7 åringen slår mor, mor slår tilbake

[jaggu]

Jeg trenger hjelp av dere. 7 åringen slår hver gang han blir frustrert. Det være seg at noen av klærne hans ikke er like lette å sette på seg og jeg skal forsøke å hjelpe ham. Eller de gangene jeg nekter ham ting.

Jeg vet at han gjør det for å fremprovosere en reaksjon, men noen ganger er det nesten blitt en vane også. Jeg reagerer variert merker jeg. Jeg har vel i det siste begynt å ignorere ham mer og mer. Det er faren som sier ifra at det der ikke er lov. Men idag toppa deg seg skikkelig, han slo meg flere ganger på armen mens jeg hjalp ham med klærne og til slutt slo han meg hardt i fjeset. jeg reagerte med å spontant gi ham en ørefik tilbake. Jeg tror aldri jeg har angret på noe så mye som jeg gjør nå. Jeg føler at tilliten min til ham er totalt ødelagt. Alt ble jo skikkelig rævva siden vi var på veg på skolen også. Jeg sa unnskyld med en gang til ham og klemte han. Han gråt jo siden det sved på kinnet. Vi kom oss avgårde og jeg klemte masse på skolen og da holdt han også godt rundt meg også.

Jeg er også redd for at han skal si noe om dette på skolen.

Jeg er bare usikker på hvordan jeg skal gripe an hele saken. Er det noe å ta opp med noen? Helsesøster, barnevern hva som helst? Eller er det å lage storm i et vannglass? Jeg føler jeg har gått  LANGT over streken, men jeg er INGEN barnemishandler! Jeg elsker ungen min overalt - jeg føler vel kanskje at jeg har latt dette med at ungen min slå meg, gå for langt.

Uansett hva jeg sier så føler jeg også at dette er dårlige unnskyldninger for det jeg gjorde. KAN jeg rette opp dette?!?!

Endret 14. desember 2015 av jaggu

[AnonymBruker]

Det jeg ville gjort er å satt meg ned i ettermiddag/kveld, sammen med far. Usikker på om jeg ville involvert eventuelle søsken, det tror jeg ikke. Man skal ikke gjøre det større enn det var heller. Altså: Satt oss ned, snakket om det som skjedde, sagt undskyld en gang til, sagt at det er ulovlig å slå for alle og inført nulltoleransegrense for slåing. Punktum. Du skal selvfølgelig aldri slå ham eller andre, HAN skal selvfølgelig ikke slå deg eller andre. Noensinne.

Ton ned akkurat denne episoden, men ha fokus på at slåing ikke er lov, det skal ikke forekomme. Hver gang han slår, må dere reagere likt, holde hånden hans, si ikke slå, akkurat som til en ettåring, toåring, treåring. Ser du han slå søsken eller andre, stopp han og ta ham ut av situasjonen " Det er ikke lov å slå!".

 

Anonymkode: 1e15d...e05

[Salka]

Skjønner godt at du reagerte sånn jeg selv om det var galt. Han har nok ikke mistet tilliten til deg siden han holdt rundt deg og klemte deg. Og hvem vet, kanskje han lærte noe av denne episoden? Og gjorde han ikke ville jeg inndratt både lørdagsgodt, julekalender og eventuelle ukepenger til han lærer seg å oppføre seg. 

[Jerry Lee]

Dump ham. 😜

[AnonymBruker]

Det skjedde et par ganger at mamma gjorde det samme med meg, i frustrasjon så klart. Hun sa unnskyld etterpå og det har på ingen måte ødelagt forholdet oss i mellom, mamma er verdens beste mamma for meg  

Selvsagt er ikke en ørefik ok, men du er neppe den første mammaen det har glippet for. Alt som betyr noe er hvordan du håndtere det etterpå og selvsagt at det ikke blir noe som gjentar seg. 

Anonymkode: 26226...b19

[AnonymBruker]

Jeg vet dette er et dumt spørsmål, men jeg lurer likevel på:

Når barnet er så gammelt som syv år, så vet han at han ikke skal slå. Han vet det er galt, han vet det gjør vondt og han vet at mor ikke liker det. Så hvorfor skal mor be om unnskyldning etter èn ørefik tilbake når gutten har slått henne et utall ganger uten å måtte be om unnskyldning? Virker som om barn skal få lov til å slippe unna med alt mens foreldre må krype på knærne og be om unnskyldning for at de èn gang reagerer og får nok av at barna oppfører seg forferdelig.

Anonymkode: 592ec...d20

[AnonymBruker]

Det jeg ville gjort er å satt meg ned i ettermiddag/kveld, sammen med far. Usikker på om jeg ville involvert eventuelle søsken, det tror jeg ikke. Man skal ikke gjøre det større enn det var heller. Altså: Satt oss ned, snakket om det som skjedde, sagt undskyld en gang til, sagt at det er ulovlig å slå for alle og inført nulltoleransegrense for slåing. Punktum. Du skal selvfølgelig aldri slå ham eller andre, HAN skal selvfølgelig ikke slå deg eller andre. Noensinne.

Ton ned akkurat denne episoden, men ha fokus på at slåing ikke er lov, det skal ikke forekomme. Hver gang han slår, må dere reagere likt, holde hånden hans, si ikke slå, akkurat som til en ettåring, toåring, treåring. Ser du han slå søsken eller andre, stopp han og ta ham ut av situasjonen " Det er ikke lov å slå!".

 

Anonymkode: 1e15d...e05

Enig i dette! 

Ignorering funker ikke her, dere må være helt konsekvente. Han må aldri "slippe unna" med å slå verken deg eller andre. 

Anonymkode: 333b3...3c2

[AnonymBruker]

Jeg vet dette er et dumt spørsmål, men jeg lurer likevel på:

Når barnet er så gammelt som syv år, så vet han at han ikke skal slå. Han vet det er galt, han vet det gjør vondt og han vet at mor ikke liker det. Så hvorfor skal mor be om unnskyldning etter èn ørefik tilbake når gutten har slått henne et utall ganger uten å måtte be om unnskyldning? Virker som om barn skal få lov til å slippe unna med alt mens foreldre må krype på knærne og be om unnskyldning for at de èn gang reagerer og får nok av at barna oppfører seg forferdelig.

Anonymkode: 592ec...d20

Fordi mor skal være et godt eksempel. Hvis barnet slår selv, og også oppfatter at mor kan slå uten at hun sier skikkelig unnskyld, så bekrefter man jo ovenfor barnet at det er greit å slå bare man blir sint nok...

Anonymkode: ae7fc...777

[AnonymBruker]

En ustabil mor er en som med vilje slår barnet som avstraffingsmetode. Dette har jo bare skjedd engang, og det etter at du selv fikk noen slag. Det MÅ ikke gjenta seg, for det er ikke ok. At du skriver du angrer og sa unnskyld er jo en bra ting. 

Jeg hadde tatt en lang prat med gutten om dette. Hadde faktisk sagt at det er ikke ok å slå, og mamma skal ikke slå barn. Men ser du hvor vondt det er å bli slått? hvorfor slår du meg hele tiden da?

Du skriver at du "hjalp" han med klær,mens han slo . Det var jo åpenbart ikke det som skjedde. Mest sannsynlig nektet han å ha på seg klær, og du tvang han. Det er ikke å hjelpe. Tror du må finne andre måter å oppdra sønnen din på enn å fysisk tvinge han på seg klær. Kanskje eliminerte frustrasjonsmomente der. Hva er problemet? nekter han å stå opp? har han kanskje fått for lite søvn ? er han uenig i kles valget? burde dere kanskje snakke om det og avtale kvelden i forveien? 

Anonymkode: 95961...db1

[AnonymBruker]

Jeg vet dette er et dumt spørsmål, men jeg lurer likevel på:

Når barnet er så gammelt som syv år, så vet han at han ikke skal slå. Han vet det er galt, han vet det gjør vondt og han vet at mor ikke liker det. Så hvorfor skal mor be om unnskyldning etter èn ørefik tilbake når gutten har slått henne et utall ganger uten å måtte be om unnskyldning? Virker som om barn skal få lov til å slippe unna med alt mens foreldre må krype på knærne og be om unnskyldning for at de èn gang reagerer og får nok av at barna oppfører seg forferdelig.

Anonymkode: 592ec...d20

Barn slipper garantert unna med alt, også i dette tilfelle. En maktperson( mor i denne sammenhengen) skal likevel ikke ty til fysisk vold . Jeg forstår bare ikke at det har gått så langt. Jeg kan ikke se for meg at jeg hadde latt ungen min slå meg mer enn en gang. Sett deg ned, ta tak i gutten og se han inn i øynene. Ikke søren om han skal gjøre noe sånt igjen! 
hvordan kommer en mor og en sønn i denne situasjonen ? hvor er respekten?

 

Anonymkode: 95961...db1

[AnonymBruker]

Det var selvfølgelig helt feil av deg å slå, men når det først hadde skjedd så høres det ut som du taklet det på helt riktig måte. Det høres ikke ut som gutten har mistet tilliten til deg, og så lenge dette ikke skjer igjen tviler jeg sterkt på at han får varige men.

Min mor slo til meg en gang i løpet av oppveksten. Jeg husker ikke hva det var vi kranglet om, men jeg husker at jeg var sint og sur for ett eller annet, og at jeg gikk inn for å provosere, selv om jeg egentlig viste at jeg var urimelig. Idet hun slo er jeg ikke sikker på om det var hun eller jeg som var mest sjokkert. Da jeg kom over sjokket forsto jeg godt hvorfor det hadde blitt sånn, og det, sammen med en solid unnskyldning fra min mor, gjorde at dette overhodet ikke påvirket forholdet oss i mellom.  

Siden det at barnet slår er et gjentakende problem som dere ikke får bukt med er det nok ikke så dumt å søke hjelp. Helsesøster kan kanskje være et fint sted å begynne. På forhånd kan det være lurt å tenke gjennom episodene der han slår. Hva har skjedd i forkant? Kan du se et mønster? Kanskje det er noe dere kan tilrettelegge bedre, så han ikke ender opp i en situasjon der han føler behov for å slå? 

Anonymkode: ae7fc...777

[AnonymBruker]

Fordi mor skal være et godt eksempel. Hvis barnet slår selv, og også oppfatter at mor kan slå uten at hun sier skikkelig unnskyld, så bekrefter man jo ovenfor barnet at det er greit å slå bare man blir sint nok...

Anonymkode: ae7fc...777

Godt poeng. (Fra den AB som spurte spørsmålet du siterte).

Anonymkode: 592ec...d20

[jaggu]

En ustabil mor er en som med vilje slår barnet som avstraffingsmetode. Dette har jo bare skjedd engang, og det etter at du selv fikk noen slag. Det MÅ ikke gjenta seg, for det er ikke ok. At du skriver du angrer og sa unnskyld er jo en bra ting. 

Jeg hadde tatt en lang prat med gutten om dette. Hadde faktisk sagt at det er ikke ok å slå, og mamma skal ikke slå barn. Men ser du hvor vondt det er å bli slått? hvorfor slår du meg hele tiden da?

Du skriver at du "hjalp" han med klær,mens han slo . Det var jo åpenbart ikke det som skjedde. Mest sannsynlig nektet han å ha på seg klær, og du tvang han. Det er ikke å hjelpe. Tror du må finne andre måter å oppdra sønnen din på enn å fysisk tvinge han på seg klær. Kanskje eliminerte frustrasjonsmomente der. Hva er problemet? nekter han å stå opp? har han kanskje fått for lite søvn ? er han uenig i kles valget? burde dere kanskje snakke om det og avtale kvelden i forveien? 

Anonymkode: 95961...db1

Hei og takk for svar alle. Jeg føler meg ikekl ike elendig som jeg gjorde når jeg skrev innlegget og det takket være dere!

Jeg synes også det var fornuftig å be om unnskyldning. Han har nok ikke vært like flink til det selv når han har slått meg, faren, søsken eller venner. Men dette er en ting vi forsøker å følge opp. Det er enkelt de gangene vi er i en situasjon hvor vi kan "håndtere ungen", altså ikke i morgenstresset og aller minst mens han og broren sitter i baksetet og lillebror begynner ås lå storebror for å fremprovosere reaksjoner. Det er liksom ikke like enkelt å stoppe bilen og gjøre alt dette pedagogisk rett bestandig.

Jeg kommer ihvertfall til å snakke med ham mer ikveld.

Ja, jeg også lurer på hvor respekten er blitt av, men dette må jeg jobbe med å skaffe meg av ham.

Jeg håper jo virkelig ikke jeg har gjort saken verre enn den er, for det er ganske ille i perioder.

Når det er snakk om om jeg tvang på ham klær eller ikke; altså det var en genser som skulle utenpå en annen genser. Det endte opp med at han begynte å tøyse siden armene ble sittende fast. Jeg ler litt, men det likte han ikke helt. Jeg forklarer at jeg trodde han tøyset og var morsom, at det var derfor jeg lo. Jeg vet at han er litt hårsår når det gjelder å bli ledd av (hvem er vel ikke det?)Men da rev han av seg genseren og kastet denne ned trappa. Jeg hentet denne rolig og vi satte på denne sammen, men jeg tror enda han var fornærmet pga det isted og begynner da å slå. Jeg kjente vel at jeg var helt metta av psykisk terror av en 7 åring og klikka egentlig. Jeg føler meg ganske maktesløs når jeg lar meg psyke sånn ut av det som sikkert kan være en real drittunge (det er jo bare det han GJØRsom gjør han til en drittunge-  han ER jo ikke det!! Han er jo verdens søteste og snilleste!!).

[AnonymBruker]

Han har lært en ting: Det er greit å slå hvis du klemmer og sier unnskyld etterpå.....men her kommer nok BV av seg selv så fort skolen får snusen i dette.

Anonymkode: 64765...998

[absinthia]

Han blir tydeligvis lett frustrert og tyr til å slå når det skjer. Jeg ville snakket med helsesøster om gode metoder for at barnet skal lære å takle frustrasjon uten å slå.

Jeg har en i huset selv som alltid har blitt kjempelett frustrert, selv om han aldri har slått meg ( eller noen andre). han er en skikkelig glad gutt, men som likevel freaket ut over småting, men det har blitt stadig bedre. Det vi ser, er at han er verre, når han har hatt mye stress rundt seg. For noen få år siden byttet han til en mindre skole. Etter å ha hatt et halvt år i første klasse på en skole med åpen løsning og 54 førsteklassinger fordelt på tre grupper og gått i basebarnehage med 25 stk på hans aldersgruppe., flyttet vi til et sted der de var 15 stk i klassen, på en mye mindre skole. Gutten ble som forvandlet og frustrasjonsutbruddene hans minket til bare en bitteliten del av hva det hadde vært etter den første uka. 

Nå ser jeg at han er verre, når han har hatt for liten " hviletid" hjemme, der han bare får gjøre sine egne greier. Så om han kommer i en frustrert periode, - ofte etter å ha vært mye sosial, så passer jeg på å ha en og annen litt kjedelig men koselig dag hjemme, der han ikke drar til venner, eller har mye besøk, så han får den roen han trenger. 

[WubWub]

Det er tydelig at dere ikke gir gutten riktig oppdragelse tatt i betraktning av at han slår både deg, far, søsken og venner. 

Jeg grøsser ved tanken på hvordan tilværelsen kommer til å bli for de rundt han når han faktisk får styrke og kraft i slagene sine når han blir eldre. 

På ingen måte er det normalt at et barn i den alderen er så voldelig. Om han gjør det fordi han syntes det er gøy så tenker jeg at han vil bare gjøre verre og verre ting ettersom åra går, om det kommer av dårlig oppdragelse så er det allikevel fremdeles håp og gode sjangser for å rette opp skadene før de ikke lenger er reversible. 

Endret 14. desember 2015 av WubWub

[AnonymBruker]

Jeg forstår egentlig ikke helt hvorfor en 7 åring trenger så mye hjelp til påkledning? jeg jobber i barnehagen, og vi lar de eldste barna kle på seg selv, og er heller der hvis noen skulle trenger hjelp til noe ekstra vanskelig.

Kanskje er dette med på å skape irritasjonsmoment for barnet? Føler lett at familier kan stå og puste hverandre i nakken, fra morgen til kveld.. det kan oppleves litt slitsomt kanskje.. 

Anonymkode: 95961...db1

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar alle. Jeg føler meg ikekl ike elendig som jeg gjorde når jeg skrev innlegget og det takket være dere!

