Han er ateist, jeg er agnostiker. Hvor bør vi gifte oss?

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg har snakket litt om ekteskap, og siden han er ateist så vil han gifte seg borgerlig. Jeg er agnostiker, og har et godt forhold til kirken (er i kirken av og til, på julaften, konfirmasjon o.l) og vil derfor gifte meg i en kirke. Jeg er ikke kristen, men avviser ikke troen på det.

Men så er det jo sånn her da, hvor er mest passende å gifte seg? For han blir det jo på en måte feil å gifte seg i en kirke fordi han ikke støtter religion, og for meg blir det feil å gifte meg borgerlig fordi jeg har mine tradisjoner og syn. 

Hvem av oss bør i så fall ofre våre ståsteder? Er det mulig med kompromiss i en slik problemstilling? 

Anonymkode: 4d766...8fa

[minister-mio]

Jeg syntes dere bør gifte dere borgelig

[Gjest Tamsi]

Han han noe imot å gifte seg i kirken? Vi har det på samme måte nemlig, og om vi eventuelt skulle giftet oss har jeg lurt på det samme. Jeg har ikke lyst til å gifte meg borgerlig, og vet ikke om han har noe imot kirken. Han har i utgangspunktet ikke særlig lyst til å gifte seg heller, så jeg føler ikke jeg kan tvinge han om jeg får "lov" å gifte meg med han 

[melly666]

Jeg ønsker å gifte meg utendørs, med noen fra unitarforbundet (eller lignende) som vigsler. For meg, som også er agnostiker, blir det helt feil å gifte seg i kirken. 

I tillegg til utendørs-alternativet finnes det jo grotter og noen hellige områder rundt omkring som man kan gifte seg i - sånn hvis man ikke vil i rådhuset. 

[Okapi]

Hvis du ikke tror på gud(er) er du ateist. Dette med at ateistisme og agnostisisme representerer grader av tro/ikke-tro er en vanlig misforståelse. Her får jeg inntrykk av at dere er på linje rent filosofisk sett, men kommer i konflikt over tradisjon og verdisyn.

For min del, som ateist (og agnostiker), ville kirkebryllup blitt feil fordi jeg ville følt meg uærlig. Jeg går gjerne i kirka, men jeg deltar ikke aktivt. For meg å be, bekjenne tro eller love noe i Guds navn føles helt feil, da det jo faktisk er løgn å love troskap til en skapning jeg ikke engang tror eksisterer. Jeg synes også det ville vært hyklersk overfor troende å bruke deres ritualer på den måten. Det er mulig han føler det samme. Jeg verdsetter integritet og ærlighet veldig høyt, og om min kommende ektefelle hadde bedt meg lyve foran en fullsatt kirke fordi det er så koselig og tradisjonsrikt, hadde jeg nok blitt litt frustrert.

[DobbelX]

Hvis du ikke tror på gud(er) er du ateist. Dette med at ateistisme og agnostisisme representerer grader av tro/ikke-tro er en vanlig misforståelse. Her får jeg inntrykk av at dere er på linje rent filosofisk sett, men kommer i konflikt over tradisjon og verdisyn.

For min del, som ateist (og agnostiker), ville kirkebryllup blitt feil fordi jeg ville følt meg uærlig. Jeg går gjerne i kirka, men jeg deltar ikke aktivt. For meg å be, bekjenne tro eller love noe i Guds navn føles helt feil, da det jo faktisk er løgn å love troskap til en skapning jeg ikke engang tror eksisterer. Jeg synes også det ville vært hyklersk overfor troende å bruke deres ritualer på den måten. Det er mulig han føler det samme. Jeg verdsetter integritet og ærlighet veldig høyt, og om min kommende ektefelle hadde bedt meg lyve foran en fullsatt kirke fordi det er så koselig og tradisjonsrikt, hadde jeg nok blitt litt frustrert.

Ateist betyr vel at du benekter at det finnes en gud, mens er du agnostiker så tror du ikke på gud, men benekter ikke at gud finnes. Du kan vel ikke være både ateist og agnostiker mener jeg, eller tar jeg feil?

