Hvilken sjanger ville boken om ditt liv vært så langt,og hvor mange kapitler?

[Gjest Blomsterert]

Vet ikke om dette passer her,men kjære modder,ikke flytt det til Skråblikk,for jeg takler ikke det forumet.Er bare noe jeg tilfeldig havner på iblant! Men altså,jeg lurer på dette,og det som startet tankene var at noen her ikke hadde helt tiltro til minr "problemstillinger",for de syns det var påfallende mye som skjedde i livet mitt på kort tid,og fa måtte jeg tenke litt(mye).

Men det skjer mye i livet mitt! Riktignok i perioder hvor jeg reiser mye rundt og treffer mange nye mennesker.Andre perioder skjer det ting rundt meg,og jeg kobler sv her på Kg,det er mitt totale friområde,hvor jeg kan engasjere meg uten å være fysisk tilstede,og hvor det kun er ukjente,og hvor ingen vet hvem jeg er.

Nå ser det ut om jeg suger på å skrive innlegg,for når jeg prøver,er det som regel få som svarer! Så håper noen gidder.

Min bok ville vært dramakomediem,med innslag av krim! Tror det hittil ville vært ti kapitler(store livsendringer).

Dere? Må gjerne skrive overskrift til kapitlene,det blir mer interressant.

Ps.vær snill å se bort fra jævli irriterende skrivefeil.Denne mobilen som jeg kun bruker her,er snart døden nær,så tastaturet lever sitt eget liv.

[AnonymBruker]

Interessant emne. Tror boka om mitt liv hadde hvert noe om depresjon/psykologi relaterte greier/mobbing med 17 kapitler.

Anonymkode: 1ef02...425

[Gjest Blomsterert]

Håper flere syns det! :-)

Har du overskrifter til dine kapitler?

 

[Gjest Blomsterert]

Ingen flere,virkelig? Men noen må ha begynt å tenke i det minste.Håpet flere hadde noe å bidra med her.

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette passer her,men kjære modder,ikke flytt det til Skråblikk,for jeg takler ikke det forumet.Er bare noe jeg tilfeldig havner på iblant! Men altså,jeg lurer på dette,og det som startet tankene var at noen her ikke hadde helt tiltro til minr "problemstillinger",for de syns det var påfallende mye som skjedde i livet mitt på kort tid,og fa måtte jeg tenke litt(mye).

Men det skjer mye i livet mitt! Riktignok i perioder hvor jeg reiser mye rundt og treffer mange nye mennesker.Andre perioder skjer det ting rundt meg,og jeg kobler sv her på Kg,det er mitt totale friområde,hvor jeg kan engasjere meg uten å være fysisk tilstede,og hvor det kun er ukjente,og hvor ingen vet hvem jeg er.

Nå ser det ut om jeg suger på å skrive innlegg,for når jeg prøver,er det som regel få som svarer! Så håper noen gidder.

Min bok ville vært dramakomediem,med innslag av krim! Tror det hittil ville vært ti kapitler(store livsendringer).

Dere? Må gjerne skrive overskrift til kapitlene,det blir mer interressant.

Ps.vær snill å se bort fra jævli irriterende skrivefeil.Denne mobilen som jeg kun bruker her,er snart døden nær,så tastaturet lever sitt eget liv.

20-30 korte kapitler og den heter "..." (ønsker ikke å si det)

Anonymkode: 730dc...615

[absinthia]

Jeg tror den ville streifet flere sjangre. Fra 0-5 ville det vært en fin barnebok, fra 5-8 ville det vært et slags varmt samtidsdrama som til tider minnet om filmen " tilsammans".  8-14 litt gladtrist oppvekstroman om mobbing, rotløshet, vennskap og dyr. 14-18 typisk ungdomsroman. 

18-30 En bok som kunne minnet om " sin mors datter" og  " det blødende hjerte" ( som jeg aldri har fått lest ferdig fordi jeg blir så sint av å lese den  ). 

30-32 en skikkelig svart komedie, som til tider nærmer seg hysterisk morsom i alt det tragiske. 