Jeg synes også det var fornuftig å be om unnskyldning. Han har nok ikke vært like flink til det selv når han har slått meg, faren, søsken eller venner. Men dette er en ting vi forsøker å følge opp. Det er enkelt de gangene vi er i en situasjon hvor vi kan "håndtere ungen", altså ikke i morgenstresset og aller minst mens han og broren sitter i baksetet og lillebror begynner ås lå storebror for å fremprovosere reaksjoner. Det er liksom ikke like enkelt å stoppe bilen og gjøre alt dette pedagogisk rett bestandig.

Jeg kommer ihvertfall til å snakke med ham mer ikveld.

Ja, jeg også lurer på hvor respekten er blitt av, men dette må jeg jobbe med å skaffe meg av ham.

Jeg håper jo virkelig ikke jeg har gjort saken verre enn den er, for det er ganske ille i perioder.

Når det er snakk om om jeg tvang på ham klær eller ikke; altså det var en genser som skulle utenpå en annen genser. Det endte opp med at han begynte å tøyse siden armene ble sittende fast. Jeg ler litt, men det likte han ikke helt. Jeg forklarer at jeg trodde han tøyset og var morsom, at det var derfor jeg lo. Jeg vet at han er litt hårsår når det gjelder å bli ledd av (hvem er vel ikke det?)Men da rev han av seg genseren og kastet denne ned trappa. Jeg hentet denne rolig og vi satte på denne sammen, men jeg tror enda han var fornærmet pga det isted og begynner da å slå. Jeg kjente vel at jeg var helt metta av psykisk terror av en 7 åring og klikka egentlig. Jeg føler meg ganske maktesløs når jeg lar meg psyke sånn ut av det som sikkert kan være en real drittunge (det er jo bare det han GJØRsom gjør han til en drittunge-  han ER jo ikke det!! Han er jo verdens søteste og snilleste!!).

Høres ut som dere rett og slett er nødt til å planlegge mer tid til de tingene som nå blir stressende. "Morgenstresset" blir mye mindre stressende om dere står opp tidligere. Hvis det er andre situasjoner der dere har dårlig tid og derfor ikke rekker å "håndtere" gutten, så må du se på muligheter for å putte mer tid inn i disse situasjonene. Beregn god tid når dere skal rekke avtaler. 

Når det gjelder baksetesituasjonen skjønner jeg at det er vanskelig, men her må noe faktisk gjøres! Hvis han gjentatte ganger opplever at lillebror slår for å provosere, og at dere ikke klarer gjøre noe med det, fordi dere kjører, så gir det signaler om at det er greit å slå. Kan dere koble ut airbagen og sette det ene barnesetet framme? Jeg ser for meg at det i denne situasjonen vil være mer trafikksikkert også, fordi det er ganske forstyrrende for sjåføren når man har to barn som sitter i baksetet og slår hverandre... 

Anonymkode: ae7fc...777

[Gjest O.G.]

Jeg vet dette er et dumt spørsmål, men jeg lurer likevel på:

Når barnet er så gammelt som syv år, så vet han at han ikke skal slå. Han vet det er galt, han vet det gjør vondt og han vet at mor ikke liker det. Så hvorfor skal mor be om unnskyldning etter èn ørefik tilbake når gutten har slått henne et utall ganger uten å måtte be om unnskyldning? Virker som om barn skal få lov til å slippe unna med alt mens foreldre må krype på knærne og be om unnskyldning for at de èn gang reagerer og får nok av at barna oppfører seg forferdelig.

Anonymkode: 592ec...d20

Samme tenker jeg.

[AnonymBruker]

Han har lært en ting: Det er greit å slå hvis du klemmer og sier unnskyld etterpå.....men her kommer nok BV av seg selv så fort skolen får snusen i dette.

Anonymkode: 64765...998

Tull! Sånt kan skje, og kanskje ungen til og med har lært...
Er ikke for å slå unger, men når det skjer gang på gang på gang så forstår jeg at man kan reagere når man selv får en "slag" i ansiktet. Noen ganger så hjelper det ikke å kosemose-overdose eller bli satt i skammekroken. Kanskje han fikk en oppvekker av det her. Barnevernet kommer ikke etter et tilfelle.

Anonymkode: 1c51d...085