AnonymBruker Skrevet 15. desember 2015 #1 Skrevet 15. desember 2015 Jeg må bare få det ut. Jeg sitter på nattevakt akkurat nå og vil bare få skrevet dette ned mens det enda er ferskt. Jeg er en person som ikke liker å prate om slikt med venner fordi jeg liker ikke å gråte foran folk. Jeg og en kollega i USA har hatt god tone lenge. Vi jobber med ca det samme, på to forskjellige kontorer. Det er ikke mange i firmaet som jobber med det vi gjør. Vi bruker flere av de samme verktøyene. Så når vi er på jobb samtidig (vi jobber skift), så blir det jo ofte til vi prater i direktechat-verktøyet vårt. Vi pratet mer og mer sammen til han plutselig en natt ringte meg mens han kjørte hjem. Jeg hadde svart på en mail han hadde sendt rett før han dro fra kontoret, så han tok en sjanse og ringte meg. Vi snakket i fire timer den natta. Og han var tydelig i flørtingen. Så tydelig at jeg skjønte det. Da er man tydelig, da. Jeg hadde hele tiden trodd at han var gift, så jeg hadde ikke tenkt på ham på den måten i det hele tatt. Men han ble visst skilt for noen år siden og syntes det var kleint å oppdatere facebook fordi han ville ikke få masse kommentarer på det. Men han er jo en veldig fin fyr. Så har vi chattet MASSE på whatsapp siden den tid. Og ringt masse og greier. Ca 2 måneder etter at han ringte første gangen, så reiste jeg og besøkte ham i 5 dager. Vi hadde ikke sagt noe direkte om følelser, men jeg var sikker på hvor jeg hadde han og at han visste hvor han hadde meg. Han var en skikkelig gentleman og veldig morsom. Han ga meg all sin oppmerksomhet (bortsett fra noen småturer til barna av ymse årsaker). Vi hadde det veldig fint mens jeg var der. Men ingen seksuelle tilnærminger i det hele tatt. Ingenting. Og jeg er skitdårlig på å ta første steget. Siste kvelden satt jeg og mannet meg opp til å si ting litt direkte, og så forteller han om at han nylig hadde begynt å klare å tenke på å stole på kvinner igjen etter ekskona. Det tok jeg som et tydelig tegn på at han likte meg, men trengte mer tid. Så er det også mye drama med eks-kona som tapper ham for energi til tider. Han er tydeligvis litt ødelagt av det tidligere forhold, men ikke noe tid ikke kan fikse, tenkte jeg. Jeg har ikke hastverk, så jeg tenkte at en så fin fyr er verdt å vente litt på. Så jeg ga ham tid. Dagen etter jeg kom hjem fikk han vite at mora hadde fått kreft. Jeg tenkte at jeg måtte støtte ham og i alle fall ikke mase. Han jobber en del helger, og når han ikke jobber så har han som regel barna. Men han har jo noen friuker iblant. Så jeg har sa klart ifra at jeg kommer gjerne på besøk igjen hvis han får en frihelg. Han sa at han ikke hadde noen i sikte, men han skulle si ifra når en kom. 2 måneder senere da jeg spurte på nytt svarte han at han ikke hadde noen enda, men at det sikkert kom noen på nyåret i 2016. Vi fortsatte praten, men det dabbet litt av etterhvert fra hans side. Den siste måneden har det vært flere ganger der han ikke har lest meldingene mine på whatsapp på noen dager. Jeg skjønner at man kan være superopptatt av og til, eller at man trenger å ta en pause fra sosiale medier og alt, men flere ganger? Av og til så jeg til og med at han hadde vært logget inn etter at jeg hadde skrevet meldingene. Så han gadd altså å lese / svare andre, men ikke meg. Så plutselig var det dager der han var superpratsom og vi skrev noen hundre meldinger. Magefølelsen min sa at han hadde pratet med noen som fikk ham på andre tanker og at han ikke likte meg på den måten lenger. Jeg skulle til å gi ham opp, men så prater jeg med to kolleger som kunne fortelle at mens jeg var på toukers ferie, så hadde han etterlyst meg. På en slik måte at