32-35 feelgood roman, men den kunne i likhet med de to overstående delene gått under boktittelen " en kvinnes kamp" .

etter 35 hadde det blitt et ganske slapt  kjærlighets/ familiedrama.

 

Hadde vært mer spennende å hatt en bok om de fire siste generasjonene med damer i familien. Det er over middels mye dramatikk og delvis tragedie til tross for at ingen av dem har vært noen dramaqueens. 

Endret 14. desember 2015 av absinthia

[Gjest Blomsterert]

Jeg tror den ville streifet flere sjangre. Fra 0-5 ville det vært en fin barnebok, fra 5-8 ville det vært et slags varmt samtidsdrama som til tider minnet om filmen " tilsammans".  8-14 litt gladtrist oppvekstroman om mobbing, rotløshet, vennskap og dyr. 14-18 typisk ungdomsroman. 

18-30 En bok som kunne minnet om " sin mors datter" og  " det blødende hjerte" ( som jeg aldri har fått lest ferdig fordi jeg blir så sint av å lese den  ). 

30-32 en skikkelig svart komedie, som til tider nærmer seg hysterisk morsom i alt det tragiske. 

32-35 feelgood roman, men den kunne i likhet med de to overstående delene gått under boktittelen " en kvinnes kamp" .

etter 35 hadde det blitt et ganske slapt  kjærlighets/ familiedrama.

 

Hadde vært mer spennende å hatt en bok om de fire siste generasjonene med damer i familien. Det er over middels mye dramatikk og delvis tragedie til tross for at ingen av dem har vært noen dramaqueens. 

Å,takk for et fint og utdypende svar. "Sin mors datter"vekker en del her :-)

[AnonymBruker]

Min ville i hovedsak vært et smånevrotisk samtidsdrama og komedie, med innslag av litt triste kapitler, som et barns kamp, som ikke tar slutt med barndommen og traumatisk terroropplevelse. Boken ville hatt et meget variert persongalleri.

Anonymkode: 88c60...2e7

[Gjest Blomsterert]

20-30 korte kapitler og den heter "..." (ønsker ikke å si det)

Anonymkode: 730dc...615

Åjo,kom igjen.Vi er aldri alene om noe,det vet du vel? Men setter pris på bidraget ditt uansett da :-)

[Gjest Blomsterert]

Jeg tror den ville streifet flere sjangre. Fra 0-5 ville det vært en fin barnebok, fra 5-8 ville det vært et slags varmt samtidsdrama som til tider minnet om filmen " tilsammans".  8-14 litt gladtrist oppvekstroman om mobbing, rotløshet, vennskap og dyr. 14-18 typisk ungdomsroman. 

18-30 En bok som kunne minnet om " sin mors datter" og  " det blødende hjerte" ( som jeg aldri har fått lest ferdig fordi jeg blir så sint av å lese den  ). 

30-32 en skikkelig svart komedie, som til tider nærmer seg hysterisk morsom i alt det tragiske. 

32-35 feelgood roman, men den kunne i likhet med de to overstående delene gått under boktittelen " en kvinnes kamp" .

etter 35 hadde det blitt et ganske slapt  kjærlighets/ familiedrama.

 

Hadde vært mer spennende å hatt en bok om de fire siste generasjonene med damer i familien. Det er over middels mye dramatikk og delvis tragedie til tross for at ingen av dem har vært noen dramaqueens. 

Svart humor har jeg sans for,det treffer.

[Gjest Blomsterert]

Min ville i hovedsak vært et smånevrotisk samtidsdrama og komedie, med innslag av litt triste kapitler, som et barns kamp, som ikke tar slutt med barndommen og traumatisk terroropplevelse. Boken ville hatt et meget variert persongalleri.

Anonymkode: 88c60...2e7

Tror helt ærlig at mange har historier å dele,i bokform.Dette var ett eksempel.

[absinthia]

Svart humor har jeg sans for,det treffer.

Jeg også! Liker at ting er noe komiske i alt det tragiske, eller motsatt,- synes det minner mest om det virkelige livet. Vil helst både gråte og le litt, når jeg leser også.  

