Gå til innhold

Jeg har sosial angst - et mareritt


Pastalovah

Anbefalte innlegg

Har vært en veldig sjenert og engstelig kid siden jeg ble født. Men fram til rundt 6. Klasse var ikke dette noe som ga meg noen store prroblemer. Da jeg begynte på ungdomsskolen  startet den verste perioden i livet mitt. Angsten min flammet opp da jeg havnet i en klasse på over 50 elever, og jeg ble tvunget til å presentere ting foran klassen flere ganger i måneden. Var nær å besvime foran hele klassen en gang. Dette førte til depresjon og mer angst. Nå går jeg tredje året på vgs. Ting er fortsatt ille på noen områder, men mye er bedre. Jeg er ikke tungt deprimert, men sliter enormt med selvbilde, psykisk stress og sosial angst. Har gått til psykolog av og på i et og et halvt år nå. Har fått fysiske symptomer på angsten og stresset nå i det siste. Føler snart jeg ikke orker mer. Kommer det noen gang til å være mulig å leve et normalt liv?? Jeg takler ikke dette mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Relativt vanlig å føle stort ubehag og angst under slike presentasjoner, men forstår at det gjelder på andre områder også siden du plages så mye. Det blir bedre, og den beste måten å få bukt med angst på er å fortsette å eksponere seg for de tingene man frykter. Tror det var i serien Psyk bla. dette ble lagt vekt på som en del av treningen og terapien og som var den mest vellykka måten. 

Anonymkode: 1a750...016

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt naturlig å ha sosial angst. Mennesket er det mest grusomme dyr som er på planeten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å sitte å gruble og kom deg i aktivitet med et eller annet. 

Anonymkode: 97397...ff7

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å sitte å gruble og kom deg i aktivitet med et eller annet. 

Anonymkode: 97397...ff7

Oi oi oi, hvorfår så hissig og frekk? Vis litt medmennesklighet!

Anonymkode: 8e03b...8c7

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror absolutt det er mulig for deg å få det fint. Kanskje gå til psykolog ville vært noe? Intensiv behandling? Ønsker deg alt godt. Husk at alt blir bedre, jeg har slitt mye - Idag er jeg lykkelig forlovet med en liten en. Klem 

Anonymkode: 8e03b...8c7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oi oi oi, hvorfår så hissig og frekk? Vis litt medmennesklighet!

Anonymkode: 8e03b...8c7

eh, det er et konkret råd til bedring. 

Anonymkode: 97397...ff7

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i en trist og kjedelig by i utkanten av verden hvor det aldri kommer noe nytt friskt blod til eller noen interressante mennesker å bli kjent med. Derfor gidder jeg bare ikke gå ut tom om jeg hadde likt norge og den kjedelige byen så hadde jeg ikke giddet pga det bor kun trash her. Mulig det finnes noen firkløvre men det er langt mellom de. Firkløver er god sjokolade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du få resept på betablokkere via fastlegen din? Det kan hjelpe mye for å fjerne de fysiske stress-symptomene ved fremføringer og andre situasjoner du finner angstfremkallende. Mange opplever at når de får kontroll på hjertebank osv så kan de faktisk mestre fremføringer, selv om den mentale angsten fremdeles er til stede. Men denne kan bli mer håndterbar når de fysiske symptomene kommer under kontroll. Noen er mer reaktive og engstelige enn andre, men det betyr ikke at det ikke er mulig å leve et godt liv. Angst er ikke farlig i seg selv. Det er unngåelse som er farlig. For unngåelse frarøver deg mestringsopplevelser. Riktignok vil unngåelse også kunne gjør at du slipper vonde erfaringer, f.eks det å føle at du ikke mestrer framføringer, men dessverre vil man i de fleste utdanninger og yrker måtte forholde seg til fremføringer i en eller annen form, om de er store eller små. Det beste du kan gjøre for deg selv er å begynne i èn ende og jobbe deg sakte men sikkert framover, ta styringen over angsten, ikke unngå, fighte tilbake. Du må kjempe litt! Det er det dyrebare livet ditt som står på spill! Kontakt fastlegen din og be om hjelp. Betablokkere virker ikke vanedannende. Husk at ingen kan si noe eksakt angående dosering for betablokkere mht effekt på angst. Selv måtte jeg bruke 80x2 mg Inderal/Propanolol i lang tid før jeg kunne trappe ned til lavere doser. Det hjalp meg og flere jeg kjenner gjennom studier og mange større framføringer i jobbsammenheng. Men det aller viktigste er at du jobber med tankene dine. Kjenner du noen, familie eller venner, som du kan øve deg på? Jo oftere du øver fremfor publikum, jo bedre. Dette klarer du før eller siden!

Anonymkode: 42275...00d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste som hjelper mot sosial angst er trening. Dessverre. Da mener jeg trening på å snakke. Fysisk trening på treningssenter kan sikkert også hjelpe. Det finnes ingen medisin som kurerer det. Man kan ikke gå rundt å være full heller. Vet det er grusomt å ha det slik :icon_frown: Man er nesten redd for å leve.

Anonymkode: 75d50...afe

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler snart jeg ikke orker mer. Kommer det noen gang til å være mulig å leve et normalt liv?? Jeg takler ikke dette mer...