det var tydelig at han likte meg. Jeg fikk ny giv. Rett etterpå la jeg også merke til at han hadde en spilleliste på spotify som het "Romance". Den ble opprettet den dagen jeg booket flybillettene for å besøke ham... Og så hadde han lagt til noen sanger med jevnt mellomrom etter det, og ganske nylig også. OK, så nå tenkte jeg at han bare skulle gjøre seg kostbar eller noe. Hersens menn og det å spille kostbar. Den funker ikke på meg. Jeg mister interessen når gutter spiller kostbare og ikke svarer på noen dager. Men siden vi hadde litt historie bak, så var interessen fortsatt der. Selv om den dalte litt hver gang han ikke svarte meg på noen dager. På lørdag gikk det igjen noen dager uten at han leste whatsapp-meldingene mine. Andre gang den uka. Så da sa jeg ifra at jeg blir litt irritert når han ikke gidder å svare meg (og ikke lese dem en gang) på noen dager. Da var jeg visst high maintenance... Vel, når man er på to forskjellige kontinenter så er kommunikasjon ekstra viktig. Det handler ikke om at jeg må vite hva han gjør til en hver tid, eller at jeg må snakke med ham hvert ledige øyeblikk han har. Men jeg synes man bør ta seg tid til en melding eller to til dagen hvis man ikke er superopptatt. I går og i dag (fortsatt søndag for meg på nattevakt) så har vi snakket litt om dette her. Senest nå i natt. Han sa at det er en dårlig idé med romanse mellom to kolleger. For så å si at han ikke vil forhaste seg inn i noe etter forrige forhold (ekteskapet). Han synes jeg er supersøt, men vil ikke la meg føle meg alene fordi han ikke svarer fort nok for meg. Fordi han kan bare gi hva han gir nå. Så spurte jeg hva som hadde forandret seg i løpet av disse månedene? Jeg ser stor forandring i responsen i starten og nå. Da svarte han at planer og følelser forandrer seg. Og så sier han at han ikke har åpnet seg opp til meg i det hele tatt fordi vi er ikke så nære. Og en enda større grunn, at han er redd for å bli innvolvert med kvinner etter forrige opplevelse (ekteskapet). Ikke åpnet seg opp til meg. Fortelle hvor ofte han ønsker å ha sex, fortelle intime detaljer om bruddet med eks-kona er ikke å åpne seg? Yikes, da lurer jeg veldig på hva annet som ligger og lurer der... Jeg som var villig til å flytte dit hvis det hadde blitt noe. Jeg som er så monogam at jeg ikke klarer å tenke på andre menn når jeg har noe på gang med en mann. Jeg som er så fritenkt at det hadde seriøst vært OK hvis han hadde seg med andre mens jeg var borte, så lenge det bare var sex og ikke følelser og han snakket om det og kanskje plukket opp et nytt triks eller to og selvfølgelig brukte beskyttelse. Jeg som er med på mye rart, så lenge vi kan ha det gøy sammen. Jeg som ikke krever noe forpliktelser, bare vi kan kommunisere. Jeg tror ikke han vet ikke hva han går glipp av en gang. Fordi ingen av disse tingene har jeg sagt høyt heller. Jeg er en snill pike utenpå. Nå vil jeg bare at natteskiftet kan være over så jeg kan gå hjem og gråte litt. Kan jo ikke sitte på jobb og gråte... Så jeg holder det inni meg. Så vidt. Hvis du har lest dette, takk. Og så hadde jeg satt pris på en symbolsk klem. Jeg trenger den akkurat nå. Anonymkode: 65369...772
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2015 #2 Skrevet 15. desember 2015 Hvis du har lest dette, takk. Og så hadde jeg satt pris på en symbolsk klem. Jeg trenger den akkurat nå. Anonymkode: 65369...772 Anonymkode: dda24...0ce 1
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2015 #3 Skrevet 15. desember 2015 Anonymkode: dda24...0ceTakk. Og bare den lille greia der gjorde at tårene kom. Kryper litt ned i hjørnet mitt her og håper at kollegaen min ikke kommer bort for å prate akkurat nå. Anonymkode: 65369...772 2