[melly666]

Ateist betyr vel at du benekter at det finnes en gud, mens er du agnostiker så tror du ikke på gud, men benekter ikke at gud finnes. Du kan vel ikke være både ateist og agnostiker mener jeg, eller tar jeg feil?

 For meg er det å verken benekte eller bekrefte en gud. Jeg _tror_ ikke på en gud, men det er ikke slik at jeg _ikke tror_ på en gud heller. Det er rett og slett umulig å vite (og dermed ta stilling til) 

Endret 13. desember 2015 av melly666

[melly666]

.

Endret 13. desember 2015 av melly666
mobilversjonen er kjip

[bippo]

Situasjonen er lik her, samboer er ateist og jeg er agnostiker, men å gifte seg i kirken er ikke et tema engang. Jeg er jo ikke kristen. Jeg har ikke et forhold til kirken. Å plutselig skulle få det bare fordi man skal  gifte seg syns jeg blir helt feil.

Så for deres del vil jeg si at dere bør gifte dere borgerlig, ettersom det vil være mest naturlig for han, og du tross alt ikke er kristen selv. 

[Okapi]

Ateist betyr vel at du benekter at det finnes en gud, mens er du agnostiker så tror du ikke på gud, men benekter ikke at gud finnes. Du kan vel ikke være både ateist og agnostiker mener jeg, eller tar jeg feil?

Det er dette som er misforståelsen. (A)gnostisisme handler ikke om gudstro, men om kunnskap. Både kristne (teister) og ateister kan være gnostikere eller agnostikere. En gnostisk kristen er f.eks. en som mener å vite hvorvidt Gud finnes eller ikke, og kan gjerne presentere et gudsbevis. De aller fleste kristne sier heller at de tror på Gud, og er dermed agnostiske.

Det finnes selvsagt andre definisjoner, men etter min mening er de ikke spesielt gode, og heller ikke brukt i filosofien. Spør deg selv: Hvis du opererer med teist (troende), agnostiker (nøytral) og ateist (benektende), hvor plasserer du gnostikeren?

Endret 13. desember 2015 av Okapi

[DobbelX]

 For meg er det å verken benekte eller bekrefte en gud. Jeg _tror_ ikke på en gud, men det er ikke slik at jeg _ikke tror_ på en gud heller. Det er rett og slett umulig å vite (og dermed ta standpunkt til) 

Å være agnostiker mener du? Hvis du ikke tror på en gud, så tror du ikke på en gud. Det betyr ikke at du benekter at det finnes en gud, men du tror jo fremdeles ikke på ham.

[DobbelX]

Det er dette som er misforståelse. A(gnostisisme) handler ikke om gudstro, men om kunnskap. Både kristne (teister) og ateister kan være gnostikere eller agnostikere. En gnostisk kristen er f.eks. en som mener å vite hvorvidt Gud finnes eller ikke, og kan gjerne presentere et gudsbevis. De aller fleste kristne sier heller at de tror på Gud, og er dermed agnostiske.

Det finnes selvsagt andre definisjoner, men etter min mening er de ikke spesielt gode, og heller ikke brukt i filosofien.

Men hvordan kan du da si at man kan være ateist (benektende, overbevist, vitende) og agnostiker (verken benektende eller bekreftende). Det er der det skurrer for meg.

[Okapi]

Men hvordan kan du da si at man kan være ateist (benektende, overbevist, vitende) og agnostiker (verken benektende eller bekreftende). Det er der det skurrer for meg.

Det er fordi ateisme ikke innebærer benektelse. Det er en ekstraverdi som du legger inn. En ateist er en som ikke tror på gud(er), enkelt og greit. Prefikset betyr bare "ikke" eller "uten", ikke (nødvendigvis) i motstand til. En aseksuell person hater for eksempel ikke sex, vedkommende er bare uinteressert og likegyldig. Du kan også kontrastere amoralsk med umoralsk.

Det du kaller ateist kan for eksempel kalles anti-teist eller gnostisk ateist, avhengig av hva mer du legger i det.

