. På din alder bodde jeg i kollektiv med narkomane. Gjett om jeg skammet meg, mens mine venner fikk leilighet av foreldra sine. Jeg brukte heller deres foreldre som ett forbilde ved å jobbe hardt til hvor jeg er nå. Jeg er bare i begynnelsen av 30-åra, men målet mitt er nådd. Du kommer ikke langt ved å syte eller være avhengig av kjæreste. 

Anonymkode: c8137...8f2

Samme gjorde jeg, var ei artig tid.

[AnonymBruker]

Jeg har da samme behov som en 40åring. Jeg skrev på forhånd at ja jeg syter. Dette er et syteinnlegg for å få ut frustrasjon. Jeg forvneter ikke å få egen leilighet. Jeg har et mini hybelkjøkken uten plass til fryser. Jeg vil ikke ha en stor leilighet, bare en jeg i det minste har et normalt kjøkken med stekeovn og frys. Kanskje sovealkove.

Det med dyr flyttepris var om jeg skulle flytte til et annet fylke.. Og må ta fly eller tog i 12 timer for besøk. Jeg får ikke hjelp av familie til å frakte møbler helt til Telemark f.eks. Bare for å komme med et eksempel om noen skulle ''ta'' meg på det også.

Jeg hadde fått en leilighet med litt normal standard på sosialen i tillegg til livsopphold. Det er mer forutsigbart, så jeg synes jeg har rett til å klage. Jeg går ikke rundt å synes veldig synd på meg selv, men jeg merker at det går utover livskvaliteten min til tross for at jeg bare er 21. Jeg er et menneske med samme behov som eldre. Jeg har ikke en perfekt psyke, til tross for å bare være 21år, og jeg kan ikke noe for at jeg ikke hadde hatt det bra med et lite rom i kollektiv med masse andre folk å forholde seg til.

Det finnes sutretråd for studenter for slike småting, og dette var bare et lite sutreinnlegg for meg for frustrasjonen jeg føler på akkurat nå. Jeg har søkt mange flere jobber, men ofte vil det krasje med jobben jeg nå har. De tilbyr ikke faste dager, men heller som det passer dem. Men igjen, dette var et innlegg for å få ut frusrasjon så jeg skjønner ikke vitsen med at dere skal påpeke det atter en gang..Altså, no shit. 

Anonymkode: 5259b...c0e

[AnonymBruker]

Hvilken by bor du i? Og hvor sentralt?
Skjønner godt hva du mener, selv om jeg ikke er singel. Vi bodde på 40kvm til 12000 i Oslo, men nå har vi flyttet til en av mjøsbyene og betaler 10 000 for 140kvm enebolig. Helt klart verdt det. Deilig å kunne bo litt ordentlig mens vi sparer til egen bolig. Helt ok jobbmuligheter her fortsatt også. Familie bor laangt unna, men vi har råd til å besøke de nå

Hvis jeg var deg så ville jeg nok vurdert å flytte litt mindre sentralt ihvertfall.

Anonymkode: 8dcdb...057

jeg bor ca. 30 minutter fra sentrum. Jobben min er i sentrum og det blir litt langt med reise på over en time. Selvom det var det jeg hadde til vgs hver dag. Det hadde til nøds gått, men er avhengig av kunne stille opp på kort tid da er er ekstrahjelp. Da må også bussene klaffe. Vet det er billige på laksevåg og slik men de har jeg som sagt ikke fått napp på :/ Ofte synes de at det er for lang tid med 3 måneders oppsigelse også.

Anonymkode: 5259b...c0e

[AnonymBruker]

Jeg har da samme behov som en 40åring. Jeg skrev på forhånd at ja jeg syter. Dette er et syteinnlegg for å få ut frustrasjon. Jeg forvneter ikke å få egen leilighet. Jeg har et mini hybelkjøkken uten plass til fryser. Jeg vil ikke ha en stor leilighet, bare en jeg i det minste har et normalt kjøkken med stekeovn og frys. Kanskje sovealkove.

Det med dyr flyttepris var om jeg skulle flytte til et annet fylke.. Og må ta fly eller tog i 12 timer for besøk. Jeg får ikke hjelp av familie til å frakte møbler helt til Telemark f.eks. Bare for å komme med et eksempel om noen skulle ''ta'' meg på det også.

Jeg hadde fått en leilighet med litt normal standard på sosialen i tillegg til livsopphold. Det er mer forutsigbart, så jeg synes jeg har rett til å klage. Jeg går ikke rundt å synes veldig synd på meg selv, men jeg merker at det går utover livskvaliteten min til tross for at jeg bare er 21. Jeg er et menneske med samme behov som eldre. Jeg har ikke en perfekt psyke, til tross for å bare være 21år, og jeg kan ikke noe for at jeg ikke hadde hatt det bra med et lite rom i kollektiv med masse andre folk å forholde seg til.

Det finnes sutretråd for studenter for slike småting, og dette var bare et lite sutreinnlegg for meg for frustrasjonen jeg føler på akkurat nå. Jeg har søkt mange flere jobber, men ofte vil det krasje med jobben jeg nå har. De tilbyr ikke faste dager, men heller som det passer dem. Men igjen, dette var et innlegg for å få ut frusrasjon så jeg skjønner ikke vitsen med at dere skal påpeke det atter en gang..Altså, no shit. 

Anonymkode: 5259b...c0e

Men hva med å heller forsøke å finne løsninger istedenfor å sutre? F.eks: At du ikke passet i ett kollektiv betyr ikke at du ikke kan passe i et annet. Og igjen; hvorfor kan du ikke ta utdannelse? Sorry å si det, men skaffer du deg resten av livet ditt bli lignende det du skisserer nå.

 

Og ang. det med at du mener du har samme behov som eldre; jada, helt sikkert, men det er sånn det er å være ung. De fleste må ta utdannelse og JOBBE for å skaffe seg goder som romslig bolig. 

Anonymkode: 09471...ed0