Ja, heldigvis er denne sorten nerveproblemer noe mange vokser av seg rett og slett. Med alder og erfaring kommer roen og selvsikkerheten. Men du må også være villig til å jobbe aktivt med angsten og utsette deg for situasjoner du er redd for i den grad du makter. Du må la kroppen erfare at du ikke dør av å stå i sentrum av oppmerksomheten. Jo oftere du gjør det, jo mindre makt vil angsten få over deg. Kroppen vil nemlig tilpasse seg og mobilisere mindre og mindre adrenalin for hver gang du blir redd for en bestemt situasjon.

Hvis du derimot holder deg unna alt du har angst for vil du ikke oppnå noen som helst bedring. Det er derfor du får råd som get over it og kom deg ut og i aktivitet". Selv om det høres banalt ut er det eneste som hjelper å bare hoppe i det. Gang etter gang etter gang etter gang.

 

Endret av palamina
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi oi, hvorfår så hissig og frekk? Vis litt medmennesklighet!

Anonymkode: 8e03b...8c7

Dette er KG. Folk svarer ofte frekt her. Et veldig typisk svar når man sliter psykisk. Ikke bry deg om slike frekke svar. 

Anonymkode: 5bd95...2ef

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er KG. Folk svarer ofte frekt her. Et veldig typisk svar når man sliter psykisk. Ikke bry deg om slike frekke svar. 

Anonymkode: 5bd95...2ef

"Slutt å sitte å gruble og kom deg i aktivitet med et eller annet."

Er ikke en frekk uttalelse, men et greit råd.

Det er faktisk så enkelt som at tankene våre jobber mot oss, og jo mer man grubler jo mer handlingslammet og låst i tankesettet sitt blir man. Men når man er aktiv med noe interessant, utenfor husets fire vegger, uansett hva det er - så løsner alt og man blir mer åpen for utfordringer. Så vanskelig og så enkelt er det.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Har vært en veldig sjenert og engstelig kid siden jeg ble født. Men fram til rundt 6. Klasse var ikke dette noe som ga meg noen store prroblemer. Da jeg begynte på ungdomsskolen  startet den verste perioden i livet mitt. Angsten min flammet opp da jeg havnet i en klasse på over 50 elever, og jeg ble tvunget til å presentere ting foran klassen flere ganger i måneden. Var nær å besvime foran hele klassen en gang. Dette førte til depresjon og mer angst. Nå går jeg tredje året på vgs. Ting er fortsatt ille på noen områder, men mye er bedre. Jeg er ikke tungt deprimert, men sliter enormt med selvbilde, psykisk stress og sosial angst. Har gått til psykolog av og på i et og et halvt år nå. Har fått fysiske symptomer på angsten og stresset nå i det siste. Føler snart jeg ikke orker mer. Kommer det noen gang til å være mulig å leve et normalt liv?? Jeg takler ikke dette mer...

Kan si at ja,det kan bli mye bedre,og du kan leve et normalt liv! Hva med å prøve meditasjon og/eller pusteteknikker? Det kan faktisk være til STOR hjelp,jeg lover! Du kan jo høre med psykologen om det,eller så kan du google opp.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til alle som svarer! Det hjelper ganske mye bare å føle at man ikke er helt alene om det, og at noen forstår hvordan du har det 🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

"Slutt å sitte å gruble og kom deg i aktivitet med et eller annet."

Er ikke en frekk uttalelse, men et greit råd.

Det er faktisk så enkelt som at tankene våre jobber mot oss, og jo mer man grubler jo mer handlingslammet og låst i tankesettet sitt blir man. Men når man er aktiv med noe interessant, utenfor husets fire vegger, uansett hva det er - så løsner alt og man blir mer åpen for utfordringer. Så vanskelig og så enkelt er det.

Du, løsningen er ikke så enkel. 

Anonymkode: 51052...7ac

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, løsningen er ikke så enkel. 

Anonymkode: 51052...7ac

Du, det er den. Jeg vet dessverre hva jeg snakker om.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, løsningen er ikke så enkel. 

Anonymkode: 51052...7ac

Mulig det ikke er enkelt, men det er løsningen i mange tilfeller...
Er så lei av den "Det er ikke bare å" Nei, det er vel ikke enkelt, men det hjelper hvertfall ikke å sitte i selvmedlidenhet og tenke "Nei, det går ikke det. Det vil aldri bli bedre, det er synd på meg" Løsningen er så enkel, om du ikke er villig til å gjøre en dritt for det så er det ikke løsningen for deg.

Anonymkode: 18c55...4cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, heldigvis er denne sorten nerveproblemer noe mange vokser av seg rett og slett. Med alder og erfaring kommer roen og selvsikkerheten. Men du må også være villig til å jobbe aktivt med angsten og utsette deg for situasjoner du er redd for i den grad du makter. Du må la kroppen erfare at du ikke dør av å stå i sentrum av oppmerksomheten. Jo oftere du gjør det, jo mindre makt vil angsten få over deg. Kroppen vil nemlig tilpasse seg og mobilisere mindre og mindre adrenalin for hver gang du blir redd for en bestemt situasjon.

Hvis du derimot holder deg unna alt du har angst for vil du ikke oppnå noen som helst bedring. Det er derfor du får råd som get over it og kom deg ut og i aktivitet". Selv om det høres banalt ut er det eneste som hjelper å bare hoppe i det. Gang etter gang etter gang etter gang.

 

Man kan meget vel få mer angst for hver gang man er i oppmerksomhetens søkelys om man ikke opplever at man mestrer situasjonen. Da blir hjernen lært at oppmerksomhet er farlig, ergo vil angsten forverres for hvert nederlag man føler i en sosial setting.

Så den teorien om at kroppen vil produsere mindre og mindre adrenalin for hver gang man er redd for en situasjon, er feil.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...