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2015 #4 Skrevet 15. desember 2015 Takk. Og bare den lille greia der gjorde at tårene kom. Kryper litt ned i hjørnet mitt her og håper at kollegaen min ikke kommer bort for å prate akkurat nå. Anonymkode: 65369...772Håper at du får det bedre snart Det er viktig at følelsene får komme frem. Anonymkode: dda24...0ce 1
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2015 #5 Skrevet 15. desember 2015 Det hjelper å skrive ned. Skriv masse. Skriv hver gang det blir for mye følelser. Skriv det ned og få det ut av systemet. Jeg kjente mer veldig igjen i det du skrev. Hvordan du tenker og reagerer. Og veldig på hvordan mannen oppførte seg. Min var også engelskspråkelige og bodde et stykke unna. Jeg var også klar for å flytte da det ikke var tvil om at han likte meg. Men kluss med eks-kone ødela alt. Det ble stress og han stakk. Og jeg savner. Like sterkt noen måneder senere. Anonymkode: 2f5e7...ef0 2
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2015 #7 Skrevet 15. desember 2015 Håper at du får det bedre snart Det er viktig at følelsene får komme frem.Anonymkode: dda24...0ceTakk, det var et veldig godt råd for meg. Jeg er en person som går rundt og smiler og er glad til begeret renner over, og da renner det over til de grader. Og da graver jeg meg ned hjemme. Jeg vil ikke at noen skal se meg slik. Det hadde nok kanskje vært bedre å få ut disse følelsene i "kontrollerte" former... Jeg vet jo at jeg har gode venninner som hadde vært der for meg hvis jeg bare hadde åpnet meg opp for dem, men det ligger så hardt i meg at slike følelser skal man ikke vise... Men endelig er jeg hjemme og nå kan jeg tute litt i fred her før jeg sovner. Anonymkode: 65369...772
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2015 #8 Skrevet 15. desember 2015 Det hjelper å skrive ned. Skriv masse. Skriv hver gang det blir for mye følelser. Skriv det ned og få det ut av systemet. Jeg kjente mer veldig igjen i det du skrev. Hvordan du tenker og reagerer. Og veldig på hvordan mannen oppførte seg. Min var også engelskspråkelige og bodde et stykke unna. Jeg var også klar for å flytte da det ikke var tvil om at han likte meg. Men kluss med eks-kone ødela alt. Det ble stress og han stakk. Og jeg savner. Like sterkt noen måneder senere. Anonymkode: 2f5e7...ef0Håper du tar ditt eget råd og skriver ned følelsene. Det hjelper absolutt å skrive det ned, i alle fall for meg. Det hjelper også veldig å skrive det her på kvinneguiden anonymt til komplette fremmede. Så rart at slikt kan hjelpe med å bearbeide følelsene. Anonymkode: 65369...772
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2015 #9 Skrevet 15. desember 2015 Anonymkode: 1173b...c59Takk Anonymkode: 65369...772
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2015 #10 Skrevet 15. desember 2015 Håper du tar ditt eget råd og skriver ned følelsene. Det hjelper absolutt å skrive det ned, i alle fall for meg. Det hjelper også veldig å skrive det her på kvinneguiden anonymt til komplette fremmede. Så rart at slikt kan hjelpe med å bearbeide følelsene. Anonymkode: 65369...772Jeg skrev dagbok fra like etter at jeg møtte han første gang fordi de gode følelsene var så overveldende. Og etter hvert som det ble kaos ble dagboka enda viktigere. Går innimellom tilbake og leser. Bare for å hindre meg selv i å kontakte han igjen. Hver dag tar jeg meg i å kontakte han og si jeg savner han. Hver dag i flere måneder. Så fortsett å skriv her. Det hjelper. Håper det vil bli lettere for deg etterhvert. Anonymkode: 2f5e7...ef0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå