Barnet mitt er så redd for å dø.. forverret seg

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er "alenefar" til ei jente på 7, har også en samboer jeg har vært sammen med i 3 år. 

Problemet er at når jenta er hos oss (annenhver uke), så gråter hun om kvelden og er så redd. Jeg dro på trening om kveldene når hun hadde sovnet (treningssenter er nabobygget), eller snartur på butikken, dette var greit for henne så lenge jeg låste såklart, og skrev lappe om hvor jeg var i tilfelle hun våknet og måtte på do. Men nå siste halvåret har det forverret seg veldig med at det er uaktuelt. 

Det er jo en enkel løsning : ikke dra på trening/butikken etter sengetid. Det er det! MEN, jeg er likevel bekymret over hvordan dette har blitt så ille nå. Hun gråter når hun legger seg, uansett hvor mye jeg sier jeg eller samboer er hjemme om kvelden. Hun er så redd for å dø, brenne ihjæl eller at det skal komme noen å ta henne. 

Grunnen til at jeg spørr her, er at jeg hater at datteren min ligger med denne dødsangsten, og vil bare at hun skal være trygg og sove godt når hun er her uten å få sånn angst. Hva skal jeg gjøre? 

Prate med henne tenkte jeg, men hva skal jeg si? 

Setter stor pris på svar. Og trenger ikke å kallle meg dårlig far fordi at jeg har vært ut en halvtime når hun har sovet, for det var helt ok før denne angsten tok henne.

Anonymkode: 4d04d...6a0

[Gjest haze]

Jeg husker når jeg var 7 år gammel, da var jeg også mye redd for å dø. Å dette var fordi jeg hadde hinsides mye mareritt om at noen kom å tok meg, eller at det brant i huset hjemme. Kan det være det at hun har mye mareritt?  

[AnonymBruker]

Har barnet det slik hos mor også, eller er det kun hos du? 

Synes det er uhørt at ingen er hjemme etter at en på 7 har lagt seg. Lengste man går er til søppelkassen. Skjønner godt at jenta er redd for at noe skal skje! Man forlater ikke et barn alene hjemme på kvelden. 

Eneste løsning jeg ser nå er å forklare at dette ikke vil skje igjen, og faktisk bevise det ovenfor barnet at dere som voksne er til å stole på. 

Anonymkode: 7aadb...7c9

[cherry blossomed. gone.]

Trodde det stod benet mitt....

[AnonymBruker]

Har barnet det slik hos mor også, eller er det kun hos du? 

Synes det er uhørt at ingen er hjemme etter at en på 7 har lagt seg. Lengste man går er til søppelkassen. Skjønner godt at jenta er redd for at noe skal skje! Man forlater ikke et barn alene hjemme på kvelden. 

Eneste løsning jeg ser nå er å forklare at dette ikke vil skje igjen, og faktisk bevise det ovenfor barnet at dere som voksne er til å stole på. 

Anonymkode: 7aadb...7c9

Samboeren er jo hjemme? Skal man ikke få lov til og ha et liv når man har barn? 

Anonymkode: c35e7...a40

[Berit]

Husker da jeg var barn og rundt den alderen at jeg var livredd for å bli knivstukket bakfra, og hadde også mareritt. Jeg vokste det heldigvis fra meg. Sannsynligvis er det en periode, men alvorlig for det.

Tror jeg ville funnet en ettermiddag lenge før leggetid hvor jeg ville pratet om dette. Spørre henne litt hva hun tenker om sånne ting. At det utvikler seg til en god samtale mellom deg og henne. At du viser at du er villig til å være med henne, passe alltid godt på henne, fortelle hvor glad du er i henne.

Om kvelden på sengekanten ville jeg lest noen hyggelige barnefortellinger som handlet om fine ting og mennesker som var gode med hverandre.

Endret 15. desember 2015 av Berit

[AnonymBruker]

Samboeren er jo hjemme? Skal man ikke få lov til og ha et liv når man har barn? 

