Sååå sliten etter voldtekt... hvordan få foreldre til å forstå? Langt.

[AnonymBruker]

Hei,

Tidlig denne sommeren ble jeg voldtatt, og har slitt endel etter det. Har fått sosial angst, og PTSD med tilhørende sporadiske panikkanfall. Har pga dette isolert meg en del, men nå er jeg veldig introvert fra før av så var ikke supersosial før voldtekten heller. Jeg går til psykolog og er på bedringens vei, og han sier det at jeg er så vanvittig sliten er helt normalt og forståelig. Jeg blir supersliten av å være ute blant folk, av å jobbe, av å gå til psykolog og snakke om hendelsen - alt dette gjør at jeg er helt ferdig og må sove flere timer etterpå. Noe psykologen sier er fullstendig normalt og slik det skal være. Han er også veldig opptatt av at jeg må ta hensyn til dette - ta det med ro og sove mye. Sier jeg må innfinne meg med at jeg er i en unntakstilstand nå mens jeg jobber med å bli meg selv igjen. So far so good. 

Problemet er at jeg bor hjemme hos mine foreldre for tiden, og de skjønner ikke hvor sliten jeg er. De tror jeg bare er lat ungdom som ikke gidder gjøre ting. Å jobbe har egentlig gått greit, jobber i psykiatrien og har min egen lille boble på jobb. Det er veldig deilig, da hele jobben min handler om pasienter, diagnoser, medisiner osv. Ingenting handler om meg, det er aldri noen som spør hvordan jeg har det, hva jeg har gjort på osv. I tillegg har jeg 2-delt turnus, så jeg får sovet ut flere dager før seinvakt. Problemet er at jeg ikke ''får lov'' av min mor å sove ut før seinvakt. Hun sier jeg bare må gjøre alt vanlige folk gjør, som trening, handling, lesing, turer, vaske klær, vaske hus osv. Hun skjønner ikke at jeg må sove MYE før/etter jobb for i det hele tatt å fungere som menneske. Det er et konstant mas om hva jeg har gjort i dag, hva jeg skal gjøre, at jeg har gjort alt for lite osv. 

Slik som denne helgen, var egentlig min jobbehelg. Jeg jobbet mye ekstra i uka, som resulterte i at jeg jobbet mandag, tirsdag, onsdag, fredag (og egentlig lørdag/søndag). Når jeg var ferdig på jobb fredag kjente jeg at jeg var dødssliten, og ikke maktet mer. Så jeg ringte sjefen min og fikk avspasere lørdag og søndag. Ingen problem for han, jeg ordnet erstatning selv. Da ble foreldrene mine dritsure og sa jeg måtte ta meg sammen, folk klarte å jobbe 6 dager i uka hvis de ville, jeg måtte slutte å være så lat osv. 

All denne klagingen deres tråkker meg veldig langt ned i søla for tiden.. Jeg går hele tiden og føler jeg ikke er bra nok, at jeg må ta meg sammen. Jeg prøvde å ta meg sammen en uke i høst, og ''gjorde ting'' hele tiden uten å slappe av i mellom. Da gikk jeg helt i bakken, endte i 3 ukers sykemelding, psykologtimer HVER dag og jeg var på randen til å bli innlagt. Fikk da streng beskjed av psyk. å ta det med ro. Og kun jobbe de dagene jeg jobbet, og ellers ha moderate aktiviteter som en tur ute/innetrening, matlaging, baking osv de dagene jeg har fri. Da også, når jeg var sykemelt, fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta meg sammen og at jeg var lat.

Psykologen min sier han helt oppriktig har god tro på at jeg kommer meg gjennom dette, men det tar tid og mye krefter. Hvordan kan jeg få foreldrene mine til å forstå dette? Jeg har heller ingen sted å dra. Ingen familie her jeg bor, og ingen gode venner som bor ''hjemme''. Jeg har min egen leilighet på studiestedet mitt, men den er 3 timer unna jobben min så det er vanskelig å pendle. Har heller ikke noe nettverk der. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 5a3fd...651

[AnonymBruker]

TS her: 
Glemte å legge til noe svært relevant: foreldrene mine vet selvsagt om voldtekten, plagene i ettertid, og at jeg går til psykolog.

Anonymkode: 5a3fd...651

[AnonymBruker]

Kan du få psykologen din til å bekrefte overfor familien din at du trenger mye hvile? Og at dette er hans faglige vurdering? Enten ved at han skriver til din familie, eller aller best; de er med deg til en av timene? 

 

Anonymkode: 270b0...a13

[AnonymBruker]

Kan du få psykologen din til å bekrefte overfor familien din at du trenger mye hvile? Og at dette er hans faglige vurdering? Enten ved at han skriver til din familie, eller aller best; de er med deg til en av timene? 

