Alt for hekta på sparing..flere?

[AnonymBruker]

Jeg har gått i en liten felle. Det er ikke den verste fellen å gå i men livsgleden blir på en måte ikke det samme. Man har jo bare dette ene livet. Her har jeg ramset opp noen av tingene jeg gjør. Føler ikke det er såå ille men blir slitsomt å alltid tenke på penger.

---------------------------

Jeg er veldig PÅ å spare hele tiden. Jeg har et budsjett på aktiviteter med venner som cafe og kino, men likevel tenker jeg alltid på sparing. 500kr er mitt budsjett på restaurant, kino, bading/bowling o.s.v i mnd. Er det vanlig å gjøre slike ting minst én gang i uken? Føler det er veldig ofte. Det blir 125kr uken. Eller 250kr annenhver uke. En kinobillett koster rundt 100kr. Jeg tar alltid med eget snop/popcorn. Går jeg på cafe får man jo mye for 125kr om man skal ha 1-2 cappuccinos. Til og med på starbucks kan man gå. Dolly/Egon/sushisteder kan man få mat på til 150. Velger alltid vann til drikke. Bowling og badeland (uten mat etterpå) koster ca 125-150. En fest med en 6-pakning øl eller en vin koster 120kr. Har månedskort på buss.

Man kan  invitere venner på middag, se film hjemme, gå tur, grille på stranden om sommeren. Så jeg er ikke direkte usosial.

Å gjøre slike ting én gang i uken synes jeg faktisk er ganske ofte. Jeg ville gjort det kanskje én gang i mnd. Så føler jeg er raus.

Men jeg går alltid rundt å tenker på hva som er billigst. Det er ikke slik at jeg kjøper noe fra firstprice dersom det er ekkelt, men prøver jeg noe nytt velger jeg den først. Sammenligner alltid prisene på matbutikken og prøver følge med på tilbud.

Er jeg på restaurant velger jeg noe av det billigste. Det er ikke så ille at jeg bestiller en ekkel suppe bare pga den er aller aller billigst. Men prisen avgjør som regel hva jeg velger. Drikker mye vann. 

Skal jeg på ferie vil jeg ikke ha 5-stjerners hotell og first class. Velger noe av det billigste men som samtidig ser greit nok ut. Jeg tenker bare; i det minste unner jeg meg selv ferie, så så ille kan det da ikke være. 

 

 

Vennene mine virker helt motsatt. Det virker som de ikke har noen bekymringer. Ikke slik at de tenker på det 24/7 hvertfall. Det virker så deilig å bare kunne dra på cafe uten å regne på hva jeg har brukt denne mnd, studere nøye hva som er billigst og føle meg skyldig for å ha brukt penger på meg selv. De kan gå å kjøpe seg en iskaffe, bolle, redbull og snus i lunsjen. Det hadde jeg fått veldig dårlig samvittighet over å gjøre. 

Men igjen så er det vel verre å havne i luksusfellen. Er det egentlig en dårlig ting at jeg har stålkontroll på alt jeg bruker av penger? Det er fornuftig, men kan sammenlignes med en tvangstanke. Det er slitsomt å hele tiden tenke på penger. Jaja. Er det noen flere som meg der ute?

Anonymkode: ffd4c...a76

[AnonymBruker]

Jepp. Jeg shopper nesten ikke. Men det er av natur. Jeg kjøper kun klær jeg virkelig har lyst på. Betaler husleie som ikke er altfor dyr. Tar vann til maten når jeg er ute, men nå liker ikke jeg brus heller da. Noen ggr kan jeg unne meg en drink til maten. Er ute med venner 1-3 ggr i uken, og da går vi ikke på de dyreste stedene hele tiden.  når det kommer til mat,  tenker jeg miljø og kvalitet. Altså når jeg handler på butikken.  Og da blir det ikke alltid det billigste,men ikke sånn super dyrt heller. Sosiale samvær prøver vibå ha hjemme hos hverandre når det passer seg. Istedenfor å bruke penger på dyre middager og kaffekopper. Meldte meg ut fra treningssenteret i fjor da jeg ikke hadde tid nedten til slutt og bare ble støttemedlem, det er for meg billigere å betale for enkelttimer. 

Men har hellerbegynt å trene for meg selv. Det trenger ikke koste penger å holde seg i form.

 

Anonymkode: b296d...0c3

[AnonymBruker]

Tenker helt likt som deg.. Men kino/badeland/cafe blir MAX en gang i mnd. her! Men det har sikkert litt med at jeg må tenke sånn, at jeg ikke har råd til annet. Er student og økonomien velter helt dersom jeg ikke sparer der jeg kan. Men uansett om jeg har god råd i perioder, så sammenligner jeg priser og veier hvert valg. Selv om jeg blir spandert på, så velger jeg det billigste. Vi er nok mange som er sånn  

Anonymkode: e079d...4b2

[AnonymBruker]

Jeg har gått i en liten felle. Det er ikke den verste fellen å gå i men livsgleden blir på en måte ikke det samme. Man har jo bare dette ene livet. Her har jeg ramset opp noen av tingene jeg gjør. Føler ikke det er såå ille men blir slitsomt å alltid tenke på penger.

---------------------------

Jeg er veldig PÅ å spare hele tiden. Jeg har et budsjett på aktiviteter med venner som cafe og kino, men likevel tenker jeg alltid på sparing. 500kr er mitt budsjett på restaurant, kino, bading/bowling o.s.v i mnd. Er det vanlig å gjøre slike ting minst én gang i uken? Føler det er veldig ofte. Det blir 125kr uken. Eller 250kr annenhver uke. En kinobillett koster rundt 100kr. Jeg tar alltid med eget snop/popcorn. Går jeg på cafe får man jo mye for 125kr om man skal ha 1-2 cappuccinos. Til og med på starbucks kan man gå. Dolly/Egon/sushisteder kan man få mat på til 150. Velger alltid vann til drikke. Bowling og badeland (uten mat etterpå) koster ca 125-150. En fest med en 6-pakning øl eller en vin koster 120kr. Har månedskort på buss.

Man kan  invitere venner på middag, se film hjemme, gå tur, grille på stranden om sommeren. Så jeg er ikke direkte usosial.

Å gjøre slike ting én gang i uken synes jeg faktisk er ganske ofte. Jeg ville gjort det kanskje én gang i mnd. Så føler jeg er raus.

Men jeg går alltid rundt å tenker på hva som er billigst. Det er ikke slik at jeg kjøper noe fra firstprice dersom det er ekkelt, men prøver jeg noe nytt velger jeg den først. Sammenligner alltid prisene på matbutikken og prøver følge med på tilbud.

Er jeg på restaurant velger jeg noe av det billigste. Det er ikke så ille at jeg bestiller en ekkel suppe bare pga den er aller aller billigst. Men prisen avgjør som regel hva jeg velger. Drikker mye vann. 

Skal jeg på ferie vil jeg ikke ha 5-stjerners hotell og first class. Velger noe av det billigste men som samtidig ser greit nok ut. Jeg tenker bare; i det minste unner jeg meg selv ferie, så så ille kan det da ikke være. 

 

 

Vennene mine virker helt motsatt. Det virker som de ikke har noen bekymringer. Ikke slik at de tenker på det 24/7 hvertfall. Det virker så deilig å bare kunne dra på cafe uten å regne på hva jeg har brukt denne mnd, studere nøye hva som er billigst og føle meg skyldig for å ha brukt penger på meg selv. De kan gå å kjøpe seg en iskaffe, bolle, redbull og snus i lunsjen. Det hadde jeg fått veldig dårlig samvittighet over å gjøre. 

Men igjen så er det vel verre å havne i luksusfellen. Er det egentlig en dårlig ting at jeg har stålkontroll på alt jeg bruker av penger? Det er fornuftig, men kan sammenlignes med en tvangstanke. Det er slitsomt å hele tiden tenke på penger. Jaja. Er det noen flere som meg der ute?

Anonymkode: ffd4c...a76 

ikke unormalt...må ikke betale for mye for å hadet fint...

Har selv nå flere mill på konto... Keep on

Anonymkode: b0db5...db2

[drikkerbrushverdag]

Om det er fornuftig eller ikke spørs jo på hvor mye du har å rutte med. SIFO har rett under 1000-lappen i mnd som "underholdningsbudsjett" for en person mellom 20 og 50. Det virker som om du er under 20, og det er vanskelig å si hva som er rett nivå siden tenåringer har veldig ulik økonomi (lommepenger, deltidsjobb, ingenting?). 