Anonymkode: c35e7...a40

Hvis samboeren hadde vært hjemme hadde han vel ikke lagt igjen lapp og låst døra. Så nei, man går ikke ut av huset for å "ha et liv" når barnet ligger hjemme alene. Punktum!

Anonymkode: 17f6e...47f

[AnonymBruker]

Da jeg var lita oppdaget mamma at jeg plutselig hadde blitt så redd. Jeg husker ikke, var sikkert en tre-fire. Men jeg ble redd for at det skulle skje meg noe. Viste seg at mine besteforeldre lot meg være alene mens de fulgte søsteren min til skolen. Ikke usannsynlig at jeg utviklet en frykt da jeg ikke klarte å formidle. Kanskje noe lignende med datteren din? 

Anonymkode: a4f40...297

[AnonymBruker]

Setter stor pris på svar. Og trenger ikke å kallle meg dårlig far fordi at jeg har vært ut en halvtime når hun har sovet, for det var helt ok før denne angsten tok henne.

Anonymkode: 4d04d...6a0

NEI. Det var ikke OK i det hele tatt. Du har gjort en gigantisk feilvurdering her. Spiller ingen rolle om barnet sa det var greit. Tydeligvis har dette gitt ettervirkninger. Dette bør du innse at du skal ta kjempekritikk på. Det er omsorgssvikt å forlate barnet hjemme alene når det er så lite. Det ville absolutt alle oppegående voksne fortalt deg om du hadde spurt. Så hvis det er en slik holdning du har til ting, at det var helt ok, så bør du vurdere å be om veiledning som forelder. At du mener dette var greit er så hinsides all fornuft at jeg har egentlig ikke ord. 

Anonymkode: 17f6e...47f

[Red-Ruby]

Er hun sånn også hos moren?

[Gjest Hummels]

Kan være hun har hatt drømmer/mareritt? Du kan jo spørre og hvis hun har hatt det så må du bare prøve å si at det bare er mareritt og ikke ekte. Ingenting kommer til å skje og hun kan være helt trygg. Angsten kan komme uten grunn også men ofte er det er grunn til det. Har hun kanskje sett noe på tv eller noe? Det eneste jeg kommer på du kan gjøre er å snakke med henne om hvor trygg hun er, dere lover at ingenting kan skje her og at hun ikke må være redd. 

Når jeg var liten hadde jeg alltid mareritt om at huset vårt brant ned eller hele byen brant og jeg kom meg ikke ut i tide. Det gjorde at jeg ble redd og turte ikke alltid sove. Var redd for å brenne ihjel. Spesielt for ild og flammer ble jeg redd for.

[SunnivaOslo]

Det er vanlig fordi barn i den alderen får en forståelse hva døden er men at den forståelsen de har er litt annerledes enn vår. Du har trassalderen når barnet er 1-3 år og har oppdaget begrepet "egen vilje"og du har den første utforskerperioden når barnet er rundt 4-6 år og får forståelse og nysgjerrighet rundt seksualitet og jentetiss/guttetiss. Så lærer barnet mer og da er temaene død og vold,narkotika o.l alle de tingene vi voksne tror barn er for "dumme"til å forstå. Husket selv da jeg så en nyhwtssending der en mann spylte noe rødt (blod)på bakken. Pappa svitcha kanal og jeg spurte hva det var for No, han sa maling men jeg visste det var blod. I samme periode gikk vi en dag forbi en narkis som satte et skudd i lysken. Mamma sa han var syk (noe som er en halvsannhet)og måtte ha insulin (jeg visste hva det var pga en tante med diabetes), men jeg skjønte jo at han var en narkoman som gjorde noe ulovlig. Jeg var selv redd for visse aspekter av døden som feks brann og spesielt var jeg redd for skjeletter.

[AnonymBruker]

Datteren min sim er på samme alder hadde nok også blitt veldig redd hvis hun viste at hun ble forlatt på kvelden. Det er ikke sikkert at hun slev forstår at det er derfor hun er redd en gang. Jeg tror dette vil løse seg hvis du forteller den stakkars jenten at der alltid vil være noen voksne hjemme sammen med henne. Hun er bare 7år!

Anonymkode: d73da...551

[Gjest chisandra]

Barn på den alderen får ofte med seg fragmenter av nyheter etc. uten helt å forstå meningen med det som sies. Husker selv jeg var livredd for 3. verdenskrig etter å ha lest forsiden på ei avis. (Hadde akkurat lært å lese)

Tror du bare må trygge barnet så godt som mulig i denne perioden, ikke tving lyset av etc. Det går seg oftest til. Skap all trygghet du klarer.

[Gjest]

Samboeren er jo hjemme? Skal man ikke få lov til og ha et liv når man har barn? 

Anonymkode: c35e7...a40

Ikke ha et liv når man har barn? Altså du har valgt DETTE livet for deg selv ved å få barn! Jeg forstår at det er vondt å se barnet ditt har det slik, men da må du sette deg ned å snakke med henne, eventuelt høre med mor hvordan det er når hun er hos henne. Du sier "Samboeren er jo hjemme". Altså hvis samboeren er hjemme, låser du vel ikke døra og legger igjen lapp? Om du har et behov for å "ha et liv" etter hun har lagt seg, får du få en barnevakt til å være der, som hun stoler på.

[AnonymBruker]

Slik jeg har opplevd med min egen så er dette vanlig. Gå igjennom sikkerheten der du bor og vis frem røykvarslere og gå igjennom hvordan dere kommer dere ut om noe skulle skje?

Ikke gå ut for å trene mens barnet ditt er alene nå fremover. I utgangspuntet skulle du ikke gått ut for å trene mens hun sover fordi de er for små til å tenke seg til konsekvenser.
Det å si at det si at man aldri ville vært redd når man skal hoppe fallskjerm er noe helt annet enn å faktisk hoppe ut av flyet. Hvis du skjønner?

Anonymkode: 6764f...a44

[AnonymBruker]

Har dem hatt noe om brann og brannøvelse på skolen? Husker læreren vår fortalte historier om folk som hadde brendt inne da vi gikk i 1.klasse. Var veldig redd flammer og branne ens tund etter det. I tillegg må jeg spørre om det faktisk er lov å gå i fra sovende barn hjemme? Hva hvis det faktisk skulle brenne og hun var hjemme alene?

Anonymkode: 169fa...fe3

[MapleSirup]

Min sønn hadde også fått anfst dersom det var fare for at han skulle våkne alene i huset.

Når den angsten først har plantet seg (og her med god grunn), så må man gJENVINNE TILLITEN MAN HAR ØDELAGT.

Obs; Caps Lock, men kan godt stå med store bokstaver i grunn....Det er far som har skapt utryggheten. Den er halt naturlig for barnet.

[AnonymBruker]

Hadde barnevernet banket på døra en kveld barnet ditt var alene hjemme så hadde det gått alvorlige følger, bare så det er sagt. 

 

Hvis det er så viktig å trene ar du må forlate ditt sovende barn om kvelden så bør du kanskje revurdere den annenhver uke ordningen du har. Stakkars datteren din... Selvfølgelig sier hun det er greit, hun vil jo ikke skuffe deg.

Anonymkode: 55d4f...190

[AnonymBruker]

Antageligvis angst for at dere skal gå igjen og at noe skal skje mens dere er ikke tilstede. Dere har forlatt henne og nå får dere smake konsekvensene av det  Du må bare jobbe for at hun skal bli trygg igjen og at dere får roet hverdagen, kanskje sette deg ned med henne og prat litt? Fortell at en av dere alltid skal være hjemme og at dere alltid skal passe på henne, uansett hva som skjer, ingenting skal få stjele henne fra dere. Hun er bare syv år. Og til neste gang, så aldri forlat din datter igjen. Er det så viktig å fly ut på kvelden så er det bedre at du sier i fra deg annenhver uke ordningen og heller går over til annenhver helg.  

Anonymkode: 2d3b0...607