[Gjest Blomsterert]

Nå.dette blir interessant.Vi er såå mange som har en historie.Og det,bør bli delt,for jo mer vi innrømmer,jo flere vil bli lettet.La oss vise at Knausgård ikke er alene alkkurat.

Kunne helt klart lagd en novellesamling her,og livet er en kamp for maange! Og en glede fordi vi overlever og ser og erfarer nyanser.Flere? :-)

[Cancellara]

Interessant tema, og emne jeg er interressert i.  Alle, hvert enkelt individ har, og bærer med seg en historie ; sin historie. I historiene som kan fortelles finner vi alle aspekter i livet ; sorg, glede, motgang, kjærlighet, drama, sykluser med oppturer og nedturer. Ingen historie er lik, den er nettopp et skille mellom flere nyanser og opplevelser.  Det som er interessant med historier er hvordan de blir fortalt ; å sette ord på følelser, opplevelser, erfaringer og tanker.  Enhver historie et menneske forteller er interessant og unik. Med år og livserfaring følger historiene med, og det finnes også gode unntak hvor mange yngre har opplevd mye på kort tid.  Det ville blitt litt av en bok dersom alle ville dele et lite utvalg av sine historier her.  For egen del vurderer jeg å skrive noen memoarer om egne opplevelser og liv, som kanskje kan være interessant å lese for etterkommere. Å dele en personlig historie kan være god terapi om man skriver og formulerer den, man bevisstgjør seg selv og kan finne evne til å seg seg selv i en annen dimensjon. Nettopp å lære seg å være tilstede i eget liv og sette ord på det er lærerikt. Til tider har mennesker godt av å se seg i bakspeilet, og lære av erfaringer uten å dvele for mye av det.  Personlig liker jeg mer å være fremsynt og se/tenke fremover, men vite hvem jeg er og hvor jeg kommer fra som en grunnsten i livet. Å være interessert i egen utvikling så er det også viktig å kunne sin egen historie.

[absinthia]

For 7-8 år siden begynte jeg å skrive deler av historien min her på blogg kg, med noen ganske festlige personbeskrivelser og fiktive navn. 

Årene mellom 30-32 var meget heftige og jeg var rammet av livskriser og tragedier, samtidig som det var særdeles mye action og forviklinger som ville gjort seg på film. 

Slettet nesten alle innleggene, da det begynte å bli ganske gjenkjennbart og at man blir mindre og mindre anonym her inne, jo mer man skriver om andre ting. Dessuten kjenner vel ca 500-1000 stk til mye av det som hendte da, fordi jeg var en ganske offentlig person, så da hadde de fått litt vel mye innblikk i livet mitt forøvrig også. Kom på den etter å ha skrevet i denne tråden og jeg  beskrev den ihvertfall som en svart forviklingskomedie. 

Endret 14. desember 2015 av absinthia

[Gjest]

Jeg vurderer faktisk å skrive en selvbiografi engang, men det er langt frem - da skal jeg være gammel, og føle jeg har "levd" mitt her i livet.

Hvis jeg skulle skrivd om livet fram til nå, i løpet av mine 20 år - ville sjangeren vært drama-tragedie med komiske innslag og noe spenning, samt en stor dose galgenhumor og selvironi.

Lengden er vanskelig å si, men når det kommer til kapitler, tror jeg det ville vært lurt og delt den i mange små kapitler. Om jeg skriver en selvbiografi som gammel dame, vil jeg nok også delt boka inn i deler etter livet jeg har levd. Jeg ser da for meg en 4-delt bok, etter alderen min: 0-18, 18-35 (eller muligens et noe lavere tall, eventuelt frem til den alderen jeg får barn/mann), 35-50 og en siste del, avhengig av når den blir skrevet.