Det er fint at du tenker på penger, men nå virker det som om du synes at du sparer for mye, og etter å ha lest hvordan du tenker hver gang du og vennene dine skal gjøre noe vil jeg si at du er for streng med deg selv (gitt at du har mer å rutte med enn akkurat de 500 kronene). Jeg vil ikke si at det er å sløse å gjøre noe man faktisk har råd til. Foreslår at du setter deg et sparemål, og ser hvor mye du har råd til å bruke på fritid - og det å sette opp en budsjettpost betyr ikke at man MÅ bruke den. 

[ajarRun]

Jeg prøvde å leve som en sosialklient denne uken. Etter en tur på byen og påfølgende reparasjonsdager har jeg funnet ut at jeg neppe evner å leve slik. Jeg har nå masse knekkebrød og leverpostei som jeg ikke hæres å spise. Men jeg har invitert meg selv til slekt til jul, så da sparer jeg vel mange hundre til mat.

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å leve som en sosialklient denne uken. Etter en tur på byen og påfølgende reparasjonsdager har jeg funnet ut at jeg neppe evner å leve slik. Jeg har nå masse knekkebrød og leverpostei som jeg ikke hæres å spise. Men jeg har invitert meg selv til slekt til jul, så da sparer jeg vel mange hundre til mat.

Reparasjons til bil og byntur? Det er jo svindyrt. Det der var ikke å prøve å leve som sosialklient for å si det slik!

Anonymkode: ffd4c...a76

[ajarRun]

Reparasjons til bil og byntur? Det er jo svindyrt. Det der var ikke å prøve å leve som sosialklient for å si det slik!

Anonymkode: ffd4c...a76

Nei, jeg var ute først, det kostet ca 950 for mat, 1300 for drikke, 300 for taxi og 150 for kebab. I tillegg kjøpte jeg nye sko på vei ut siden mine så slitne ut, siden jeg prøvde å holde budsjettet kostet det bare 900. 

Reparasjonen var til meg, mer alkohol for å fikse ubehaget første dagen medførte dag derpå.

[Wonderbitch]

Det du beskriver er slitsomt uavhengig av økonomi;-) Og dagens moralpreken: slutt å reparere!

[AnonymBruker]

Slik økonomien utvikler seg vil ganske sikkert noen av vennene dine til å få økonomiske problemer i løpet av noen år, og da vil det være dem som ikke har råd til å gjøre det du har lyst til. Jeg har selv en venn som alltid har brukt pengene så fort han har fått dem, men nå er han uføretrygdet så hvis ikke jeg spanderer mye av turen må han bli igjen hjemme. Hvis han hadde vært mer forsiktig før ville han fortsatt klart seg greit.

Anonymkode: 80252...bb3

[AnonymBruker]

Jeg er også ganske gjerrig, men ser ikke problemet:) Lager mye mat fra bunnen fordi det er billig. Jeg liker også å lage meg mat, men noen dager kunne jeg bare tenkt meg noe å slenge i mikroen egentlig. Men Fjordland og Grandiosa blir for dyrt for mine prinsipper! Kjøper mye first price o.l.

Jeg handler ekstremt sjeldent klær. Om jeg gjør det handler jeg på salg, eller handler når jeg er i utlandet (en gang i året drar jeg fast til "syden" hvor det er mye billig klær, sminke osv, så da tar jeg shoppingen der).

Har ikke kjøpt ny mobil på sikkert 10 år. Arver gratis, eller kjøper brukt. TV-en min og laptopen har jeg også arvet, samt det meste av møblene mine. Det lille kjøkkenbordet mitt skulle kastes . Jeg tok det og fiksa det og det er helt brukandes. Nå bor jeg alene i en liten leilighet da. Har akkurat begynt å jobbe etter å ha vært student, så det er jo grenser for hvor mye man eier da. Men mange av møblene jeg har kommer jeg til å ta vare på til de knekker, og den dagen det blir hus og stor stue på meg og kjæresten, så kommer jeg også til å ønske å kjøpe brukt/arve. Om jeg kan få en helt fin sofa/bord/stoler gratis, hvorfor kjøpe helt nytt da? Billigere, og bedre for miljøet!

Jeg kan selvfølgelig bli litt stressa om jeg bruker mye penger. Da jeg var på julebord svidde jeg av noen hundrelapper på drikke. Men samtidig så klarte jeg jo å sette noen tusen inn på sparekonto, så jeg tenker ikke for mye på det..