[melly666]

( sorry, det er litt vanskelig å sitere med mobilen)

 

Ja. Jeg tror ikke nok på en gud til å gå og be til han, men jeg tror ikke lite nok på en gud til å si "jeg er ateist, jeg tror ikke gud finnes". Jeg ser poenget med kunnskapsdefinisjonen, men da faller jeg (og sikkert andre) helt av skalaen. Jeg er verken troende eller ikke-troende.

[AnonymBruker]

Jeg er verken troende eller ikke-troende.

Hvis du ikke er troende så er du ikke-troende.

Anonymkode: ceff4...4d5

[Jacuzzi]

Blir det ikke veldig rart å stå i en kirke og love å holde sammen ovenfor en tilfeldig gud som dere ikke nødvendigvis tror på...? Merkelig at du i det hele tatt vurderer det hvis du ikke er kristen og tilhører menigheten. For meg hadde det vært uaktuelt. Da måtte jeg ha konvertert til den religionen jeg eventuelt skulle ha giftet meg inn i først.

[Gjest Badebuksa]

På rådhuset..

[DobbelX]

Det er fordi ateisme ikke innebærer benektelse. Det er en ekstraverdi som du legger inn. En ateist er en som ikke tror på gud(er), enkelt og greit. Prefikset betyr bare "ikke" eller "uten", ikke (nødvendigvis) i motstand til. En aseksuell person hater for eksempel ikke sex, vedkommende er bare uinteressert og likegyldig. Du kan også kontrastere amoralsk med umoralsk.

Det du kaller ateist kan for eksempel kalles anti-teist eller gnostisk ateist, avhengig av hva mer du legger i det.

Jeg ser poenget ditt, og forstår at det ikke nødvendigvis er et skille mellom å være ateist og agnostiker. Ateisme kan innebære benektelse, og det er nok det som gjør at (ihvertfall jeg) har hatt en enten-eller-tanke om ateisme og agnostisisme.

[Jeane]

For min del, som ateist (og agnostiker), ville kirkebryllup blitt feil fordi jeg ville følt meg uærlig. Jeg går gjerne i kirka, men jeg deltar ikke aktivt. For meg å be, bekjenne tro eller love noe i Guds navn føles helt feil, da det jo faktisk er løgn å love troskap til en skapning jeg ikke engang tror eksisterer. Jeg synes også det ville vært hyklersk overfor troende å bruke deres ritualer på den måten. Det er mulig han føler det samme. Jeg verdsetter integritet og ærlighet veldig høyt, og om min kommende ektefelle hadde bedt meg lyve foran en fullsatt kirke fordi det er så koselig og tradisjonsrikt, hadde jeg nok blitt litt frustrert.

Veldig bra forklaring!

Jeg ville foretrukket å heller leve sammen uten å gifte oss dersom alternativet var et kirkebryllup. Før tenkte jeg at jeg sikkert kunne gifte meg i kirken dersom det var viktig for min partners familie, men etter å ha vært i noen kirkebryllup har jeg slått tanken fra meg.

Ene bryllupet jeg var i ble det så mye snakk om hvordan gud hadde skapt mannen og kvinnen for å være sammen, og at de skulle leve sammen som gud hadde ment, at alt jeg gjorde resten av seremonien var å tenke på hele homofilidebatten. Jeg synes det var ubehagelig å i det hele tatt være tilstede. Også knelte de foran guds ansikt og ba om hans velsignelse. Nå er det jo forskjellig hva som blir sagt, men for min del var det virkelig en tankevekker. Så nei, jeg kommer aldri til å ønske å markere min kjærlighet og lojalitet overfor noen jeg elsker i kirken.

[ajarRun]

Jeg ser poenget ditt, og forstår at det ikke nødvendigvis er et skille mellom å være ateist og agnostiker. Ateisme kan innebære benektelse, og det er nok det som gjør at (ihvertfall jeg) har hatt en enten-eller-tanke om ateisme og agnostisisme.

Slå opp ateisme, det betyr bokstavelig talt gudsfornekter. Agnostikere er de fornuftige vitenskaplige som sier: "ingen bevis, ingen Gud".