Hvor mye som er av interesse for allmenheten er vanskelig å si, men for min egen del kunne jeg fint skrevet en 500 siders selvbiografi basert på opplevelser, minner, tanker og følelser jeg har hatt frem til den dag i dag. Det ville sannsynligvis blitt litt i meste laget for de fleste, så hittil klarer jeg meg fint med å dele livet mitt i bloggformat. På bloggen min www.livetsrose.com skriver jeg om alt som faller meg inn. Hverdagslige hendelser, tanker og meninger. Det blir også publisert en god del dikt og andre tekster jeg selv har skrevet, samt mye fotografier.

[Haru]

Ville vært mindre en 1 side og bare inneholdt kort info som om det skulle vært en militær mappe

Kjønn
Alder
Språk
Rase

osv

 

livet mitt har fortsatt ikke startet enda føler jeg

[Gjest Blomsterert]

Jeg også! Liker at ting er noe komiske i alt det tragiske, eller motsatt,- synes det minner mest om det virkelige livet. Vil helst både gråte og le litt, når jeg leser også.  

Da liker du John Irving antar jeg? :-)

[Gjest Blomsterert]

Interessant tema, og emne jeg er interressert i.  Alle, hvert enkelt individ har, og bærer med seg en historie ; sin historie. I historiene som kan fortelles finner vi alle aspekter i livet ; sorg, glede, motgang, kjærlighet, drama, sykluser med oppturer og nedturer. Ingen historie er lik, den er nettopp et skille mellom flere nyanser og opplevelser.  Det som er interessant med historier er hvordan de blir fortalt ; å sette ord på følelser, opplevelser, erfaringer og tanker.  Enhver historie et menneske forteller er interessant og unik. Med år og livserfaring følger historiene med, og det finnes også gode unntak hvor mange yngre har opplevd mye på kort tid.  Det ville blitt litt av en bok dersom alle ville dele et lite utvalg av sine historier her.  For egen del vurderer jeg å skrive noen memoarer om egne opplevelser og liv, som kanskje kan være interessant å lese for etterkommere. Å dele en personlig historie kan være god terapi om man skriver og formulerer den, man bevisstgjør seg selv og kan finne evne til å seg seg selv i en annen dimensjon. Nettopp å lære seg å være tilstede i eget liv og sette ord på det er lærerikt. Til tider har mennesker godt av å se seg i bakspeilet, og lære av erfaringer uten å dvele for mye av det.  Personlig liker jeg mer å være fremsynt og se/tenke fremover, men vite hvem jeg er og hvor jeg kommer fra som en grunnsten i livet. Å være interessert i egen utvikling så er det også viktig å kunne sin egen historie.

Håper mange leser dette.

[Gjest Blomsterert]

Jeg vurderer faktisk å skrive en selvbiografi engang, men det er langt frem - da skal jeg være gammel, og føle jeg har "levd" mitt her i livet.

Hvis jeg skulle skrivd om livet fram til nå, i løpet av mine 20 år - ville sjangeren vært drama-tragedie med komiske innslag og noe spenning, samt en stor dose galgenhumor og selvironi.

Lengden er vanskelig å si, men når det kommer til kapitler, tror jeg det ville vært lurt og delt den i mange små kapitler. Om jeg skriver en selvbiografi som gammel dame, vil jeg nok også delt boka inn i deler etter livet jeg har levd. Jeg ser da for meg en 4-delt bok, etter alderen min: 0-18, 18-35 (eller muligens et noe lavere tall, eventuelt frem til den alderen jeg får barn/mann), 35-50 og en siste del, avhengig av når den blir skrevet.

Hvor mye som er av interesse for allmenheten er vanskelig å si, men for min egen del kunne jeg fint skrevet en 500 siders selvbiografi basert på opplevelser, minner, tanker og følelser jeg har hatt frem til den dag i dag. Det ville sannsynligvis blitt litt i meste laget for de fleste, så hittil klarer jeg meg fint med å dele livet mitt i bloggformat. På bloggen min www.livetsrose.com skriver jeg om alt som faller meg inn. Hverdagslige hendelser, tanker og meninger. Det blir også publisert en god del dikt og andre tekster jeg selv har skrevet, samt mye fotografier.

Jo tykkere bøker,jo bedre! Hater når jeg kommer til slutten av gode bøker.Så skriv 500 sider,ser bra ut :-)