Jeg lever ikke etter noe budsjett, men prøver å ikke bruke mer enn en viss sum med penger utenom faste regninger og evt tannlege/lege e.l.

Syns nå det er helt greit å "leve sånn". Kan som sagt bli litt stressa noen ganger, men så blir det sjeldent fester, kaféturer og sånt da. Så de sjeldne gangene jeg unner meg noe godt går det som regel greit. Jeg drar ikke ut hver uke! Det blir mye sjeldnere enn det!

Anonymkode: 23deb...65a

[AnonymBruker]

Skulle virkelig øsnke at jeg var sånn, eller i alle fall litt mer som deg.. Har fått et totalt urealistisk forhold til penger gjennom oppveksten, og er fortsatt VGS elev, men ser ikke helt hvordan jeg skal klare meg selv som student. Og foreldrene mine har sagt utallige gangen at de selvfølgelig skal hjelpe meg med kjøp av leilighet og støtte meg under studier "så jeg har da ingenting å bekymre meg for", sier de. Tror jeg kunne hatt godt av ey økonomikurs med deg, vil klare meg selv og ikke leve på gamle penger!

Anonymkode: 76776...204

[penny_]

Jepp. Jeg elsker å se sparekontoen vokse fordi jeg vet at det skal gå til å kjøpe bolig i stedet for en kjip utleieleilighet. 

Nå er jeg ikke av den typen som bruker 2000 kr på mat i måneden. Heller mer mot 3000-3500 fordi jeg elsker mat like mye som jeg elsker penger, haha. Men samtidig sløser jeg ikke bort penger på takeaway hver gang jeg ikke føler for å lage middag. Kjøper ting som er like bra, men billig. Uansett hvor jævlig lyst jeg har på f.eks. cherrytomater, så kjøper jeg ikke den dyre til 40 kroner hvis de ikke har den billige varianten. Siden jeg allikevel har busskort (bil er dyrt ), så bruker jeg gjerne litt lenger tid på å dra til en butikk som har tilbud på noe jeg trenger. 

Er jeg på shopping, så har jeg med meg en vannflaske slik at jeg slipper å "bare kjøpe noe" når jeg blir tørst.

Bruker ofte laaaang tid på å finne ut om jeg skal kjøpe noe jeg har lyst på. Går det lang nok tid så er det plutselig ikke like viktig lenger.

Kjøper aldri ny mobil om jeg ikke trenger det.

Noen tenker langsiktig, mens noen vil være et luksusdyr akkurat nå. Dette er ikke noe jeg går rundt å anstrenger meg for å klare og jeg har det helt fint.

[missLynch]

Kudos! Jeg synes du er kjempesmart! Nå er det utrolig mange som sliter med betalingsanmerkninger og generell overforbruk- det er prisverdig å bruke det man har mellom ørene og tenke framover   Jeg tenker nok ganske likt som deg- kjøper godis på Rema før film på kino, sjekker litt priser på butikken, prøver å begrense "dyre" aktiviteter med barna som badeland etc til 1-2 ganger pr måned. Eier egen leilighet og har det bra, men synes det er greit å finne et levesett som gjør at jeg legger opp litt penger istedet for å leve "sånn akkurat"  eller i minus. 

Det begrenser ikke livskvaliteten vår- vi finner bare på andre gratis ting å gjøre. Det er ikke du som er unormal- det er godt å ha penger i bakhånd uansett. 

Endret 14. desember 2015 av missLynch

[Gjest Wanda Maximoff]

Sparing er sunt, året rundt.  Nå som ting er som de er så er det lurt å leve litt redusert. Det handler jo om at man skal kunne ha litt å gå på om det skulle skje noe. Jeg har valgt en blanding av disse to, sløser en del men sparer også en god del.  Jeg sparte til bolig i de gode tidene og nå som det skal bli dårlige tider så er det bare å fortsette. Jeg sparer for å få redusert boliglånet mitt da jeg ikke er komfortabel med størrelsen og står antageligvis i en mer sårbar situasjon enn andre om renten stiger. Personlig så har jeg aldri fattet de som klarer å la hele lønnen forsvinne ut hver måned. Hva er det de bruker alle pengene sine på?? Jeg må innrømme at jeg ler litt inn i meg av de som klager over dårlig råd som roser meg for sparing samtidig som jeg vet at de tjener vanvittig mye mer enn meg.