 

Anonymkode: 270b0...a13

Takk for svar! at de blir med er llite fristende, da jeg ikke klarer å snakke med slikt ovenfor dem.. Så det blir en dyr og bortkastet samtale for min del... Men det med brev/tlf-samtale til dem var ikke dumt!

Anonymkode: 5a3fd...651

[AnonymBruker]

Flytt ut av barndomshjemmet som andre voksne gjør.

Forøvrig er også mye søvn relatert til alvorlig depresjon så de er jo bare bekymringet  for deg.

Anonymkode: faa3a...d54

[Luckiness]

Det virker som om foreldrene dine har for lite kunnskap om hva en voldtekt kan bidra til i forhold til din psykiske helse. Råder deg derfor til å be om en samtale med psykolog, deg og dem. Psykologen kan nok undervise dem i hvorfor du behøver hvile f.eks. Eller kanskje psykologen kan skrive et slags informasjonsskriv til dem.
Men...Nå bare synser jeg...Det kan jo hende at det ikke er pga lite søvn og hvile du blir ekstra sliten nå, men på grunn av all energien du bruker på å irritere deg over dine foreldre? At kanskje du ikke hadde vært så sliten dersom du prøver å ikke la det foreldrene dine sier og mener gå for godt inn på deg? Og heller prøve å tenke på at de ber deg stå opp, jobbe osv av en grunn? De vil nok bare at du ikke skal falle ut av jobben, bli liggende hjemme, sove og gjerne derav bli deprimert f.eks. Det er nok vanskelig for dem å forholde seg til din psykiske helse også. Så de prøver sikkert så godt de kan å "hjelpe" deg, selv om du ikke ser på det som hjelp. 

[tingeling]

Kjære TS

Det at du skal måtte håndtere foreldrenes press samtidig som du jobber med å komme deg igjennom ettervirkningene etter en voldtekt er helt forferdelig. Det eneste jeg kan tenke meg som formildende er at de kanskje tror de hjelper deg ved å holde deg i aktivitet. 

Jeg vet ikke om det er noen enkel vei ut av dette, men kan du be legen din "sykemelde" deg fra mer aktivitet enn det du klarer? Dvs lage en "sykemelding" (ikke fra jobb), men fra annen aktivitet. 

[Gjest StripeyPanda]

Gjør som en over anbefaler, la psykologen ta en prat med dine foreldre, og gjerne en samtale uten deg tilstede (for at du skal slippe den belastningen). Jeg lot min terapeut ta en prat med min far alene da jeg var deprimert for at han skulle forstå hvordan det egentlig var for meg å bo hjemme når jeg slet for han maste og maste. Ikke sammenlignbar situasjon, men løsningen kan være glimrende. Ellers, god klem til deg 

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden bor du hjemme hvis du jobber? Flytt ut, så kan du sove når du vil.

Anonymkode: 101dd...830

[Gjest chisandra]

Hvorfor lar dere en provoserende AB kuppe en tråd med et alvorlig tema? Hva hjelper det ts?

Ts, du må på en eller annen måte la psykologen din formidle til foreldrene dine hva som er normale reaksjoner i en tilfriskningsprosess etter et traume. Enten det eller flytte hjemmefra, men du trenger de kanskje på flere måter mens du blir friskere?

 

Endret 14. desember 2015 av chisandra

[AnonymBruker]

Har selv erfaring med ettervirkning av traumer, og for å være ærlig så høres psykologen din veldig klok ut. Skulle ønske mine hadde sagt noe av det samme. Synes absolutt psykologen burde ta en telefon for å få foreldrene til å forstå. Har du noen planer om å flytte hjemmefra i den nærmeste framtid?

Anonymkode: 7e62b...c47

[Supernova17]

Jeg har opplevd nøyaktig det samme som deg, og det har utviklet PTSD. Egentlig er jeg i akkurat samme situasjon som deg for øyeblikket. Jeg går til psykolog, mens foreldrene mine hele tiden kjefter på meg for å ikke være ute slik som andre folk. Det gjør meg skikkelig fortvilet, så jeg kan godt skjønne hvordan du føler det nå.
Kan du sende meg en melding? Vi kan diskutere dette videre. Jeg vet heller ikke hva jeg selv skal gjøre....

[Arth88]

Siden du er i full jobb tjener jo du nødvendigvis nok til å leie din egen leilighet? Jeg hadde ikke orket å bo med foreldrene mine om de stresset meg på dette nivået, om jeg hadde slitt psykisk og fysisk etter en voldtekt.

[Dame86]

Skulle ønske flere kunne ta seg tid å lese HI før de svarte. TS skriver at hun har en leilighet på studiestedet sitt tre timer unna. Det kan tyde på at hun studerer og da er det kanskje ikke rart at hun ikke klarer å betale to leiligheter? 

Til TS; Har dessverre ingen andre råd enn å enten ta en skikkelig prat med foreldrene dine selv, eller få psykologen til å gjøre dette. Du kan jo ta de med på en avklaringes-time hvor dere prater om tiden framover og tiltak, framfor å gå i dybden på problemet slik som du gjør når du er på time alene. Selv om det kan bli en dyr time, høres det kanskje ut som om det og kan bli en dyrebar time. 

 

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Alice i Eventyrland, mod

[Frida]

Be psykologen din snakke med foreldrene dine evnt. sende dem et brev, de behøver nok å høre fra en autoritet at du må få sove nok. Det hjelper jo tydeligvis ikke hva du sier til dem, trist nok. 

Har erfart selv at samme hva jeg sa til foreldre så hørte de ikke etter, men hvis en lege sa det samme, eller det stod i avisen... ja, da skjønte de plutselig at slik var det gitt!

Endret 15. desember 2015 av Frida

[AnonymBruker]

Takk for svar dere! 
Til alle som skriver at jeg må flytte ut: dette året er en pause fra studiene pga voldtekten og problemene etterpå. Jeg eier en leilighet på studiestedet mitt, der jeg må betale både lån og felleskostnader. Siden jeg ikke studerer får jeg ingenting fra lånekassen. Så, en veldig stor prosent av jobb-inntekten min går med her. Derfor kan jeg ikke flytte ut, det har jeg ikke råd til.

Jeg kunne for all del bodd der, men da måtte jeg pendlet 2+ timer til jobb, og jeg har ikke bil. Det er ikke alltid det går buss tilbake heller, f.eks. etter senvakt. Jeg kan ikke skifte jobb heller, da jobbmarkedet er som det er, og jeg er ufaglært. Må derfor klamre meg fast med nebb og klør til den jobben jeg har. Som jeg forøvrig stortrivs i. 

Tusen takk for tips og erfaringer, tror visst jeg må få psykologen til å snakke med foreldrene mine. Dette orker jeg ikke lenger.

TS

Anonymkode: 5a3fd...651

[AnonymBruker]

Jeg ble også voldtatt antageligvis fordi han aldri var noe glad i meg og ruset han seg regelmessig. Han var også ekstremt rasistisk. Det verste med masse voldtekter er at man får for forvrengt syn på seksualitet, ikke ønsker å nærme seg menn igjen noengang og sånne mennesker som han, alle de gutter og menn som voldtar eller ser på folk de deler seng med som en bruksting- man burde fått erstatning. Og de ødelegger for andre som ikke har like onde hensikter. Ikke alle voldtektsofre som opplever 0 respekt fra såkalte kjertere kommer seg på beina igjen og mange får aldri anmeldt eller får penger av overgriperen. Og man får teite følelser som at det er et så usselt menneske at man synes synd på personen. Voldtekt og blind vold er trist og tror fåtallet får økonomisk oppreisning. Faktisk i et miljø som spiller poker om unge jenter, hva kan man forvente seg og hvorfor er det så ekstremt mange av de.

Anonymkode: 2439a...5be

[AnonymBruker]

Som noen allerede var skrevet; få psykologen til å bekrefte ovenfor foreldrene dine, hva du trenger. Også vil jeg selvsagt anbefale deg å flytte ut og bo for deg selv, for å enklere kunne tilfredstille dine egne behov. 

Så lenge du bor med foreldrene dine kan du jo prøve å hjelpe til litt hjemme når du først er hjemme, fremfor å bruke all egentid til å slappe av. Jeg forstår at det er det psykologen anbefaler,  men jeg er redd det kan bli en sånn ond sirkel det blir vanskelig å få slutt på også.

Når det er sagt, pleier jeg selv å sove mye før jeg jobber kveld/natt, men jeg bor alene og ingen kan si noe på det. Jeg vet at jeg trenger det og at jeg presterer mye bedre på jobb når jeg er uthvilt. Vi mennesker er forskjellig   

Anonymkode: b81e2...b6d

[Supernova17]

Som noen allerede var skrevet; få psykologen til å bekrefte ovenfor foreldrene dine, hva du trenger. Også vil jeg selvsagt anbefale deg å flytte ut og bo for deg selv, for å enklere kunne tilfredstille dine egne behov. 

Så lenge du bor med foreldrene dine kan du jo prøve å hjelpe til litt hjemme når du først er hjemme, fremfor å bruke all egentid til å slappe av. Jeg forstår at det er det psykologen anbefaler,  men jeg er redd det kan bli en sånn ond sirkel det blir vanskelig å få slutt på også.

Når det er sagt, pleier jeg selv å sove mye før jeg jobber kveld/natt, men jeg bor alene og ingen kan si noe på det. Jeg vet at jeg trenger det og at jeg presterer mye bedre på jobb når jeg er uthvilt. Vi mennesker er forskjellig   

Anonymkode: b81e2...b6d

Det er helt utrolig.. at du faktisk ikke skjønner noen ting. Man kan ikke bare hjelpe til, for det er ikke alle som har overskudd til det slik som DU tydeligvis har. Tenk deg om før du skriver.