[Pengebingen]

Er vel verre ting å være hekta på spør du meg
Selvsagt, om du selv synes det har gått for langt så er det jo bare du som kan gjøre noe med det.
Et tips da er å øke den potten du setter av til deg selv noe, slik at den ligger på et realistisk nivå i forhold til hva DU mener er riktig. Viktig her er selvsagt at det ikke spiller noen rolle hvor ofte alle dine venner synes det er gøy å gå ut å bruke penger, det viktige er at du gjør det du mener er rett for deg  Får du spart mange tusen hver mnd uansett kan du med god samvittighet bruke litt mer på deg selv enn du gjør nå - hvis du vil. Det handler om å finne balansen som føles bra. Når det gjelder reiser er jeg enig med deg, sjelden man trenger 5-stjerners. Vi har hatt så mange fine turer på billige hoteller. Trenger ikke være finere enn hjemme liksom. Men det er slik VI tenker, ikke slik alle andre tenker. Og det er heldigvis helt greit!

Synes ikke det er noe galt i å ville spare mye, uansett årsak

[AnonymBruker]

Det er bedre å ha sparing som en mild avhengighet enn alt annet. Men det virker så deilig å leve så bekymringsfritt.

Det er tross alt Norge. Jeg føler alt all sparingen er for gjeves om dere skjønner.

Står man uten jobb og har brukt alle sparepengene på røyk, ferie, spise ute o.s.v får man dekket husleie + strøm og noen tusen i livsopphold. Man får dekket 10.000kr til møbler og hvitevarer om man ikke eier det. Går man på sosialen og får hull i tenna så får man dekket tannlege. Believe it or not..

Står man uten jobb og har spart opp en liten sum, la oss si 50.000kr, så må man bruke opp de før man får støtte. Så man kunne ha kost seg og nøte livet og teknisk sett ikke trengt å prioritere sparing.

La oss si man har en halv million i forbruksgjeld og ikke klarer å tilbakebetale, da kan man få gjeldsordning av staten. Man får dekket husleie og strøm (kan ha det så varmt og godt man vil, dusje lenge uten å tenke ekstra på det) og får leve for en viss sum (5000?) i bare 5 år. Så vips er man gjeldsfri.

Kjøper man hus er det ikke nedbetalt før man er i 50 årene kanskje. Man kan dø før man er pensjonist, og det føles forgjeves å spare bare for å eie et hus for å så dø når man er 40år. I tillegg kommer mye ansvar ved å eie et hus som vedlikehold og usikker rente. 

 

 

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg vil. Spare til hus som er nedbetalt når jeg er 50, og ha litt ekstra å rutte med som pensjonist.. Eller skape gode minner, reise jorden rundt, gjøre mye gøy med venner hele tiden for å så se tilbake til det når jeg er gammel. Vet ikke hvorfor det er så viktig for meg å eie et hus, for det er jo det som er målet med sparingen. Det er ikke verdt noe når man ligger for døden. Da ville jeg ærlig heller ønsket at jeg reiste til USA, Australia og jorden rundt, og ble med på mye gøy. 

Haha, ble litt langt. Leve friere nå og ha det strammere som gammel, eller omvendt? Er det flere som kjenner litt på denne ''problemstillingen''? For en klaging på meg.

Anonymkode: ffd4c...a76

[Pengebingen]

Det er bedre å ha sparing som en mild avhengighet enn alt annet. Men det virker så deilig å leve så bekymringsfritt.

Det er tross alt Norge. Jeg føler alt all sparingen er for gjeves om dere skjønner.

Står man uten jobb og har brukt alle sparepengene på røyk, ferie, spise ute o.s.v får man dekket husleie + strøm og noen tusen i livsopphold. Man får dekket 10.000kr til møbler og hvitevarer om man ikke eier det. Går man på sosialen og får hull i tenna så får man dekket tannlege. Believe it or not..

Står man uten jobb og har spart opp en liten sum, la oss si 50.000kr, så må man bruke opp de før man får støtte. Så man kunne ha kost seg og nøte livet og teknisk sett ikke trengt å prioritere sparing.

La oss si man har en halv million i forbruksgjeld og ikke klarer å tilbakebetale, da kan man få gjeldsordning av staten. Man får dekket husleie og strøm (kan ha det så varmt og godt man vil, dusje lenge uten å tenke ekstra på det) og får leve for en viss sum (5000?) i bare 5 år. Så vips er man gjeldsfri.

Kjøper man hus er det ikke nedbetalt før man er i 50 årene kanskje. Man kan dø før man er pensjonist, og det føles forgjeves å spare bare for å eie et hus for å så dø når man er 40år. I tillegg kommer mye ansvar ved å eie et hus som vedlikehold og usikker rente. 

 

 

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg vil. Spare til hus som er nedbetalt når jeg er 50, og ha litt ekstra å rutte med som pensjonist.. Eller skape gode minner, reise jorden rundt, gjøre mye gøy med venner hele tiden for å så se tilbake til det når jeg er gammel. Vet ikke hvorfor det er så viktig for meg å eie et hus, for det er jo det som er målet med sparingen. Det er ikke verdt noe når man ligger for døden. Da ville jeg ærlig heller ønsket at jeg reiste til USA, Australia og jorden rundt, og ble med på mye gøy. 

Haha, ble litt langt. Leve friere nå og ha det strammere som gammel, eller omvendt? Er det flere som kjenner litt på denne ''problemstillingen''? For en klaging på meg.

Anonymkode: ffd4c...a76

Det fine med å ha inntekt og et fornuftig forbruk er jo muligheten til å få til mye av det man vil  Å eie hus trenger ikke gå på bekostning av USA-tur, men kanskje ikke USA hvert år, om du skjønner. Hus må ikke være nedbetalt når du er 50. Jeg tror det er lurt med en balanse. Vi heller setter ikke alt av drømmer og lyster på vent til pensjonsalder - det ville jo være sprøtt! Men samtidig har vi jo i tankene at vi ikke nødvendigvis ønsker å jobbe fullt til vi er 70, så om økonomien ligger tilrette for å kunne å av tidligere, så er det supert! Stor fare for å leve til vi er 80-90 år er det uansett nå. Så pensjonen skal strekkes langt sannsynligvis. Kanskje er det greit p ha råd til å kjøpe et hus i Thailand med egen fast hjemmehjelp dersom helsa skranter. Bedre enn å sitte som minstepensjonist med hjemmehjelp som ikke har tid til deg her i Norge. Penger kan komme godt med for å øke livskvalitet i fremtiden, uten å gå på bekostning av fine opplevelser nå.

Det er også slik, at jo tidligere du starter sparing, jo mindre av egne penger må du ofre for å oppnå det du ønsker for fremtiden: http://pengebingen.blogspot.no/2015/03/effekten-av-starte-sparing-tidlig.html Derfor lar det seg kombinere. Det går å både tenke fremover OG kose seg i dag

 

Jeg tror aldri sparingen vår vil være forgjeves. Jeg ønsker IKKE å være avhengig av minstesatser fra norsk stat for å overleve. Hva slags liv snakker vi da? Rimelig grelle og triste saker om du leser alle klageinnlegg her på KG fra de som faktisk lever i slike situasjoner som du nevner innledningsvis. Du får så lite valgfrihet og lite muligheter at det ville jeg ikke satset på. Fint med sikkerhetsnett i bakgrunnen, men dette kan også endres over tid. Ikke glem at det er politiske beslutninger som bestemmer hva slags velferdsordninger vi har. Ingen garanti at de forblir slik i fremtiden. Så jeg synes ikke det er forgjeves å spare penger for fremtiden. De skal nok komme godt med uansett. Men, viktig å kose seg litt underveis også, i alle fall så lenge økonomien tåler det uten problemer

[globalagogo]

Ble litt inspirert, jeg. Har vært litt sånn som TS sine venner. Kjøper lunsj i stedet for å ha med matpakke selv, drar på cafe og tenker ikke over hvor mye penger som går i vei. Kunne spart mye mer, ja! Får heldigvis spart litt hver måned, går aldri i minus, men litt rart å tenke på hvor mye som går på sløsing ja... Sløsekalkulatoren til Dinside er ganske bra, en skikkelig vekker. 

[Hecubaa]

Jeg prøver å velge rimelige alternativer både på butikken, restauranter og på ferier, men jeg lar det ikke gå utover livskvaliteten. Jeg setter av en forholdsvis høy sum til sparing hver måned og har i tillegg morsomspar gjennom banken som utgjør cirka 2500,- ekstra hver måned som jeg egentlig ikke merker at blir borte fra kontoen så jeg unner meg stort sett kos for det som blir igjen.